Hva er det med strømprisene?

[arthur]

Å stole på hva som står i sosiale medier er i beste fall dumskap for der kommer det veldig mye rart ut. Men de mediene du nevner her oppe har ofte en annen vinkling på saker en f.eks. Dagens næringsliv, finansavisen, nettavisen. Ser man klassekampen opp mot resett f.eks på samme samme sak endrer man opp med inntrykket at man har lest to forskjellige saker.

Så en god posjon tankevirksomhet og kritisk sans når man leser disse clickbait artiklene i vanlig media er også veldig lurt.

Klassekampen er en avis slik avisfolk og journalister vi ha en avis, men som Dagbladet ikke har råd til.

Klassekampen fikk statlig støtte i fjor med 41.738.577 kroner, ikke akkurat småpenger(!), mens Dagbladet ikke fikk noe. 

[Ketill Jacobsen]

Ikke veldig uenig, men nå er det mye forskning som sier at journalister er veldig venstre vridde og undersøkelser i Norge understøtter jo det. Så kan det diskuteres om det er jevnt representert i forhold til de områdene de dekker. Men personlig kan jeg si at jeg ofte har er uenig i hva dagsavisen presenterer. Aftenposten oppleves som mer nøytral, selv om de i mine øyne har tapt seg en del de også. Resett er mest lest for underholdning, kommentarfeltet der er jo galskap, men dagsavisen sitt er ikke veldig mye bedre. Et sted i midten der er nok mest riktig, men dagens clickbait for å få penger gjør at det meste er alt for overflatisk. Når man en sjelden gang leder hva ekspertene/fagfolkene på området forklarer hvorfor det er sånn som det er så skjønner man at ting er veldig komplekst og enkle løsninger ikke finnes. Ref strømpriser, uansett hva vi gjør slår det ut i en eller annen retning som er positiv og negativ. Så gjelder å finne en gylden middelvei

Ja journalister er nok veldig venstrevridde i høyreekstremes øyne! Forskning sier heller ikke at journalister er veldig venstrevridde, men at de tenderer til å ha et tyngdepunkt til venstre for midten. Vi forventer heller ikke at skipsredere skal fordele seg over hele det politiske feltet. Dessuten eies media stort sett av private interesser som heller er på høyre enn venstresiden og eierne har naturligvis stor makt (de bestemmer hvem som blir redaktør!).

"Så skjønner man at ting er veldig komplekst". Ja det kan virke slik om man ikke evner å skjære i gjennom og skille vesentlig fra uvesentlig. Om er har et ideologisk grunnsyn, så er det mye enklere å skjære gjennom. Da ser man mye klarere og kan vurdere mye enklere de ulike aspektene ved en sak, der en et utrenet menneske fort blir forvirret!

Folk med politisk innsikt og god samfunnsfortåelse har lett for å gjøre seg opp en mening om det meste. En må imidlertid unngå å bli dogmatisk og innse at at alt er under forandring, også egne meninger!

[turfsurf]

Jeg leser stort sett tradisjonelle medier, og holder meg langt unna podcaster og andre andre "nye media". Det er absolutt ingen overraskelse at det er høy inflasjon for tiden, og det har jo vært helt åpenbart lenge og beskrevet i de store økonomi-avisene lenge.

Hm, du vet at de samme journalistene som skriver i tradisjonelle media også lager podcaster? Hvis du lar mediet bestemme hva du får med deg bommer du grovt.


Sannheten finnes nok i en miks av alle medier, så får man bruke sin kritiske sans uansett.

[filtvet]

I tradisjonelle medier er ikke strømprisen noe issue. Folk kan fryse litt er vel holdningne der. Og salg til eu har heeelt sikkert ikke noe med saken å gjøre.

Inflasjon er nå ute av kontroll og prisene kommer til å stige voldsomt fremover. Det gjør at folk blir fattigere. Reallønnsnedgang på 10-20% pr år kommer til å merkes for å si det slik.

[arthur]

Ikke veldig uenig, men nå er det mye forskning som sier at journalister er veldig venstre vridde og undersøkelser i Norge understøtter jo det.

To av tre journalister stemmer på venstresiden;

https://www.nettavisen.no/nyheter/nye-tall-to-av-tre-journalister-stemmer-pa-venstresiden/s/12-95-3424124596

[PF]

Ikke veldig uenig, men nå er det mye forskning som sier at journalister er veldig venstre vridde og undersøkelser i Norge understøtter jo det. Så kan det diskuteres om det er jevnt representert i forhold til de områdene de dekker. Men personlig kan jeg si at jeg ofte har er uenig i hva dagsavisen presenterer. Aftenposten oppleves som mer nøytral, selv om de i mine øyne har tapt seg en del de også. Resett er mest lest for underholdning, kommentarfeltet der er jo galskap, men dagsavisen sitt er ikke veldig mye bedre. Et sted i midten der er nok mest riktig, men dagens clickbait for å få penger gjør at det meste er alt for overflatisk. Når man en sjelden gang leder hva ekspertene/fagfolkene på området forklarer hvorfor det er sånn som det er så skjønner man at ting er veldig komplekst og enkle løsninger ikke finnes. Ref strømpriser, uansett hva vi gjør slår det ut i en eller annen retning som er positiv og negativ. Så gjelder å finne en gylden middelvei

Ja journalister er nok veldig venstrevridde i høyreekstremes øyne! Forskning sier heller ikke at journalister er veldig venstrevridde, men at de tenderer til å ha et tyngdepunkt til venstre for midten. Vi forventer heller ikke at skipsredere skal fordele seg over hele det politiske feltet. Dessuten eies media stort sett av private interesser som heller er på høyre enn venstresiden og eierne har naturligvis stor makt (de bestemmer hvem som blir redaktør!).

"Så skjønner man at ting er veldig komplekst". Ja det kan virke slik om man ikke evner å skjære i gjennom og skille vesentlig fra uvesentlig. Om er har et ideologisk grunnsyn, så er det mye enklere å skjære gjennom. Da ser man mye klarere og kan vurdere mye enklere de ulike aspektene ved en sak, der en et utrenet menneske fort blir forvirret!

Folk med politisk innsikt og god samfunnsfortåelse har lett for å gjøre seg opp en mening om det meste. En må imidlertid unngå å bli dogmatisk og innse at at alt er under forandring, også egne meninger!

Edit: Arthur postet mens jeg skrev

Så du sier man må være høyreekstrem for å se at journalister er venstrevridde? Dog litt rart at fakta gang på gang viser at de stemmer langt ut på venstre siden. https://www.nettavisen.no/nyheter/nye-tall-to-av-tre-journalister-stemmer-pa-venstresiden/s/12-95-3424124596

Ja det meste  er komplekst,  det meste har ikke enkle lette løsninger. De fleste endringer skaper både negative og positive utfall. Så er spørsmålet hva er det som treffer best og mest målrettet ut i fra den politiske overbevisningen man har. Og der er problemet, noen oppfatter kanskje at de positive gevinstene noen ser, kanskje er negative for dem. Det er derfor vi har politiske partier, fordi det finnes ikke svart/ hvitt løsninger. Hadde det finnes det hadde man ikke hatt behov for politiske partier som prøver å løse ting på forskjellige måter.

Men jeg må si at jeg er litt usikker på hva du mener. Skjære igjennom og ideologisk innsyn gjør det enklere å skjære igjennom? Her er jeg veldig uenig, alle endringer har som nevnt baksider og hvis man velger å overse de så er nok gresset grønnere på andre siden. Det er nok sjeldent en realitet. Er et par partiers politikk som dukker opp i mitt hode som har enkle løsninger på store problemer. Frp, sv, rødt og mdg spesielt. Dog litt usikker på om jeg ville gitt noen av de noe som helst makt

[stefse]

Ref strømpriser, uansett hva vi gjør slår det ut i en eller annen retning som er positiv og negativ. Så gjelder å finne en gylden middelvei

Skrur man tiden tilbake et år, altså før krafteksporten skøt fart, så hadde vi ikke disse problemene. Så årsaken bør være rimelig kjent.
Ja energi krise osv, men hadde gassen vært på det normale, ville kanskje strømprisene "bare" vært 100% dyrere og ikke 2-300%.
Norge har nå enorme inntekter, og disse bør brukes til å kompensere oss vekk fra de inngåtte idiotavtalene om at strømmen må koste det samme overalt i hele EU, og få opprettet en eksportpool for elektrisk kraft med klare begrensninger.

[Burger]

stefse: Men kunne importere så mye strøm vi trenger når vi har år med kraftunderskudd og importere så mye strøm vi vil når det er billigere i EU enn Norge?

Hele poenget slik jeg skjønner det med ett åpent marked er for å forhindre at en eller flere nasjoner/aktører skal påvirke markedet. F.eks si "oh, Norge har 40 øre strøm på natta nå, da selger vi strømmen vi får gratis pga overpoduksjon og kullkraft til det som blir 38 øre til sluttbrukeren"

[stefse]

stefse: Men kunne importere så mye strøm vi trenger når vi har år med kraftunderskudd og importere så mye strøm vi vil når det er billigere i EU enn Norge?

Hele poenget slik jeg skjønner det med ett åpent marked er for å forhindre at en eller flere nasjoner/aktører skal påvirke markedet. F.eks si "oh, Norge har 40 øre strøm på natta nå, da selger vi strømmen vi får gratis pga overpoduksjon og kullkraft til det som blir 38 øre til sluttbrukeren"

Drømmeriet om den billige kraften fra EU kommer til å bli en kortvarig, og begrenset glede som må nytes i korte perioder nattestid. Det er heller ingen plausible kraftkilder som kan konkurrere med vannkraft til 14 øre på sikt. Det vil selvsagt komme perioder hvor standby varmekraft dumper kraften i nettet fremfor i damp, men disse tilfellene vil bli færre og færre ettersom antallet batterier og andre lagringsmedier som kan ta opp kraften, øker i omfang.
Uår i Norge kan løses med revisjonsstans i smelteverksindustien og gasskraft, samt fravær av det svært suboptimale tiltaket å tømme kraftmagasinene for å importere kraften tilbake igjen når prisen har gått opp.

Akkurat nå er det denne vindkraften det står om, der kan vi være med på et slags lisensopplegg hvor utbygger tar risikoen, og legger kabel til det markedet som er villig til å betale for vindkraften for egen regning. Grunnrenteskatt 10-40%.

[Ketill Jacobsen]

Klassekampen fikk statlig støtte i fjor med 41.738.577 kroner, ikke akkurat småpenger(!), mens Dagbladet ikke fikk noe.

Klassekampen har høyere papiravisopplag enn Dagbladet (29.618 mot 28.081 i 2020)! Men medregnet nettabonnenter er Dagbladet mye større, totalt 115.364 mot 32.375. Dagbladet og de fleste andre aviser har de senere gjort en imponerende innsats for å holde oppe og øke sine inntekter til tross for lavere papiravisopplag (nedgang mye mindre de senere år). Mitt abonnement på Klassekampen er i følge ditt tall subsidiert med 1293 kr (abonnement koster meg 4.950 per år).

[turfsurf]

Klassekampen har høyere papiravisopplag enn Dagbladet (29.618 mot 28.081 i 2020)! Men medregnet nettabonnenter er Dagbladet mye større, totalt 115.364 mot 32.375. Dagbladet og de fleste andre aviser har de senere gjort en imponerende innsats for å holde oppe og øke sine inntekter til tross for lavere papiravisopplag (nedgang mye mindre de senere år).

Papiraviser er vel som vinylplater, har endt opp med ett stabilt lavt opplag.

Aviser og andre trykte medier er foresten lite miljøvennlig, hvor langt over halvparten av det som blir trykt opp blir sendt tilbake.

[arthur]

Klassekampen fikk statlig støtte i fjor med 41.738.577 kroner, ikke akkurat småpenger(!), mens Dagbladet ikke fikk noe.

Klassekampen har høyere papiravisopplag enn Dagbladet (29.618 mot 28.081 i 2020)! Men medregnet nettabonnenter er Dagbladet mye større, totalt 115.364 mot 32.375. Dagbladet og de fleste andre aviser har de senere gjort en imponerende innsats for å holde oppe og øke sine inntekter til tross for lavere papiravisopplag (nedgang mye mindre de senere år). Mitt abonnement på Klassekampen er i følge ditt tall subsidiert med 1293 kr (abonnement koster meg 4.950 per år).

Ikke mitt tall, men de glade giveres  (Medietilsynet) tall! Helt hårreisende etter mitt syn!

[filtvet]

Det store spørsmålet nå er om det blir rasjonering av strøm. Iflg vår eminente energiminister blir det absolutt ikke det - så nå gjenstår det å se....

[Rævedilter]

Ikke mitt tall, men de glade giveres  (Medietilsynet) tall! Helt hårreisende etter mitt syn!

Indirekte pressetøtte er jo langt høgare; tipper Dagbladet får over 100 mill i året fortsatt, dei fekk 121 mill i 2015.
Totalt er denne støtta på ca. 2,5 milliarder i året, direkte pressestøtte er rundt 450 mill i året.

[elektrolux]

https://www.nrk.no/vestland/stotten-til-a-elektrifisere-sokkelen-slar-sprekker-1.15851391

Får bare håpe at sprekkene utvides til full kollaps