Hva er det med strømprisene?

[RJK]

Det er intet som fremkommer her som er annet enn løse påstander helt og holdent uten dokumentasjon, som forventet. Like verdifullt som å bli fortalt at de i Helsedirektoratet eller Telenor kan spare inn betydelige beløp på å effektivisere driften og/eller administrasjonen.

Man trenger da ikke dokumentasjon på alt, man kommer veldig langt med sunn fornuft innimellom🙂

Viktig å sette opp en problemstilling der man må ha kjennskap til selskapets regnskap og bemanning, og gjøre dyptgående analyse først, før man kan gi et presist nok svar.

Kjempegod hersketeknikk når man vet at man må treffe på en internt ansatt med inngående kjennskap til alle detaljer, for å kunne gi et presist nok svar. Og når man selvsagt ikke treffer noen av denne typen, eller den som skulle passe inn, ikke går i fella og avslører seg, så kan man da lire av slike flåsete innlegg.

Dette er selvsagt veldig lett å se når det kommer skriftlig som her. Men som i en muntlig diskusjon har en viss effekt av at man stiller andre i dårlig lys. Her slår det rett i retur, men det vil selvsagt protesteres på. 

[Counterpointer]

Man trenger da ikke dokumentasjon på alt, man kommer veldig langt med sunn fornuft innimellom🙂

Det krever at en har sunn fornuft! 😉

Troll har ikke det.

[Electric cars in Norway]

Hmm.. har denne blitt delt her inne? Det blir dyrere nettleie nå hos Norgesnett.


Kopi:

Norgesnett er neste selskap ut med høyere nettleie. Og de tar ordentlig i nå.

Nettleia for en husholdning i Norgesnetts nedslagsfelt med strømforbruk på 20.000 kWh i året, skal opp med opptil 70 prosent, avhengig av strømforbruket. Det var kraftbransjenettstedet Europower som først meldte om dette. Norgesnett leverer strøm til 100.000 kunder i kommunene:

• Askøy
• Fredrikstad (uten Onsøy)
• Hvaler, Nesodden
• Røyken i Asker
• Enebakk
• Ski i Nordre Follo

https://www.nettavisen.no/okonomi/opptil-70-prosent-hoyere-nettleie-for-100-000-kunder/s/5-95-1594944?fbclid=IwAR2EY8uX_w4wwD8k-I8nHv92x7RPNgBgs-qn_BBwW0ifEuxgsHPmCzVBwOs_aem_AY1a9f9LMlP-cfx84Qg-HQLE901Z2lEmOUFBx-yTI629LE6XkMU9DU3cMS3CHBAtNyQ

[arthur]

Det er intet som fremkommer her som er annet enn løse påstander helt og holdent uten dokumentasjon, som forventet. Like verdifullt som å bli fortalt at de i Helsedirektoratet eller Telenor kan spare inn betydelige beløp på å effektivisere driften og/eller administrasjonen.

Man trenger da ikke dokumentasjon på alt, man kommer veldig langt med sunn fornuft innimellom🙂

I mange tilfeller så kan det være nok, dog med visse forutsetninger som f.eks at man faktisk har det og ikke bare hevder å ha det. I dette tilfellet så er, og forblir det, bare påstander.

[ToWalkOrDrive]

Hvis problemet er at det er for mange direktører og at disse tjener for mye så lurer jeg på hva ekspertisen her mener er det riktige antallet direktører og deres lønninger? Det holder greit om det nevnes hvor mye dette ville redusere det enkelte nettselskaps lønnsutgifter og hvor mye det ville ha redusert våre regninger uttrykt i øre per kWt for den enkelte kunde med f.eks et gjennomsnittlig årlig forbruk på 15.000 kWt..

Lønningene til direktørene vil nok ikke merkes noe særlig på netteleien. Men en mindre administrasjon bidrar alltid.
Det er nok mer å hente på selve organiseringen av nettselskapene og hvilke regler som skal gjelde for f.eks tilknytning.  I dag så kan f.eks hytteeiere nesten kreve å få strøm frem til veggen bare man betaler et anleggsbidrag - så vil vedlikehold av dette dyttes over på alle andre kunder. Jeg tror man i større grad burde pålegge nettselskapene ulike tariffer avhengig av type forbruk ut fra hva samfunnet som helhet er tjent med. Hva med Tik Tok datasentre - burde ikke de betale mye mer i nettleie fordi de forbruker kraft til lite samfunnsnyttig formål? Hva med hytteiere - burde ikke de få en dyrere nettleie fordi det er dyrere å vedlikeholde nettet de bruker?
 Osv osv...Jeg tror man burde differensiere nettleiesatsene mye mer enn i dag slik at vi beveger oss i en samfunnsretning som er fornuftig.

Når det gjelder hytteeiere og TikTok-senteret så er jo det en gullgruve for strøm/kraft- og nettselskap. For det første så betaler de jo ofte gode penger for strømmen / nettleien, men viktigere er at de ikke får noen strømstøtte. Så for å ta hytte-eksempelet så går gjerne installasjonen i underskudd, på samme måte som en printer du kjøper på Elkjøp er ekstremt billig.....men så kjøper du strøm / blekk for uante beløp. Ofte har jo kraftselskapet og nettselskapet samme eier - bare at de ble tvungne til å dele opp i flere selskaper med veldig ulike navn...slik at kunden skal føle at det to forskjellige ting.

Kan jo og nevne at TikTok-sentrene gjør at kraftselskapene får enda bedre betalt fra de øvrige strømkundene, ref tilbud/etterspørselsmekanismer. Så de tjener i alle ender på dette....helt til de ser på nasjonalregnskapet over Norge AS.

[RJK]

Hmm.. har denne blitt delt her inne? Det blir dyrere nettleie nå hos Norgesnett.


Kopi:

Norgesnett er neste selskap ut med høyere nettleie. Og de tar ordentlig i nå.

Nettleia for en husholdning i Norgesnetts nedslagsfelt med strømforbruk på 20.000 kWh i året, skal opp med opptil 70 prosent, avhengig av strømforbruket. Det var kraftbransjenettstedet Europower som først meldte om dette. Norgesnett leverer strøm til 100.000 kunder i kommunene:

• Askøy
• Fredrikstad (uten Onsøy)
• Hvaler, Nesodden
• Røyken i Asker
• Enebakk
• Ski i Nordre Follo

https://www.nettavisen.no/okonomi/opptil-70-prosent-hoyere-nettleie-for-100-000-kunder/s/5-95-1594944?fbclid=IwAR2EY8uX_w4wwD8k-I8nHv92x7RPNgBgs-qn_BBwW0ifEuxgsHPmCzVBwOs_aem_AY1a9f9LMlP-cfx84Qg-HQLE901Z2lEmOUFBx-yTI629LE6XkMU9DU3cMS3CHBAtNyQ

Dette var en ren clickbait-artikkel. Om du faktisk leser artikkelen, så ser du at de for året som nå er gått, måtte sette ned prisen for på den måten å betale ned tidligere for mye innkrevd nettleie.

Det de gjør nå er ikke mer enn at prisen settes tilbake til standardnivået, og at de fremdeles havner i den lavere skalaen. Altså viser det seg at det ikke er på langt nær så ille som det hyles opp om i overskriften.

Altså, en type artikkel som er vinklet så galt at den som er ansvarlig for overskriften, hadde fortjent litt offentlig skjem. Dessverre ikke helt utypisk for den avisen, selv om de andre fort gjør akkurat det samme til tider.

[Rævedilter]

Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

På en måte rett og galt slik jeg husker dette fra min tid.
Dvs. lønnskostnader inngår som en del av grunnlaget.

Kun 30% av egen kostnader inngår:
Inntektsrammen

Inntektsrammen beregner vi årlig for hvert selskap. Denne er satt sammen av kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen:

- Kostnadsgrunnlaget er basert på selskapets faktiske kostnader. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 30 %.

- Kostnadsnormen gjenspeiler kostnadene til et virtuelt selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært, gitt at nettselskapet driftet, utviklet og utnyttet sitt strømnett gjennomsnittlig effektivt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 70 %.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Dvs. kun 30% av økte kostnader utover vanlig prisøkning kan dei sende videre till nettkundene.

Eg synes nok at enkelte bidrags(s)ytere her kunne satt seg betre inn i korleis markedet faktisk fungerer før dei spyr ut eder og galle om prisauker og direktører.

[Counterpointer]

Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

På en måte rett og galt slik jeg husker dette fra min tid.
Dvs. lønnskostnader inngår som en del av grunnlaget.

Kun 30% av egen kostnader inngår:
Inntektsrammen

Inntektsrammen beregner vi årlig for hvert selskap. Denne er satt sammen av kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen:

- Kostnadsgrunnlaget er basert på selskapets faktiske kostnader. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 30 %.

- Kostnadsnormen gjenspeiler kostnadene til et virtuelt selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært, gitt at nettselskapet driftet, utviklet og utnyttet sitt strømnett gjennomsnittlig effektivt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 70 %.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Dvs. kun 30% av økte kostnader utover vanlig prisøkning kan dei sende videre till nettkundene.

Eg synes nok at enkelte bidrags(s)ytere her kunne satt seg betre inn i korleis markedet faktisk fungerer før dei spyr ut eder og galle om prisauker og direktører.

Men strømbransjen er den bransjen med høyest lønnsnivå, dvs de er på plassen etter Norges Bank. Så at det stilles noen spørsmål er vel på sin plass?

[hELgenen]

Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

På en måte rett og galt slik jeg husker dette fra min tid.
Dvs. lønnskostnader inngår som en del av grunnlaget.

Kun 30% av egen kostnader inngår:
Inntektsrammen

Inntektsrammen beregner vi årlig for hvert selskap. Denne er satt sammen av kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen:

- Kostnadsgrunnlaget er basert på selskapets faktiske kostnader. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 30 %.

- Kostnadsnormen gjenspeiler kostnadene til et virtuelt selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært, gitt at nettselskapet driftet, utviklet og utnyttet sitt strømnett gjennomsnittlig effektivt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 70 %.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Dvs. kun 30% av økte kostnader utover vanlig prisøkning kan dei sende videre till nettkundene.

Eg synes nok at enkelte bidrags(s)ytere her kunne satt seg betre inn i korleis markedet faktisk fungerer før dei spyr ut eder og galle om prisauker og direktører.

Jeg har i sin tid vært med på å sette nettleie - men det har skjedd noen endringer her siden min tid, hvilket jeg også skrev og tok forbehold om. Derfor jeg brukte jeg ordene litt rett og litt galt mhp påstanden som ble fremmet før jeg kommenterte.

Bare for å gjøre en ting klinkende klart - nettleie er ikke en del av kraftmarkedet som sådan - det er en monopolvirksomhet som må følge regler utarbeidet av RME mhp satsene for nettleie. MEN - nettselskapene kan jo påvirke nettleien for sine kunder ved f.eks å slå seg sammen med et annet nettselskap. Da blir kortene kastet på nytt og nye tall kommer inn i regnestykket.  De som arbeider i nettselskapet - det være seg vanlig ansatte eller direktører, har ingen intensiver til å IKKE slå seg sammen med andre. Men for nettkundene kan det ha stor betydning og det uten at de får noen som helst innvirkning på denne type beslutning. Som jeg har nevnt før så outsources stadig vekk flere av oppgavene til nettselskapene slik at de må hyre inn f.eks montører og annet for å gjennomføre alt fra vedlikehold til bygging av nye anlegg. Ofte ser man at når 2 nettselskap slår seg sammen så flyttes montørene over til et anleggselskap - gjerne et AS. Så i neste steg slår f.eks flere anleggselskaper seg sammen og dette anleggsselskapet får da ofte en geografisk monopolvirksomhet på å utføre selve oppgavene. Det blir ikke nødvendigvis billigere for sluttkundene ved å gjøre slike grep - spesielt ikke der nettselskapene i praksis kan bli avhengig av et spesielt lokalt anleggsselskap. Så det er mange fasetter av dette monopolet som i realiteten kan gjøre at nettvirksomheten blir dyrere å drifte over tid. I sentrale strøk har man mer konkurranse - men det er nok mange som tar seg godt betalt for å utføre arbeider for nettselskapet for å si det på den måten.

Det er litt som elektrikere her lokalt der jeg bor - det er ikke så mange å velge mellom - og de som kan levere er nok blant de dyreste i landet. Å sette opp en lysekrone kostet meg 10.000 NOK - og alt elektriker gjorde var å montere en krok og en kontakt for selve lysekronen. Dvs. kontakten satt faktisk der fra før - det var en ledning han måtte koble fra selve kontakten og skjøte med ledningen på selve lysekronen. Og dette kostet 10.000 NOK. Dette var i 20111

Å montere 3 spotlys på et uthus og 3-4 stikkontakter i samme (ledning var allerede lagt frem) - kostet om jeg ikke husker feil - nesten 40.0000 NOK (3x.xxxx er noe var vel tallet, men nærme 40k om jeg ikke husker feil) - Dette var vel i 2018 eller deromkring.

Og slik kunne jeg fortsette å fortelle om syke priser når elektriker i praksis har monopol. Og nettselskapet bruker et eget anleggselskap også - og de er nok heller ikke billige fordi de som jobber her kan jo fort få tilbud om å jobbe hos den lokale elektrikeren også.

Jeg tror nettleien er på vei opp dessverre - for alle landets kommuner.

[Rævedilter]

Men strømbransjen er den bransjen med høyest lønnsnivå, dvs de er på plassen etter Norges Bank. Så at det stilles noen spørsmål er vel på sin plass?

Her er det nettselskap me snakkar om, epler og pærer etc.
Og er strømbransjen den bransjen med høgast lønnsnivå (etter Norges Bank?? som ikkje er ein bransje??) ?
Har du nokon kilde på dette?
SSB ssier iallefall at oljeindustrien(Bergverksdrift og utvinning) ligger 15% over energisektoren(Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning) i 2022.

[Rævedilter]

Bare for å gjøre en ting klinkende klart - nettleie er ikke en del av kraftmarkedet som sådan - det er en monopolvirksomhet som må følge regler utarbeidet av RME mhp satsene for nettleie. MEN - nettselskapene kan jo påvirke nettleien for sine kunder ved f.eks å slå seg sammen med et annet nettselskap. Da blir kortene kastet på nytt og nye tall kommer inn i regnestykket.  De som arbeider i nettselskapet - det være seg vanlig ansatte eller direktører, har ingen intensiver til å IKKE slå seg sammen med andre. Men for nettkundene kan det ha stor betydning og det uten at de får noen som helst innvirkning på denne type beslutning. Som jeg har nevnt før så outsources stadig vekk flere av oppgavene til nettselskapene slik at de må hyre inn f.eks montører og annet for å gjennomføre alt fra vedlikehold til bygging av nye anlegg. Ofte ser man at når 2 nettselskap slår seg sammen så flyttes montørene over til et anleggselskap - gjerne et AS. Så i neste steg slår f.eks flere anleggselskaper seg sammen og dette anleggsselskapet får da ofte en geografisk monopolvirksomhet på å utføre selve oppgavene. Det blir ikke nødvendigvis billigere for sluttkundene ved å gjøre slike grep - spesielt ikke der nettselskapene i praksis kan bli avhengig av et spesielt lokalt anleggsselskap. Så det er mange fasetter av dette monopolet som i realiteten kan gjøre at nettvirksomheten blir dyrere å drifte over tid. I sentrale strøk har man mer konkurranse - men det er nok mange som tar seg godt betalt for å utføre arbeider for nettselskapet for å si det på den måten.

Mitt poeng er at det INGEN intensiver for eigere av nettselskap å øke kostnadene, da 70% av desse kostnadane må eigarane dekke av egen lomme.

[hELgenen]

Bare for å gjøre en ting klinkende klart - nettleie er ikke en del av kraftmarkedet som sådan - det er en monopolvirksomhet som må følge regler utarbeidet av RME mhp satsene for nettleie. MEN - nettselskapene kan jo påvirke nettleien for sine kunder ved f.eks å slå seg sammen med et annet nettselskap. Da blir kortene kastet på nytt og nye tall kommer inn i regnestykket.  De som arbeider i nettselskapet - det være seg vanlig ansatte eller direktører, har ingen intensiver til å IKKE slå seg sammen med andre. Men for nettkundene kan det ha stor betydning og det uten at de får noen som helst innvirkning på denne type beslutning. Som jeg har nevnt før så outsources stadig vekk flere av oppgavene til nettselskapene slik at de må hyre inn f.eks montører og annet for å gjennomføre alt fra vedlikehold til bygging av nye anlegg. Ofte ser man at når 2 nettselskap slår seg sammen så flyttes montørene over til et anleggselskap - gjerne et AS. Så i neste steg slår f.eks flere anleggselskaper seg sammen og dette anleggsselskapet får da ofte en geografisk monopolvirksomhet på å utføre selve oppgavene. Det blir ikke nødvendigvis billigere for sluttkundene ved å gjøre slike grep - spesielt ikke der nettselskapene i praksis kan bli avhengig av et spesielt lokalt anleggsselskap. Så det er mange fasetter av dette monopolet som i realiteten kan gjøre at nettvirksomheten blir dyrere å drifte over tid. I sentrale strøk har man mer konkurranse - men det er nok mange som tar seg godt betalt for å utføre arbeider for nettselskapet for å si det på den måten.

Mitt poeng er at det INGEN intensiver for eigere av nettselskap å øke kostnadene, da 70% av desse kostnadane må eigarane dekke av egen lomme.

Tror du må se denne saken fra en annen vinkel - fordi det er faktisk flere intensiver for nettselskaper til å slå seg sammen. Og konsekvensen av dette vil være nye nettleiesatser som da for noen kunder vil være opp fra tidligere nivå.
Og det vil som regel skilles ut et anleggselskap som kanskje nettselskapet har eierinteresser i. Så da kan man hente utbytte fra anleggselskapet. Og dette anleggselskapet kan bare skru opp sine priser gitt at de havner i en monopolsituasjon. Så det kan faktisk medføre økte nettleiesatser slik nettselskapene driftes i dag og måten man forvalter oppgaven RME har gitt dem.  Så hva som regnes som effektiv drift kan endres over tid og kanskje kostnadene ved å vedlikeholde nettet går mer opp en prisstigningen i samfunnet ellers fordi man organiserer seg annerledes og åpner opp for nye muligheter den veien. Så en skal ikke se seg blind på regelverket til RME, men en må også ta hensyn til hvordan nettselskapene organiserer seg og hvilket tjenestemarked disse nettselskapene må handle i fremover. Strøm er jo noe alle MÅ ha - og da vil det alltid være noen ledd her som kan forsøke å sko seg litt ekstra dersom det ikke finnes god konkurranse i dette leddet som outsources. Og like god konkurranse mhp f.eks anleggsvirksomhet er det dessverre  ikke alle steder i landet.

[RJK]

Beklager å være språkpirker, men ordet er insentiv(er), ikke intensiv(er)...

Håper forskjellen kommer klarere frem ved å sette flertalls-endingen i parentes.

[hELgenen]

Beklager å være språkpirker, men ordet er insentiv(er), ikke intensiv(er)...

Håper forskjellen kommer klarere frem ved å sette flertalls-endingen i parentes.

Ja - dessverre skjer det skrivefeil iblant - er jo ingen masteroppgave dette - og ingen å kopiere fra heller

[RJK]

Beklager å være språkpirker, men ordet er insentiv(er), ikke intensiv(er)...

Håper forskjellen kommer klarere frem ved å sette flertalls-endingen i parentes.

Ja - dessverre skjer det skrivefeil iblant - er jo ingen masteroppgave dette - og ingen å kopiere fra heller

Nesten så jeg mistenker dette er feil, da både du og @Rævedilter skrev det helt likt, uten anførselstegn.

Dog, dere har begge brukt sitatfunksjonen der dere gjennom dette krediterer hverandre, så det er verken på nivå med Borch eller Kjerkol...!



Nei, vet dette er, dessverre, en helt vanlig skrivefeil. Som at man ikke ser at autokorrektur endrer ordet "biler" til "bilder". Men jeg får fremdeles frysninger når jeg ser dette, og i enda større gad når samme person gjentar feilen.

Og det "toppet seg" når to kommentarer på rad gjør samme skrivefeil, så da følte jeg det var på tide å nevne det. Vet dette er pirk, bare for å ha nevnt det og...