Sv: Bruk av skjøteledning ved lading av Model S

[cdabel]

Når jeg Googler "skattepliktige frynsegoder" eller "skattepliktige naturytelser" er konklusjonen at det er skattemessig gunstig for  firmaet å betale for  frynsegoder hvis det var noe den ansatte ville skaffet seg likevel (som er tilfellet her). Hvorfor er din beregning annerledes i dette tilfellet Balrog?

Hvis den ansatte har fått en " virtuelle lønnsøkning" av 89000 som han skatter for, så får han 39000 mindre i hånd (men har en MS å kjøre) . Det er som om han brukte 39000 for ett års bruk av en MS. Det høres gunnstig ut.

[noto]

Du må vise til regneeksempler. Hvorfor skulle skattbare naturalytelser være gunstigere enn samme verdi utbetalt som lønn?

Firmabil skattlegges forøvrig annerledes enn andre ytelser. Sammenligning med andre former for avlønning er derfor ikke relevant. Særskatten er høy og selv med elbil-rabatt kommer det altså ut pluss minus null i følge Balrogs grundige utregninger (basert på et sett typiske forutsetninger).

At du har en arbeidsgiver som spanderer firmabil på deg uten at det går utover hva du ellers ville fått i lønn og kompensasjon er heller ikke relevant. Her snakker vi om totalregnskapet for arb.giver og arb.taker samlet.

[MR Tesla]

Noen som kjenner til Garanti ved privatkjøp vs firmakjøp for bil. Når jeg kjøper  ting som for eksempel pc telefon eller andre nødvendige ting via firmaet er det kun 1 års garanti på disse objektene da forbrukerloven ikke gjelder for firma. Er det noen som kan utdype dette ?

[vrom]

Litt OT, men regneøvelsene med eget AS og firmabil er veldig edrueliggjørende når man får tutet ørene fulle om at skattetrykket i Norge ikke er spesielt høyt.

Om man har 600 000 i lønn, så er lønnskostnaden 684 600 reellt sett.
Av dette går 84 600 til staten i form av arbeidsgiveravgift (=skatt på ditt arbeid) og 228 000 til staten i form av lønnskatt (=skatt på ditt arbeid). Av 684 600 sitter du igjen med 372 000 eller 54%, altså en skatt på 46% FØR man har brukt en krone.

Så begynner moroa. Staten tar 25% av de 54% du sitter igjen med til forbruk (13.5%poeng), i form av mva, slik at staten suger til seg 59.5% i utgangspunktet. I tillegg kommer bilavgiftene, la oss runde av til 50 000 i året (engangsavgift, årsavgift, bompenger, drivstoffavgift), da er vi oppe i 67% skatt.
Så har vi alkoholavgiftene, legg på noen %poeng til avhengig av hvor mye du drikker. Og så har vi matprisene, som i USSR-stil regulert skyhøyt for å slippe å ta hele subsidieringen over skatteseddelen, men dette er å betrakte som skatt - igjen legg på noen %poeng avhengig av hvor ofte du kjører til Svinesund.

Summasummarum runder man lett 70% skatt av reell lønnskostnad, noe hvermansen ser ut til å akseptere. Personlig synes jeg det er helt vilt, og dette er egentlig min hovedgrunn til å kjøpe en elbil. Om den har en hel del barnesykdommer er faktisk helt ok så lenge jeg får en bil i Audi A7 eller deromkring-klassen. Og da har jeg ikke engang lagt særlig vekt på trafikk-fordelene/parkering, som jeg regner med vil bli endret på rimelig snart. Kanskje er det også en god deal å kjøpe TMS nå som den er mva-fri, for hva gjør vel politikerne om VELDIG mange flere ser sitt snitt til å gjøre det samme og staten MISTER inntekter ?

Starve The Beast !

[Balrog]

Staten tar 25% av de 54% du sitter igjen med til forbruk (13.5%poeng), i form av mva, slik at staten suger til seg 59.5% i utgangspunktet.

Nei, dette er en enkel ligning: Salgspris eks mva *1,25 = salgspris inkl. mva. Når du regner inn bruttoprisen her blir det "kun" 20% som er merverdiavgiften (en femtedel av totalen): salgspris ekskl. mva =salgspris inkl mva / 1,25. For øvrig blir slike regneeksempler skremmende ift "effektiviteten" i hver krone bedriften betaler i lønn => reell kjøpekraft.

Samtidig må vi ikke glemme at det vanvittig høye norske lønnsnivået er kompensert fordi skatte- og avgiftssatsene er såpass høye. Hadde de ikke vært det ville vi selvsagt alle sammen hatt betydelig lavere lønn. Hovedproblemet her er slett ikke din og min kjøpekraft. En kaffetrakter koster 95 kr, en brøkdel av en gjennomsnitts timelønn etter skatt for gjennomsnittsarbeideren. At nordmenn blir "skattet ihjel" er altså ikke problemet, tvert imot. Det virkelige problemet er at vi med et slikt lønnsnivå ikke er konkurransedyktige ift andre land verken på eksportmarkedet eller på hjemmemarkedet. Mange økonomer sier at vi har fått hollandsk syke, noe jeg er enig i. Dette har kombinert med vanvittig lave renter gitt oss tidenes boligboble. Men nå er vi langt OT.

Når du tar opp matvarepriser er faktisk ikke hovedproblemet høye avgifter eller toll. Problemet i matvarebransen er at det kun er 4 aktører og ingen reell konkurranse (Ica ønsker endatil å knytte seg til Norgesgruppen, men har fått nei av konkurransetilsynet). De 4 store er Remagruppen (7-11, Narvesen), Ica (Rimi), Coop (Prix, Mega, Domus, SmartClub, Obs!) og størst av alle Norgesgruppen (Kiwi, Spar, Ultra, Centra, Meny, Joker) Disse 4 leverandørene kjører egne merker (Eldorado, First Price, Landlord etc) og knytter seg opp mot et fåtall aktører på grossistleddet, slik at det i praksis blir både vertikal og horisontal integrasjon i salgskjeden.

Med andre ord: Uten reell konkurrranse takket være store aktører (som klarte å knuse giganten Lidls forsøk på å etablere seg her til lands) har norske matvarekjeder verdens høyeste fortjenestemarginer.

Ikke gi Staten skylda for at oligopolistene tar seg godt betalt. Det er vanskelig å pålegge disse selskapene å splitte opp. De samme problemene har vi it svært mange andre bransjer, dessverre. Elkøp/Lefdal (Dixons) har snart 80% av hvite- og brunevaresalget i landet. Telenor og Netcom konkurrerer ikke på pris, og nesten like ille er det innen bank og forsikring. Et fåtalls store aktører med skyhøye marginer. Vi behøver ikke gå langt i elbilverdenen for å finne det samme: Nissan spiser mva-fritaket i form av økt fortjeneste i Norge, Ishavsveien overpriser sine hurtigladere takket være monopolet sitt etc.

Vi forbrukere har mye mer makt enn vi tror. Hver gang du kjøper - eller lar være å kjøpe noe - stemmer du på eller mot produkter. Lavere salg = reduserte priser. Så enkel er markedsmekanismen. Men det finnes vel ikke mer naive og lojale "merkebevisste" kunder enn nordmenn. Bare se på moteklær-hysteriet blant ungdom. Rikdommen forsvinner i meningsløst forbruk av ting man ikke trenger.

[vrom]

Jeg er tildels enig når det gjelder bank og telekom, her har implisitt statsstøtte og tidligere monopolstatus åpenbart fordeler, men samtidig er det som du skriver - frivillig å være kunde og man er ikke NØDT til å velge det samme som flertallet (i motsetning til i politikken, hvor man prisgitt overtallet).

At det er 4 store kjeder er vel heller et bevis på det motsatte, nemlig at makten er fordelt blant flere i knallhard konkurranse. Og Lidl fant vel da ut at konkurransen var så hard at det ikke var noe særlig å hente, de røk vel i tillegg uklar med fagforeningene? Det eneste leddet med monopol her ligger i produksjons og distriusjonsleddene, å fokusere på noe annet er jo bare avledning og propaganda. For hvert landbruksoppgjør blir det lagt nye penger på bordet over statsbudsjettet, og det blir bestemt hvor mye prisene til bøndene skal opp - fra et allerede skyhøyt nivå over feks Sverige. Dette er åpenbart en skatt som bæres av forbrukerne.

Jeg synes dette faktisk gjør det tryggere å kjøpe en såpass dyr elbil, fordi de økonomiske incentivene ikke kan blir bedre iallefall (hvis man da ikke tar den helt ut og gir en tax-credit på toppen, slik som i sosialdemokratiske USA). Hvis ikke jeg anså det som sannsynlig at feks mva vil bli lagt på om noen år, så hadde jeg nok ikke vært en "early-adopter".

[noto]

On topic igjen.

Hvordan kan man vri regnestykket til å bli mer gunstig? Verditakst ved tilbakekjøp fra eget firma til seg selv etter x år er avgjørende for regnskapet. Er det mulig å benytte en snill takst, eller finnes det tabeller man må forholde seg til? Kan vel trekke godt fra for små parkeringsskrammer ol. 

Kjøpe bilen før nyttår og selge tilbake til seg selv over neste nyttår vil utnytte avskrivningene best mulig.

Andre forslag?

[Balrog]

I følge ligningskontoret skal markedsverdi legges til grunn ved "utkjøp av egen firmabil". Denne markedsverdien skal dokumenteres. Dette err ikke så lett, ettersom markedsverdi i prinsippet kun finnes ved et reelt salg, så man bør avklare dette med ligningskontoret i hvert aktuelt tilfelle. Jeg tror ikke det vil vrimle av brukte Teslaer.

Desto større verditap desto større er fordenen ved å Teslaen som firmabil - og motsatt.

vrom: Du bør lese deg kraftig opp på effekten av monopoler/dupoler/oligopoler og noe som kalles spillteori. Ingen i et oligopol har interesse av lave priser, og derfor blir det heller ikke det. Derfor ser du at de 4 selskapene som selger bensin/diesel her til lands (ritignok under flere navn) koordinerer prisene og setter dem opp til nøyaktig samme beløp hver mandag og torsdag kl 12, uten at det lamme konkurransetilsynet klarer å se hva som skjer. Med rekordlave oljepriser er bensinprisen rekordhøy. Dette skyldes ikke avgiftene, for de varierer med oljeprisen. Ikke i noe land er fortjenestemarginene så høye som i oligopollandet Norge. Og de går klar av enhver kritikk fordi hylekoret av FrPere mener at dette som alt annet er den fæle statens skyld.

Men så er jo jeg blant de sinnsyke menneskene som heller betaler 100 kroner inn i felleskassa så du får helsetjeneste, pensjon etc., enn 100 kroner i lomma på Exxon (Esso m.fl), pt verdens største selskap.

[noto]

Redd dette kan utvikle seg til kommentarfeltet på db.no og drepe tråden hvis vi ikke holder oss on topic.

Det du sier om markedspris er interessant. Hvis det er for få omsetninger til å danne et tydelig prisbilde bør man ha bra fleksibilitet. Kan f.eks gå til en bilforhandler og be om pris (ikke innbytte). Den burde bli ganske lav om man spiller kortene riktig, og hvis ikke kan man gå til neste forhandler..

[vrom]

Skulle tro det var mulig å trikse med "takst" ja, noe ala det Jens gjorde da han arvet hytta fra sine foreldre for å slippe arveavgift. Det er vel bare din egen samvittighet som stopper deg. Eller er det slik at jo lavere salgsverdi, jo høyere er fordelen du har hatt av firmabil og at du dermed må skatte av denne fordelen når bilen realiseres (mao et nullsumspill ?). Balrog har sikkert svaret.

Ja, 1/5 går til mva selvfølgelig, det gikk litt fort. Men det endrer ikke mer enn 2.5% av regnestykket. Men å angripe den delen av mathandelen som IKKE er regulert og skylde på oligopoler, det blir som å fokusere på flua på veggen og ignorere elefanten midt i rommet Men nok om det, jeg skal ikke ta mer politikk her. Bare veldig glad for å kunne kjøpe en bil BILLIGERE enn i andre land, skatten jeg sparer går rett til egen pensjonsparing - for den offentlige pensjonen har jeg forlengst avskrevet.

[timingbeltkiller]

Redd dette kan utvikle seg til kommentarfeltet på db.no og drepe tråden hvis vi ikke holder oss on topic.

En sunn latter forlenger livet og en god avsporing forlenger debatten.

[Balrog]

Redd dette kan utvikle seg til kommentarfeltet på db.no og drepe tråden hvis vi ikke holder oss on topic.

Det du sier om markedspris er interessant. Hvis det er for få omsetninger til å danne et tydelig prisbilde bør man ha bra fleksibilitet. Kan f.eks gå til en bilforhandler og be om pris (ikke innbytte). Den burde bli ganske lav om man spiller kortene riktig, og hvis ikke kan man gå til neste forhandler..

Dette kan bli ganske keitete. Ser vi for oss svært få Teslaer til salgs brukt om fx 3år blir det bortimot umulig å dokumentere "markedsverdi" Ingen er spekket identisk, eller har samme grad av tøff/snill bruk og skader. Før man går inn på en firmabilløsning med planlagt privat "utkjøp" etter et antall år bør vi få avklart dokumentasjonskravet med ligningskontoret. Jeg har selv opplevd å få etterlignet privatfordel på en pickup som jeg aldri har sittet i ved et bokettersyn uten noen som helst kommunikasjon med revisjonsselskapet som gjennomførte bokettersynet for ligningskontoret. Det kostet utallige timer med pes å få korrigert, og skatten måtte i mellomtiden betales, ettersom det er en annen etat. Det ble slik at jeg måtte bevise "min uskyld" (at jeg aldri hadde brukt bilen) som er alt annet enn enkel, og i strid med min rettferdighetssans. Etter det har jeg alltid satt foten ned for firmabiler i mine selskaper, særlig etter å ha kontrollregnet på totalkostnadene. For 20 år siden var firmabil meget gunstig, men er ikke det i dag.

On topic: Hva tror vi blir reell markedsverdi om 3 år? Blir det parallellimport av brukte amerikanske utgaver som på Leafen? Vil det ha noen innvirkning når Tesla er såpass ryddige (ikke griske) ift norsk prissetting?

Tommelfingerregelen er strengt tatt som følger: Om reell markedsverdi om 3 år er mindre enn 50% vil firmabilløsningen fort bli lønnsom, gitt at ligningskontoret aksepterer dette. I motsatt fall kan det faktisk bli en skattesmell.

Jeg tror at Teslaen vil være svært attraktiv på bruktmarkedet, og om elbilavgiftsfritaket forsvinner i 2017 blir bruktverdien stigende. Nå står man jo fritt til om og når man evt vil kjøpe ut Teslaen privat, men jeg tror vi bør holde fokus på ligningskontorenes praksis, som ofte blir ulik fra kommune til kommune.

Fint om noen med litt erfaring fra privatutkjøp av firmabil (leasing?) kan bidra med konkrete erfaringer ift prissetting/markedsverdi.

[timingbeltkiller]

... for den offentlige pensjonen har jeg forlengst avskrevet.

Tar du i betraktning de fleste mennesker mister med alderen lysten og evnen til (dyrt) forbruk, er den offentlige pensjonen (mer enn) tilstrekkelig. Det er helsetjenestene som er utilstrekkelige. Noe som igjen er en av skadevirkningene av privat velstand og offentlig fattigdom.

Riktignok er staten Norge i motsetning til kommunene giga rik. Men til ingen nytte så lenge den oppfører seg som om den var lutfattig.

[Grønn Bil]

Hei igjen,

Ser at Balrog har et poeng i at jeg ikke hensyntar skatteffekten av økt lønnsinntekt godt nok. Har lekt litt med tall, og ser at her må det lages en ordentlig modell som inkluderer skatt på en skikkelig måte. Dette krever dog en del Excel - gymnastikk. Kommer tilbake med et forslag så fort jeg har noe

Mvh Ole Henrik

[noto]

Lykke til! Har du mulighet for å sjekke med regnskapsførere eller skattemyndigheter hvordan de konkret praktiserer taksering ved tilbakekjøp? Vil det være tilstrekkelig å legge frem et pristilbud fra en bruktbiloppkjøper/forhandler?