Sv: En torn i øyet?

[Kallagtunet]

Da er vi enige om det meste bortsett hvor det er relevant å sette system grensene (og med det røk nobel prisen...)...

Siden klimaanlegget sitter i bilen så regner jeg det som en del av systemet.

Men som du sier har er ikke forbruket der avheng av farten men av hvor lenge det er i bruk, som jo vil vil være lengre vis en kjører sakte og skal til samme sted (og skal ha samme temp).

Det at en får korter rekkevidde med klimanlegget på vet vi jo. At en får ett krysningspunkt som gjør det lønnsomt å kjøre fortere for å spare klima tid tror jeg (uten å ha regnet på det) ikke er særlig relevant siden forbruk i klimanlegget er så marginalt mye lavere enn forbruket til fremdrift i normale kjørehastigheter. Hvis man derimot slår av klima og fryser eller blir varm får en selvsagt kjørt lengre.

Missforstå meg rett, jeg mener temaet er relevant, men som akademiker og leaf eier selv så tror jeg at en slik model gir lite ekstra ut over rådene som tidligere er oppsummert: Kjør sakte (ca 40 kmt (ca 16 kmh er vel den mest effektive på leaf med klima av, dvs enda mindre realistisk...) er mest effektivt men ikke realistisk...), kjør jevnt, kjør uten klimaanlegg på eller ande forbrukere på (de andre er marginale men kan kanskje gi deg en halv kilometer i tillegg eller så på en langtur).

[Griffel]

Da er vi enige om det meste bortsett hvor det er relevant å sette system grensene (og med det røk nobel prisen...)...
Siden klimaanlegget sitter i bilen så regner jeg det som en del av systemet.

Det var der jeg listet det så klimaanlegg er vi nok enige om at er en del av bilen, derimot anser jeg luftmotstand, bakker og rullemotstand som de elementene som er utenfor systemet bilen.

[Kallagtunet]

Da er vi enige om det meste bortsett hvor det er relevant å sette system grensene (og med det røk nobel prisen...)...
Siden klimaanlegget sitter i bilen så regner jeg det som en del av systemet.

Det var der jeg listet det så klimaanlegg er vi nok enige om at er en del av bilen, derimot anser jeg luftmotstand, bakker og rullemotstand som de elementene som er utenfor systemet bilen.

Hvordan vil du kjøre bilen uten rullemotstand, luftmotstand, der er vi uenige om hvor det er fornuftig å trekke systemgrensen. Når det gjelder bakker så er det klart at den går lenger uten, men det er ikke så relevant i Norge. Den bruker mer energi når en kjører oppover, en god del av dette får en igjen ved regenerering eller gjennom økt fart på vei ned. Det vil være tap i begge mekanismene dvs tap i regenerering eller tap som følge av økt luftmotstand som følge av høy fart.

Jeg vil tro at en kommer langt (!) med å følge rådet fra Tesla om å kjøre jevnt...

[Griffel]

Jeg vil tro at en kommer langt (!) med å følge rådet fra Tesla om å kjøre jevnt...

Som også har vært mitt råd i utallige innlegg.

f.eks her:

Stort sett lønner det seg å holde så jevn fart som mulig, og så lav fart som man synes er praktisk. lengs rekkevidde ligger et eller annet sted melom konstant hastighet og konstant strøm, men antagelig nermest jevn hastighet.

Litt bilfysikk:
http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,4233.msg37694.html#msg37694

Dersom totaltiden fra A til B ikke skal endres lønner det seg å holde jevn fart. Å kjøre opp en bakke betyr at den potensielle energi enders med høyden.

Dersom det ikke fantes batteritap ville jevn hastighet altid lønne seg. dette kan jeg lett vise med regneeksempler.
På grunn av batteritap lønner det seg å trille istedet for å regenerere.
Dessuten er tapene i Batterikapasitet ikke er proposjonale med belastningen da kapasiteten i kWh blir lavere om belastningen er høy. Dette kompenseres noe ved at motoren har bedre virkningsgrad når belastningen er nærmer seg merkeytelse.

[Amper]

Denne grafen viser mye.. 

http://www.solarjourneyusa.com/Pictures/Whpermilevsspeed.jpg

[valvolainen]

I hvilken sammenheng fant du dette bildet?

[Amper]

det kom opp tilfeldig i forbindlese med et bildesøk på google med "tesla med litt hjul/felg" ..  den så rimelig logisk ut!

[Cowboystrekk]

Oppdatert førstetråden med link til en god rekkeviddekalk og noen eksempler på beregninger.

[Kallagtunet]

Denne grafen viser mye.. 

http://www.solarjourneyusa.com/Pictures/Whpermilevsspeed.jpg

Good catch. Hvis kurvene er representative for Model S så er vel konklsjonen enkel og ikke ovverraskende, kjør sent (og jevnt) og du kommer langt på en lading.

[tomrh]

I hvilken sammenheng fant du dette bildet?

det kom opp tilfeldig i forbindlese med et bildesøk på google med "tesla med litt hjul/felg" ..  den så rimelig logisk ut!

Her er konteksten: http://www.solarjourneyusa.com/EVdistanceAnalysis5.php
Kurvene er for Tesla Roadster, så de er vel i stor grad representative for S'en også.

[DonPedro]

I hvilken sammenheng fant du dette bildet?

det kom opp tilfeldig i forbindlese med et bildesøk på google med "tesla med litt hjul/felg" ..  den så rimelig logisk ut!

Her er konteksten: http://www.solarjourneyusa.com/EVdistanceAnalysis5.php
Kurvene er for Tesla Roadster, så de er vel i stor grad representative for S'en også.

Om noe så har vel TMS høyere luftmotstand enn Roadster, så da blir vel optimal hastighet forskjøvet littegrann mot venstre?

[glaserud]

Roadster: 0,35
Model S: 0,24

Så omvendt, vil jeg tro?

[Patosan]

Både ja och nej...
Dessa talen (Cd) måste multipliceras med front-areal.
Vet inte säkert vad dessa arealer är för de olika bilarna, men vill inte tro det blir i 'S' sin favör.
drag = 0.5*fart^2*densitet*Cd*'front-areal'

[DonPedro]

Roadster: 0,35
Model S: 0,24

Så omvendt, vil jeg tro?

Antar at Roadsteren med sin veldig lille profil kommer under Model Sen sin luftmotstand,  til tross for høyere koeffisient.

[Patosan]

Ja, jag ville tro det.
För bäst räckvidd tror jag det absolut viktigaste är att moderera sin fart.
Vad vi gör vid acceleration osv. har mindre betydelse.
Trotts det så tror jag inte de tidigare inläggen som rekommenderar rask acceleration är korrekta; detta ger större ström i motor, som i sin tur ger stora 'Ohmska' tapp (dessa är proportionella till kvadraten på ström/moment).
Att beräkna optimal körning är komplext eftersom det är flera faktorer utanför vår kontroll som vi måste ta hänsyn till (läs trafik).

En mycket mer intressant problemställning är att se på vad optimal fart är när man ska köra en längre sträcka som involverar någon typ av laddning.
Vad som här ska optimeras är total restid, som också involverar laddning.
Kör jag raskt kommer jag tidigare till laddning, men har också bränt mer energi och måste ladda längre för att nå fram.