Hva er det med strømprisene?

[stefse]

Altså det er veldig lett å fokusere på seg selv og sin egen strømregning i dette. Spesielt siden 50% jobber i det offentlige, 30% jobber i såpass store bedrifter at strømregningen ikke betyr noe.
Men "det offentlige" er delt opp i 1000vis av virksomheter og alle disse må rapportere inn sine utgifter til DFØ, som igjen trenger øket ramme, som igjen trenger mer overføringer fra skattebetalerne.

[jkirkebo]

For de som lurer var snittprisen i 2024 49 øre pr kWh pluss moms i sone ØST NO1, basert på alle dagsnitt prisene.... Lett å gå seg vill i en og annen makspris og ikke særlig grunn til å ta en baklengs salto for dette AP fremstøtet.

Jeg har regnet ut at jeg endte opp på 1,25 per kWt for 2024 med alt, absolutt alt, inkludert. I perioden 1970 til 1990 var prisen i snitt på 62,5 øre (formoder det er med nettleie og avgifter). Tusen kroner i 1980 er det samme som 4.655 i 2024, prisstigning, så igjen er det min påstand at strømprisen i 2024 IKKE var høy historisk sett. Og nå er det vel bare å forberede seg på litt "bank"?

https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/

De 62,5 øre er etter hva jeg skjønner allerede inflasjonsjustert.

Nei, det var prisen vi betalte da. Så lenge vi har bodd i huset vi bor i, siden 1987, har jeg brukt som tommelfingerregel at strømmen koster, eller kostet, en krone per kWt alt inkludert. Enkelte år var den lavere.

https://www.faktisk.no/artikkel/stromregningen-var-lavere-for/112503

Det står jo i artikkelen at prisene er justert til 2015-kroner. Altså er 62,5 øre allerede delvis inflasjonsjustert. Regner vi om til nåverdi (desember 2024 er siste tall tilgjengelig) blir det ca. 84 øre.

Ut fra grafen er prisene inkl. alt ja. Den angir prisen i 1990 som rundt 75 øre i 2015-kroner, det stemmer bra med dokumentet jeg fant fra NVE der prisen var oppgitt til 45,9 øre i 1990-kroner. Det blir 105,9 øre i 2024-kroner.

[stefse]

Godt å se ihvertfall én kraftanalytiker som ikke er i baklomma på kraftselskapene:
https://www.finansavisen.no/energi/2025/01/31/8236436/bidro-kraftprodusentene-aktivt-til-stromprisrekorden

Paster inn teksten:

Anders T. Frøvig
Selvstendig analytiker

Torsdag 12. desember 2024 satte Norge strømprisrekord på gode 10 kroner per kWh i prisområde NO2 (eks. mva.). Man skulle da forvente at produksjonen går på maksimum, men blant andre Statkraft og Lyse Kraft begrenset faktisk produksjonen betydelig denne dagen i de timene hvor etterspørselen typisk er høyest.

En produsent kan alltids argumentere med at de holder tilbake på vannet fordi de håper på enda høyere priser senere i sesongen, men det argumentet blir ugyldig når prisene ligger langt over 3 kroner per kWh (eks. mva.). Kan formålet rett og slett ha vært prispåvirkning?

Ehub.no viser strømproduksjon fra vannkraft time for time i NO2 den 12. desember. Høyeste produksjon for en time var 9,3 GWh, og inntraff mellom kl. 02.00 og 03.00. Det interessante er at laveste timesproduksjon var kun 8,1 GWh, og denne kom mellom kl. 15.00 og 16.00, en time hvor prisen lå på solide 7,17 kroner per kWh. I denne timen holdt produsentene tilbake nær 1,2 GWh (9,3 vs. 8,1) i forhold til maksimalproduksjonen samme døgn, en reduksjon på nærmere 13 prosent.

Generelt vil varierende etterspørsel over døgnet gjøre at det ikke er grunn til å vente noen én-til-én-sammenheng mellom pris og tilbakeholdt produksjon, men når tilbudet strupes i de timene som er blant dem med høyest etterspørsel (dagtid høyest med topp på ettermiddag, lavest om natten), er det litt enklere å forstå hvordan prisene kunne klatre til de helt ekstreme nivåene NO2 hadde den 12. desember.

Figur 1 viser da også tydelig at for denne spesielle dagen, da etterspørselen var ekstremt høy, fulgte pris og tilbakeholdt produksjon hverandre relativt tett.


Les også
Slakter kraftlobbyen: – Utrolig svakt analysearbeid
Ole André Hagen slakter kraftbransjen og avlyser alle prognoser om fremtidig kraftunderskudd i Norge: – Det er utrolig svakt analysearbeid, sier han.

I databasen til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) kan man velge «Actual Generation per Generation Unit» for den 12. desember 2024 for NO2. Da får man en oversikt over timesproduksjon i vannkraftanlegg med installert effekt på 100 MW eller mer, i alt 43 generatorer som til sammen dekket 58 prosent av total produksjon for NO2 det aktuelle døgnet. Tilbakeholdt produksjon for summen av disse 43 anleggene fra kl. 15.00 til 16.00 var snaue 1 GWh. Dette kan sammenholdes med nevnte snaut 1,2 GWh i figur 1 og som altså omfattet hele vannkraftproduksjonen i NO2 samme døgn. Anleggene kan kobles til eier via NVEs vannkraftdatabase.

Som det fremgår av figur 2, var det særlig Statkraft og Lyse Kraft som holdt tilbake produksjon, men også en del andre aktører bidro. Fire små aktører kjørte nær maksimal produksjon hele døgnet.


Figur 2: Tilbakeholdt vannkraftproduksjon 12. desember 2024 i NO2 for anlegg med effekt på minst 100 MW for ulike produsenter og tilhørende strømpris.
Energidepartementet opplyser på sine nettsider at «Regelverket for energisektoren skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energi- og vannressursene», men produksjonsprofilen i NO2 den 12. desember er en klar indikasjon på at det målet ikke oppnås.

Anders T. Frøvig

Analytiker

[Gazer75]

Fordelen er at ein ikkje lenger treng å tenke på når ein brukar straum anna enn for å spare nokre kroner på nettleige. Den er jo nokre øre rimelegare kl 22-06.

Dette varierer mellom nettselskapene, vi har ikke variabel nettleie hverken hjemme eller på hytta.

Var ikkje klar over at det varierte så mykje korleis ting blir rekna ut. Trudde det nye systemet var likt over alt, men at pris varierte.
Fjellnett må vere det verste eg har sett etter ein kort runde for å sjekke ulike nettselskap.

[arthur]

Godt å se ihvertfall én kraftanalytiker som ikke er i baklomma på kraftselskapene:
https://www.finansavisen.no/energi/2025/01/31/8236436/bidro-kraftprodusentene-aktivt-til-stromprisrekorden

Paster inn teksten:

Anders T. Frøvig
Selvstendig analytiker

Torsdag 12. desember 2024 satte Norge strømprisrekord på gode 10 kroner per kWh i prisområde NO2 (eks. mva.). Man skulle da forvente at produksjonen går på maksimum, men blant andre Statkraft og Lyse Kraft begrenset faktisk produksjonen betydelig denne dagen i de timene hvor etterspørselen typisk er høyest.

En produsent kan alltids argumentere med at de holder tilbake på vannet fordi de håper på enda høyere priser senere i sesongen, men det argumentet blir ugyldig når prisene ligger langt over 3 kroner per kWh (eks. mva.). Kan formålet rett og slett ha vært prispåvirkning?

Ehub.no viser strømproduksjon fra vannkraft time for time i NO2 den 12. desember. Høyeste produksjon for en time var 9,3 GWh, og inntraff mellom kl. 02.00 og 03.00. Det interessante er at laveste timesproduksjon var kun 8,1 GWh, og denne kom mellom kl. 15.00 og 16.00, en time hvor prisen lå på solide 7,17 kroner per kWh. I denne timen holdt produsentene tilbake nær 1,2 GWh (9,3 vs. 8,1) i forhold til maksimalproduksjonen samme døgn, en reduksjon på nærmere 13 prosent.

Generelt vil varierende etterspørsel over døgnet gjøre at det ikke er grunn til å vente noen én-til-én-sammenheng mellom pris og tilbakeholdt produksjon, men når tilbudet strupes i de timene som er blant dem med høyest etterspørsel (dagtid høyest med topp på ettermiddag, lavest om natten), er det litt enklere å forstå hvordan prisene kunne klatre til de helt ekstreme nivåene NO2 hadde den 12. desember.

Figur 1 viser da også tydelig at for denne spesielle dagen, da etterspørselen var ekstremt høy, fulgte pris og tilbakeholdt produksjon hverandre relativt tett.


Les også
Slakter kraftlobbyen: – Utrolig svakt analysearbeid
Ole André Hagen slakter kraftbransjen og avlyser alle prognoser om fremtidig kraftunderskudd i Norge: – Det er utrolig svakt analysearbeid, sier han.

I databasen til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) kan man velge «Actual Generation per Generation Unit» for den 12. desember 2024 for NO2. Da får man en oversikt over timesproduksjon i vannkraftanlegg med installert effekt på 100 MW eller mer, i alt 43 generatorer som til sammen dekket 58 prosent av total produksjon for NO2 det aktuelle døgnet. Tilbakeholdt produksjon for summen av disse 43 anleggene fra kl. 15.00 til 16.00 var snaue 1 GWh. Dette kan sammenholdes med nevnte snaut 1,2 GWh i figur 1 og som altså omfattet hele vannkraftproduksjonen i NO2 samme døgn. Anleggene kan kobles til eier via NVEs vannkraftdatabase.

Som det fremgår av figur 2, var det særlig Statkraft og Lyse Kraft som holdt tilbake produksjon, men også en del andre aktører bidro. Fire små aktører kjørte nær maksimal produksjon hele døgnet.


Figur 2: Tilbakeholdt vannkraftproduksjon 12. desember 2024 i NO2 for anlegg med effekt på minst 100 MW for ulike produsenter og tilhørende strømpris.
Energidepartementet opplyser på sine nettsider at «Regelverket for energisektoren skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energi- og vannressursene», men produksjonsprofilen i NO2 den 12. desember er en klar indikasjon på at det målet ikke oppnås.

Anders T. Frøvig

Analytiker

Hvis du mener at alle de andre kraftanalytikerne er i baklomma på kraftselskapene så synes jeg egentlig at du burde komme med noe mer enn bare en påstand?

[hELgenen]

Godt å se ihvertfall én kraftanalytiker som ikke er i baklomma på kraftselskapene:
https://www.finansavisen.no/energi/2025/01/31/8236436/bidro-kraftprodusentene-aktivt-til-stromprisrekorden

Paster inn teksten:

Anders T. Frøvig
Selvstendig analytiker

Torsdag 12. desember 2024 satte Norge strømprisrekord på gode 10 kroner per kWh i prisområde NO2 (eks. mva.). Man skulle da forvente at produksjonen går på maksimum, men blant andre Statkraft og Lyse Kraft begrenset faktisk produksjonen betydelig denne dagen i de timene hvor etterspørselen typisk er høyest.

En produsent kan alltids argumentere med at de holder tilbake på vannet fordi de håper på enda høyere priser senere i sesongen, men det argumentet blir ugyldig når prisene ligger langt over 3 kroner per kWh (eks. mva.). Kan formålet rett og slett ha vært prispåvirkning?

Ehub.no viser strømproduksjon fra vannkraft time for time i NO2 den 12. desember. Høyeste produksjon for en time var 9,3 GWh, og inntraff mellom kl. 02.00 og 03.00. Det interessante er at laveste timesproduksjon var kun 8,1 GWh, og denne kom mellom kl. 15.00 og 16.00, en time hvor prisen lå på solide 7,17 kroner per kWh. I denne timen holdt produsentene tilbake nær 1,2 GWh (9,3 vs. 8,1) i forhold til maksimalproduksjonen samme døgn, en reduksjon på nærmere 13 prosent.

Generelt vil varierende etterspørsel over døgnet gjøre at det ikke er grunn til å vente noen én-til-én-sammenheng mellom pris og tilbakeholdt produksjon, men når tilbudet strupes i de timene som er blant dem med høyest etterspørsel (dagtid høyest med topp på ettermiddag, lavest om natten), er det litt enklere å forstå hvordan prisene kunne klatre til de helt ekstreme nivåene NO2 hadde den 12. desember.

Figur 1 viser da også tydelig at for denne spesielle dagen, da etterspørselen var ekstremt høy, fulgte pris og tilbakeholdt produksjon hverandre relativt tett.


Les også
Slakter kraftlobbyen: – Utrolig svakt analysearbeid
Ole André Hagen slakter kraftbransjen og avlyser alle prognoser om fremtidig kraftunderskudd i Norge: – Det er utrolig svakt analysearbeid, sier han.

I databasen til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) kan man velge «Actual Generation per Generation Unit» for den 12. desember 2024 for NO2. Da får man en oversikt over timesproduksjon i vannkraftanlegg med installert effekt på 100 MW eller mer, i alt 43 generatorer som til sammen dekket 58 prosent av total produksjon for NO2 det aktuelle døgnet. Tilbakeholdt produksjon for summen av disse 43 anleggene fra kl. 15.00 til 16.00 var snaue 1 GWh. Dette kan sammenholdes med nevnte snaut 1,2 GWh i figur 1 og som altså omfattet hele vannkraftproduksjonen i NO2 samme døgn. Anleggene kan kobles til eier via NVEs vannkraftdatabase.

Som det fremgår av figur 2, var det særlig Statkraft og Lyse Kraft som holdt tilbake produksjon, men også en del andre aktører bidro. Fire små aktører kjørte nær maksimal produksjon hele døgnet.


Figur 2: Tilbakeholdt vannkraftproduksjon 12. desember 2024 i NO2 for anlegg med effekt på minst 100 MW for ulike produsenter og tilhørende strømpris.
Energidepartementet opplyser på sine nettsider at «Regelverket for energisektoren skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energi- og vannressursene», men produksjonsprofilen i NO2 den 12. desember er en klar indikasjon på at det målet ikke oppnås.

Anders T. Frøvig

Analytiker

Hvis du mener at alle de andre kraftanalytikerne er i baklomma på kraftselskapene så synes jeg egentlig at du burde komme med noe mer enn bare en påstand?

Forklaringen til at produsenter ikke produserer fullt selv om prisen er ekstrem er fordi de har solgt volum til statnett for å bidra til systemstabilitet.
Det finnes flere slike tjenester. mFRR CM,FCR-N,FCR-D,FCR-D Ned og aFRR

Forklaringen er trolig at produsentene hadde solgt dette til statnett, f.eks mFRR CM opp, og måtte holde tilbake volumet for å kunne levere denne tjensten til statnett.

Det betyr også at produsentene ikke hadde forutsett slike ekstreme priser i spotmarkedet.
mFRR CM selges daglig med frist for nominering 0730 for neste døgn - altså flere timer før spotmarkedet stenger. Resultatene kommer ca 0800 og gjelder for kommende døgn. Man selger altså kraften før spot og binder seg til denne leveransen og må holde denne leveransen tilbake fra spotmarkedet.

Enhver kraftanalytiker som ikke vet om dete er en elending kraftanalytiker som ikke gjør jobben sin skikkelig.

[Merce]

SÅ en fast pris som tilsvarer, inflasjonsjustert, hva den var i perioden 1970 til 2020 er helt ok?

Tror du at du strømmen skal bli gratis?

[ToWalkOrDrive]

Sånn apropos folk som ber andre om å stoppe strømproduksjon...
Tyskere altså....som ikke engang gidder å ha 2 strømsoner eller mer, som EU "krever", men stenger stabil strømproduksjon.

https://e24.no/energi-og-klima/i/Xq7p9E/tyskland-betaler-dansker-millioner-for-aa-stanse-vindmoellene

[stefse]

Godt å se ihvertfall én kraftanalytiker som ikke er i baklomma på kraftselskapene:
https://www.finansavisen.no/energi/2025/01/31/8236436/bidro-kraftprodusentene-aktivt-til-stromprisrekorden

Paster inn teksten:

Anders T. Frøvig
Selvstendig analytiker

Torsdag 12. desember 2024 satte Norge strømprisrekord på gode 10 kroner per kWh i prisområde NO2 (eks. mva.). Man skulle da forvente at produksjonen går på maksimum, men blant andre Statkraft og Lyse Kraft begrenset faktisk produksjonen betydelig denne dagen i de timene hvor etterspørselen typisk er høyest.

En produsent kan alltids argumentere med at de holder tilbake på vannet fordi de håper på enda høyere priser senere i sesongen, men det argumentet blir ugyldig når prisene ligger langt over 3 kroner per kWh (eks. mva.). Kan formålet rett og slett ha vært prispåvirkning?

Ehub.no viser strømproduksjon fra vannkraft time for time i NO2 den 12. desember. Høyeste produksjon for en time var 9,3 GWh, og inntraff mellom kl. 02.00 og 03.00. Det interessante er at laveste timesproduksjon var kun 8,1 GWh, og denne kom mellom kl. 15.00 og 16.00, en time hvor prisen lå på solide 7,17 kroner per kWh. I denne timen holdt produsentene tilbake nær 1,2 GWh (9,3 vs. 8,1) i forhold til maksimalproduksjonen samme døgn, en reduksjon på nærmere 13 prosent.

Generelt vil varierende etterspørsel over døgnet gjøre at det ikke er grunn til å vente noen én-til-én-sammenheng mellom pris og tilbakeholdt produksjon, men når tilbudet strupes i de timene som er blant dem med høyest etterspørsel (dagtid høyest med topp på ettermiddag, lavest om natten), er det litt enklere å forstå hvordan prisene kunne klatre til de helt ekstreme nivåene NO2 hadde den 12. desember.

Figur 1 viser da også tydelig at for denne spesielle dagen, da etterspørselen var ekstremt høy, fulgte pris og tilbakeholdt produksjon hverandre relativt tett.


Les også
Slakter kraftlobbyen: – Utrolig svakt analysearbeid
Ole André Hagen slakter kraftbransjen og avlyser alle prognoser om fremtidig kraftunderskudd i Norge: – Det er utrolig svakt analysearbeid, sier han.

I databasen til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) kan man velge «Actual Generation per Generation Unit» for den 12. desember 2024 for NO2. Da får man en oversikt over timesproduksjon i vannkraftanlegg med installert effekt på 100 MW eller mer, i alt 43 generatorer som til sammen dekket 58 prosent av total produksjon for NO2 det aktuelle døgnet. Tilbakeholdt produksjon for summen av disse 43 anleggene fra kl. 15.00 til 16.00 var snaue 1 GWh. Dette kan sammenholdes med nevnte snaut 1,2 GWh i figur 1 og som altså omfattet hele vannkraftproduksjonen i NO2 samme døgn. Anleggene kan kobles til eier via NVEs vannkraftdatabase.

Som det fremgår av figur 2, var det særlig Statkraft og Lyse Kraft som holdt tilbake produksjon, men også en del andre aktører bidro. Fire små aktører kjørte nær maksimal produksjon hele døgnet.


Figur 2: Tilbakeholdt vannkraftproduksjon 12. desember 2024 i NO2 for anlegg med effekt på minst 100 MW for ulike produsenter og tilhørende strømpris.
Energidepartementet opplyser på sine nettsider at «Regelverket for energisektoren skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energi- og vannressursene», men produksjonsprofilen i NO2 den 12. desember er en klar indikasjon på at det målet ikke oppnås.

Anders T. Frøvig

Analytiker

Hvis du mener at alle de andre kraftanalytikerne er i baklomma på kraftselskapene så synes jeg egentlig at du burde komme med noe mer enn bare en påstand?

Forklaringen til at produsenter ikke produserer fullt selv om prisen er ekstrem er fordi de har solgt volum til statnett for å bidra til systemstabilitet.
Det finnes flere slike tjenester. mFRR CM,FCR-N,FCR-D,FCR-D Ned og aFRR

Forklaringen er trolig at produsentene hadde solgt dette til statnett, f.eks mFRR CM opp, og måtte holde tilbake volumet for å kunne levere denne tjensten til statnett.

Det betyr også at produsentene ikke hadde forutsett slike ekstreme priser i spotmarkedet.
mFRR CM selges daglig med frist for nominering 0730 for neste døgn - altså flere timer før spotmarkedet stenger. Resultatene kommer ca 0800 og gjelder for kommende døgn. Man selger altså kraften før spot og binder seg til denne leveransen og må holde denne leveransen tilbake fra spotmarkedet.

Enhver kraftanalytiker som ikke vet om dete er en elending kraftanalytiker som ikke gjør jobben sin skikkelig.

MFRR CM hva gjør dette, er det en reguleringstjeneste for å holde frekvensen?

[Gazer75]

MFRR CM hva gjør dette, er det en reguleringstjeneste for å holde frekvensen?

Meiner CM betyr Condition Monitoring

[hELgenen]

MFRR CM hva gjør dette, er det en reguleringstjeneste for å holde frekvensen?

mFRR CM er et kapasitetsmarked for regulerkraft. Det er et marked som skal sikre at systemoperatøren - i Norge statnett - har nok reserver for å balansere forbruk og produksjon. Så aktørene får betalt for å stille bud på mFRR markedet (regulerkraftmarkedet) - og for å kunne stille disse må man trekke dem bort fra spotmarkedet. Mao betaler Statnett aktørene for å ha tilgang til å kunne regulere produksjon opp eller ned for å skape balanse mellom forbruk og produksjon.

Det er en av flere verktøy statnett bruker for å sikre at vi har en stabil drift av nettet slik at vi ikke får utilsiktet utfall.

Eksempel 1.

I driftsdøgnet synker frekvensen - det betyr at forbruket er større enn produksjonen. Blir frekvensen for lav så kobler vern ut produksjon eller forbruk - mao det blir svart.
For unngå dette kan statnett aktivere mer produksjon hos en produsent. For å sikre at noen produsenter ikke allerede har solgt all sin produksjon så har statnett allerede før spot auksjonen kjøpt opp reserver hos enkelte produsenter og betalt dem for å holde tilbake produksjon fra spotmarkedet - her mFRR CM OPP. Produsenten får betalt for å holde tilbake samt at produsenten for betalt ekstra dersom de blir aktivert.

Eksempel 2.

I driftsdøgnet stiger frekvensen slik at den bli høy - for høy til at automatikken kan håndtere det.
Det betyr at det for mye produksjon i forhold til forbruk. Noe produksjon må reguleres ned - altså reduseres.
Statnett har her kjøpt mFRR CM NED hos noen aktører - altså bedt aktøren om å ha maskinen på drift - altså tvangssolgt dem på spot slik at de kjører - og betalt for at aktøren har maskinen sin på drift slik at de kan stoppe den. Også her får produsenten en betaling for å tvinge inn produksjon og en betaling ekstra dersom den blir aktivert til å stoppe.

Dette er bare en av flere markedsmekanismer som statnett bruker for å sikre stabil drift. FCR-N er f.eks en automatisk reservere som regulerer seg etter frekvensen og som blir aktivert lenge før mFRR CM. Også her kjøper statnett denne tjenesten......
osv osv..

Jeg kunne sikkert skrevet en bok om dette med dyptgående forklaringer med formler osv...men enkelt forklart er det slik at systemoperatøren i hvert land innen samme synkron område er ansvarlig for å sikre at nettet kan tåle f.eks utfall av produksjon og linjer eller uforutsette vær situasjoner osv osv..Så har man designet en masse mekanismer - både automatiske,semi automatiske og manuelle som skal sikre strømforsyningen.

Med mer vind og sol i systemet så er behovet økende for en del av disse tjenestene så hver måned publiseres det en oversikt over hvor mye statnett,svk,fingrid,energinet.dk osv..skal kjøpe inn av de ulike tjenestene. Og så er det opp til aktørene i markedet å gi tilbud på disse. Det er også ganske strenge krav til sertifisering,tekniske krav osv som må tilfredstilles før man kan være med på disse markedene. Sånn sett er det ofte de store aktørene som deltar her.

Her er litt mer info for dem som vil lese seg litt opp :

https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/nordic-mfrr-capacity-market/

Ellers er jeg igjen litt oppgitt over at enkelte som kaller seg analytiker ikke kjenner detaljene om dette og kaster ut konklusjoner. Det er helt ok å spørre hvorfor ikke alle kraftprodusentene ikke produserte på maks når prisen var ekstrem - men det er ikke greit å slenge ut konspirasjonsteorier og egne teorier om man ikke har et komplett forståelse av markedet og alle dets mekanismer.

[hELgenen]

MFRR CM hva gjør dette, er det en reguleringstjeneste for å holde frekvensen?

Meiner CM betyr Condition Monitoring

CM = Capacity Marked
Se her :


https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/nordic-mfrr-capacity-market/

[Electric cars in Norway]

Melkøya! Senterpartiet stanser muligens dette latterlige vedtaket fint det

Kopi og bilde under fra nrk

NYHETSMELDINGER
Senterpartiet snur – vil stoppe elektrifiseringa av Melkøya

PUBLISERT KLOKKEN07:42 ISTØRE-REGJERINGEN

I måndagens Politisk Kvarter møtes Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og energiminister Terje Aasland (Ap).

Senterpartiet fremmar no eit forsalg om å skrote elektrifiseringa av gassanlegget på Melkøya i Hammerfest som dei avgjorde i regjering med Arbeiderpartiet.

– Angrer du på det?

– Ja, dette var noko vi tapte på i regjering. Eg meiner dette var ein feil, seier Vedum.


https://www.nrk.no/

[arthur]

SÅ en fast pris som tilsvarer, inflasjonsjustert, hva den var i perioden 1970 til 2020 er helt ok?

Tror du at du strømmen skal bli gratis?

Det var et underlig spørsmål som jeg hverken ser årsaken til, grunnen for eller meningen med så da lar jeg være å svare.

[Gazer75]

Eksempel 1.

I driftsdøgnet synker frekvensen - det betyr at forbruket er større enn produksjonen. Blir frekvensen for lav så kobler vern ut produksjon eller forbruk - mao det blir svart.
For unngå dette kan statnett aktivere mer produksjon hos en produsent. For å sikre at noen produsenter ikke allerede har solgt all sin produksjon så har statnett allerede før spot auksjonen kjøpt opp reserver hos enkelte produsenter og betalt dem for å holde tilbake produksjon fra spotmarkedet - her mFRR CM OPP. Produsenten får betalt for å holde tilbake samt at produsenten for betalt ekstra dersom de blir aktivert.

Slik eg har forstått det så er dette ofte dei store kraftverka med magasin. Meiner eg las ein rapport at Kvilldal har over 350 start/stopp syklusar i året pga at dei stiller like reserver.
Kan tenke meg at f.eks. ved høg last så går 1-2 av turbinane og dei andre to er klar for å kople inn om nødvendig.