Hva er det med strømprisene?

[ToWalkOrDrive]

Tipper det er ekstremt mange hytter hvor det er slurvet med klemlist på asfaltplater under isolasjonen i gulv, sånn at platene siger ned og vinden blåser inn over isolasjonen. Enova/staten burde støtte slike (DIY)-prosjekter. For å få støtte må en ta hele bygningskroppen og det må være utført av proffe.

Ja dette til hytter burde vært dekket sv Enova. Folk bruker hyttene sine mindre og mindre. Så siste undersøkelsen fra hytteforbundet og folk er jo snart ikke på hytta om vintern.

Burde vært strømstøtte til hytter og sekundærboliger også (har det selv ja )

Hører gjerne begrunnelsen for at strømstøtte burde omfatte hytter.
Hytter er også opphav til mer forruensning pga. mer transport samt mer nedbygging av natur og at man bruker mer av en begrenset ressurs som elektristet faktisk er. Eier selv ikke hytte eller sekundærbolig, men har samlet skatt på formue og inntekt som er på nesten 50% sett opp mot inntekt (ja - har en del formue). Jeg kunne kjøpe meg en skikkelig stor hytte med alt av fasiliteter og sluppet mye,mye billigere unna skattemessig (formuen på hytten < reell verdi) og isteden brukt skattepengene spart på økt forbruk og nedbygging av natur. Skulle jeg med en slik handling også fått strømstøtte så ville jeg følt meg virkelig,virkelig råtten og en som utnytter systemet som allerede fra bunn av gjenno0m skattesystemet gir fordeler.

- Prognosesenteret har forsket på hvem som eier hytter, og funnet ut at det ofte er vanlige folk med vanlige inntekter, men og mange pensjonister
- Strømstøtte er ikke en subsidie, men en tilbakebetaling av superprofitt myndighetene tusker til seg gjennom elavgift, merverdiavgift og langt over normalt påslag på en tjeneste tilbydd eller heleid av et offentlig organ.
- Når en pensjonist går ut av sitt 200 kvadratmeter store hus fra 1959 i Stavanger og inn i sin 69 kvadratmeter store hytte fra 1959 i Hunnedalen så går det samlede strømforbruket ned ettersom han har en peis på hytta. Dessverre så har strømregningen på en slik hytte vært mange tusen, så da sitter pensjonisten heller hjemme, og fyrer opp det store huset siden han ikke har råd til å nyte pensjonisttilværelsen på hytta
- Strøm er strøm - Det er helt opp mot kanten av lovlig å differensiere støtte på den måten.

På den annen side så er strømprisen høy, men ikke så mye høyere enn støttegrensen på 93 øre inkl mva, og nettleien kommer i tillegg. Strømprisen i vinter i NO2 var i gjennomsnitt:

November: 140 øre
Desember: 114 øre
Januar:  114 øre

Dersom en ønsker å redusere / stoppe hytteutbygging så får de heller putte på en byggeskatt for de hyttene som gjelder fra f.eks. 2026. Men mange kommuner ønsker hyttebygging for å hjelpe næringslivet og få kommunale inntekter.

Hvem som eier hyttene er av lite interesse - men når du reiser til hytten så har du også en strømforbruk på din vanlige bolig. Det samme har du sikkert når hytten står der ubrukt gitt at den er tilkoblet strøm og har f.eks vann tilkoblet. Det er mao. et forbruk der som egentlig ikke går til noe som helst - dette ekstra forbruket kan således se på som ikke nødvendig forbruk. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor staten skal subsidiere denne typen forbruk. Egentlig burde ikke staten subsidiere noe som helst, men sikre det slik at er nok kraft til alle for en rimelig penge - men denne jobben har de dessverre ikke tatt på alvor.

Du sier det jo selv, i den siste setningen:

Egentlig burde ikke staten subsidiere noe som helst, men sikre det slik at er nok kraft til alle for en rimelig penge - men denne jobben har de dessverre ikke tatt på alvor.

Strømstøtten er som sagt ikke en subsidie, selv om sittende regjering ønsker å klappe seg på skuldrene for akkurat det...!

Strømstøtten er som en rabatt pga overfakturering fordi de ikke har klart å levere på det "å levere nok kraft til en billig penge".

Så da burde de selvsagt gi denne rabatten og til hytte-eiere og til sekundærboliger! de burde og gi det til bedriftene som ikke får sikret seg strøm til under markedspris på lange kontrakter.

Og til sist! Ønsker man lavere skatter selv, så må man tilpasse seg! Det inkluderer å investere pengene i noe som er vel så sikkert som banken, eller nært opptil, men som samtidig gir deg skatterabatt.

Om det gjøres ved sekundærbolig, hytte eller å kjøpe dyrere hus enn det du egentlig trenger, og slenger på et lån for å redusere skattemessig verdi på formuen din, det kan du jo selvsagt velge selv. Men å klage på reglene i systemet som liksom skal sikre hvermansen sin mulighet til å skaffe seg bolig, blir litt dumt.

Ja, verden er dessverre ikke rettferdig, så det gjelder å tilpasse seg, selv om man ikke nødvendigvis liker det. Eller betal ekstraskatten du får, som resultat av at du ikke vil eller ønsker å tilpasse deg!

Nettopp! Du skrev det veldig fint.

Dersom en i morgen plutselig måtte betalt 100.000 i vannavgift i året, og kommunen satt igjen med 90.000 av dem, så ville jeg ikke kalt det subsidie om du fikk vannstøtte.

[daktari]

Dette er nok styrt av de som har inntektene og ser for seg et tap på slike kunder som meg - føyer seg bare inn i rekken av tiltak (solkonto stopp, moms, tak på levering, el-tilsyn) og slik har de slått bunnen ut av markedet privat. Hadde besøk av leverandør etter el-tilsyn på noen småting, og de bekreftet at de nesten ikke solgte til private lenger.

Trodde vi skulle jobbe sammen for et grønt skifte men de som styrer vet vel like sikkert som meg at olje-krana til Norge ALDRI blir skrudd igjen. Om det er sant, som de messer, at olja har skylda for klimaendringene så synes jeg synd på kommende generasjoner !

Utfordringen er at solceller også skaper masse problemer. Dersom du har sett på prisene i sommer har du sikkert sett at man har hatt negative priser i mange timer. Dette skyldes stort sett ene og alene solceller. Spesielt Nederland har man hatt store utfordringer. Solceller reguleres i praksis ikke og da får man i lavlast perioder problemer med balansen mellom tilbud og etterspørsel. Det gir også dårlig økonomi dersom en aktør skulle betale for å ta imot strømmen fra deg og og så om vinteren, når prisen blir høy, kjøpe inn strøm til deg til spotpris og ikke få betalt for det da du bruker av solkontoen din. Mao må aktøren betale både for at du skal lagre inn og betale for å levere strøm til deg. Da bidrar man i praksis ikke til et bærekraftig grønt skifte - men blir et problem som er dyrt å håndtere.

Det er jo denne problemstillingen våre politikere og andre som dytter på for det grønne skiftet ikke helt forstår - nemlig at man hele tiden må ha balanse mellom tilbud og etterspørsel og at total energi produsert i løpet av ett år ikke har noen verdi om man ikke kan få kraften når man trenger den.

Isteden bygger man et system der man går fra den ene grøften over til den andre.

Akkurat den biten forstår jeg ikke. I mitt hode er de som selger strøm kun en formidler og lever av påslag per kWh og månedsavgift. Vi har lenge hørt at produksjonen av vannkraft koster ca 10-15 øre kWh og det er uavhengig av spottprisen som er en kunstig pris drevet av tilbud og etterspørsel.

Mao, koster det produsentene det samme om de leverer meg strøm sommer som vinter, men de mister inntekter basert på spotpris når den er høyere på vinteren, det forstår jeg og det er vel her hunden ligger begravet.

Eller er jeg på bærtur ?

Ja - du er dessverre på bærtur. Du kan ikke tenke selvkost og vanlige produktpriser i dette markedet.
Det finnes ingen selvkost. Det er en begrenset ressurs som selges til høystbydene til enhver tid.
Når prisen er negativ så må den aktøren som eier denne kraften i sin balanse betale for å eie den.
Mao så må den som tar imot din solkraft og håndterer den i markedet betale for å få lov til å mate inn denne kraften på nettet. Og dersom konseptet med solkonto var der ennå så måtte aktøren som hånderte denne for deg faktisk levere kraften tilbake til deg til en avtalt pris når du ønsker kraften og så kjøpe kraften i markedet for den prisen som er i markedet der og da.

Eks :

A) Du lagrer inn 10 kwh en sommerdag til negativ pris 10 kroner kwh.
Aktøren som da håndterer solkontoen for deg tvinges til å ta imot 10 kWh og betale 10 kroner pr kwh for å få dyttet den kraften ut på nettet. Altså en kostnad på 100 kroner den timen.

B) Du ønsker å ta ut 10 kwh lagret en vinterdag da prisen i markedet er 6 kroner kwh. Din avtalte pris på å ta ut fra konto er 1 kr/kwh.

Din aktør må kjøpe kraften i markedet til 6 kroner kwh og så selge den videre til deg for 1 krone. De taper altså her 5 x 10 = 50 kroner.

Samlet sett har de tapt 150 kroner.

Aktøren som håndterer kraften for deg ser aldri noen selvkost pris og forholder seg aldri til noen selvkost pris.  Aktøren som håndterer solkonto kan selvfølgelig sikre seg ved å videreselge kraften lenge før levering skal skje og kanskje få en garantert pris på sin kraft gjennom ulike sertifikatmarkeder, men i bunn og grunn vil de tjene penger - de klarer ikke overleve med å gå med løpende tap. Og med volatile priser i markedet øker risikoen.

Det blir feil etter vanlig økonomisk teori. Da har du jo en varekostnad som inkluderer alle kostnader til produksjonen, og profitt på toppen. Profitten generer egenkapital som igjen kan brukes til å senke varekostnad elle røke produksjon. I kostnadene inngår alt av rente til lån til å bygge dam og kraftverk, lønn, nedskrivninger av dam og kraftverk etc.

Solkraftkonto er en egen sak, nærmest som derivater, mao spekulasjon fra tilbyder.

[Ferry]

Ja dette til hytter burde vært dekket sv Enova. Folk bruker hyttene sine mindre og mindre. Så siste undersøkelsen fra hytteforbundet og folk er jo snart ikke på hytta om vintern.

Sa mannen med lokasjon Hemsedal

[Counterpointer]

I følge noe av den siste diskusjonen er det uetisk å bo i enebolig. De som gjør det må snarest flytte inn i liten leilighet i et sentralt strøk. Dette siden de bidrar til nedbygging av natur og raver rundt i Utkant-Norge.


Håper ironien er tykk nok her til at poenget kommer frem!

I tillegg. Selvfølgelig har strøm en produksjonspris. Å si noe annet blir jo bare fordreininger. Det at det er laget et finurlig og abnormt prissystem med både syke overpriser og minuspriser forandrer ikke realitetene.

Hvis Norge hadde 1 foss og kraftverket der produserte 100 kWh i året og det koster 50 kr i avskriving samt 50 kr i drift så blir produksjonskostnaden 1 kr pr kWh. At da noen lager en kabel til Nordpolen og kobler seg til prisen der på 10 kr kWh gjør i henting med produksjonskostnad på strømmen fra fossen.

🧐

[turfsurf]

I tillegg. Selvfølgelig har strøm en produksjonspris. Å si noe annet blir jo bare fordreininger. Det at det er laget et finurlig og abnormt prissystem med både syke overpriser og minuspriser forandrer ikke realitetene.

Viktig presisering dette. Det er prissettingen som er det spesielle med strømmarkedet, ikke produksjonskostnader. Det er en form for kartellvirksomhet.

Hadde myndighetene gått inn i f.eks matmarkedet som stor eier, og man hadde begynt å prise matvarer på samme vis hadde det blitt ramaskrik. Eller f.eks restauranter, det hadde vært morsomt. Må nok spise middag midt på natten skal du ha billig mat. Frokost i totiden, da er den rimeligst. Lørdager da alle skal ha middag er det svindyrt.

[Electric cars in Norway]

Hadde myndighetene gått inn i f.eks matmarkedet som stor eier, og man hadde begynt å prise matvarer på samme vis hadde det blitt ramaskrik. Eller f.eks restauranter, det hadde vært morsomt. Må nok spise middag midt på natten skal du ha billig mat. Frokost i totiden, da er den rimeligst. Lørdager da alle skal ha middag er det svindyrt.

Godt eksempel

Strøm er nødvendig infrastruktur mener jeg - likt som drikkevann i springen. Man skal ikke trade med strømmen.

Erstatt Matvarer i ditt eksempel med drikkevann. Artig da også

[hELgenen]

I tillegg. Selvfølgelig har strøm en produksjonspris. Å si noe annet blir jo bare fordreininger. Det at det er laget et finurlig og abnormt prissystem med både syke overpriser og minuspriser forandrer ikke realitetene.

Viktig presisering dette. Det er prissettingen som er det spesielle med strømmarkedet, ikke produksjonskostnader. Det er en form for kartellvirksomhet.

Hadde myndighetene gått inn i f.eks matmarkedet som stor eier, og man hadde begynt å prise matvarer på samme vis hadde det blitt ramaskrik. Eller f.eks restauranter, det hadde vært morsomt. Må nok spise middag midt på natten skal du ha billig mat. Frokost i totiden, da er den rimeligst. Lørdager da alle skal ha middag er det svindyrt.

Er tilbøyelig til å være enig i dette. Den prissettingen som brukes er ikke egnet i alle situasjoner.
Videre er det ikke en reell konkurranse for f.eks husholdningskunder. Markedet kunne sikkert hatt en annen regulering, men Norge har gitt all styringsrett til å utforme markedet til EU. Det er egentlig ganske sykt gitt de store forskjellene som finnes mellom landene i Europa. Et felles kraftmarked for alle der kundemassen er så ekstremt forskjellig og behovene er ekstremt forskjellige er egentlig en dårlig ide. Men våre politikere har allerede gitt bort styringsretten for prissetting og markedsdesign. Egentlig var dette med strømstøtte i praksis en erkjennelse fra våre politikere at markedet ikke fungerte for husholdninger. Nå står Tik-Tok der med forrang på bilig forutsigbar kraft før tante gunda på 80 skal få sin dyre uforutsigbare kraft - sånn er det bare og jeg er helt enig at slik bør det ikke være.

[Counterpointer]

Et felles kraftmarked for alle der kundemassen er så ekstremt forskjellig og behovene er ekstremt forskjellige er egentlig en dårlig ide. Men våre politikere har allerede gitt bort styringsretten for prissetting og markedsdesign. Egentlig var dette med strømstøtte i praksis en erkjennelse fra våre politikere at markedet ikke fungerte for husholdninger. Nå står Tik-Tok der med forrang på bilig forutsigbar kraft før tante gunda på 80 skal få sin dyre uforutsigbare kraft - sånn er det bare og jeg er helt enig at slik bør det ikke være.

Veldig enig 👍🏼👍🏼

[hELgenen]

Et felles kraftmarked for alle der kundemassen er så ekstremt forskjellig og behovene er ekstremt forskjellige er egentlig en dårlig ide. Men våre politikere har allerede gitt bort styringsretten for prissetting og markedsdesign. Egentlig var dette med strømstøtte i praksis en erkjennelse fra våre politikere at markedet ikke fungerte for husholdninger. Nå står Tik-Tok der med forrang på bilig forutsigbar kraft før tante gunda på 80 skal få sin dyre uforutsigbare kraft - sånn er det bare og jeg er helt enig at slik bør det ikke være.

Veldig enig 👍🏼👍🏼

Dersom man hadde tatt mer kontroll på børsens prissettingsalgoritme så kunne man trolig fått til en løsning som styrte prioriteringer mellom ulike forbrukstyper. Det som alle reagerer på mhp prissettingen er jo at prisen defineres som den høyeste omsatte prisen der tilbud og etterspørsel møtes.

Det går ann å tenke seg andre måter å prissette på - så det er ikke det at det ikke er mulig,
men det mangler jo politisk vilje til å gjøre noen grep i den retningen. En kan jo undres på hvorfor vi har avgiftsfri diesel og vanlig diesel....men ikke noe tilsvarende for kraftmarkedet?

Ett enkelt tankeeksperiment :
Dersom man f.eks hadde kjørt prissettingen i flere omganger der ulike forbrukstyper fikk forsyne seg i en definert rekkefølge så kunne man hatt ulike priser til ulike kundetyper. La oss si at den som nominerer etterspørsel må definere volum etterspørsel i ulike grupper. F.eks A husholdning, B. Næring, C. Annet - så kjørte man prissetting med kun gruppe A inne - det ble en pris som alle i gruppe A betaler. Så en med A+B - det blir pris som B betaler og en med A+B+C som C betaler. Så ville produsentene fått et volum A,B,C til ulike priser. Videre kunne man definert at de siste 5% volumet som ble etterspurt - ikke ble prissatt men ble publisert som et volum produsentene kunne konkurrere om ¨tilby i intra dag markedet og følgelig ble prissatt løpende innad i døgnet

Ville dette fungert? Jeg vet ikke, men i teorien ville det i alle fall gi ulike priser til ulikt formål.
Det var bare ett enkelt eksempel på et lite tankeeksperiment på en alternativ metode som da skillte på pris til ulike kundegrupper avhengig av hva samfunnet synes var viktigst å prioritere.
Problemet med alle andre modeller enn dagens er at de alle blir litt mer komplisert å håndtere og man bryter med EU sitt prinsipp at det skal være et fritt marked der KUN pris skal brukes som mekanisme.

EU legger seg derimot ikke opp i ulike fastpris avtaler - problemet her er at det ikke lenger finnes et fungerende marked for dette for husholdningskunder lenger. Dette i stor kontrast til industrikunder.....

Jeg savner egentlig en god debatt og dugnad der ulike modeller for markedet diskuteres. Det er blitt for enkelt i dag og bare avvise alt og peke på EU sine regler.....

[Counterpointer]

Et felles kraftmarked for alle der kundemassen er så ekstremt forskjellig og behovene er ekstremt forskjellige er egentlig en dårlig ide. Men våre politikere har allerede gitt bort styringsretten for prissetting og markedsdesign. Egentlig var dette med strømstøtte i praksis en erkjennelse fra våre politikere at markedet ikke fungerte for husholdninger. Nå står Tik-Tok der med forrang på bilig forutsigbar kraft før tante gunda på 80 skal få sin dyre uforutsigbare kraft - sånn er det bare og jeg er helt enig at slik bør det ikke være.

Veldig enig 👍🏼👍🏼

Dersom man hadde tatt mer kontroll på børsens prissettingsalgoritme så kunne man trolig fått til en løsning som styrte prioriteringer mellom ulike forbrukstyper. Det som alle reagerer på mhp prissettingen er jo at prisen defineres som den høyeste omsatte prisen der tilbud og etterspørsel møtes.

Det går ann å tenke seg andre måter å prissette på - så det er ikke det at det ikke er mulig,
men det mangler jo politisk vilje til å gjøre noen grep i den retningen. En kan jo undres på hvorfor vi har avgiftsfri diesel og vanlig diesel....men ikke noe tilsvarende for kraftmarkedet?

Ett enkelt tankeeksperiment :
Dersom man f.eks hadde kjørt prissettingen i flere omganger der ulike forbrukstyper fikk forsyne seg i en definert rekkefølge så kunne man hatt ulike priser til ulike kundetyper. La oss si at den som nominerer etterspørsel må definere volum etterspørsel i ulike grupper. F.eks A husholdning, B. Næring, C. Annet - så kjørte man prissetting med kun gruppe A inne - det ble en pris som alle i gruppe A betaler. Så en med A+B - det blir pris som B betaler og en med A+B+C som C betaler. Så ville produsentene fått et volum A,B,C til ulike priser. Videre kunne man definert at de siste 5% volumet som ble etterspurt - ikke ble prissatt men ble publisert som et volum produsentene kunne konkurrere om ¨tilby i intra dag markedet og følgelig ble prissatt løpende innad i døgnet

Ville dette fungert? Jeg vet ikke, men i teorien ville det i alle fall gi ulike priser til ulikt formål.
Det var bare ett enkelt eksempel på et lite tankeeksperiment på en alternativ metode som da skillte på pris til ulike kundegrupper avhengig av hva samfunnet synes var viktigst å prioritere.
Problemet med alle andre modeller enn dagens er at de alle blir litt mer komplisert å håndtere og man bryter med EU sitt prinsipp at det skal være et fritt marked der KUN pris skal brukes som mekanisme.

EU legger seg derimot ikke opp i ulike fastpris avtaler - problemet her er at det ikke lenger finnes et fungerende marked for dette for husholdningskunder lenger. Dette i stor kontrast til industrikunder.....

Jeg savner egentlig en god debatt og dugnad der ulike modeller for markedet diskuteres. Det er blitt for enkelt i dag og bare avvise alt og peke på EU sine regler.....

Hørte på en radiosending med en professor i økonomi, han mente loven vi allerede har om priskontroll kan brukes. Denne vil ikke stride mot EU regler siden den er fra mange år tilbake. Det at politikerne ikke vil gjøre noe praktisk er overtydelig.
Som både ditt og dette forslaget viser finnes det alternativer til «strømstøtte» som ikke vurderes en gang.

En kan jo bare spekulere på hvorfor. Økonomi er en, servilitet overfor EU en annen, det «grønne skiftet» brukes jo til det meste, oppredtholde status quo og sikkert mange fler.

«Strømstøtte» er et kvalmende konsept fordi det antyder at folket ikke klarer seg på egenhånd, når det egentlig er strømselgerne som tar en så ublu pris for en nødvendighetsvare.

Erna eller Jonas er ingen forskjell og de små fløypartiene som vil prøve å gjøre noe er ikke holdbare (etter mitt syn) av andre ekstreme standpunkter som nei til NATO eller at de slett ikke har noen helhetlig politikk.

[hELgenen]

Hørte på en radiosending med en professor i økonomi, han mente loven vi allerede har om priskontroll kan brukes. Denne vil ikke stride mot EU regler siden den er fra mange år tilbake. Det at politikerne ikke vil gjøre noe praktisk er overtydelig.
Som både ditt og dette forslaget viser finnes det alternativer til «strømstøtte» som ikke vurderes en gang.

Hmm. Nå er ikke jeg professor i økonomi, men slik jeg har blitt orientert om de ulike forskriftene og forordningene som vi tilslutter oss - så trumfer de norske lover - dvs. de blir faktisk gjort til en del av det norske lovverket og der det finnes motstridende bestemmelser  så er det EU forordningen som skal gjelde. Jeg mener jeg leste dette svart på hvitt for en tid tilbake også. 

Jeg tror uansett ikke det finnes en eneste norsk politiker blant de etablerte partiene som tør å utfordre
EU. Selv motstanden på grasrota i SP vil fordufte så fort man sentralt begynner å snakke direkte med en representant for EU.  Slik er dessverre politikken blitt - penger til makten trumfer alt annet.

[Counterpointer]

Hørte på en radiosending med en professor i økonomi, han mente loven vi allerede har om priskontroll kan brukes. Denne vil ikke stride mot EU regler siden den er fra mange år tilbake. Det at politikerne ikke vil gjøre noe praktisk er overtydelig.
Som både ditt og dette forslaget viser finnes det alternativer til «strømstøtte» som ikke vurderes en gang.

Hmm. Nå er ikke jeg professor i økonomi, men slik jeg har blitt orientert om de ulike forskriftene og forordningene som vi tilslutter oss - så trumfer de norske lover - dvs. de blir faktisk gjort til en del av det norske lovverket og der det finnes motstridende bestemmelser  så er det EU forordningen som skal gjelde. Jeg mener jeg leste dette svart på hvitt for en tid tilbake også. 

Jeg tror uansett ikke det finnes en eneste norsk politiker blant de etablerte partiene som tør å utfordre
EU. Selv motstanden på grasrota i SP vil fordufte så fort man sentralt begynner å snakke direkte med en representant for EU.  Slik er dessverre politikken blitt - penger til makten trumfer alt annet.

Det er jo her poenget ligger, vi bruker ikke de styringsmulighetene vi har.
EU gryntet jo og var ikke så fornøyd når regjeringen innførte grenser for tapping av vannmagasiner, men de fikk ikke gjort noe med det. Det er slik vi kunne gjort det, tatt viktige prinsippielle valg og stått for dem, vi kunne da brukt et mulighetsrom som faktisk er der.

[hELgenen]

Synes What if Germany had invested in nuclear power? A comparison between the German energy policy the last 20 years and an alternative policy of investing in nuclear power publisert av Jan Emblemsvåg viser at å satse på feil hest kan være ganske så dumt...

Jeg har ikke satt meg inn i alle detaljer her - men analysen er ganske så interessant.

Jeg har alltid undret hvorfor vi skal velge løsningen vind og sol for å løse klimautfordringene da den løsningen vil være den dårligste tekniske løsningen for landet. Burde vi ikke gå for den løsningen som på sikt vil være den beste?

Det som sies i rapporten er at dersom Tyskland i perioden 2002 til 2022 hadde satset halvparten så  mye penger på kjernekraft som de har gjort på sol og vind så ville de ha nådd sine egne klimamål...

Og de hadde selvfølgelig ikke dyttet disse ekstreme volatile prisene på resten av Europa heller.

The paper has attempted to estimate the expenditures and climate gas reductions of the current energy transition policy known as Energiewende, pursued by Germany over the last 20 years. The results are subsequently compared to an alternative policy where NPPs in 2002 are kept in operation and new additional NPPs are built. There are many aspects not covered in this simple analysis, which means that keeping an eye on assumptions is important.

However, regardless of uncertainties in data and assumptions, there can be no doubt that if the political environment in Germany had been favourable to NPPs in 2002, the country would have fared far better than with the current Energiewende both concerning expenditures and climate gas emissions. In the grand scheme, the alternative policy of keeping existing NPPs in 2002 and building new NPPs would have cut expenditures in half and Germany would have secured its climate goals in the process.

[ToWalkOrDrive]

Tja....nå kan vel norske og tyske våpen brukes av Ukraina til å angripe Russland. Russland er en bjørn som begynner å bli sliten og sint. Russland har enormt med atomvåpen. Droner angriper atomkraftverk i Ukraina som har radioaktivt materiale....

Kriger siden 2. verdenskrig:
Dersom man tar for seg all væpnet konflikt der minst én stats styresmakter er involvert, og over 25 mennesker er drept per år, har det vært minst 259 væpnede konflikter i verden siden slutten på Den andre verdenskrig.

Ser at det blir skrevet at et atomkraftverk ikke skal tåle krig.

Nå som solceller nesten er gratis (dersom du har en kineser til å installere), så virker det jo litt tryggere å ri den hesten.

[hELgenen]

Tja....nå kan vel norske og tyske våpen brukes av Ukraina til å angripe Russland. Russland er en bjørn som begynner å bli sliten og sint. Russland har enormt med atomvåpen. Droner angriper atomkraftverk i Ukraina som har radioaktivt materiale....

Kriger siden 2. verdenskrig:
Dersom man tar for seg all væpnet konflikt der minst én stats styresmakter er involvert, og over 25 mennesker er drept per år, har det vært minst 259 væpnede konflikter i verden siden slutten på Den andre verdenskrig.

Ser at det blir skrevet at et atomkraftverk ikke skal tåle krig.

Nå som solceller nesten er gratis (dersom du har en kineser til å installere), så virker det jo litt tryggere å ri den hesten.

Et moderne atomkraftverk er ekstremt trygt. Folk gjør mye dumme avgjørelser i irrasjonell frykt