Sv: Tesla superchargers - ønsker og forslag

[Ajohnsen]

Hei. Hentet min nye c zero på fredag. Først og fremst er jeg fornøyd med bilen og tror jeg vil få mye glede av den til det bruket den er kjøpt til.
MEN! Jeg ble overrasket over at jeg knapt fikk kjørt 5 mil på første tur med fulladet batteri. Da kjørte jeg med middels varme på a/c og blandet kjøring. På ca 5 mil begynte de 2 siste strekene å blinke. Tempen ute var ca -4. Er dette innenfor normalen?

[Olemann]

Min erfaring er at dette avhenger av din høyrefot, kjørestil, føre og hastighet.  Snøslaps trekker ned, hastighet over 70 km/t er ikke lurt, bremsing er ikke lurt (planlegg kjøring og unngå bremsing).
Viftehastighet er viktigere enn varme-hjulet (i alle fall på min ion, tipper det samme på din).

Men holdt du deg under 70km/t, unngikk å bremse, unngår vifte på fullt, og generelt beveger høyrefoten med feeling og ikke som en rockemusiker tramper takten, bør du få mer enn 50 km, også i minus 4 og med AC på.  Klarer du deg uten AC tjener du også km.

PS! Ved å surfe litt finner du mye erfaring på kjørelengde, alt fra 4 mil til 14 mil - og de parametre som påvirker.

Ole

[Ajohnsen]

Takk Olemann!

Har nå kjørt et par ladninger med tøft a/c regime og ser hva du mener med at viftehastiget betyr mer enn varmen. Bare det førte til en rekkevidde på 10 mil og er bedre enn jeg hadde forventet på vinterstid.

[tomrh]

PS! Ved å surfe litt finner du mye erfaring på kjørelengde, alt fra 4 mil til 14 mil - og de parametre som påvirker.

Jeg sammenfattet noen nyttige tråder om kjørelengde i et annet innlegg tidligere i dag:
http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,6692.msg71644.html#msg71644

Om du ikke orker/har tid å lese alt, så er det noen hovedpunkter jeg vil dra frem og oppsummere:
1. Unngå brems/regenerering. Regen er oppskrytt, det er tap av energi. Behold farta og trill i nøytral.
2. Øk farta før motbakken, la den gradvis avta oppover og aksellerer igjen etter utflating over bakketopp. (Aksellerasjon i motbakke drar enormt med strøm!)
3. Ikke bryt fartsgrenser. Ikke pga. fare for bot, men fordi lavere hastighet gir mindre luftmotstand.
4. Øk dekktrykket til 2,75 bar, faktisk anbefalt av Continental på vinteren. Lavere rullemotstand.
5. Bruk zalotrikset for å unngå dugg og kjør mye på resirk. Varmegjenvinning.

[Thomas Parsli]

"2. Øk farta før motbakken, la den gradvis avta oppover og aksellerer igjen etter utflating over bakketopp. (Aksellerasjon i motbakke drar enormt med strøm!)"

Den må du forklare.

Når jeg kjører motbakker i min elbil er det (så vidtr jeg vet) tre hovedfaktorer for energiforbruk:

* Fart (luftmotstand)
* Rullemotstand (friksjon mot underlaget)
* Høydeforskjellen (tyngdekraft)

Så vidt jeg vet øker ikke luftmotstanden eller rullemotstanden i motbakker, så da gjennstår den energien som må til for å overvinne tyngdekraften.

Siden man kan anta at tyngdekraften også er konstant (hvis ikke bakken er veldig lang), blir vel konklusjonen at det er bedre å holde jevn hastighet opp hele bakken enn å aksellerere før bakken (da øker jo luftmotstanden)?

Thomas

[Griffel]

Siden man kan anta at tyngdekraften også er konstant (hvis ikke bakken er veldig lang), blir vel konklusjonen at det er bedre å holde jevn hastighet opp hele bakken enn å aksellerere før bakken (da øker jo luftmotstanden)?
Thomas

Helt riktig.
Det er bare et tilfelle hvor det kan være bedre enn å akselerere enn å holde konstant hastighet, og det er når en triller fritt i nedoverbakker. Opp til en viss hastighet kan en da få mer igjen i kinetisk energi enn det regenereringe kan samle opp via batteriet, men pass på fartsgrensen. 

[tomrh]

"2. Øk farta før motbakken, la den gradvis avta oppover og aksellerer igjen etter utflating over bakketopp. (Aksellerasjon i motbakke drar enormt med strøm!)"

Den må du forklare.

Når man holder jevn fart oppover bakke, så aksellerer man jo fysisk sett i et tyngdefelt, for hastigheten har nå også en vertikal komponent som motvirkes av tyngdekraften. Ved å la farta avta litt på vei oppover, så konverterer man en del av den kinetiske energien til potensiell energi ved at stigning kommer på bekostning av hastighet. Dette er prinsippet i en berg-og-dalbane der pådraget er null.

Det jeg sier om å aksellerere før og etter motbakken har sitt utspring i at før en motbakke er det enten flatt eller nedoverbakke, og etter bakketoppen likeså (det er definisjonen av en motbakke?). I flatt terreng skal man ikke øke farten som du sier pga. luftmotstanden, men i en nedoverbakke er det naturlig å la farten øke fordi det koster minst pådrag.

Kjøreteknisk så ønsker man å øke farta igjen etter bakketoppen selv om det er flatt.
Og man kan gjerne ta litt fart før bakken for å ikke bli den verste sinka på vei opp.

Jfr. El rayos innlegg: http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,5706.msg58678.html#msg58678
og elektrolux i samme tråden: http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,5706.msg58696.html#msg58696

[Griffel]

Dersom totaltiden fra A til B ikke skal endres lønner det seg å holde jevn fart. Å kjøre opp en bakke betyr at den potensielle energi enders med høyden. Det en eventuelt spare kommer ikke av det skatvalsbygg beskriver. (Jeg akselererer ikke om jeg sitter stille i et tyngdefelt, 0 km/t jevn fart).

http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,5706.msg58674.html#msg58674

Dersom det ikke fantes batteritap ville jevn hastighet altid lønne seg. dette kan jeg lett vise med regneeksempler.
På grunn av batteritap lønner det seg å trille istedet for å regenerere.
Dessuten er tapene i Batterikapasitet ikke er proposjonale med belastningen da kapasiteten i kWh blir lavere om belastningen er høy. Dette kompenseres noe ved at motoren har bedre virkningsgrad når belastningen er nærmer seg merkeytelse.

[tomrh]

Jeg akselererer ikke om jeg sitter stille i et tyngdefelt, 0 km/t jevn fart

Jo, iflg. Einsteins generelle relativitetsteori så gjør du faktisk det. Aksellerasjonen er konstant 1G, det er derfor du føler tyngde. Men relevansen for dette temaet er diskutabelt.

Poenget er at man bruker minst mulig energi hvis kan la tyngdefeltet gjøre mest mulig av jobben når man skal fra A til B, det kan vi vel være enige i? Ved å holde jevn fart, motarbeider man tyngefeltet i motbakke og bremser/regenererer med tap i nedoverbakke (som du poengterte). Jevn fart kan derfor aldri oppnå mindre energiforbruk enn fritt fall i et tyngdefelt så langt det er mulig.

I en berg-og-dalbane brukes det energi for å dra vognsettet opp til høyeste punkt. Derfra gjør tyngdefeltet resten. Hvis man overfører prinsippet til bilkjøring så er det om å gjøre å bruke minst mulig ekstra energi på å få bilen opp på bakketoppene og deretter "slippe den løs".

Minst mulig ekstra energi på veien opp er ideelt sett at man får akkurat nok fart til at man da omtrent står stille på toppen av bakken slik at tyngdefeltet får gjøre en best mulig jobb i nedoverbakken på andre siden (siden luftmotstanden er mindre ved lavere fart). Det vil man jo ikke, men derav idéen om å miste fart på veien opp.

[Lars J]

Dei fleste av oss har brukt vanleg trøsykkel.  Når ein har fått bittelitt erfaring med sykkel, så lærer ein korleis ein «lettast»  kjem fram med minst mulig bruk av energi og spisseffekt. Resultatet av denne læring føler ein nemleg direkte på kroppen. Her på Vestlandet inkluderer det sykling i bakkar!
Som sykklist prøver ein jo å optimalisera energibruken, samtidig som det ikkje skal gå for sakte framover.

Nedoverbakke. Ein bremser sjølvsagt minst mogeleg, men i bratte bakkar kan det vera nødvendig. Ein bremser då i starten og slepper laust når ein er kommen så langt ned at ein veit farten ikkje blir for stor. Den ekstra farten ein får gjer at ein sparer litt muskelkraft dei første neste metrane.
Akkurat på samme måte er det med elbil, her får ein i tillegg litt tilbake (regen.) når ein må bremsa i starten.

Oppoverbakke. Er det ein kort bakke, så er det vanleg at ein gir litt «gass» på sykkelen i forkant, farten hjelper ein oppover i starten,  og ved at ein når toppen med mindre fart har ein spart effektuttak på pedalane. I barndomen min kalla me teknikken for å ta rennefart.
Alternativet dersom ein kjem sakte inn i den korte bratte bakken, er at ein må tråkke tungt og hardt heile vegen opp, altså får ein eit betydeleg høgare spisseffektuttak.

Ved å ta «rennefart» får ein altså eit jamnare effektuttak, og det følest betre ut for kroppen, og det er nok også betre for elbilen!

Er difor ikkje heilt enig med deg Griffel i denne;

Dersom totaltiden fra A til B ikke skal endres lønner det seg å holde jevn fart.

Jamn konstant fart oppver, bortover og nedover lønnar seg hverken for syklist eller el-bilist.

[Thomas Parsli]

Jeg foreslår at du bruker pulsmåler og ser på kaloriforbruk neste gang du prøver dette
Det er ingen som merker noen få prosent forskjell i kaloriforbruk, hvis man ikke ligger på makspuls hele bakken.

Thomas

[Lars J]

Jeg foreslår at du bruker pulsmåler og ser på kaloriforbruk neste gang du prøver dette

Du foreslår altså å gjera forsøk med bruk av pulsmålar, for å samanlikna det å sykle oppover, bortover og nedover med konstant fart i staden for
å benytta berg-og dalbane-prinsippet som  skatvaldsbygd beskriver (dvs. varierande fart avhengig av terrenget).
Problemet er at det er det ingen på denne kloden som gidder å prøva ein gong! Utan rennefart inn i brattaste kneika, blir farten ganske låg, og skal ein då ha samme låge farten ned bakken på andre sida blir det mykje bremsing.
Eg trur faktisk at dei aller fleste som har prøvt ein sykkel ser at dette er tullete (kanskje du også?)

Poenget mitt er at dette utsagnet til Griffel ikkje  stemmer;

Dersom totaltiden fra A til B ikke skal endres lønner det seg å holde jevn fart.

[Thomas Parsli]

Jeg foreslår at du bruker pulsmåler og ser på kaloriforbruk neste gang du prøver dette

Du foreslår altså å gjera forsøk med bruk av pulsmålar, for å samanlikna det å sykle oppover, bortover og nedover med konstant fart i staden for
å benytta berg-og dalbane-prinsippet som  skatvaldsbygd beskriver (dvs. varierande fart avhengig av terrenget).

Nei, jeg foreslår at du måler kaloriforbruk på beste mulig måte, istendenfor å "føle" energiforbruket.

Thomas

[Griffel]

Jeg akselererer ikke om jeg sitter stille i et tyngdefelt, 0 km/t jevn fart

Jo, iflg. Einsteins generelle relativitetsteori så gjør du faktisk det. Aksellerasjonen er konstant 1G, det er derfor du føler tyngde. Men relevansen for dette temaet er diskutabelt.

Feil vitenskapsmann dette var Newton, han som fikk eplet i hode ville passet bedre. (En avlegger av eple treet har jeg sett ved national physical laboratory)
Nå spørs det jo litt på referanse. For oss som har bena på jorden er det mest naturlig å si at et legeme som faller fritt akselererer. De som føler at de er i fritt fall synes nok vi andre akselererer, så ja referansepunktet er viktig. Gi meg litt tid til å stille opp kalkylen for en bil som er på en vei og med luft omkring.

Ja det er bedre å utnytte energien en får i nedoverbakke til å skape kinetisk energi enn til å bremse eller regenerere. Dette gjelder spesielt for sykkel hvor regenerering er så som så.

[Griffel]

Problemet er at det er det ingen på denne kloden som gidder å prøva ein gong! Utan rennefart inn i brattaste kneika, blir farten ganske låg, og skal ein då ha samme låge farten ned bakken på andre sida blir det mykje bremsing.
Eg trur faktisk at dei aller fleste som har prøvt ein sykkel ser at dette er tullete (kanskje du også?)

Poenget mitt er at dette utsagnet til Griffel ikkje  stemmer;

Dersom totaltiden fra A til B ikke skal endres lønner det seg å holde jevn fart.

Jeg skrev også lenger opp:

Det er bare et tilfelle hvor det kan være bedre enn å akselerere enn å holde konstant hastighet, og det er når en triller fritt i nedoverbakker. Opp til en viss hastighet kan en da få mer igjen i kinetisk energi enn det regenereringe kan samle opp via batteriet, men pass på fartsgrensen. 

Dette gjelder selvfølgelig i enda større grad for de som ikke kan regenerere.

Spesielt intereserte finner et vedlegg: