Sv: En torn i øyet?

[Lars J]

Det jeg mener er at energiforbruket ved en akselerasjon 60 til 80 km/t (altså akselerasjon+tap) er større enn motor tapene alene fra 0 til 80 og selvfølgelig da mye mye større enn det en kan spare ved å forsøke å optimalisere akselerasjonen fra 0.

Dette betyr at du antar tap ved aksellerasjon frå 0 til 60 km/t er i storleiksorden 78%! (uttak batteri i forhold til kinetisk energi ved 60 km/t, dvs inkluderer alle tap).

Hrmf, helt uening,

Enig

ENESTE virkningsgaden som er relevant er den for hele systemet (dvs kobinasjonen av motor, batteri, kablng, hjul, luftmotstand etc).

Enig.
Har sakna dette i denne og tidlegare diskusjonar om virkningsgrad og rekkevidde.

Kunne gjerne tenkt meg at nokon laga matematisk model for berekning alle tap;
- Tap i kraftsystem, dvs. tap i motor (moment/strøm/kobber-tap og turtall/spenning/jerntap), friksjon, AC-kabel, omformar, DC-kabel, batteri, ...
- Tap knytta til anna forbruk i bilen (lys, ventilasjon, ... Det meste uavhengig av motoreffekt, dvs. konstant effektap, varme)
- Tap luftmotstand (innkluder mulighet for med/mot-vind i reknearket)
- Rullemotstand
- Vegprofil (mulighet til å leggja inn bakke opp/ned)
- ...

Ei ferdig utvikla rekneark, der ein kan leggja inn ein del faste data for den enkelt type bil, det hadde vore tingen. Så kan ein ved hjelp av dette finna tap ved ulike forutsetningar. Det å få laga eit slikt rekneark er overkommeleg, her er det snakk om å utnytta "kjent" fysikk på dei ulike tapsbidraga. Utfordring blir nok å finna alle nødvendige data for den enkelte biltypen, her blir det å prøva å finna tilgjengelege data i dokumentasjon og elles nytta erfaringsdata.

Dette kunne vore eit skikkeleg regnværsprosjekt for Griffel, han er den som kan få til dette. 
Tar du utfordringa? 
Med eit slikt rekneark kunne ein svart på mange spørsmål omkring dette temaet, spørsmål som fram til no har blitt svara på med veldig mykje synsing og antakelsar.

Neste større utfordring blir så å laga reknemodell for å finna optimal kjørestil på ei gitt strekning, og med gitt tidsforbruk på denne. Dette har vore spurt etter tidlegare, eg ser ikkje for meg korleis ein skal få til det (iterasjonsprosess med følsomhetsanalyse på alle variable?).
Passande oppgåve til matematikkstudent? Hovedoppgåve?

[Amper]

men hva skal du med et slikt regnark eller kurver i praksis...   lag deg noen enkle regler.. og husk du blir hatet som pesten hvis du kjører som en mann med hatt fordi du skal spare litt strøm.. Tesla-krefter er til for å brukes.. det er i alle fall derfor jeg kjøper bilen.. 

enkle regeler for meg hvis sparblus er saken blir :

unngå bruk av bremsen (kun regen)
unngå høye hastigheter (over fartsgrensene og de - typisk)
kjør jevnt..
og bilen tåler g-krefter sideveis, lev med de.. 

[Lars J]

men hva skal du med et slikt regnark

Hei Amper,

Ser ut som du klarte å stoppa vidare framdrift i denne tråden med innlegget ditt, og det synest eg var kjedeleg.
Du spør; "men hva skal du med et slikt regnark", Svaret på dette er det samme som svaret på spørsmål i overskrift på denne tråden; «Hvordan få lengst mulig rekkevidde».

Innlegget ditt minnar meg litt om ungar i skulen som ikkje gidder å lesa eller gjera lekser, fordi dei meiner dei ikkje har bruk for denne kunnskapen likevel! 

Uansett, dette er tema som her på elbilforum har dukka opp og blitt diskutert under fleire ulike bilmerker og mange trådar, til saman mange hundre innlegg. Kanskje ikkje så aktuelt på Tesla med stort batteri, lang rekkevidde, og relativt sett mindre batteritap sidan batterikapasitet er så høg. Det kan derimot vera høgst aktuelt for mange av oss andre (eg kjører Think Classic). Uansett er det her snakk om å få fram konkret kunnskap som i enkelte tilfeller kan vera nyttig for kanskje dei fleste av oss elbil-eigarar.

Sjøvsagt vil enkelte alltid synast at slik kunnskap er kjedeleg, men det som er endå kjedelegare er at desse (få) skal klara å stoppa framskaffing og deling av denne kunnskap med andre som er interessert i kunnskapen.
Så dersom nokon (Griffel?) kunne tenkt seg å «forska» meir detaljert på dette, er eg sikker på at mange vil vera interessert i resultatet. I allefall er eg det.

Kanskje i ein ny tråd, uavhengig av bilmerke?

[Cowboystrekk]

Min tanke bak tråden er at det alltid er noe man kan lære jeg har lært litt av denne tråden selv. Noen ting er teslaspesifikke som bremseregen og dårlif regen ved kaldt batteri samt diskusjon rundt aks. Selv om S har god rekkevidde så vil nok gitte situasjoner gi de fleste av oss grunn til å kjøre 'økonomisk' til tider:)

[Amper]

men hva skal du med et slikt regnark

Hei Amper,

Ser ut som du klarte å stoppa vidare framdrift i denne tråden med innlegget ditt, og det synest eg var kjedeleg.
Du spør; "men hva skal du med et slikt regnark", Svaret på dette er det samme som svaret på spørsmål i overskrift på denne tråden; «Hvordan få lengst mulig rekkevidde».

Innlegget ditt minnar meg litt om ungar i skulen som ikkje gidder å lesa eller gjera lekser, fordi dei meiner dei ikkje har bruk for denne kunnskapen likevel! 

Uansett, dette er tema som her på elbilforum har dukka opp og blitt diskutert under fleire ulike bilmerker og mange trådar, til saman mange hundre innlegg. Kanskje ikkje så aktuelt på Tesla med stort batteri, lang rekkevidde, og relativt sett mindre batteritap sidan batterikapasitet er så høg. Det kan derimot vera høgst aktuelt for mange av oss andre (eg kjører Think Classic). Uansett er det her snakk om å få fram konkret kunnskap som i enkelte tilfeller kan vera nyttig for kanskje dei fleste av oss elbil-eigarar.

Sjøvsagt vil enkelte alltid synast at slik kunnskap er kjedeleg, men det som er endå kjedelegare er at desse (få) skal klara å stoppa framskaffing og deling av denne kunnskap med andre som er interessert i kunnskapen.
Så dersom nokon (Griffel?) kunne tenkt seg å «forska» meir detaljert på dette, er eg sikker på at mange vil vera interessert i resultatet. I alle fall er eg det.

Kanskje i ein ny tråd, uavhengig av bilmerke?

Tråden er jo grei nok den, men jeg ser ikke helt hva eller hvordan du skal bruke informasjonen til i praksis. Du må jo holde normal fart på veien uansett.. du bruker minst strøm per km ved ca. 35 km/time.. alt over og under vil føre til høyere forbruk per km.. altså føre til lavere rekkevidde som du er opptatt av..  og du kan skru av varmeapparatet om vinteren og hvis du typisk bruker 1 kw til oppvarming vil du unngå å tape 1.2% rekkevidde (85 kwh) for hver time du og familien vil fryse.

Så da er trådens intensjon å lage en tabell over alle disse faktorene som påvirker rekkevidden, og du ønsker en dialog og at andre skal komme opp med fasitene. Problemet er at farten utgjør en stor andel av det.. og den kan du ikke gjøre stort med hvis du skal være en god medtrafikant og unngå å skape irritasjon for andre som igjen kan medføre til farlige situasjoner når de mangler innsikt og beherskelse.

Rullemotstand i dekker(lufttrykk), varme/klima og lysbruk, bruk av stereo spesielt på høyt volum er de største andre strømtyver jeg kommer på.. utover dette er det neppe mye hente..   

Forumet er til meningsutveksling og vi bør ha stor takhøyde for meninger, men de må også kunne besvares. Det var ikke meningen å stoppe tråden din, men er det noen som lager kø fordi de skal spare strøm har jeg ikke noe til overs for de. Og de er ønsket av veien for min del og det synes jeg er greit å få sagt.   
 

[Griffel]

Jeg får ikke med meg alle innlegg på forumet, og nå ser jeg at i denne tråden er det fler jeg burde ha kommentert.

Mest effektiv og det å komme lengst er to ting, det går også tydelig fram av jkirkebos kurver. Virkningsgraden er klart bedere med større fart enn 40 km/t, bedere i motbakker enn på flatmark og bedere ved høy akselerasjon enn ved jevn fart. Men siden effektkravet samtidig øker mye mye mer enn den relative forbedringen i virkningsgrad reduserers kjørelengden. Så ikke la deg lure til å tro at ved å kjøre med den belastningen som gir best virkningsgrad også gir størst kjørelengde.

Hrmf, helt uening, den ENESTE virkningsgaden som er relevant er den for hele systemet (dvs kobinasjonen av motor, batteri, kablng, hjul, luftmotstand etc). hvis en da ikke har tenkt å forsøke å sitte på motoren å kjøre med den uten bil og batteri, blir lang skjøteleding, eller ekstremt kort rekkevidde og sikkert litt ukomfortabelt...

Jeg er enig i at "den ENESTE virkningsgaden som er relevant er den for hele systemet" men det endrer ikke konklusjonen. Virkningsgrad er forholdet mellom tilført effek og avgitt effekt. Avgitt effekt går med til å overvinde bakker, rullemotstand, akselerasjoner, luftmotstand. Tap er elektriske tap og mekaniske tap i bilen. Derfor oppnår en ikke nødvendigvis lengst rekkevidde i de tilfelle virkningsgraden er høyest. Siden en vil ha høyere virkningsgrad i motbakker enn i nedoverbakker. Tapene øker relativt mindre enn belastningen. Så en sparer ikke mer på å redusere hastigheten i motbakke enn på en like lang flat strekning.

Regnværsprosjektet mitt startet med et regneark og det var planen å ha dette som vedlegg men regneark går ikke.

[Øyvind.h]

Min tanke bak tråden er at det alltid er noe man kan lære jeg har lært litt av denne tråden selv.

Viktig med slike tråder! Det er alltid noe å lære
En parallell er når man drar på kurs med en racefører. Du tror du bremser så sent du kan før svingen, at sporvalget ditt er korrekt og at du utnytter grepet maks i svinger. Fasiten er for de fleste at de har enormt å hente på de fleste områder.

En sjekkliste er i hvert fall grei å ha sticky her på forumet!
Eks:
- Hastighet: verste rekkeviddedreperen over X km/t, men følg trafikk/fartsgrenser
- Varmeapparat - trekker 1-4kW eks
- Ha maks anbefalt dekktrykk, eks rundt 3,2-3,5 bar på vanlige dek
- Sig litt opp i fart i nedoverbakker, men du mister energi om du passerer x km/t
- Se ikke bare på bilen foran deg, men gjerne 3-5 biler foran deg (følg med på bremselys, avstand mellom biler +++)
- lett gassfot, men ikke vær redd for bestemt akselerasjon - ingen ting å hente på å akselerere veldig sakte!
- Bruk cruisecontrol
- Draft bak lastebiler/busser i krisetilfeller, men tenk sikkerhet og ikke ligg nærmere enn du har sjåførevner...

Noen som har kommentarer til denne listen?

Det var ikke meningen å stoppe tråden din, men er det noen som lager kø fordi de skal spare strøm har jeg ikke noe til overs for de. Og de er ønsket av veien for min del og det synes jeg er greit å få sagt.   

+1

Folk som skaper kaos fordi de har skaffet seg elbiler skulle aldri fått kjøpe elbil. Ødeleggende for medtrafikanters syn på elbiler og elbilsjåfører....

[laumb]

- Draft bak lastebiler/busser i krisetilfeller, men tenk sikkerhet og ikke ligg nærmere enn du har sjåførevner...

Noen som har kommentarer til denne listen?

Regelverket har et antall sekunder målt avstand som medfører tap av førerkort. Prøv å hold deg såpass unna at det blir billigst mulig. Husk at man bare lever en gang, og ved en kollisjon forårsaket av drafting - de andre involverte lever også bare en gang.

http://m.dinside.no/845135/heftig-straff-for-kort-avstand

Jeg er en person som alltid holder god avstand. Heller det enn å daue. Drafting kommer jeg til P holde meg unna. Det er ikke verdt det å risikere noe framfor å komme fram litt senere.
Mythbusters testa jo dette. Man skulle ligge fasarlig nærme for at det faktisk skulle gi noen merkbar effekt.

Forøvrig grøsser jeg over at folk ikke holder avstand til biler. I år kjørte vi til Spania - og selv i over 220km/t i midtfila på Autobahn kom folk susende forbi (estimerer 240-260km/t) med biler knappe 6 meter bak seg, pressende for å komme seg fram! Ikke rart folk dauer som fluer i trafikken. Gjør som meg, hold alltid god avstand! 

"Bedre å komme for sent enn å ikke komme fram." -Robin Laumb, '13.

"Bedre å si: Det klarer jeg ikke. Framfor: Det klarte jeg ikke." - Robin Laumb, '13.

[Kallagtunet]

Mest effektiv og det å komme lengst er to ting, det går også tydelig fram av jkirkebos kurver. Virkningsgraden er klart bedere med større fart enn 40 km/t, bedere i motbakker enn på flatmark og bedere ved høy akselerasjon enn ved jevn fart. Men siden effektkravet samtidig øker mye mye mer enn den relative forbedringen i virkningsgrad reduserers kjørelengden. Så ikke la deg lure til å tro at ved å kjøre med den belastningen som gir best virkningsgrad også gir størst kjørelengde.

Hrmf, helt uening, den ENESTE virkningsgaden som er relevant er den for hele systemet (dvs kobinasjonen av motor, batteri, kablng, hjul, luftmotstand etc). hvis en da ikke har tenkt å forsøke å sitte på motoren å kjøre med den uten bil og batteri, blir lang skjøteleding, eller ekstremt kort rekkevidde og sikkert litt ukomfortabelt...

Jeg er enig i at "den ENESTE virkningsgaden som er relevant er den for hele systemet" men det endrer ikke konklusjonen. Virkningsgrad er forholdet mellom tilført effek og avgitt effekt. Avgitt effekt går med til å overvinde bakker, rullemotstand, akselerasjoner, luftmotstand. Tap er elektriske tap og mekaniske tap i bilen. Derfor oppnår en ikke nødvendigvis lengst rekkevidde i de tilfelle virkningsgraden er høyest. Siden en vil ha høyere virkningsgrad i motbakker enn i nedoverbakker. Tapene øker relativt mindre enn belastningen. Så en sparer ikke mer på å redusere hastigheten i motbakke enn på en like lang flat strekning.

Regnværsprosjektet mitt startet med et regneark og det var planen å ha dette som vedlegg men regneark går ikke.

Her mistet du meg helt...

Hvordan kan lavere virkningsgrad gi lengre rekkevidde? Har du funnet noe som gjør Teslaen til en perpetuum mobile eller har du en beregingsmetode som kvalifiserer til en Nobel pris i fysikk?

[Elmo]

"Bedre å komme for sent enn å ikke komme fram." -Robin Laumb, '13.

"Bedre å komme noen minutter for sent, enn mange år for tidlig" - pleier jeg å si.

[Lars J]

Flott, diskusjonen kom igang igjen.

Sitat Amper, i går kl. 16:51; "men er det noen som lager kø fordi de skal spare strøm har jeg ikke noe til overs for de",
Eg er sjølvsagt heilt enig.
Me som har elbil har fått tildelt fantastiske goder (bom, ferjer, kollektiv, avgifter, parkering med strøm, etc.), så for all del, vis hensyn til alle med-trafikanter.
Dårleg oppførsel i trafikkbildet, kan gjera oss upopulære som gruppe, og blir me upopulære, trur eg at godene me har fått tildelt kan ryka fortare.
Så difor er oppfordring til alle at me oppfører oss som ein god med-trafikant.

Så tilbake til tema;
Rekkevidde, virkningsgrad, ...
Eg har skreve før at i denne diskusjon omkring dette tema er det mykje synsing, ofte basert på mangelfull forståelse av heilheten. Argumentasjon er ofte basert på for enkle (for lite realistiske) caser, eller ein forenklar eller tar ikkje omsyn til heile energi-kjeden.
To dømer:
Døme 1, sitat Amper, i går kl. 16:51; «du bruker minst strøm per km ved ca. 35 km/time.. alt over og under vil føre til høyere forbruk per km»
Eg trur (nesten) alle er enig i at dette er feil når ein ikkje skriv meir enn dette. Ein typisk veg på Vestlandet har bakkar opp/ned lange bakkar, korte bakkar (kupert), medvind/motvind, alt dette og ein del andre faktorar påvirkar hastighetsprofilen over ein strekning som gir minst energiuttak/km.

Døme 2, sitat frå Griffel, i går kl. 17:42; «Tapene øker relativt mindre enn belastningen».
I vedlegg i innlegget mitt datert Tirsdag 09. Juli 2013, klokken 15:54, viser eg at elbilmotor har beste virkningsgrad ved moment som er stigande med aukande turtall (ca lineær samanheng), stipla linje i vedlegget. Ved e.g. 2000 rpm har motor beste virkningsgrad ved moment i underkant av 50 Nm, dvs. ca 10 kW (dette er for Leaf sin motor).
Ved høgare effektuttak  aukar tapa relativt meir enn belastninga, altså dårlegare virkningsgrad. (edit: høgare effekt ved samme turtall, altså større moment => større aksellerasjon)
I tillegg antar eg at Griffel gløymte å ta omsyn til tapa i resten av en energi-kjeden, ein større del har tap som er proporsjonal med strømmen i kvadrat.

Trådens intensjon
Sitat Amper, i går kl. 16:51; «da er trådens intensjon å lage en tabell over alle disse faktorene som påvirker rekkevidden, og du ønsker en dialog og at andre skal komme opp med fasitene».
Taraquin start denne tråden, og eg antar at intensjonen er det som står i overskrifta; «Hvordan få lengst mulig rekkevidde».
Eg har ikkje heile fasiten, men eg har stor tru på at Griffel som er tidlegare fysikklærar og har vist at han har interesse for dette og tid (?), kanskje kunne laga ein matematisk modell, som kunne fjerna ein god del av synsinga.

Erfaring frå Think Classic'en
Dette er erfaring frå Think Classic'en som har heilt anna batteri enn bilen me diskuterer her (Tesla).
Marginaltapet (= effekttapet i heile energi-kjeden på den siste kW ein tar ut på motoraksling) i Thinken kan faktisk vera ubehageleg høgt, det eg får igjen av høgare aksellerasjon ved å bruka 1 kW ekstra motoreffekt kan kosta betydeleg tapt energi.
Som nemnt tidlegare i diskusjonen her er det også relativt høgt motortap ved høgt moment og lågt motor-turtall, noko som påvirkar beste kjørestil i motbakkar.

Sitat Amper, Onsdag 10. Juli 2013, klokken 14:11; «men hva skal du med et slikt regnark eller kurver i praksis»
Søndag kjørte eg Think Classic'en frå Bremnes (Bømlo) til Sandnes, strekning på 130,2 km. Starta med fullada batteri, stoppa ca 45 minutt i Haugesund, fylte på 10,5 Ah (1.53 kWh frå stikkontakt), og kom fram med -79,8 Ah på Robometeret (totalt «forbruk» 90.4 Ah, i underkant av 14 kWh frå stikkontakt) .
Føresetnad for å klara dette er kjøring på veg med lite trafikk, låge fartsgrenser der det er trafikk, og ein del kunnskap/erfaring omkring tema i denne tråden.
Alternativt kunne eg kjørt slik eg ville gjort med ein Tesla (er klar over at det ikkje er mulig, men kunne prøvt så godt eg kunne), men det ville ført til at ladepausen i Haugesund hadde blitt på minst 3 timar, kanskje 4 (ladar med kun 10 A no på sommaren).
På Bømlo søndag var det nesten ingen bil på vegane, men så snart eg såg ein i spegelen som kom i stor fart, svinga eg ut ved første anledning, slapp forbi og fekk konsekvent hyggeleg blink tilbake (alternativt normal fart til forbikjøring mulig). Det går også an.

Uansett type elbil; Vis hensyn til alle medtrafikantar!

[Amoss]

Bare ett lite spørsmål her... Regner ikke med at noen VET svaret, men velbegrunnet synsing er helt greit

Alle vet jo at å kjøre med vinduene åpne bruker mer energi enn å bruke AC. Men, hva med å kjøre med panoramataket på en forsiktig "vent"? Jo, det vil også gi litt mer luftmotstand enn å kjøre med det lukket, men regner i det minste med at dette er bedre enn å kjøre med vinduene tilsvarende åpne. Men altså - er det fortsatt verre enn å kjøre med AC, eller bør det gå ut på sånn ca det samme? Eller kanskje til og med bedre?

Btw: å kjøre med takluke på "vent" er min favoritt for kjøling/lufting, og grunn god nok til å skaffe seg bil med soltak/takluke/panoramatak. Mindre støy og blåst inne i bilen enn med vinduene, men uten å føle seg like "innelukket" som når alt er hermetisk lukket. Ja, kjører ofte med den slik selv på vinteren for raskere utskiftning av luften i kupèen.

[glaserud]

Du har et krysningspunkt for når effekten påkrevd for å overvinne økt luftmotstand pga åpne vinduer/takluke overstiger effekten brukt av AC. Hva denne er varierer med bil, hvor mange og mye du har luke/vinduer åpne etc.

Står bilen stille er åpne vinduer helt klart mindre effektkrevende enn AC.

[Amoss]

Du har et krysningspunkt for når effekten påkrevd for å overvinne økt luftmotstand pga åpne vinduer/takluke overstiger effekten brukt av AC. Hva denne er varierer med bil, hvor mange og mye du har luke/vinduer åpne etc.

Står bilen stille er åpne vinduer helt klart mindre effektkrevende enn AC.

Helt klart   Burde kanskje presisert litt mer ser jeg :p

Hva denne er varierer med bil, hvor mange og mye du har luke/vinduer åpne etc.

Vel, snakket så klart om tilfellet Model S, er jo tross alt det forumet vi er

Hvor mange? Er så vidt jeg vet kun EN takluke som kan settes på "vent" i denne bilen

Hvor mye?  Tja, vanskelig å kvantifisere - men nok til at det suges ut tilstrekkelig luft gjennom vent-luka til at temperatur/klima i kupèen er levelig "halvåpen" til "full åpen" "vent" - avhengig av hvor stor vent man har på denne bilen før det åpner for å trekke luft INN gjennom takluka. Hensikten er altså å fortsatt trekke luften inn gjennom de vanlige ventilasjonskanalene men unngå overtrykk inne i bilen (som kan hindre luftinnstrømmingen) ved å slippe den ut igjen via takluka.

... og for ordens skyld, snakker altså om "i normale landeveishastigheter i Norge" (dvs fra 55 til 80 (90)) sånn ca. - ikke hverken Autobane hastigheter eller stillestående Finner det heller ikke så relevant i "byhastighet".

[Griffel]

Har du funnet noe som gjør Teslaen til en perpetuum mobile eller har du en beregingsmetode som kvalifiserer til en Nobel pris i fysikk?

Så langt derifra.

Her mistet du meg helt...
Hvordan kan lavere virkningsgrad gi lengre rekkevidde?

Her er et talleksempel som viser hvorfor det kan skje. Ikke legg vekt på tallene de er litt tilfeldige.

Anta at du kjører en strekkning i 60 km/t. Energiforbruket på denne strekkningen er 15 kWh inkludert tapene i bilen 4 kWh.
Virkningsgrad 11/15=0,73
Så kjører du samme strekkning i 110 km/t Energiforbruk øker til 30 kWh inkludert tapene i bilen 7,5 kWh
Virkningsgrad 22,5/30=0,75

Dette kan komme av at noen tap er tomgangstap uavhengig av hastighet men avhengig av tiden en bruker (lys/radio/AC noe i elmotor osv.) disse bedrer virkningsgraden med økt belastning, noen tap øker linjert med belastningen de endrer ikke virkningsgraden (de fleste mekaniske tap drivverk, og noen elektriske), og noen øker mer enn økning i belastning de reduserer virkningsgraden (blant annet tap i batteri og kabler fra batteri til motordrift).
Det er ikke noe hokus pokus her og desverre kvalifiserer dette ikke til noen Nobelpris.

Får vi en uke eller to med regnvær skal jeg forsøke å lage en litt mer omfattende avhandling. Det største problemet er batteriene, og den kapasitets reduksjonen de får ved høy belastning, omtalt som Peukert effekten, og som kommer i tillegg til rene elektriske tap .
At Peukert effekten varierer med batteritype er en ting, noe annet er at den beskriver kapasitetstap ved kontinuerlig høy belastning, ikke varierende belastning. Etter en periode med høy belastning som reduserer kapasiteten vil batteriet "gjenvinne" mye i en periode med lav belastning. Dette er er ganske kompleks kemi. Betraktningene rundt dette med Peukert effekten kommer fort til kort ved varierende belastning.