Den store empatidebatten!?

[Ketill Jacobsen]

Og som tidligere nevnt så er det ingen her som eier noen enerett til å inneha empati!

Det hadde jo bare vært forfriskende om du hadde demonstrert bare bittelitt empati i ett eneste innlegg!

Det som er gjenomgangstonen er ovenfra og ned belærende uten innlevelse.

Du minner om Marie Antoanette som når hun fikk vite at deler av befolkningen bodde under broene og ikke hadde råd til brød; «hvorfor kan de ikke bare spise kake»  🧁🍰🤷🏻

Hater at det ikke går an å gi "like" eller "dislike" på innlegg, for dette hadde fortjent hjerte, i mine øyne. Liten vits i å klage på at man ikke får kreditt for empati, når innleggene er som du sier, full av det tvert motsatte.

Og som tidligere nevnt så er det ingen her som eier noen enerett til å inneha empati!

Det hadde jo bare vært forfriskende om du hadde demonstrert bare bittelitt empati i ett eneste innlegg!

Det som er gjenomgangstonen er ovenfra og ned belærende uten innlevelse.

Du minner om Marie Antoanette som når hun fikk vite at deler av befolkningen bodde under broene og ikke hadde råd til brød; «hvorfor kan de ikke bare spise kake»  🧁🍰🤷🏻

Liten vits i å klage på at man ikke får kreditt for empati, når innleggene er som du sier, full av det tvert motsatte.

quote]

Kan du vise til et eneste innlegg hvor jeg har klaget på å ikke ha fått kreditt for empati? Hvis du IKKE kan vise til et slikt innlegg noe sted eller noen gang så synes jeg kanskje at du burde endre på din påstand her?

Vel, jeg kaller det å klage på å ikke få kreditt for det, når du i flere innlegg nå har skrevet:

Og som tidligere nevnt så er det ingen her som eier noen enerett til å inneha empati!

Men du har vel din vri på den og, og ikke teller det som godt nok! Deg om det!

Føler du at dine innlegg her som kun går på person og som det vil være umulig å skjønne hvilken sak det dreier seg, bidrar positivt i forumet generelt, eller denne tråden spesielt? Du snakker om empati, påpeker andres påståtte mangel på sådan, og det til/om en person du ikke vet hvem er og aldri har møtt. Er dette din oppfatning av å opptre, og å være, empatisk? Det er vanskelig å se at du har noe annet, eller noen andre. motiv/er med slike innlegg enn å være helt bevisst usympatisk, men det er kanskje hvordan du ønsker å fremstå som den selverklærte empatiske person du er?

Husker for et år eller to siden da du forlangte at jeg skulle komme med en "selvangivelse" spesielt om hvor jeg jobbet hen fordi du hadde gjort deg opp noen fordommer om meg ut fra mine innlegg på dette forum. Da jeg skuffet deg ved å fortelle deg at jeg alltid har arbeidet i det private arbeidsliv og har universitetsutdannelse etc, ble det helt stille fra deg. Og enda mer stille da jeg etterspurte din "selvangivelse". En hver kan gjøre seg opp en mening om en slik måte å fremtre på!

[arthur]

Enda et flott innlegg som bidrar positivt både til forumet generelt, og denne tråden spesielt, gratulerer! Fint at vi har en gruppe her som anser seg å være overlegne hva angår besittelse av empati.

Forøvrig venter jeg fortsatt på dokumentasjonen på at jeg hr etterlyst kreditt for empati, men det blir vel som med Donald, store ord, og ingen dokumentasjon.

[Electric cars in Norway]

Og som tidligere nevnt så er det ingen her som eier noen enerett til å inneha empati!

Det hadde jo bare vært forfriskende om du hadde demonstrert bare bittelitt empati i ett eneste innlegg!

Det som er gjenomgangstonen er ovenfra og ned belærende uten innlevelse.

Du minner om Marie Antoanette som når hun fikk vite at deler av befolkningen bodde under broene og ikke hadde råd til brød; «hvorfor kan de ikke bare spise kake»  🧁🍰🤷🏻

Hater at det ikke går an å gi "like" eller "dislike" på innlegg, for dette hadde fortjent hjerte, i mine øyne. Liten vits i å klage på at man ikke får kreditt for empati, når innleggene er som du sier, full av det tvert motsatte.

Og som tidligere nevnt så er det ingen her som eier noen enerett til å inneha empati!

Det hadde jo bare vært forfriskende om du hadde demonstrert bare bittelitt empati i ett eneste innlegg!

Det som er gjenomgangstonen er ovenfra og ned belærende uten innlevelse.

Du minner om Marie Antoanette som når hun fikk vite at deler av befolkningen bodde under broene og ikke hadde råd til brød; «hvorfor kan de ikke bare spise kake»  🧁🍰🤷🏻

Liten vits i å klage på at man ikke får kreditt for empati, når innleggene er som du sier, full av det tvert motsatte.

quote]

Kan du vise til et eneste innlegg hvor jeg har klaget på å ikke ha fått kreditt for empati? Hvis du IKKE kan vise til et slikt innlegg noe sted eller noen gang så synes jeg kanskje at du burde endre på din påstand her?

Vel, jeg kaller det å klage på å ikke få kreditt for det, når du i flere innlegg nå har skrevet:

Og som tidligere nevnt så er det ingen her som eier noen enerett til å inneha empati!

Men du har vel din vri på den og, og ikke teller det som godt nok! Deg om det!

Føler du at dine innlegg her som kun går på person og som det vil være umulig å skjønne hvilken sak det dreier seg, bidrar positivt i forumet generelt, eller denne tråden spesielt? Du snakker om empati, påpeker andres påståtte mangel på sådan, og det til/om en person du ikke vet hvem er og aldri har møtt. Er dette din oppfatning av å opptre, og å være, empatisk? Det er vanskelig å se at du har noe annet, eller noen andre. motiv/er med slike innlegg enn å være helt bevisst usympatisk, men det er kanskje hvordan du ønsker å fremstå som den selverklærte empatiske person du er?

Husker for et år eller to siden da du forlangte at jeg skulle komme med en "selvangivelse" spesielt om hvor jeg jobbet hen fordi du hadde gjort deg opp noen fordommer om meg ut fra mine innlegg på dette forum. Da jeg skuffet deg ved å fortelle deg at jeg alltid har arbeidet i det private arbeidsliv og har universitetsutdannelse etc, ble det helt stille fra deg. Og enda mer stille da jeg etterspurte din "selvangivelse". En hver kan gjøre seg opp en mening om en slik måte å fremtre på!

Sikkert bare meg.. men når jeg leser de siste innlegg så begynner jeg å tenke tilbake på den nrk humorserien parterapi. Veldig god humor med han Kevin Vågenes. Artig kar. Ligger i nrk spillern

#mandagshumor

[McCarty]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Det er et ustoppelig kappløp, og man henger alltid bak.
Det får store konsekvenser for fremtiden til den det gjelder, det er ikke bare det å få endene til å møtes, det handler også om at man gjerne vil kunne spare i bank, fond, pensjon osv. Når man ikke har råd til å spare så mye så vil man henge etter enda mer og det er en spiral som bare går nedover sakte men sikkert.

Det er nesten ingen som gidder å bruke tid på å tenke og i hvert fall ikke gjøre noe for disse menneskene.

Gapet mellom rik og fattig vokser og vokser.

[turfsurf]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

[ToWalkOrDrive]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg. På den andre siden har man de som nå betaler 30.000 i måneden på huset, og mer enn det. Og så har man det at nødvendige varer, som mat, har steget mer enn en del mindre essensielle produkter, som trekker inflasjonstallet ned, sånn at de med minst blir straffet mer enn det den offisielle inflasjonsoversikten viser.

Alt dette mens man sitter og titter på at staten blir søkkrik og bedriftene er rike. Bedre for folk flest, ja...right...

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/0V9EMg/folks-inntekter-er-lavere-enn-for-fem-aar-siden?fbclid=IwY2xjawIZbNBleHRuA2FlbQIxMQABHYfHSkMqzX0g8KuX0ucFhvZTBiKmhLuc8w377K2vdep1ROSCV9lXWDKs0w_aem_vGyFpd-xbTVIeu9HecGF-A

[arthur]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg.

Det er, beviselig, mange med penger på bok, og disse har jo ikke tjent mer enn de som har, og har hatt, store lån når disse lånene er knyttet til fast eiendom hvor verdiøkningen over mange år har vært høyere enn rentekostnaden? Kanskje tvert derimot? Forøvrig er det vel greit at noen har penger på bok slik at andre har noe, eller noen, de kan låne av?  Formuesøkningen blant folk flest, den virkelige økningen, har jo kommet blant de med de dyreste eiendommene og de høyeste/største lånene?

Et eksempel: Man kjøper en bolig til ti millioner og har egenkapital på to millioner. rentenivået over en del år var to prosent og verdiøkningen på boligen var fem prosent. SÅ kan jo den enkelte gjøre seg noen tanker om hva verdien på boligen er i dag, hva har rentekostnadene etter skatt vært i perioden og så se på hva man plutselig har i egenkapital, og hvordan denne har økt over en periode på f.eks fem år?

Og allikevel er det noen her som har sverget til å leie bolig, fatter bare ikke fornuften i det.

[RJK]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg.

Det er, beviselig, mange med penger på bok, og disse har jo ikke tjent mer enn de som har, og har hatt, store lån når disse lånene er knyttet til fast eiendom hvor verdiøkningen over mange år har vært høyere enn rentekostnaden? Kanskje tvert derimot? Forøvrig er det vel greit at noen har penger på bok slik at andre har noe, eller noen, de kan låne av?  Formuesøkningen blant folk flest, den virkelige økningen, har jo kommet blant de med de dyreste eiendommene og de høyeste/største lånene?

Et eksempel: Man kjøper en bolig til ti millioner og har egenkapital på to millioner. rentenivået over en del år var to prosent og verdiøkningen på boligen var fem prosent. SÅ kan jo den enkelte gjøre seg noen tanker om hva verdien på boligen er i dag, hva har rentekostnadene etter skatt vært i perioden og så se på hva man plutselig har i egenkapital, og hvordan denne har økt over en periode på f.eks fem år?

Og allikevel er det noen her som har sverget til å leie bolig, fatter bare ikke fornuften i det.

Hva tenker du er grunnen til at folk leier istedet for å kjøpe? Kan det tenkes at de rett og slett ikke får lån til bolig fordi de ikke har egenkapitalen til dette? Eller muligheten til å spare til egenkapitalen?

Livet er ikke bare en dans på roser for alle, bare fordi snittet er godt, som du har fått høre flere ganger allerede.

De som har råd til bolig til 10 millioner, har selvsagt hatt det greit i lang tid, og da kommer man seg oppover og kan tjene på verdistigning slik du demonstrerer her. Motpolen er altså at ikke alle har kunne gjort det, og kommer i minus år for år. Det blir bare en enda større bøyg å bli boligeier.

F.eks. om man har klart å gjøre noen gravid, men av ymse grunner blir man ikke et par som satser sammen. Der mor tradisjonelt har sørget for å få omsorgen, har hun kunne fått hjelp til å skaffe bolig og kanskje og etterutdannelse, mens han blir ilagt såpass med barnebidrag at man ikke har noe til overs til å kjøpe seg bolig. Er masse av den typer historier som går. Jeg kjenner mange i begge situasjoner.

[hELgenen]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg.

Det er, beviselig, mange med penger på bok, og disse har jo ikke tjent mer enn de som har, og har hatt, store lån når disse lånene er knyttet til fast eiendom hvor verdiøkningen over mange år har vært høyere enn rentekostnaden? Kanskje tvert derimot? Forøvrig er det vel greit at noen har penger på bok slik at andre har noe, eller noen, de kan låne av?  Formuesøkningen blant folk flest, den virkelige økningen, har jo kommet blant de med de dyreste eiendommene og de høyeste/største lånene?

Et eksempel: Man kjøper en bolig til ti millioner og har egenkapital på to millioner. rentenivået over en del år var to prosent og verdiøkningen på boligen var fem prosent. SÅ kan jo den enkelte gjøre seg noen tanker om hva verdien på boligen er i dag, hva har rentekostnadene etter skatt vært i perioden og så se på hva man plutselig har i egenkapital, og hvordan denne har økt over en periode på f.eks fem år?

Og allikevel er det noen her som har sverget til å leie bolig, fatter bare ikke fornuften i det.

Jeg synes hver og en må gjøre det hver og en ønsker. Selv driter jeg en lang marsj i millioner av penger da jeg uansett har nok i hverdagen og ser ikke verdien av å få noe mer heller. Det viktige i livet er å ha det bra med seg selv og livet man lever. God helse,familie og mulighet til å nyte naturen er mye mer verdt en all verdens millioner. Så om noen vil leie istedenfor å eie så ikke snakk dem ned,la valget være deres og respekterer det.

[arthur]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg.

Det er, beviselig, mange med penger på bok, og disse har jo ikke tjent mer enn de som har, og har hatt, store lån når disse lånene er knyttet til fast eiendom hvor verdiøkningen over mange år har vært høyere enn rentekostnaden? Kanskje tvert derimot? Forøvrig er det vel greit at noen har penger på bok slik at andre har noe, eller noen, de kan låne av?  Formuesøkningen blant folk flest, den virkelige økningen, har jo kommet blant de med de dyreste eiendommene og de høyeste/største lånene?

Et eksempel: Man kjøper en bolig til ti millioner og har egenkapital på to millioner. rentenivået over en del år var to prosent og verdiøkningen på boligen var fem prosent. SÅ kan jo den enkelte gjøre seg noen tanker om hva verdien på boligen er i dag, hva har rentekostnadene etter skatt vært i perioden og så se på hva man plutselig har i egenkapital, og hvordan denne har økt over en periode på f.eks fem år?

Og allikevel er det noen her som har sverget til å leie bolig, fatter bare ikke fornuften i det.

Hva tenker du er grunnen til at folk leier istedet for å kjøpe? Kan det tenkes at de rett og slett ikke får lån til bolig fordi de ikke har egenkapitalen til dette? Eller muligheten til å spare til egenkapitalen?

Jeg tror faktisk at mange heller vil leie i dyre domme enn å kjøpe bolig på et mindre attraktivt sted, eller med lenger reisevei til jobben heller enn å komme seg inn i markedet med holdningen at et sted må man begynne. Mange kan kanskje også kjøpe bolig sammen med noen andre, familie, venner, kolleger, bolig som man leier ut et rom i osv men igjen, mange velger å gjøre det enklest i dag uten å se konsekvensen/e av det "i morgen".

[arthur]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg.

Det er, beviselig, mange med penger på bok, og disse har jo ikke tjent mer enn de som har, og har hatt, store lån når disse lånene er knyttet til fast eiendom hvor verdiøkningen over mange år har vært høyere enn rentekostnaden? Kanskje tvert derimot? Forøvrig er det vel greit at noen har penger på bok slik at andre har noe, eller noen, de kan låne av?  Formuesøkningen blant folk flest, den virkelige økningen, har jo kommet blant de med de dyreste eiendommene og de høyeste/største lånene?

Et eksempel: Man kjøper en bolig til ti millioner og har egenkapital på to millioner. rentenivået over en del år var to prosent og verdiøkningen på boligen var fem prosent. SÅ kan jo den enkelte gjøre seg noen tanker om hva verdien på boligen er i dag, hva har rentekostnadene etter skatt vært i perioden og så se på hva man plutselig har i egenkapital, og hvordan denne har økt over en periode på f.eks fem år?

Og allikevel er det noen her som har sverget til å leie bolig, fatter bare ikke fornuften i det.

Så om noen vil leie istedenfor å eie så ikke snakk dem ned,la valget være deres og respekterer det.

For all del, men kom ikke i ettertid og klage på leiepriser? Som jeg har (prøvd å vise) i mitt eksempel så er det å kjøpe bolig å plukke opp penger som ligger på bakken og venter på en eier, en fordel som på sikt gir en økonomisk trygghet og for de fleste så er det å eie en egen bolig og der kunne gjøre hva man vil av verdi. For ande er det uten verdi, et valg som ikke plager meg, men jeg skjønner det bare ikke hvilket vel også må være lov?

[ToWalkOrDrive]

Dette er noe jeg tenker ofte på.
Jeg hører snakk om lønnsvekst og reallønnsvekst hvert år, men jeg havner alltid under. Og den reallønnsveksten er bare tull for den treffer ikke de fleste, spesielt med alle utgifter som øker hvert år.

Lønnsvekst kan skje på mange måter.
- Generell lønnsøkning. Da går ofte reallønnsveksten ned.
- Personlige forhandlinger grunnet bedre prestasjon. Da kan man rykke fra.
- Bytte stilling til en som er bedre betalt.
- Bytte jobb, økt lønn som en del av lønnsforhandlinger.
- Økt lønn som følge av ansiennitet. Ett merkelig prinsipp som ofte praktiseres i det offentlige.

Så selv om den samme jobben år til år ikke gir reallønnsvekst så vil mange få bedre råd.

Så stopper dette ofte opp når man nærmer seg pensjonsalder (spesielt i privat næringsliv).

En annen ting er jo det med snitt, som er nevnt før. Dersom reallønnen har sunket 0,5% fra 2019 til 2024 i snitt, så har man masse folk med penger på bok som ikke er påvirket negativt av at renten har mangedoblet seg.

Det er, beviselig, mange med penger på bok, og disse har jo ikke tjent mer enn de som har, og har hatt, store lån når disse lånene er knyttet til fast eiendom hvor verdiøkningen over mange år har vært høyere enn rentekostnaden? Kanskje tvert derimot? Forøvrig er det vel greit at noen har penger på bok slik at andre har noe, eller noen, de kan låne av?  Formuesøkningen blant folk flest, den virkelige økningen, har jo kommet blant de med de dyreste eiendommene og de høyeste/største lånene?

Et eksempel: Man kjøper en bolig til ti millioner og har egenkapital på to millioner. rentenivået over en del år var to prosent og verdiøkningen på boligen var fem prosent. SÅ kan jo den enkelte gjøre seg noen tanker om hva verdien på boligen er i dag, hva har rentekostnadene etter skatt vært i perioden og så se på hva man plutselig har i egenkapital, og hvordan denne har økt over en periode på f.eks fem år?

Og allikevel er det noen her som har sverget til å leie bolig, fatter bare ikke fornuften i det.

Da tolker jeg forslaget ditt som at familien på 4 som eier en 3-roms blokkleilighet på Bøler bør bruke en del av verdistigningen til å ta opp mer lån for å betale de økte rentene? Er det sånn du tenker de bør få bedre råd til å betale huslånet? Ulempen med denne strategien er at da vil bare rentene øke enda mer til neste gang de betaler husleien. En må og betale nye gebyrer for sånt. Det er og sånn i Norge, av en eller annen merksnodig grunn, at du ikke kan velge avdragsfrihet dersom du har lånt mer enn 60% av verdien. Denne satsen burde vært justert til 80% i en tid hvor du som sant sier ser verdien på boliger stige og at alle prognoser peker i samme retning. En kan heller ikke få mer enn 5 ganger inntekten som lån, og da inkludert billån, studielån osv. Så hvis en familie på to har 800.000 i inntekt, og 500.000 i billån/studielån/annet lån så får de bare låne 3.500.000. Renten vil og stige dersom en kommer for høyt i belåning av leiligheten.

De med formue slipper å betale renter. Og så er det ikke sånn at de uten lån ikke eier bolig. Er en født før 1970 er sannsynligheten veldig stor for at en kom inn på boligmarkedet ved å kjøpe hus til under 1 million, og fått med seg hele oppturen. Faktisk er det over 250.000 slike i Norge som har over 1 million dollar i nettoformue, selv med tanke på rabattert verdisetting av bolig. Og ja, det er en hel haug med mennesker i Norge som har godt med penger. De som drar snittet og medianen opp. Det hjelper de unge svært lite.

[arthur]

"Da tolker jeg forslaget ditt som at familien på 4 som eier en 3-roms blokkleilighet på Bøler bør bruke en del av verdistigningen til å ta opp mer lån for å betale de økte rentene? Er det sånn du tenker de bør få bedre råd til å betale huslånet?"

NEI!

At man betaler mere renter på et større lån er vel ikke temaet her og noe alle skjønner, og som vel ikke trenger noen ytterligere forklaring eller diskusjon?

Jeg tror ikke du helt har skjønt et poeng jeg nevnte her nemlig at gearing er bra når verdiøkning er større enn renteutgiftene. I tillegg er renteutgiftene fradragsberettiget mens verdiøkning ikke utløser skatt. Hvis du er uenig i dette så kommenter gjerne det, men ikke trekk inn en hel masse andre faktorer?

Tror ellers du bør tenke litt over hva forskjellen på median og snitt er!

[ToWalkOrDrive]

"Da tolker jeg forslaget ditt som at familien på 4 som eier en 3-roms blokkleilighet på Bøler bør bruke en del av verdistigningen til å ta opp mer lån for å betale de økte rentene? Er det sånn du tenker de bør få bedre råd til å betale huslånet?"

NEI!

At man betaler mere renter på et større lån er vel ikke temaet her og noe alle skjønner, og som vel ikke trenger noen ytterligere forklaring eller diskusjon?

Jeg tror ikke du helt har skjønt et poeng jeg nevnte her nemlig at gearing er bra når verdiøkning er større enn renteutgiftene. I tillegg er renteutgiftene fradragsberettiget mens verdiøkning ikke utløser skatt. Hvis du er uenig i dette så kommenter gjerne det, men ikke trekk inn en hel masse andre faktorer?

Tror ellers du bør tenke litt over hva forskjellen på median og snitt er!

Jeg trodde diskusjonen gikk på mennesker i Norges befolknings evne til å betale strømregninger, økte matpriser, økte kommunale avgifter, økt huslån. Og da har alle eksperter sagt at veldig mange unge nå sliter Big Time.

Så når du snakker om verdiøkning på bolig så er det veldig vanskelig for dem å få bedret kontantstrøm av dette på kort sikt. Sagt på en annen måte: Det hjelper dem ikke. Gearing hjelper ikke på kort sikt.

Når AP-mannen sier at han kun har 3000 igjen i måneden å kjøpe mat for...da hjelper det han fint lite at leiligheten hans steg med 4000 i verdi den måneden.

Median er den midterste verdien i en tallrekke, mens snitt er summen av alle verdiene delt på antall. Veldig enkelt.

Har en f.eks. 3 tilfeller:

Person 1: Formue 0 kroner
Person 2: Formue 2,7 millioner
Person 3: Formue 100 millioner
Median = 2,7 millioner i formue - hurra - alle er så rike
Snitt = 34,2 millioner i formue - hurra - alle er så rike
Person 1, som er AP politiker er fremdeles like fattig.
Skjønner du det?

[arthur]

"Jeg trodde diskusjonen gikk på mennesker i Norges befolknings evne til å betale strømregninger, økte matpriser, økte kommunale avgifter, økt huslån. Og da har alle eksperter sagt at veldig mange unge nå sliter Big Time.

Så når du snakker om verdiøkning på bolig så er det veldig vanskelig for dem å få bedret kontantstrøm av dette på kort sikt. Sagt på en annen måte: Det hjelper dem ikke. Gearing hjelper ikke på kort sikt."

Her snakker vi om flere, og til dels forskjellige, ting samtidig og da kan det bli litt forvirring når man svarer på konkrete spørsmål og får til svar at diskusjonen dreier seg om noe annet.

Ha en fortsatt fin dag.