Sv: Lader til TMS

[olehenrikfjeld]

Denne uken er det ett år siden jeg kjøpte meg elbil. På dette året har jeg kjørt 16.746 kilometer og spart...

...ja, det var det da. Hva har jeg spart, egentlig? Det måtte jeg finne ut.

Jeg har ingen parkeringsproblemer, og ingen kø som jeg kan suse forbi til jobben i "miljøfeltet". Jeg har en bomstasjon, men ellers var dette et rent regnestykke på bensin kontra strøm. Kunne jeg - i løpet av ett år kjøre billigere med en elektrisk bil enn jeg kunne med en bensinbil? Jeg var overbevist om at jeg kunne det.

Så jeg satte i gang.

Jakten
Jeg har alltid vært av den typen som kjøper biler som er 1-2 eiere unna vrakpanten. Jeg blir pinlig berørt av nye, blanke biler og liker ikke å vise meg fram sånn. Jeg skummer heller fløten av andres galskap, kan du si. Med dette perspektivet ble det ikke så lett å finne elbil! Den måtte jo rekke fram til jobben - og dit var det nesten fem mil. De rimeligste bilene fra Peugeot og Citroen var dermed uaktuelle, og nyere japanske biler med lengre rekkevidde kunne jeg se langt etter. Til slutt endte jeg på en ti år gammel Think til 35.000. Tenk å eie en norskprodusert bil, da!

Kalibrering
Jeg husker ennå de første turene. Følelsen av å starte motoren uten å høre noe, og så gli fram uten antydning til motodur. Fantastisk! Og så altså i en norsk plastbil! Alt var såre vel helt til kjøleviftene våknet en tidlig sommerdag i mai. Greit nok. Forumet hjalp meg på rett kjøl og jeg ble beroliget. Dette var nytt. Ingen av mine vanlige reflekser for gamle biler stemte lenger, så jeg måtte kalibreres. Etter å ha anskaffet en herlig oppfinnelse som heter Nicometer, ett lite display som viser hva som skjer inni hjernen på bilen (volt, watt, ampere, temperatur og alt sånt), skjønte jeg straks litt mer, og kjørte helt anderledes. Uten denne dingsen hadde bilen seilt inn på de evige ladekurver for lenge siden. Så langt, alt vel. Femten hundre kostet dingsen til sammen.

Tørst
Min gamle Think er tørst. Den drikker flere liter vann i måneden, og må fylles opp. Slik er det når batteriene heter Nicad. Første gang jeg gjorde dette var i juni, og nå har jeg slukket Thinkens tørst fem ganger, med totalt 41 liter batterivann. Fem hundre kroner på Biltema, takk!

Spenningen synker
Jeg kjører videre inn i den mørke årstiden. Lærekurven er bratt, men ting som motvind og oppoverbakker begynner etterhvert å sette seg i ryggmargen. Jeg begynner samtidig å innse at denne bilen kanskje egentlig ikke er noe glad i det jeg utsetter den for. Landevei går greit, men to mil med motorvei i 90 km/t dag ut og dag inn tar på. Lade på jobben, lade hjemme. Fra dag til dag ser jeg at den sliter mer og mer med å holde spenningen oppe, og kapasiteten blir dårligere og dårligere. Noe er i gjære nede i batteripakken, men mer om det senere.

O hjul uten glede
Har du puttet halsbånd på en katt noen gang? Min Think var omtrent like lite fornøyd når temperaturen sank under null og den protesterte høylytt når jeg byttet til vinterdekk. Straks var det knapt mulig å komme seg på jobb. Jeg skjønner jo nå at dette var en kombinasjon av høyere rullemotstand på grunn av dekk, snø og slaps, kombinert med høyere luftmotstand som en følge av kulda. Brått kunne jeg nærme meg det røde feltet på ladometeret - og det for eksempel på en helt vanlig onsdag. Hvordan skulle dette gå?

Samtidig - inne i kupeen
På den annen side: èn bekymring slapp jeg unna. Bilen min var utstyrt med Webasto dieselvarmer. Uten den hadde jeg omkommet. Takk, Webasto! Jeg brukte 195 kroner på å kjøpe diesel til deg gjennom vintersesongen. De litrene har du ærlig fortjent. Det er dessuten veldig gøy å stå på bensinstasjonen og fylle diesel på en elbil. Spesielt når du ser på han som fyller tanken full på fossilbilen ved siden av. 16746 kilometer med min gamle bil som brukte 0,7 på mila ville blitt oppunder 17000 kroner, det. Hi-hi!

Samtidig - nede i batteripakken
Under meg sitter det nitten små plastbokser som frigjør elektroner og dytter bilen framover. De nitten boksene har gjort dette ustanselig i over ti år. Nå har tiden kommet for batteri nummer syv til å takke for seg. Det gjør det med et lite smell i en nedoverbakke. Dagen etter renner det ut lut under bilen og den nekter å lade. Selvsagt har Murphy sørget for å senke temperaturen under 10 kuldegrader når jeg for første gang må plukke ned batteripakken i snøkaoset. Jaja, en gang må være den første. Med litt hjelp fra svigerfar får vi pakken ut på noen timer og jeg måler meg frem til at ikke bare Hr. Batteri nr. 7, men også tre av hans kolleger har sagt takk for seg. Nummer syv har da i tillegg valgt å sprekke, og fylle batterikassen min med lut - som jo leder strøm. Derav ladestopp. Greit nok. Litt vasking og fire batterier til tusen kroner stykket senere er bilen på veien igjen.

Sterkere lut
Det nærmer seg jul og bilen halter igjen. Jeg må følge spenningen med argusøyne, men den klarer seg. Over i januar bestemmer den seg for å pakke sammen på nytt. Mer lut under bilen. Denne gangen gikk det mye raskere å få ut batteripakken, selv om temperaturen nå var nede i minus femten. Tre av de batteriene jeg satte inn sist har takket for seg - det er stadig noe nytt å lære om lading, balansering og det å få batteriene til å trives sammen. Tre tusenlapper til og bilen er på veien igjen.

Vår i sikte
Jeg kan se den i horisonten - varmen som senker luftmotstanden. Varmen som fjerner det ekle islaget på veiene, slik at jeg kan få på sommerdekkene igjen. Midt i denne perioden får jeg den store glede av å le hele veien til banken - årsavgiften kommer. Det var vel rundt denne tiden jeg kom fram til at bilen ville ende sånn tett opp mot 17.000 kilometer på ettårsdagen og at strømforbruket mitt ville bli rundt 1500 kroner (pluss et like stort bidrag fra fylkeskommunen, der jeg lader på jobben). Det var også rundt denne tida jeg ikke fikk den sedvanelige årsfakturaen fra bomselskapet - som normalt ville vært på 4500 kroner. Joda våren blir en fin tid når den til slutt kommer slik at jeg også kan slå av Webastoen.

D-dag
Så kommer dagen da jeg har hatt bilen i nøyaktig 365 dager. Hva skjedde så på selve ettårsdagen? Du vil ikke tro det. Jeg glemte å sette i laderen dagen før og endte opp med å måtte ta halen mellom beina og kjøre på jobb i konas Peugeot. For en nedtur.

Så står jeg der på kvelden og ser på den utladede gamle plasthaugen og tenker: Er jeg blitt litt lei av deg? Har du skuffet meg eller har du egentlig bare blitt satt til en jobb som har vært bittelitt for stor for deg? Hva får jeg for deg på Finn, tro?

Etter å ha tenkt litt frem og tilbake kommer jeg til at jeg kanskje kan få igjen tjue tusen for den. Kanskje. Jeg vet jo ikke, men den går jo seks mil på en lading og alt virker jo. Men vil jeg selge den? Nå som den endelig er betalt? For jeg har betalt tilbake i overkant hver måned slik at jeg nå ikke skylder ett øre på den lenger. Om jeg liker den eller ikke: nå er den ihvertfall helt og holdent min. Kanskje jeg bare skal vaske og støvsuge den, slik jeg pleier å gjøre når jeg må minne meg selv på at det rimeligste som regel er å beholde bilen du allerede har.

Oppgjøret
Men jeg går inn til PCen og spisser regnearket. Lønte det seg? Var det verdt det? To veldig forskjellige spørsmål. Det enkleste først. Kroner og øre. Dersom jeg forestiller meg at jeg selger bilen for tyve lapper idag, så har bilholdet kostet meg totalt 34.266 kroner på tolv måneder, og det inkluderer absolutt alt.

Alt bortsett fra tapt ære der jeg henter ungene på fritidsaktiviteter - mellom Volvo XC90er og andre kaksedoninger. Tapt ære i deres øyne - ikke mine. Det er et hardt liv å være konform. Jeg kikker på disse absurde dollarglisene og tenker med meg selv at min årskostnad kanskje tilsvarer verdiminskningen på en av disse bilene. Da blir det jo plutselig verdt det både økonomisk og et sted inne i sjela der hvor selvfølelsen bor.

Men la oss komme ned på landjorda igjen. Jeg hadde jo et liv før elbilen også. Da levde jeg godt med en aldrende Citroen Xantia (min niende Citroen - ja, jeg er gal). Jeg kom til at jeg måtte velge mellom vraking og rundt tyve tusen i påkostning. Det ble de evige landeveier for franskmannen til fordel for nordmannen fra Aurskog-Høland. Men sett at jeg hadde beholdt den? Sett at jeg hadde spyttet i disse tyve lappene og latt Citroenen flyte over fartshumper et år til? hva da? Frem med regnearket igjen. Tallenes tale er klar: det hadde ikke lønt seg. Think-scenariet slår Citroen-scenariet med nesten ti tusen kroner, når du legger inn bensin, bomavgift, årsavgift og dyrere forsikring.

Nå blir jeg desperat. Kan jeg slå Think-scenariet med ett gammelt vrak på Finn? Jeg finner en veteranbil til ti tusen og gjør regnestykket på nytt: denne gangen slår det ut den andre veien: Med en Citroen GS fra 1980 klarer jeg å få totalregnskapet ned i 29802 kroner på ett år, fremdeles for å tilbakelegge de samme 17000 kilometerene. Det blir et pluss i dette regnestykket på litt over to tusen kroner - til litt ekstra hydraulikkolje og en drivmansjett eller to, regner jeg med.

Så hva har jeg egentlig spart?
- Har jeg spart 23.000 kroner, fordi så mye utgjør besparelsen i bensin, årsavgift og bomavgift til sammen?
- Har jeg spart 10.000 kroner, fordi så mye billigere ble det i forhold til å beholde den gamle bilen?
- Har jeg tapt 2000 kroner fordi jeg heller bare skulle kjøpt meg en "ny" Citroen fra 80-tallet?
- Burde jeg egentlig bare holde kjeft fordi hele mitt bilhold kostet mindre enn verditapet på kollegaens Volvo XC90?

Tallene blir bedre hvis jeg beholder bilen ett år til, men en ting er ihvertfall sikkert: den gamle Citroenen brukte 7 liter bensin på 100 kilometer. Det tilsvarer nesten tre tonn med CO2 i løpet av ett år. Den eneste utslippet Thinken har hatt var fra Webastoen, og det skulle bli rundt 5 kilo, hvis mine beregninger er korrekte.

Så hvem vant? Vel, miljøet tapte ihvertfall ikke. Selvfølelsen var ute i hardt vær noen ganger ("Pappa, kan du værsåsnill å ikke hente meg med elbilen? De andre ler av meg". "Næ, så søt bil du har", "Har du mista lappen, siden du må kjøre sånn mopedbil?", "Hva skjer hvis et vogntog treffer deg i den?", "Har du sånn laaaaang skjøteledning når du skal til jobben, eller?", "Men hva skal du kjøre til vinteren, da?", "Hvordan orker du å huske på å lade to ganger om dagen?"), men jeg kom seirende igjennom til slutt og mange rundt meg vet idag at elbil kan brukes til noe - de har ihvertfall lagt merke til at jeg fremdeles kjører lydløst rundt i nabolaget etter ett år - fremdeles i live, fremdeles med selvfølelsen i behold, med den beste samvittighet for miljøet og med en lommebok som er en anelse tykkere.

...bare jeg nå husker å sette i ladekabelen om kvelden 

[Yagi]

Godt skrevet Ole Henrik! 

[Arnie]

Veldig bra!

Klart du må beholde den...

Tenk å eie en norskprodusert bil, da!

[cra]

Herlig lesnad! 

Ungene mine hadde forøvrig den motsatte innstillinga; de likte å bli hentet i den rare lille bilen.

Og til alle de "morsomme" spørsmålene finnes det "kontra"-spørsmål:

Hva skjer hvis et vogntog treffer deg i siden?  (Trur nok det spiller liten rolle hva slags bil du sitter i når du slåss mot et vogntog....)
Hva skjer når ungene i bilen ved siden av smeller døra i sida på XC90'en din?
Du har vel tjue kanner med brennbar stinkende væske i bagasjerommet?
Hvordan orker du å stå og fylle drivstoff i flere minutter i allslags vær? Hadde det ikke vært greiere å bruke ti sekunder på å plugge i ledningen?

[Trond Arve]

Gratulerer med dagen!  Klart du må beholde bilen! Eller bytte til en Citroen Saxo (eller P106) for å opprettholde tradisjonen. Har også tre år med fem mil hver vei (fire på motorvei), og jeg nærmer meg 2 kroner per kilometer i faktiske kostnader. Om man regner inn reisefradraget blir regnestykket enda bedre.

[Kristian]

Bra innlegg!! Forøvrig; "mobbingen" fra unger eller voksne, er jeg helt ukjent med. Aldri hørt, de aller fleste synes det er kult, resten holder kjeft. Sitat fra elbilist; "bedre å kjøre rundt i en billig elbil å bli oppfattet som miljø entusiast en å kjøre rundt i en billig fosilbil og bli oppfattet som en taper".

[olehenrikfjeld]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger og støtte! Mobbingen preller bare av. Slik er det vel med alt som er nytt, så lenge det ikke er statusbefengt. Det går nok over etterhvert.

Jeg bor på landet, og det er kanskje der den største forskjellen er? Jeg synes ihvertfall å merke at dess nærmere byer jeg kommer, dess mer "akseptert" er elektriske kjøretøy. Men noen få er vi da her også - jeg har foreløpig notert meg tre stykker i min kommune - og fler burde det bli, for her ute har jo alle minst to biler - en elbil er jo det perfekte supplement til en langtrekkende, tungttrekkende, romslig men akk så kostbar fossilbil.

[elektrolux]

Bra skrevet. Burde nesten vært en sticky for nye håpefulle som ikke helt innser omfanget når de ønsker å kjøpe en "billig" Elbil.

Du har nok vært ganske så gjennomsnittelig heldig med kjøpet og bruken av Think'en din. Med egen innsats har du klart å holde utgiftene nede. Folk aksepterer at dette er fasit på 10-15 år gamle fossilbiler, men forventer nesten at en tilsvarende gammel Elbil skal kjøre gratis...

Med god research før kjøp, litt flaks og forståelse for at battericeller med artritt trenger litt omtanke kan likevel disse flotte bilene kjøre svært så rimelig.

For mitt vedkommende er utgifter til bil eliminert etter de første investeringene. ( Bil, så nytt batteri, så delebil, og flere delebiler....)

[cra]

Jeg bor på landet, og det er kanskje der den største forskjellen er? Jeg synes ihvertfall å merke at dess nærmere byer jeg kommer, dess mer "akseptert" er elektriske kjøretøy.

Det har sikkert med hvor vant man er til å se elbiler å gjøre, og det igjen er nok knyttet til hvor man bor (med større elbiltetthet i byene).   Jeg bor også landlig til, og det er like ypperlig med elbil her som inne i byen (jobber i Ålesund og kjører "gratis" på ferga. Men den største besparelsen ligger i drivstoffutgiftene, siden det er smått med bompenger her.

I den grad noen mobber meg for å kjøre elbil så er det stort sett folk jeg kjenner godt som bare prøver å fyre meg opp. Men når de spør om det ikke er flaut å kjøre elbil som er mindre miljøvennlig enn en gammel dieselbil pga kullkraft svarer jeg bare "Hva? Har du blitt miljøfrik? Go hug a tree!".

[olehenrikfjeld]

En liten oppdatering. I dag fikk jeg slengt etter meg: "så tøff bil du har".

...og dette skjedde altså ute på landet. Det skjer noe... Det skjer noe 

[olehenrikfjeld]

Ja, da er beslutningen tatt. Thinken selges - til fordel for en elbil med plass til flere personer og med lengre rekkevidde. Den satt langt inne, men jeg ser at familien min kan få dekket en betydelig større andel av transportbehovet sitt med en bil som rekker 10-15 mil, og har plass til fire-fem personer.

Med andre ord er det nå en Think på markedet og en Think-eier på jakt etter alternativer.

Her ligger bilen min, hvis noen her skulle være interessert i å ta vare på den videre: http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=41890630

..så får vi jo se om jeg kommer til å angre på dette, når jeg sitter der om noen år og tenker over at jeg faktisk kvittet meg med siste rest av det norske industrieventyret...

[elektrolux]

Trist konklusjon.

Dessverre har markedsprisene på disse bilene kollapset de siste månedene, så dermed er det håp for ungene dine at de har et kjært familiemedlem som er klar til å våkne fra dvalen og yte nye generasjoner billig transport.  

Skulle dette skje, er trikset å kjøre bilen ned til ca 30%, koble fra 12V lade dette opp, og finne et noenlunde tørt sted å parkere bilen.

[olehenrikfjeld]

Trist konklusjon? Vel, egentlig ikke. Jeg er kjempefornøyd med bilen, og med dette året. Det jeg ser er at 17000 kilometer fort kunne blitt 25000 kilometer hvis vi kunne flyttet enda mer av transporten over på elbil - da må vi ha en litt annen bil. De finnes og nå er jeg også overbevist nok til å legge mere penger i elbil. Ja, faktisk vil jeg si det slik:

Jeg har som tidligere nevnt alltid kjørt gamle biler. For første gang står jeg nå som bilkjøper og vurderer å kjøpe ny bil. Det har jeg aldri gjort før, av den enkle grunn at jeg ikke har syntes at bilindustrien fortjener pengene mine. Elbilene på markedet i dag har fått meg til å endre oppfatning. Nå er det faktisk noe genuint nytt som skjer. Se bare på Tesla: dette er biler som er designet og produsert i USA. Altså ett friskt pust inn i en bilindustri som har ligget fullstendig i brakk - og amerikanske arbeidsplasser på toppen.

Think var like ved å bli noe så sjeldent som et norskt industrieventyr. Leaf har fått helt vanlige mennesker til å kjøpe elbil - kanskje ikke en gang fordi de skal spare bompenger eller kjøre i kollektivfeltet men bare fordi en ser kul ut.

Dette vil jeg være med å støtte! Volvo kan bare pakke bort XC90 og alt annet fjas og jåleri. Jeg bruker ikke min økonomiske stemmeseddel på Volvo. Men Nissan? Tesla? Think (hvis det hadde vært mulig)? Her vil jeg være med!

Enig?

Blir jeg nødt så blir Thinken min satt til lagring, men jeg synes ikke den fortjener det. Den fortjener å være på veien - bare hos noen som kjører litt mindre enn meg...

[cra]

Skulle dette skje, er trikset å kjøre bilen ned til ca 30%, koble fra 12V lade dette opp, og finne et noenlunde tørt sted å parkere bilen.

Har lagt inn dette i elbilwiki: http://www.elbil.no/wiki/Think:Langtidslagring nå. Ser det greit ut slik det er formulert her, elektrolux, eller har du noe å tilføye/endre?

Jeg la det som en egen side slik at det er lett å finne det allerede fra startsiden http://www.elbil.no/wiki/Think, da jeg var litt i tvil om hvilken av de andre kategoriene som ville være best egnet.

[gbzdoc]

Det som EGENTLIG er synd er at Think ikke skjønte at to seter er for lite for nær sagt de fleste før det var for sent.

Hadde Think kommet med fire seteren sin fem år før hadde sikkert hatt en helt annen historie.

Men en ting er sikkert, med plass til hele familien i elbilen blir fossilen fort parkert for godt. Mange (meg selv inkludert) bruker bare litt tid på å finne det ut...