Lading i sameie

[Thorebg]

Det er et interessant aspekt i de uttalelsene som har egentlig lite med ladeprisen å gjøre. De sier de har tatt høyere lån enn det visste seg at var nødvendig. Men istedet for å bruke de pengene til nedbetaling sv det lånet og kanskje få justert renten, så setter de pengene inn på konto til fremtidig benyttelse.

Med tanke på at lånerenten oftest er høyere enn innskuddsrenten, og at inflasjonen gjerne har vært høyere enn innskuddsrenten, også når man tar hensyn til både skatt og skattefradrag, så kan man altså spørre seg om dette er fornuftig for borettslaget, økonomisk sett.

Det blir uansett feil å si at ikke beboerne betaler for anlegget, når alle betaler det ved at husleia enten er satt opp for å dekke lånet, eller at de ikke justerte denne ned om økonomien skulle tilsi at den skulle ned fordi gjelden var blitt lavere.

Uansett synes jeg begrunnelse for den høye prisen er noe sær. Her bør det helt klart komme et forslag til generalforsamlingen om nedjustering av ladeprisen basert på hvordan strømstøtten barberer vekk de store toppene.

Per i dag så vil vel det naturlige være at prisen havner ned i rundt 1,50-1,60 per kWh, slik den stortsett ligger her hos oss med dagens strømpriser. Da skal det dekke både effektavgift og nettleie, i tillegg til selve strømprisen. Ev. underdekning på vinter, vil jo uansett reduseres med overdekning på de dager og tider på året hvor prisen blir langt lavere.

Jeg er helt enig med deg i alle punktene. Personlig tenkte jeg 1.8kr kWh hadde vært en pris jeg ikke har stusset over, selv om den prisen du ga som forslag er nok også fornuftig. Jeg har gitt han statestikk over strømpriser med grafer og utregninger, men jeg tror det ble litt mye for han. Det er ikke lett å kommunisere med en som bare svarer en gang per mandag. 😞

[RJK]

Det er et interessant aspekt i de uttalelsene som har egentlig lite med ladeprisen å gjøre. De sier de har tatt høyere lån enn det visste seg at var nødvendig. Men istedet for å bruke de pengene til nedbetaling sv det lånet og kanskje få justert renten, så setter de pengene inn på konto til fremtidig benyttelse.

Med tanke på at lånerenten oftest er høyere enn innskuddsrenten, og at inflasjonen gjerne har vært høyere enn innskuddsrenten, også når man tar hensyn til både skatt og skattefradrag, så kan man altså spørre seg om dette er fornuftig for borettslaget, økonomisk sett.

Det blir uansett feil å si at ikke beboerne betaler for anlegget, når alle betaler det ved at husleia enten er satt opp for å dekke lånet, eller at de ikke justerte denne ned om økonomien skulle tilsi at den skulle ned fordi gjelden var blitt lavere.

Uansett synes jeg begrunnelse for den høye prisen er noe sær. Her bør det helt klart komme et forslag til generalforsamlingen om nedjustering av ladeprisen basert på hvordan strømstøtten barberer vekk de store toppene.

Per i dag så vil vel det naturlige være at prisen havner ned i rundt 1,50-1,60 per kWh, slik den stortsett ligger her hos oss med dagens strømpriser. Da skal det dekke både effektavgift og nettleie, i tillegg til selve strømprisen. Ev. underdekning på vinter, vil jo uansett reduseres med overdekning på de dager og tider på året hvor prisen blir langt lavere.

Jeg er helt enig med deg i alle punktene. Personlig tenkte jeg 1.8kr kWh hadde vært en pris jeg ikke har stusset over, selv om den prisen du ga som forslag er nok også fornuftig. Jeg har gitt han statestikk over strømpriser med grafer og utregninger, men jeg tror det ble litt mye for han. Det er ikke lett å kommunisere med en som bare svarer en gang per mandag. 😞

Sånn bare til info, i dag varierer prisen mellom 1,23 og 1,39 der spotprisen på det høyeste er 79,4 øre/kWh (+3 øre påslag hos GE), uten nettleie. Med nettleie viser appen maks 122,05 inkludert påslaget, eller 119,05 uten dette påslaget. Dette er da i Oslo, så NO1. Om sommeren blir det nok enda bedre.
Dessverre har jeg ikke mer info om hvordan det lå an i fjor, for da fikk vi ikke trukket fra strømstøtten direkte, så prisene fra den tiden blir langt mer sprikende.

Ja, det virker som det er greit å forberede seg med mye grafer og statistikker, og legge dette som forslag til generalforsamlingen. Ta gjerne selv kontakt med endel av disse selskapene, for å høre hva de mener at prisen bør havne på for kun ladingen, slik at du har dette klart til generalforsamlingen.

Er jo dessuten en helt ærlig sak å melde dette inn som sak som ønskes fremmet. Dess bedre tid styret har på seg, dess mer sannsynlig er det at de rekker å få en rådgiver til å se på dette og komme med et forslag som er spiselig for styret og de andre beboerne.

[TB]

En enkel måte regne ut en rettferdig pris:
Sum i kr for strøm til ladeanlegg, minus strømstøtte / kWh = pris pr kWh.

Ved at det er få som lader kan effektavgift utgjøre en del, kan trolig reduseres ved å sette ned effekten på ladeanlegget.

[Lars C. Krogenæs]

Forarbeidene til en lov gir føringer for hvordan loven skal tolkes, dersom loven ikke er klar.

Lade-infrastruktur er et felles gode, akkurat som lekeplasser eller heis er i et sameie/borettslag. Kostnader til fellesgoder skal da bekostes av samtlige enheter som har mulighet til å benytte seg av fellesgodene. Selv om man ikke selv har barn eller bor i 1. etg, har enheten mulighet til å benytte seg av lekeplassen/heisen. På samme måte har enheten mulighet til å koble seg til en ladeinfrastruktur, selv om man ikke har bil. Har boenheten derimot ikke tilgang til parkeringsplass, vil boenheten ikke ha tilgang til å koble seg opp til infrastrukturen og skal derfor ikke belastes for dette fellesgode.

«fordelinga av kostnader som kan oppstå når det skal leggjast til rette for lading, i utgangspunktet bør følgje dei alminnelege reglane i eigarseksjonslova og burettslagslova, jf. eigarseksjonslova § 29 og burettslagslova § 5-19. Hovudregelen er at felleskostnader skal fordelast etter sameigebrøken (i eigarseksjonssameige) eller fordelingsnøkkelen (i burettslag). Kostnadskrevjande tiltak blir normalt finansierte gjennom ein auke i felleskostnaden.»

Vi kan dermed slå fast at kostnader til betaling for felles infrastruktur skal betales av samtlige med oppstillingsplass der det er mulig å koble til en lader.

Strømpris. Her ser vi i forarbeidene:


"Departementet har merka seg innspelet frå Kjell Tore Wirum om at prisen ikkje må setjast så lågt at det blir å rekne som ei «subsidiering», og innspelet frå Madlamark 2 borettslag om at burettslaget må ha rett til å ta ein forhøgd pris på ladinga, slik at investeringa i ladepunkt kan betalast tilbake. Departementet meiner at det i utgangspunktet må vere opp til det enkelte sameiget eller burettslaget å finne ei løysing på slike problemstillingar. Det same gjeld kva kostnader som skal inngå i prisinga av straumforbruket. Løysninga må likevel ikkje brukast til å omgå føresegnene om kostnadsforde-ling, for eksempel ved at kostnader som etter lova skal berast av fellesskapet, blir belasta den en-kelte gjennom forhøgd ladepris."

Loven skal dermed tolkes slik at strømprisen den enkelte betaler ikke skal brukes til å nedbetale fellesgjeld/felleskostnader. Strømprisen skal derimot reflektere faktiske kostnader, samt kostnader til drift av anlegget (regnskapsfører, support, kontroll).

Men vi må også være klar over at strømprisen i et borettslag ofte er mye høyere enn den vi har i leiligheten. Litt avhengig av om ladeanlegget er på egen måler, eller koblet på sameiets felles måler som også er for lys, varme etc.


Er det kun 5 biler i anlegget, og anlegget har egen måler, og totaleffekt i ladeanlegget er satt til 25kW, er kapasitetsledd kostnaden per måned på 650kr. (Jeg tar utgangspunkt i Elvia sine priser, som er landets billigste). Med 5 ladebokser blir dette da en nettleie på 130kr per mnd per ladeboks. Kjører hver elbil i snitt 3 mil per dag, med et forbruk på 2kWt per mil, gir det et forbruk på 180kWt per mnd. Deler vil forbruket på kapasitetsleddet utgjør da nettleien 72øre per kWt. Dette kommer da i tillegg til selve strømmen. Om kapasiteten i anlegget er stilt på 26kW i stedet, ville kostnaden per kWt for nettleien bli doblet, altså 1,40 kr/kWt.

Er ladeanlegget derimot koblet opp til sameiets felles måler for varme/lys og annet, må vi se på nettleie for bedrifter (forbruk over 100.000 kWt i året). Her koster effekt mye. Hvis ladeanlegget legger seg "på toppen av alt annet" har vi en effektavgift på ca. 100kr for hver kW i måneden.  Med 25kW til ladeanlegget gir dette en merutgift til sameiet på 2500kr per måned, altså bør sameiet legge på 13kr per kWt i tillegg til selve strømprisen. Hvis ladeanlegget derimot er programmert til trekke strøm kun når det er ledig kapasitet, vil ikke ladeanlegget påvirke topp-effekten og nettleien blir da null for sameiet.

Det er med andre ord viktig at styret har kontroll på ladeanlegget. Her bør både bruker og styret sette seg inn i sakene. Hvis jeg satt i styret, hadde jeg vært kjempeglad hvis noen spurte om de kunne gå gjennom ladeavtalen og se på om ladeanlegget ble forvaltet fornuftig. Dette bør være vinn-vinn for alle parter.

Det er dermed umulig å si om 2,40kr per kWt er for høy eller for lav pris.

Hilsen
Lars C. Krogenæs

PS! jeg jobbet tidligere med ladeanlegg for borettslag i Circle K, men jobber nå hos NoFuel / Charge Supply AS.   

[arthur]

I et sameie er man ikke bare ansvarlig som sameier for heisen i bygget man bor selv om man har en leilighet hvor man går rett inn, men sågar heisen i nabobygget, også om man ikke har heis i bygget man selv bebor!

Ref dom i Høyesterett 14.november 2013.

[Vidar_S]

Det er dermed umulig å si om 2,40kr per kWt er for høy eller for lav pris.
 

Enig i konklusjonen gitt over, men særdeles klønete svart av styreleder jfr innlegg fra @Thorebg:

Videre, har sameiet investert i infrastruktur for lading av elbil, kostnad ca 360.000 uten at dette medførte økte felleskostnader, og anser at  brukere kan bidra en tanke gjennom noe høyere ladekostnad.

Her ser det jo ut som om det legges inn en ekstra margin på ladeprisen, men det kan også være et utslag av dårlig formuleringsevne.

[Thorebg]

Forarbeidene til en lov gir føringer for hvordan loven skal tolkes, dersom loven ikke er klar.

Lade-infrastruktur er et felles gode, akkurat som lekeplasser eller heis er i et sameie/borettslag. Kostnader til fellesgoder skal da bekostes av samtlige enheter som har mulighet til å benytte seg av fellesgodene. Selv om man ikke selv har barn eller bor i 1. etg, har enheten mulighet til å benytte seg av lekeplassen/heisen. På samme måte har enheten mulighet til å koble seg til en ladeinfrastruktur, selv om man ikke har bil. Har boenheten derimot ikke tilgang til parkeringsplass, vil boenheten ikke ha tilgang til å koble seg opp til infrastrukturen og skal derfor ikke belastes for dette fellesgode.

«fordelinga av kostnader som kan oppstå når det skal leggjast til rette for lading, i utgangspunktet bør følgje dei alminnelege reglane i eigarseksjonslova og burettslagslova, jf. eigarseksjonslova § 29 og burettslagslova § 5-19. Hovudregelen er at felleskostnader skal fordelast etter sameigebrøken (i eigarseksjonssameige) eller fordelingsnøkkelen (i burettslag). Kostnadskrevjande tiltak blir normalt finansierte gjennom ein auke i felleskostnaden.»

Vi kan dermed slå fast at kostnader til betaling for felles infrastruktur skal betales av samtlige med oppstillingsplass der det er mulig å koble til en lader.

Strømpris. Her ser vi i forarbeidene:


"Departementet har merka seg innspelet frå Kjell Tore Wirum om at prisen ikkje må setjast så lågt at det blir å rekne som ei «subsidiering», og innspelet frå Madlamark 2 borettslag om at burettslaget må ha rett til å ta ein forhøgd pris på ladinga, slik at investeringa i ladepunkt kan betalast tilbake. Departementet meiner at det i utgangspunktet må vere opp til det enkelte sameiget eller burettslaget å finne ei løysing på slike problemstillingar. Det same gjeld kva kostnader som skal inngå i prisinga av straumforbruket. Løysninga må likevel ikkje brukast til å omgå føresegnene om kostnadsforde-ling, for eksempel ved at kostnader som etter lova skal berast av fellesskapet, blir belasta den en-kelte gjennom forhøgd ladepris."

Loven skal dermed tolkes slik at strømprisen den enkelte betaler ikke skal brukes til å nedbetale fellesgjeld/felleskostnader. Strømprisen skal derimot reflektere faktiske kostnader, samt kostnader til drift av anlegget (regnskapsfører, support, kontroll).

Men vi må også være klar over at strømprisen i et borettslag ofte er mye høyere enn den vi har i leiligheten. Litt avhengig av om ladeanlegget er på egen måler, eller koblet på sameiets felles måler som også er for lys, varme etc.


Er det kun 5 biler i anlegget, og anlegget har egen måler, og totaleffekt i ladeanlegget er satt til 25kW, er kapasitetsledd kostnaden per måned på 650kr. (Jeg tar utgangspunkt i Elvia sine priser, som er landets billigste). Med 5 ladebokser blir dette da en nettleie på 130kr per mnd per ladeboks. Kjører hver elbil i snitt 3 mil per dag, med et forbruk på 2kWt per mil, gir det et forbruk på 180kWt per mnd. Deler vil forbruket på kapasitetsleddet utgjør da nettleien 72øre per kWt. Dette kommer da i tillegg til selve strømmen. Om kapasiteten i anlegget er stilt på 26kW i stedet, ville kostnaden per kWt for nettleien bli doblet, altså 1,40 kr/kWt.

Er ladeanlegget derimot koblet opp til sameiets felles måler for varme/lys og annet, må vi se på nettleie for bedrifter (forbruk over 100.000 kWt i året). Her koster effekt mye. Hvis ladeanlegget legger seg "på toppen av alt annet" har vi en effektavgift på ca. 100kr for hver kW i måneden.  Med 25kW til ladeanlegget gir dette en merutgift til sameiet på 2500kr per måned, altså bør sameiet legge på 13kr per kWt i tillegg til selve strømprisen. Hvis ladeanlegget derimot er programmert til trekke strøm kun når det er ledig kapasitet, vil ikke ladeanlegget påvirke topp-effekten og nettleien blir da null for sameiet.

Det er med andre ord viktig at styret har kontroll på ladeanlegget. Her bør både bruker og styret sette seg inn i sakene. Hvis jeg satt i styret, hadde jeg vært kjempeglad hvis noen spurte om de kunne gå gjennom ladeavtalen og se på om ladeanlegget ble forvaltet fornuftig. Dette bør være vinn-vinn for alle parter.

Det er dermed umulig å si om 2,40kr per kWt er for høy eller for lav pris.

Hilsen
Lars C. Krogenæs

PS! jeg jobbet tidligere med ladeanlegg for borettslag i Circle K, men jobber nå hos NoFuel / Charge Supply AS.   

Takk for godt svar, var i tlf med styreleder i dag siden han ikke svarte meg på meldingene lenger.

Han virket helt i mot hele ladegreiene og syns det var mye bagateller for noen ører. Og mente sameiet bare hadde fått inn småpenger av dette uansett. Jeg spurte om å få kopi av en faktura for å se, for det er jo lett å sjekke. Men det gadd han ikke å bruke tid på.

Jeg trodde man kunne sette easy laderen til å fakturere mot spotpris, også  kunne man ha lagt fastleddstrinnet oppå som du forklarte. Men jeg må sette meg ned å prøve å skrive et fornuftig forslag til prissettingen av strøm til de. Da det mente at de ikke kunne endre strømprisen hele tiden.

[Thorebg]

Vet du forresten om det er en mulighet for å sette spotpris på laderen fra cirkle k?

Vi har easee ladere som har strømmålere, jeg ringte cirkle K og de var bare en tredjepart som videre fakturerte forbruket * strømprisen som styret har satt. Men det må vel gå an å ha spotpris og legge på et lite påslag som skal dekke opp den månedlige nettleien?

[TB]

Slik jeg kjenner Zaptec Pro støttes ingen strømpris i det hele. Vil tro Easee også fungerer på samme måten?

Dvs. lader rapporterer bare forbruket videre til et annet system som tar seg av faktureringen. Dette system kan gjerne støtte faktisk strømpris - dvs. spotpris.

En annen enklere måte for å regne ut en rettferdig pris:
Sum i kr for strøm til ladeanlegg, minus strømstøtte / kWh = pris pr kWh.
Utført dette siden 2017 - og det har vært lite klager på det.

[Thorebg]

Slik jeg kjenner Zaptec Pro støttes ingen strømpris i det hele. Vil tro Easee også fungerer på samme måten?

Dvs. lader rapporterer bare forbruket videre til et annet system som tar seg av faktureringen. Dette system kan gjerne støtte faktisk strømpris - dvs. spotpris.

En annen enklere måte for å regne ut en rettferdig pris:
Sum i kr for strøm til ladeanlegg, minus strømstøtte / kWh = pris pr kWh.
Utført dette siden 2017 - og det har vært lite klager på det.

Det er en god modell, jeg skal prøve å foreslå dette.

Også fått et tips om: https://www.laddel.no/

De kan fakturere spotpris med et påslag om ønskelig. Og brukere blir belastet etter hver ladeøkt automatisk. Høres ut som et bra system, men vet ikke hva det koster å bruke enda.

[TB]

I følge nettsiden:

Laddel tar kun et administrasjonsgebyr på 15% av omsetningen på laderne. Dette trekkes fra på utbetalingen som dere får hver måned.

Det er ingen etableringsgebyr, faste kostnader eller skjulte gebyrer.

[Toalmar]

Sjekk gjerne www.movel.no også