Hva er det med strømprisene?

[Radial]

Syns dette fra NVE illustrerer "problemet" med masse sol og vind inn i spesielt lavspent-nettet ganske godt.

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf&ved=2ahUKEwi8-6TCweyGAxXwBxAIHTb2CJYQFnoECB8QAQ&usg=AOvVaw0R1gv0SVNURbq6_h_ySJFj

Særlig siden 21-23.

Visste vel egentlig dette fra Elektro på vgs, men det er blitt veldig mange år siden🙈
Hvis solceller ender opp med på doble eller tredoble antall trafostasjoner for å unngå over og underspenninger, vil jo nettleien løpe løpsk av naturlige årsaker.

[Gazer75]

Det er ikke noe som tilsier øket nettleie for husholdningene. Fram til 2040 og 50 vil ikke strømforbruket per husholdning øke pga mer bruk av varmepumper og mye mer av solceller på tak og også kombinert med batteri i solcellopplegget. Så verken distribsjonsnettet (lavspent og høyspent, regional og semtralnettet behøver å bygges ut fra set fra husholdningenes side. Dette tilsier ingen prisøkning. Regionalnettet og sentralnettet må få øket kapasitet når mer og mer elektrifiseres (utfasing av fossile brensler). Men denne utbygging og kostnader dekkes av nye brukere med gpd margin. Det er vel mer å forvente at transportkostnadene per kWh heller synker i takt med bede utnyttelse av eksisterende nett.

Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv. Spesielt i byane kan det vere utfordringar med gammalt 11kV nett eller til og med ned mot 6kV.
Østerdalen var eit godt eksempel der det ikkje var nok kapasitet til hurtiglading i starten. Meiner både Tesla og Ionity måtte vente før dei fekk bygge sine stasjonar. Var vel berre 2x50kW ved Rena, Evenstad, Koppang, Hanestad, Alvdal og Tynset ganske lenge. I dag er det plenty med 200kW eller meir oppover dalen.

[Ketill Jacobsen]

Det er ikke noe som tilsier øket nettleie for husholdningene. Fram til 2040 og 50 vil ikke strømforbruket per husholdning øke pga mer bruk av varmepumper og mye mer av solceller på tak og også kombinert med batteri i solcellopplegget. Så verken distribsjonsnettet (lavspent og høyspent, regional og semtralnettet behøver å bygges ut fra set fra husholdningenes side. Dette tilsier ingen prisøkning. Regionalnettet og sentralnettet må få øket kapasitet når mer og mer elektrifiseres (utfasing av fossile brensler). Men denne utbygging og kostnader dekkes av nye brukere med gpd margin. Det er vel mer å forvente at transportkostnadene per kWh heller synker i takt med bede utnyttelse av eksisterende nett.

Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv. Spesielt i byane kan det vere utfordringar med gammalt 11kV nett eller til og med ned mot 6kV.
Østerdalen var eit godt eksempel der det ikkje var nok kapasitet til hurtiglading i starten. Meiner både Tesla og Ionity måtte vente før dei fekk bygge sine stasjonar. Var vel berre 2x50kW ved Rena, Evenstad, Koppang, Hanestad, Alvdal og Tynset ganske lenge. I dag er det plenty med 200kW eller meir oppover dalen.

Strøm til hurtigladere må vel tas fra regional eller sentralnettet. Ser ikke at ladestasjoner kommer i samme kategori som husholdninger. Ladestasjoner blir mer som ny industri.

Jeg tror neppe hurtigladestasjoner koples til 230/400 V nettet (lavspent distribusjonsnettet).

[Counterpointer]

Hvis en ikke ser at nettleien har økt kraftig på egen strømregning så lurer jeg litt på hva en tenker.

Nettleie bare øker og øker.
At privatkunder betaler det totale nettet er jo utvilsomt.

Kapasitetsleddet som kom og er veldig forskjellige nettselskapene er bare ett eksempel.

Det kommer jo også en flora av diverse faste ledd, To Walk viste jo senest dette med 200kr pr mnd i sitt nettselskap.

[RJK]

Ja, dessverre så er det oss private forbrukere og småbedriftene som må ta regninga. Ser jo bare hvordan de klarte å få godkjent av vi skulle betale ekstra for økte kostnader til transport pga at prisene på slutt-trinnet var så høye.

Enhver annen bedrift tar jo dette inn i beregningen av prisene sine, så det skal allerede være bakt inn. Om de feilberegner kostnaden, så betaler de jo gjerne innkjøpspris/produksjonskostnads-pris, ikke pris inklusive fortjeneste.

Men det er klart, når man har monopol i sitt område, og eierne og kjøperne (nettselskapene) er Staten, Fylkeskommunene og de lokale kommunene, så kan de jo pålegge dette. Og vi har jo selvsagt ikke noe valg. Vi har jo kuttet ut det meste av alternativer (fyringsolje/parafin, kull, pellets, gass og ved) i mange av hjemmene og i leilighetene.

Selv fjernvarmen priser de jo tilnærmet til sluttprisen på strøm, selv om det er søppelet vårt som forbrennes i de anleggene som får varmen sin fra den kilden. Ellers så er det jo varme fra andre firmaer, der man utnytter varme som ellers ble sløst bort. Altså koster det dem nesten ingenting utenom den initiale utbyggingskostnaden, men gir store ekstrainntekter.

[hELgenen]

Syns dette fra NVE illustrerer "problemet" med masse sol og vind inn i spesielt lavspent-nettet ganske godt.

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf&ved=2ahUKEwi8-6TCweyGAxXwBxAIHTb2CJYQFnoECB8QAQ&usg=AOvVaw0R1gv0SVNURbq6_h_ySJFj

Særlig siden 21-23.

Visste vel egentlig dette fra Elektro på vgs, men det er blitt veldig mange år siden🙈
Hvis solceller ender opp med på doble eller tredoble antall trafostasjoner for å unngå over og underspenninger, vil jo nettleien løpe løpsk av naturlige årsaker.

Lenken din fungerte ikke - så her er den korrekte :

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf

[ToWalkOrDrive]

Syns dette fra NVE illustrerer "problemet" med masse sol og vind inn i spesielt lavspent-nettet ganske godt.

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf&ved=2ahUKEwi8-6TCweyGAxXwBxAIHTb2CJYQFnoECB8QAQ&usg=AOvVaw0R1gv0SVNURbq6_h_ySJFj

Særlig siden 21-23.

Visste vel egentlig dette fra Elektro på vgs, men det er blitt veldig mange år siden🙈
Hvis solceller ender opp med på doble eller tredoble antall trafostasjoner for å unngå over og underspenninger, vil jo nettleien løpe løpsk av naturlige årsaker.

Lenken din fungerte ikke - så her er den korrekte :

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf

Var jo morsomt at siviløkonom og Klima- og Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen var mentor for oppgaven, som ble skrevet for 5 år siden. Det gir jo håp for fremtiden.

Kanskje fasiten er at folk med store solcellepanel må få tak i V2L biler :-), som nevnt tidligere.

Kanskje Eriksen bli APs neste statsminister?

[Gazer75]

Det er ikke noe som tilsier øket nettleie for husholdningene. Fram til 2040 og 50 vil ikke strømforbruket per husholdning øke pga mer bruk av varmepumper og mye mer av solceller på tak og også kombinert med batteri i solcellopplegget. Så verken distribsjonsnettet (lavspent og høyspent, regional og semtralnettet behøver å bygges ut fra set fra husholdningenes side. Dette tilsier ingen prisøkning. Regionalnettet og sentralnettet må få øket kapasitet når mer og mer elektrifiseres (utfasing av fossile brensler). Men denne utbygging og kostnader dekkes av nye brukere med gpd margin. Det er vel mer å forvente at transportkostnadene per kWh heller synker i takt med bede utnyttelse av eksisterende nett.

Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv. Spesielt i byane kan det vere utfordringar med gammalt 11kV nett eller til og med ned mot 6kV.
Østerdalen var eit godt eksempel der det ikkje var nok kapasitet til hurtiglading i starten. Meiner både Tesla og Ionity måtte vente før dei fekk bygge sine stasjonar. Var vel berre 2x50kW ved Rena, Evenstad, Koppang, Hanestad, Alvdal og Tynset ganske lenge. I dag er det plenty med 200kW eller meir oppover dalen.

Strøm til hurtigladere må vel tas fra regional eller sentralnettet. Ser ikke at ladestasjoner kommer i samme kategori som husholdninger. Ladestasjoner blir mer som ny industri.

Jeg tror neppe hurtigladestasjoner koples til 230/400 V nettet (lavspent distribusjonsnettet).

Hurtiglading er kopla på høgspent distribusjonsnett, altså 22kV normalt, men ofte 11kV i byane.
Regionalnett er 45-132kV og sentralnettet er 132-420kV.
Lågspent distribusjon har ingen ting med ladestasjonar å gjere. Ladeoperatørane får konsesjon til å bygge og drifte sine eigne trafostasjonar sidan dei vil ha 480V ut, noko nettselskapa ikkje brukar og difor ikkje vil eige og drifte. Det lokale nettselskapet eig kun høgspentkabelen fram til klemmene i stasjonen til CPO.

[Ketill Jacobsen]

Det er ikke noe som tilsier øket nettleie for husholdningene. Fram til 2040 og 50 vil ikke strømforbruket per husholdning øke pga mer bruk av varmepumper og mye mer av solceller på tak og også kombinert med batteri i solcellopplegget. Så verken distribsjonsnettet (lavspent og høyspent, regional og semtralnettet behøver å bygges ut fra set fra husholdningenes side. Dette tilsier ingen prisøkning. Regionalnettet og sentralnettet må få øket kapasitet når mer og mer elektrifiseres (utfasing av fossile brensler). Men denne utbygging og kostnader dekkes av nye brukere med gpd margin. Det er vel mer å forvente at transportkostnadene per kWh heller synker i takt med bede utnyttelse av eksisterende nett.

Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv. Spesielt i byane kan det vere utfordringar med gammalt 11kV nett eller til og med ned mot 6kV.
Østerdalen var eit godt eksempel der det ikkje var nok kapasitet til hurtiglading i starten. Meiner både Tesla og Ionity måtte vente før dei fekk bygge sine stasjonar. Var vel berre 2x50kW ved Rena, Evenstad, Koppang, Hanestad, Alvdal og Tynset ganske lenge. I dag er det plenty med 200kW eller meir oppover dalen.

Strøm til hurtigladere må vel tas fra regional eller sentralnettet. Ser ikke at ladestasjoner kommer i samme kategori som husholdninger. Ladestasjoner blir mer som ny industri.

Jeg tror neppe hurtigladestasjoner koples til 230/400 V nettet (lavspent distribusjonsnettet).

Hurtiglading er kopla på høgspent distribusjonsnett, altså 22kV normalt, men ofte 11kV i byane.
Regionalnett er 45-132kV og sentralnettet er 132-420kV.
Lågspent distribusjon har ingen ting med ladestasjonar å gjere. Ladeoperatørane får konsesjon til å bygge og drifte sine eigne trafostasjonar sidan dei vil ha 480V ut, noko nettselskapa ikkje brukar og difor ikkje vil eige og drifte. Det lokale nettselskapet eig kun høgspentkabelen fram til klemmene i stasjonen til CPO.

Takk for at du bekrefter det jeg skriver. Rart da at du skrev "Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv". Uten å spesifisere at det gjaldt det høyspente distribuajonsnettet. Når det gjelder det lavspente distribusajonsnettet og lading i husholdningene, har jeg knapt hørt om problemer der (behov for styrking).

[Radial]

Syns dette fra NVE illustrerer "problemet" med masse sol og vind inn i spesielt lavspent-nettet ganske godt.

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf&ved=2ahUKEwi8-6TCweyGAxXwBxAIHTb2CJYQFnoECB8QAQ&usg=AOvVaw0R1gv0SVNURbq6_h_ySJFj

Særlig siden 21-23.

Visste vel egentlig dette fra Elektro på vgs, men det er blitt veldig mange år siden🙈
Hvis solceller ender opp med på doble eller tredoble antall trafostasjoner for å unngå over og underspenninger, vil jo nettleien løpe løpsk av naturlige årsaker.

Lenken din fungerte ikke - så her er den korrekte :

https://www.nve.no/media/15051/sommerprosjekt-2019.pdf

Var jo morsomt at siviløkonom og Klima- og Miljøminister Andreas Bjelland Eriksen var mentor for oppgaven, som ble skrevet for 5 år siden. Det gir jo håp for fremtiden.

Kanskje fasiten er at folk med store solcellepanel må få tak i V2L biler :-), som nevnt tidligere.

Kanskje Eriksen bli APs neste statsminister?

Også står det vel ganske fint i konklusjonen:

Den økonomiske analysen viser at det mest lønnsomme for samfunnet, og privatpersoner
ved innført effekttariff, er om produksjon fra solcelleanlegg kan erstatte eget forbruk.
Løsninger der installert effekt stemmer bedre overens med grunnlasten vil legge til rette for
dette.

Altså, bør vi belage oss på å få installert Batterier...så middagen og bilen benytter egenprodusert strøm om du ikke er hjemme når sola skinner (de fleste i arbeid, er stort sett ikke hjemme når sola skinner...)

[turfsurf]

Kanskje fasiten er at folk med store solcellepanel må få tak i V2L biler :-), som nevnt tidligere.

Tja, problemet med V2L(X) biler er at de stort sett ikke er hjemme i store deler av den perioden solcellene produserer.

[turfsurf]

Den økonomiske analysen viser at det mest lønnsomme for samfunnet, og privatpersoner
ved innført effekttariff, er om produksjon fra solcelleanlegg kan erstatte eget forbruk.
Løsninger der installert effekt stemmer bedre overens med grunnlasten vil legge til rette for
dette.

Altså, bør vi belage oss på å få installert Batterier...så middagen og bilen benytter egenprodusert strøm om du ikke er hjemme når sola skinner (de fleste i arbeid, er stort sett ikke hjemme når sola skinner...)

Ja, batterier vil jo hjelpe på døgn (og kanskje ukes) variasjoner, men problemet med solceller er jo sesongvariasjon.

Skal man ha ett anlegg som erstatter eget årsforbruk på en typisk enebolig snakker man fort om ett anlegg på 20kWp eller mere. Det produserer godt over 100kWh på en dag. De færreste har ett slikt forbruk sommerstid. En typisk sommerdag her (uten elbillading) bruker vi 20kWh.

Dvs at man kommer til å eksportere store mengder uansett. Dette vil nå regjeringen skattelegge.

Men blir batterier billige så hadde det jo vært morsomt. Med ett husbatteri på 150kWh kunne vi sannsynligvis gått off-grid fra slutten av mars her hjemme.

[Gazer75]

Det er ikke noe som tilsier øket nettleie for husholdningene. Fram til 2040 og 50 vil ikke strømforbruket per husholdning øke pga mer bruk av varmepumper og mye mer av solceller på tak og også kombinert med batteri i solcellopplegget. Så verken distribsjonsnettet (lavspent og høyspent, regional og semtralnettet behøver å bygges ut fra set fra husholdningenes side. Dette tilsier ingen prisøkning. Regionalnettet og sentralnettet må få øket kapasitet når mer og mer elektrifiseres (utfasing av fossile brensler). Men denne utbygging og kostnader dekkes av nye brukere med gpd margin. Det er vel mer å forvente at transportkostnadene per kWh heller synker i takt med bede utnyttelse av eksisterende nett.

Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv. Spesielt i byane kan det vere utfordringar med gammalt 11kV nett eller til og med ned mot 6kV.
Østerdalen var eit godt eksempel der det ikkje var nok kapasitet til hurtiglading i starten. Meiner både Tesla og Ionity måtte vente før dei fekk bygge sine stasjonar. Var vel berre 2x50kW ved Rena, Evenstad, Koppang, Hanestad, Alvdal og Tynset ganske lenge. I dag er det plenty med 200kW eller meir oppover dalen.

Strøm til hurtigladere må vel tas fra regional eller sentralnettet. Ser ikke at ladestasjoner kommer i samme kategori som husholdninger. Ladestasjoner blir mer som ny industri.

Jeg tror neppe hurtigladestasjoner koples til 230/400 V nettet (lavspent distribusjonsnettet).

Hurtiglading er kopla på høgspent distribusjonsnett, altså 22kV normalt, men ofte 11kV i byane.
Regionalnett er 45-132kV og sentralnettet er 132-420kV.
Lågspent distribusjon har ingen ting med ladestasjonar å gjere. Ladeoperatørane får konsesjon til å bygge og drifte sine eigne trafostasjonar sidan dei vil ha 480V ut, noko nettselskapa ikkje brukar og difor ikkje vil eige og drifte. Det lokale nettselskapet eig kun høgspentkabelen fram til klemmene i stasjonen til CPO.

Takk for at du bekrefter det jeg skriver. Rart da at du skrev "Nja, distribusjonsnettet er faktisk ikkje dimensjonert for det auka effekt uttaket som skjer pga lading av elbilar osv". Uten å spesifisere at det gjaldt det høyspente distribuajonsnettet. Når det gjelder det lavspente distribusajonsnettet og lading i husholdningene, har jeg knapt hørt om problemer der (behov for styrking).

Tenkte ikkje at det var nødvendig å spesifisere, men greit nok, eg brude kanskje vore meir tydeleg. Du nemnde også begge deler i din post.
Lågspente utfordringar blir nok ofte løyst med ein ny trafokiosk for å fordele lasten meir. Skulle tru lågspent nett er dimensjonert for det kvart hus på den kursen potensielt kan trekke. Veit ikkje kva som er vanleg, men huset eg vaks opp i var det 3x63A hovudsikringar om eg hugsar rett.

Kan kanskje bli utfordringar i eldre områder om mange skal lade elbil med 7kW samtidig. Spesielt på vinteren når andre forbruk også trekk opp total belastning. Rimelegare løysingar for smart lading vil nok hjelpe der.

[Ketill Jacobsen]

Kan kanskje bli utfordringar i eldre områder om mange skal lade elbil med 7kW samtidig. Spesielt på vinteren når andre forbruk også trekk opp total belastning. Rimelegare løysingar for smart lading vil nok hjelpe der.

Skal det aldri bli slutt på synsingen om effekten lading har på lavspent distribusjonsnett og at alle lader samtidig med høy effekt? Jeg vil påstå at nettet ut fra erfaring så langt klarer dette utmerket. I mange nett har omtrent hver husholdning elbil uten at dette har ført til behov for oppgraderinger av nettene. Fortetting/nye boliger i eksisterende nett er atskillig mer utfordrende. Et tilleggsforbruk på ca 3.000 kWh pga en elbil som i stor grad lades om natten, samtidig med stadig flere varmepumper og husmaskiner som stadig bruker mindre strøm, nye hus som stadig blir bedre isolert fører til et stadig mindre totalforbruk for landets husholdninger (se også NVE's prognoser for stadig mndre strømforbruk per husholdning). I tillegg kommer stadig flere solceller på hustak og mer bruk av batterier for å bedre å nyttiggjøre seg solcellene. Når i tillegg det lavspente distribusjonsnettet står for ca 80% av nettselskapenes kostnader og minimalt behov for oppgradering av lavspentnettet (230/400 V), så er det intet som tilsier høyere nettleie for husholdningene. Om ikke husholdningene skal være en "prugelknabe"som skal også bære alle andres nettkostnader! Men det er jo ikke mulig for nettselskapene skal per lov ikke ta seg mer betalt enn at det dekker deres kostnader!

[turfsurf]

Om ikke husholdningene skal være en "prugelknabe"som skal også bære alle andres nettkostnader! Men det er jo ikke mulig for nettselskapene skal per lov ikke ta seg mer betalt enn at det dekker deres kostnader!

Det er vel akkurat det som skjer. Økt belastning i sentral og regionalnettet fordeles på alle, ikke kun de som står for økningen.