Lading i sameie: Kostnader for oppgradering og fordeling. Ny lov fra 1jan18

[lhosar]

Vi har et sameie med 20 parkeringsplasser. Det har kommet inn et forslag om å få montert infrastruktur som alle som ønsker det kan koble seg til for å lade en elbil. Selve anlegget vil koste ca 130.000, dvs 6.500 per parkeringsplass. Hver enkelt som ønsker å lade må så kjøpe ladestasjon som er tilpasset for dette. Kan dette gjennmføres med lik betaling for alle? Eller må kostnaden for infrastrukturen (130.000) fordeles i henhold til sameiebrøken, selv for de som er imot?

Jeg vil på det sterkeste anbefale å gjøre dette felles, men at dere sørger for å gå for en løsning som sikrer at alle kan få tilgang i fremtiden. Behov endrer seg fort.

Har nettopp vært gjennom en prosess som Griffel beskriver, der vi måtte fjerne eksisterende ladestasjoner før vi kunne installere et felles system som løste kapasitetsproblemene. Ikke morro.

[badgerbert]

Nei, men de fleste skal selge en gang og lademuligheter for elbil vil fort føre til at flere er interessert i leiligheten, som igjen fører til flere personer i budrunde og gjerne høyere pris. Så selv om man ikke trenger lading selv kan man fort ende opp å få f.eks 100.000,- ekstra for leiligheten.

Tilsvarende blir det f.eks med opprettelse av lekeplass. De uten barn har null interesse av å bruke lekeplassen, men det øker den potensielle kjøpergruppa når de engang selger.

Styrene må leggja tilrette for at lading og andre nye tiltak vert gjort slik at folk ikkje føler tvang.

Hvis man ikke liker hverken pengebruk eller tvang så er nok ikke sameie en anbefalt eieform. Får et forslag det nødvendige flertall så må også mindretallet betale, uansett hvor sterkt man er imot. Jeg har sett det satt på spissen i et tilfelle og sameieren som ikke ønsket eller ikke kunne betale måtte selge og flytte. Jeg har også sett hva regningen kan bli når vedlikeholdet "er frivillig" i en 30 års tid og det kan også være dårlig nytt for mange som ikke har millionbeløp på bok eller et greit forhold til låneinstitusjoner.

Styret skal sørge for forsvarlig drift og vedlikehold og gjennomføring av årsmøtets vedtak innenfor lover og vedtekter. Har man gyldig vedtak på bygging av noe latterlig dyrt noe som du hverken har interesse av eller råd til å betale for ja da kan det ende med tvangssalg. 

[Øystein16]

Styret skal sørge for forsvarlig drift og vedlikehold og gjennomføring av årsmøtets vedtak innenfor lover og vedtekter. Har man gyldig vedtak på bygging av noe latterlig dyrt noe som du hverken har interesse av eller råd til å betale for ja da kan det ende med tvangssalg.

Ei fleirtal kan ikkje vedta kva som helst. Ei gyldig vedtak kan gjerne kun gjelda for dei som stemmer for.

[Griffel]

Ei fleirtal kan ikkje vedta kva som helst. Ei gyldig vedtak kan gjerne kun gjelda for dei som stemmer for.

Nei ikke hva som helst, men når det gjelder investeringer ganske mye, for større beløp kreves oftest 2/3 flertall, og det binder alle. En oppgradering av infrastruktur kommer alle til gode (øker verdien av sameiet). Derfor vil en slik splitt infrastruktur fordel for sameiet, ladestasjon for den enkelte klart ligge "innafor", om det blir vetatt.

Jeg har lett litt i postlistene til Bærum om søknader for støtte til oppgradering av infrastruktur.

En har god dekning for å kunne si at den vanligste modellen er at sameiene legger opp til at sameiet gjør den nødvendige oppgraderingen slik at det blir mulig for alle å koble seg til, og at det der etter er opp til den enkelte å montere en systemkompatibel ladestasjon på sin plass. (Fristen for søknad i 2017 Asker og Bærum er passert).

Gjennomsnittskostnadene for slik oppgradering ligger i størrelsesorden 5-6000 kr per garasjeplass, men kan variere fra rundt 2500,- til over 20000,- per parkeringsplass (De dyres har gjerne mye graving). De fleste oppgraderingene er såpass kostbare at det er støtten per sameie maks 50000,- som setter begrensningen. For de mindre sameiene er det maksimal støtten 50% eller 5000 per plass som begrenser.

Untakene fra modellen er de som var tidlig ute og trenger å bygge på noe som allerede finnes, de som ikke har faste parkeringsplasser og som da heller går for et antall felles ladeplasser, og noen som går for noe stykkevis og delt i utbygging. Det siste krever gjerne at sameiere er villig til å bytte plasser.

Det vil si at for den vanligste modellen: alle betaler en grunnlagsinvestering, og at de som ønsker ladestasjon betaler en del mer. (Selve ladestasjonen 20-30.000 i tillegg)

Så er det opp til styret å legge fram et (eller flere) godt forslag som sameiemøtet stemmer over, som da forhåpentligvis får 2/3 flertall. Det må de som ikke er for, forholde seg til.

De som ikke går for en slik løsning som gjør det mulig for alle (ikke kvalifiser flertall), må etter ny lovgiving tillate at noen (de første) får lov, fram til plass eller kapasitet er brukt, så er det stopp! Gjøres dette klart på sameiemøtet vil de fleste som ikke trenger elbil idag tenke litt fram i tid og på at de kanskje om en stund skal ha ny bil eller selge leiligheten.

[Øystein16]

De som ikke går for en slik løsning som gjør det mulig for alle (ikke kvalifiser flertall), må etter ny lovgiving tillate at noen (de første) får lov, fram til plass eller kapasitet er brukt, så er det stopp! Gjøres dette klart på sameiemøtet vil de fleste som ikke trenger elbil idag tenke litt fram i tid og på at de kanskje om en stund skal ha ny bil eller selge leiligheten.

Det er viktig at sameigarane kjenner forslaga som det skal stemmast over før sameiemøtet. Reglane skal ikkje formast på sameiemøtet.

[Griffel]

Det er viktig at sameigarane kjenner forslaga som det skal stemmast over før sameiemøtet. Reglane skal ikkje formast på sameiemøtet.

Ja det er i alle vedtekter for alle normale sameier at forslagene det skal stemmes over distribueres i rett tid før møtet.

[Øystein16]

Det er viktig at sameigarane kjenner forslaga som det skal stemmast over før sameiemøtet. Reglane skal ikkje formast på sameiemøtet.

Ja det er i alle vedtekter for alle normale sameier at forslagene det skal stemmes over distribueres i rett tid før møtet.

Eit oppegåande styre bør vel vita kva stemninga i sameiet er før sameiemøtet. Kva bør så strategien vera dersom 20% av sameigarane har elbil, 55 % er interessert i å vera med på å dekka kostnadane, mens resten av ulike grunnar ikkje er ønsker å betala for dette - men likevel er positive til at dette vert instalert for dei som vil.

[Elbil fundamentalist]

Dette er en greit installasjon i mine øyne.
Gratispassasjerene er de første som bruker opp den lille restkapasiteten på hovedtavla i sameiet. De vil det bli en del av etter 1.1/18. Å legge inn mer kapasitet til tavlen er dyrt.

Synes styret burde fremlagt prosjektet på årsmøtet selvsagt. Det hadde det blitt klappet inn mest sannsynlig. Alle vil nyte godt av at leil blir mer verdt, uansett om du har elbil eller ikke.

[Gardin]

Det hadde det blitt klappet inn mest sannsynlig. Alle vil nyte godt av at leil blir mer verdt, uansett om du har elbil eller ikke.

Det kan man håpe på, men det er ikke alle som godtar denne argumentasjonen. Mange vil se på dette som at fellesskapet må betale i dyre dommer for at en håndfull av sameiets mest velstående seksjonseiere skal kunne lade luksusbilen sin på fellesskapets regning.

Det må tas opp på årsmøtet, og det er viktig å finne en løsning som de fleste synes er akseptabel. For at årsmøtet skal godkjenne endringer er det nok lurt å foreslå at de som kobler seg på det nye anlegget betaler en rimelig avgift som vil føre til at anlegget er nedbetalt når et visst antall har koblet seg på. I rettferdighetens navn må også de som kobler seg på etter at anlegget er nedbetalt betale den samme tilkoblingsavgiften. Avgiften må nødvendigvis være mye lavere enn det badgerberts styre satt opp, men å satse på at fellesskapet skal betale alt kan fort føre til at det ikke blir noe årsmøtevedtak, og da blir det vanskelig å finne en god løsning.

[Trekkoppbil]

Dersom det er vilkårsparkering i sameiet, så tolker jeg alminnelighetskravet som at alle som parkerer der har rett på lading fra nyttår, til enhver tid når det er ledige plasser. Det gjelder beboere, besøkende, håndverkere, ansatte, avisbud, hjemmehjelp mm. Og det er krav om at 6% av plassene har lademulighet. Dvs at fra nyttår skal det være minst 36 ladeplasser som er alminnelig tilgjengelig. Hvis Sameie krever kontrakt om at bilisten skal betale 98000kr for å få lade, så er det ikke tilgjengelig lademulighet til envher tid i alminnelighet.

"§ 35.Lademulighet

På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antallet plasser.

Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye."

§ 2.Definisjoner

I denne forskriften forstås med:
a)   Vilkårsparkering: parkering mot betaling, med tidsbegrensning med eller uten dokumentasjonsplikt, på oppstillingsvilkår, med krav om parkeringstillatelse for forflytningshemmede eller på andre vilkår.
b)   Ladbar motorvogn: motorvogn som helt eller delvis drives frem av elektrisk motor og som har batterier som kan lades direkte fra strømnettet.

[Griffel]

Dersom det er vilkårsparkering i sameiet,

Dette er nok ikke relevant for beboerparkering, og tilhørende gjesteparkering.

Da kommer nok denne istedet
§ 3.Virkeområde

Forskriften gjelder ikke for parkering reservert for særskilte grupper på områder som er fysisk avgrenset ved bom, kjetting eller annen måte. Forskriften gjelder heller ikke parkering reservert for særskilte grupper på områder som ikke er fysisk avstengt og det ved privat skilting i samsvar med § 26 fremgår at parkering ikke tilbys allmenheten.