Hva er det med strømprisene?

[RJK]

Tyskland vil klare seg utmerket i årene fremover med sol og vind, utfasing av kull og økning i gasskraftverk (for strømbalanse) og som etter hvert vil bli fyrt med hydrogen. Tyskland starter nå utbygging av et hovedrørnett for hydrogen på 10.000 km (60% er konverterte naturgassrør). Videre har landet samtaler om innkjøp av hydrogen fra fjerne land. Tyskland handler der andre sitter og klør seg i hodet

Ketill...Kan sikkert stemme det..... men jeg mener Tyskerne gjorde en stor feil i stole på Putin....og vi var med å redde energikrisen hos de.....Merkel var jo å takket Jonas for det....nå tror jeg Norge må redde seg selv......næringslivet her sliter med de strømprisene vi har nå....mye konkurser og opphør.....ikke bra!

En på jobb sier at tyskerne feilet med å skaffe seg norske ressurser i 1940, mens de nå lykkes gjennom Acer og EØS å stjele strømmen vår.

Norge skal jo blant annet lage svære Hydrogenfabrikker, som bruker vanvittige mengder strøm. Sikkert tyskerne som kjøper.... 

...og noen sier de er i ferd med å vinne politisk kontroll og herredømme gjennom EU/EØS!

Er ikke alt som stemmer helt her, heller.

Og så er det nå fremdeles to vidt forskjellige ting at de nå må kjøpe det av oss, og ikke bare frakter det ut av landet uhindret, og mot vår vilje.

Største problemet er nå fremdeles prismatrisen og derved den medfølgende pris-smitten som gir oss maks-pris, selv om norsk strøm er grisebillig å produsere med vannet som strømmer gratis ned fra skyene, pga våres veldig heldige geografi, topologien og heldige værforhold som følger av disse faktorene.

[Ketill Jacobsen]

Mhp forliket i stortinget som nå har fått en øvre ramme på 23 milliader (15 i dokumentet) og underlaget for dette fremkommer det her :

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-496s/?all=true

Der står forøvrig også tallet 50 milliarder - så tallet er ikke tatt ut av luften :

Det er anslått at prisen på kraft kan bli 40 øre/kWh når det blåser, et anslag som synes høyt når vi vet hvor mye ny vindkraft det kan komme de nærmeste årene. Hvis spotpris er 50 øre/kWh lavere enn kostnad ved utbygging, kan det innebære nærmere 50 milliarder enn 15 milliarder i subsidier over 15 år for Sørlige Nordsjø II.

Når vi ser på spotprisen når det blåser er den vel sjelden over 40 øre når det blåser som mest..

Og så til spørsmålene dine :

Spørsmål: 1. Gjelder disse massive problemene i Norge i dag?

Ja - Uønskede/pressede situasjoner er økende ifølge statnett. Jeg har snakket med dem selv - så jeg kjenner til dette. At flere kabler og mer vind ville skape utfordringer så man allerede i 2019 :

Læring fra større utfall i UK august 2019
Tom Tellefsen, Statnett, orientere om feilhendelsen den 9. august 2019
hvor Storbritannia opplevde en større systemfeil. Lynnedslag førte til fra‐
kobling av ca. 1880 MW produksjon, som resulterte i frekvensfall og
tilhørende automatisk utkobling av forbruk tilsvarende 5% av total‐
forbruket. Hendelsen medførte massiv kritikk mot National Grid, og satte
søkelys på dimensjoneringen for å håndtere feil og hva slags forbruk som
ble koblet ut. Noen årsaker til det store utfallet var dårlig innstilte vern i
vindkraftparker, at BFK var lite selektive samt at forbruk var mer
frekvensfølsomt enn antatt.
Statnett informerte om at det nordiske systemet, som i størrelsesorden er
likt det brittiske, snart vil ha flere 1400 MW enheter som dimensjonerende,
og at det derfor er økende fare for N‐2‐feil. De nordiske TSOene arbeider
med flere riskoreduserede tiltak, hvor de de mest relevante for nett‐
selskapene er (i) gjennomgang av BFK (oppdater iht europeisk regelverk),
samt (ii) oppfølging av innstillinger, spesielt bruk av frekvensvern ved
tilknytning, hos småkraften.

kilde :
https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/samarbeidsforum/2020-01-09--motereferat-samarbeidsforum-13-desember-2019.pdf

2. Eller vil de komme de nærmeste årene?

Ja - det vil være krevende å håndtere systemdriften fremover som følge av mer fornybar produksjon!

Både mangel på effekt og for mye effekt skaper utfordinger - og kilden til dette er uregulerbar fornybar kraft som
da gjerne har store subsidier. Jeg har selv sett at man f.eks sliter med å få priskryss i perioder som følge av massive subsidier på sol i Nederland.

For å henvise en kilde :
https://energiwatch.no/nyheter/nett_teknologi/article16534916.ece

Den er bak betalingsmur men essensen står allerede i ingressen :

3. Eller gjelder de alle andre land?

Problemet gjelder flere land ja - England,Tyskland, Nederland er 3 land som har utfordringer.

4. Eller gjelder de også Danmark og Tyskland?

Ja - Tyskland har utfordringer til tross for fornybar andelen faktisk ikke er så stor enn så lenge

Du kan gjerne se gjennom denne videosnutten :



https://www.youtube.com/watch?v=52tzT09z81E

I Danmark utgjør produksjonen fra vind mer enn 50%. I Tyskland utgjorde fornybart opp mot 60% i første halvår i år. Samtidig er begge landene blant de land i verden med mest stabil og sikker strømforsyningen (bedre enn Norge).
Hvordan kan det være mulig hensyntatt din elendiggjøring av vindkraft?

Fordi det du sier er feil. Du må ikke blande effekt og energi - mange gjør dessverre det.
Effektbehovet i Danmark er faktisk ganske lite sammenlignet med f.eks Norge.

https://www.statista.com/statistics/1342200/peak-hourly-electricity-load-denmark-by-month/
Norge sitt effektbehov mhp elektrisitet er ca 4 ganger Danmark sitt.

Husk at stabiliteten i nettet er avhengig av nok effekt - ikke energi!

5. Mener du at strøm kun skal være vannkraft og basert på fossilt brensel og atomkraft og at tilpassning til sol og vind er håpløst?

Jeg har aldri sagt at sol og vind er håpløst som energikilde - men jeg har sagt at det er mange ekstra kostnader forbundet med dette enn man får inntrykk av ved å kun lese aviser eller høre på politikere snakke om det grønne skiftet. Jeg forventer også at disse ekstra kostnadene vil øke i takt med utbyggingen. Og jeg er overbevist om at man på sikt vil definere krav om f.eks batterier o.l ifb bygging av nye parker slik at enhver ny vindpark som skal etableres ikke skal øke utfordringene med å drifte nettet.

6. Mener du at utbygging av Nordsjøen Sør II vil sette nore i en helt ny situasjon med hensyn til vindkraft?

Det vil f.eks gi flere timer med overproduksjon og trolig flere utfordringer rundt dette for sentralnettet - delvis avhengig av hvordan støtten for vindparken utformes samt hvordan den teknisk bygges osv.

I dag er årsprodukasjonen fra vind 14,8 TWh og installert effekt 4,7 GW (tall for 2022). I første omgang vil Nordsjø Sør II ha makseffekt på 1,5 GW. Vil dette dramatisk endre strømssystemet i Norge og særlig reguleringen av det?

Man kan ikke se på en park isolert - det er mye samtidighet i vindkraftproduksjon i Nordsjøen.
Det er den samlede effekten som vil kunne gi utfordringer.
Jeg viser forøvrig til møtereferat fra 2019 tidligere i svaret her vedrørende en feil man hadde i Storbritania.

Her må det hele tas trinnvis. For det første var det lovende at du endelig klarte å finne dokumentasjon med hensyn til hva disse 23 milliarder er. Det er altså et øvre tak for hva som skal betales ut i støtte til strømproduksjonen på Nordsjø Sør II over 15 år. Per år skal det altså støttes maksimalt med 1,53 milliarder (snitt). Fordelt på en produksjon på 8,5 TWh per år (1,5 GW installert effekt og kapasitetsfaktor på 65%) gir det en støtte på 18 øre per kWh. Men hva det hele vil koste, vet en først om 15 år. Ved differansekontrakter garanteres utbygger en fast pris over (her) 15 år. Om "strike price" er 70 øre, og markedspris er 40 øre skal utbygger ha 30 øre og om markedspris er 90 øre skal utbygger betale 20 øre til staten. For hver eneste kWh over 15 år skal dette beregnes og først ca 2040 vet en hva samlet beløp vil bli (fra 0 (null) til 23 milliarder).

NOrdsjø Sør II ligger langt ute i havet og med store dyp, så det er å vente at strømmen blir dyr. Dogger Bank lå på ca 45 øre per kWh for et par år siden, nærmere land og mindre dyp og alt er blitt mye dyrere siden da.

Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp med 55% innen 2030 i forhold til utslipp i 1990. Så langt har en klart 4,7% (de fleste andre land har klart rundt 35% så langt!). For å klare 55% må vi ha masse elektrifisering før 2030. Bilparken, busser og lastebiler må elektrifiseres og ferjer og skipsfart og ikke minst må oljevirksomhet i stor grad elektrifiseres (ca 13 millioner tonn CO2 og ca 26% av alle utslipp). Og hold dere fast, for å elektrifisere alt dette behøves store mengder ny strøm! Hysteriske vindkraftmotstanderne har så langt gjort det umulig å bygge nye vindparker på land og eneste alternativ blir derved å bygge havvind. Det er tross alt det billigste alternativet. Atomkraft er mye dyrere og en rekker ikke å få noe kraft derfra før 2035.

Partiet Rødt har når det gjelder strøm meldt seg ut av virkeligheten. Partiet vil ikke bygge ut en eneste kWh enten det er vannkraft, vindkraft på land, til havs, atomkraft og så videre. Men samtidig skal 55% reduksjon av CO2 gjennomføres. Å gå på vannet er en liten utfordring i forhold til hva Rødt ser for seg! Det er for øvrig partiet Rødt som nevner tallet 50 milliarder og som hELgenen mener vi bør legge stor vekt på!

Så til dine svar. At vind skaper noen utfordringer er forventet. Spørsmålet er hvor store de er. Disse utfordringene øker med større andel vind, men har vært bagatellmessige så langt. Du sier ingen ting om omfang/kostnader så dermed blir ditt svar her verdiløst.

Du nevner systemfeil i UK. Jeg vil jo påstå at følgene av denne feilen var helt ubetydelig for UK. Om en skal sikre seg mot enhver systemfeil, blir det naturligvis dyrt! Dette uhellet rammet ca en million innbyggere (customers) og i løpet av 45 minutter var strømmen tilbake (info fra gov.uk). Så saken var vel mer interessant for bransjen enn noe alvorlig problem for samfunnet. Men for motstandere av vind og solkraft var naturligvis saken svært beleilig!

Så kommer din famøse referanse til 50 milliarder kr i støtte. Dette har jeg allerede nevnt og det ville være pinlig for deg om jeg nok en gang ripper opp i denne saken!

Tenk at mer vindkraft vil kreve tilpasninger i årene fremover. Det er vel som å slå inn åpne dører og du sier ingen ting om hvor store utfordringer det er og hva det vil koste. Sannsynligvis ganske ubetydelig beløp. En må også forvente at stadig billigere batterier vil koples til vind og solparker de neste årene, slik at produksjonen/leveransene fra den enkelt park vil glattes ut (for eksempel lettere overskyet vær som gir brå skifter i produksjonen i solparker. Bare et kvarters batterikapasitet vil gjøre stor forskjell og koste lite (solparker i sørlige strøk har flere timers kapasitet)).

At mye sol i Nederland førte til kortvarig ekstreme priseffekter sier vel det meste om det dysfunksjonelle markedssystemet for strøm som vi har og ikke noe om at det er for mye solkraft i Nederland!

Med hensyn til England, Tyskland og Nederland så jobber naturligvis alle land med å passe inn fornybart best mulig. Men det er liten grad av problemer og store utgifter forbundet med innpassing av fornybar. Kull og gass får naturligvis kun slippe til med sin dyre kraft når vind og sol ikke er nok. Dette er kjedelig for disse verkene, men ikke noe problem for kundene. Ellers får atomkraft lov til å gå på 100% hele tiden selv om for eksempel vind og sol kan ta det meste. Kun i Frankrike tvinges noen av verkene til å gå på dellast og noen stenges i helgene (vanskelig med fleksibilitet i et system med ca 70% atomkraft).

Jeg blander naturligvis ikke effekt og energi. Det kan mange ganger være forskjellige problemstillinger og ethvert land må passe på at det har nok effekt til enhver tid. I Norge har vi en effektkapasitet på opp til ca 38 GW og bruker i snitt ca 16 GW. I Danmark har en varmekraftverkene som effektbackup og i Tyskland kull og gasskraftverk. Ofte importeres strøm i stedet i de to landene i stedet for å produsere dyr fossilkraft.

At effektbehovet i Norge er mye større i Norge sier seg selv når 1. Strømbruken i Danmark er mindre enn en tredjedel 2. Oppvarming og varmt vann er ved fjernvarme, gass og olje og i liten grad strøm. Også her slår du inn åpne dører. Jeg har fulgt med energisituasjonen i Danmark ca siste 20 år og tilsvarende for Tyskland.

Ditt velmenende informasjon til meg om "husk at stabiliteten i nettet er avhengig av nok effekt - ikke energi" er borkastet på meg. Alle land prioriterer i første omgang å ha nok effekt til enhver tid. Selv i kriseåret 2021 hadde ingen land i EU rasjonering på strøm!

Jeg vil påstå at det ikke er så mange ekstra kostnader med fornybar strøm i nettet. Om jeg skal ta deg på alvor må du kvantifisere kostnaden og dokumentere den. Særlig i Norge med vår vannkraft er kostnadene minimale. Sentralnett og regionalnett er lite influert av vind (og sol) da deres kapasitet for det meste er bestemt av strømbehovet.

Med hensyn til innfasing av vind og sol så går det utmerket. At det byr på nye problemstillinger og muligheter kan bare overraske innbitte vannkraft, fossilkraft og atomkrafttilhengere. Altså typen mennesker som påstår at alt var mye bedre før og endringer er ikke noe vi vil ha!

At et tillegg på 1,5 GW i Nordsjøen skal gi problemer for det norske strømnettet har jeg ingen tro på. Igjen kommer du med innvendinger av kvalitativ art uten å kvantifisere noe.

Til slutt kommer du igjen tilbake til uhellet i UK i 2019, som jeg har påvist var en bagatell, men
som vekket oppsikt i bransjen og som en sikkert kan ta lærdom av.

[stefse]

Jeg tror Tyskland respekterer Norge og nordmenn, men noen der nede i EU-suppa må innse at det koster noe mer energi å ha en bemannet utpost oppe i Nord. Da kan man ikke påtvinge alskens reguleringer laget for temperert sone. Det er her våre politikere feiler i å forklare dette budskapet, og folket feiler også ved å ikke tvinge politikerne til å gjøre noe. Politikerne er mer opptatt av klimamålene enn om Norge skal være et beboelig land, trolig fordi de anser at "sjefene" deres ikke er velgerne, men herredømmet i Brussel.

[Electric cars in Norway]

Vedum'en assa....   Ikke vanskelig å være enig der, synes jeg....kjenner jrg hsr blitt romlig lei av prissmitte....høres jo ut om en sykdom......

....reine ord for penga....som de kansje ville sagt det i nrk makta serien.... Nå er vel ikke det et utrykk ungdommen bruker....mest Vipps nå vettu  ..... he he

Kopi:

«Når de eldste strømkablene til Danmark om tre år når sin levetid, vil ikke Sp-leder Vedum fornye dem. Han sier tiden for nye store utenlandskabler er forbi.

Norge har fire strømkabler som går til Danmark. I 2026 når de to eldste enden på sin tekniske levetid. Vedum sier de ikke ønsker å fornye de to kablene, skriver Klassekampen.
– Senterpartiet mener det ikke er noen grunn til å fornye de konsesjonene. Det er vårt klare primærstandpunkt. Vi mener tiden er forbi for store, nye utenlandskabler, sier Vedum.
Sp-lederen sier erfaringen med de eksisterende utenlandskablene har vist at de som sa at det ikke blir så stor prissmitte inn i Norge, tok feil.
– Å da lage en kabel vil bare forsterke problemene ytterligere, sier han.»

https://www.nettavisen.no/okonomi/vedum-vil-halvere-antall-stromkabler-til-danmark/s/5-95-1463397

[stefse]

Vedum har null troverdighet. Han lovet jo prisene på diesel og bensin ikke skulle gå over 20kr også.
Han ønsker sikkert dette, men i 2025 er det vel uansett på tide med regjeringsskifte og en ny EU-vennlig regjering er på plass.
Men det burde ikke være nødvendig å være EU motstander for å ønske endring i strømpolitikken, kun rasjonalist.

Det første som må vekk er trusselen om tomme magasiner og "fordelen" med å importere strøm. Her har vi helt andre
virkemidler som gasskraft, som uansett vil bli brukt, og periodevis nedstenging av industri.
Det kommer til å både regne og blåse i fremtiden også, antagelig litt mer enn før.

[hELgenen]

Det er for øvrig partiet Rødt som nevner tallet 50 milliarder og som hELgenen mener vi bør legge stor vekt på!

Nei det er feil - tallet er det Lars Sørgård som kom med - jeg kan sitere det hele i dokumentet fra stortinget :

Lars Sørgard, skrev i Dagens Næringsliv 24. mai:

«Det er anslått at prisen på kraft kan bli 40 øre/kWh når det blåser, et anslag som synes høyt når vi vet hvor mye ny vindkraft det kan komme de nærmeste årene. Hvis spotpris er 50 øre/kWh lavere enn kostnad ved utbygging, kan det innebære nærmere 50 milliarder enn 15 milliarder i subsidier over 15 år for Sørlige Nordsjø II.

Det er før kostnader ved nettutbygging er medregnet.

Den planlagte utbyggingen av Utsira Nord er av samme omfang. Forskjellen er at der er det planlagt flytende havvind, som er enda mer kostbart.»

Kilde : https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-496s/?all=true


Så hvem er så Lars Sørgård? Jo se her :

https://energikommisjon.no/medlemmer/

I Norge har vi en effektkapasitet på opp til ca 38 GW og bruker i snitt ca 16 GW.

Nei - dette er feil! Norge har ikke 38000 MW effekt tilgjengelig når vi trenger effekten. Du roter igjen med tallene og tror at installert ytelse=effektkapasitet. Slik er det ikke. For det første så faller effekten i takt med fallende magasinhøyde i vannkraftverk hvilket er naturlig gjennom vinteren. Videre faller effekten som følge av felles utløpstunell der f.eks 2 kraftverk har samme utløp - hvilket vi har noen av både i Norge og Sverige. Og vi har alltid revisjoner i systemet. Bidraget fra vind er vel heller også marginalt når vi trenger effekten mest. Og til slutt - man har også selvfølgelig begrensinger på overføringskapasitet i selve nettet som setter grenser for mye effekt vi kan håndtere samtidig  - både i sentralnettet,regionalnettet og lokalnettet.

Statnett og NVE har laget en rapport mhp effekt høsten 2022 med følgende tittel :

"Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030"

https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_20.pdf

I denne står det klart og tydelig på side 26 en tabell at tilgjengelig effekt i 2030 er forventet å ligge mellom
26.4 GW og 33.3 GW.

Jeg vil påstå at det ikke er så mange ekstra kostnader med fornybar strøm i nettet.

Og jeg mener du tar feil.

Løsningen på utfordringene som dyttes frem er også ofte nye markedsløsninger som skal gjøre TSO'ene i stand til å operere trygt. F.eks har vi hatt RKOM som nå følges opp av mFRR CM - det er planlagt å gå live nå i desember - det gikk live 18 oktober i Sverige. I praksis går man mot finere oppløsning hvilket i praksis vil presse timesprisene i spotmarkedet ennå mer. Dette fordi effekten holdes tilbake på timesnivå og aktørene som skal selge dette produktet vil jo for all del ikke selge dette for billig dersom man forventer høye spotpriser som følge av effektknapphet. Så her har man designet et marked som vil kunne presse spotprisene ennå høyere i enkelt timer - hvilket da i praksis er en kostnad relatert til effektmangel og en overgang til ikke regulerbare fornybare ressurser.

Altså typen mennesker som påstår at alt var mye bedre før og endringer er ikke noe vi vil ha!

Det er vel kanskje akkurat det vi trenger - vi trenger ikke ennå flere klimahysterikere som har en urasjonell tilnærming til utfordringene, men også realister som kan sikre at vi ikke går på en smell.

At et tillegg på 1,5 GW i Nordsjøen skal gi problemer for det norske strømnettet har jeg ingen tro på. Igjen kommer du med innvendinger av kvalitativ art uten å kvantifisere noe.

Statnett vil hele tiden operere med minimum et N-1 kriterie - og skal man gjøre det så må man også få mer effekt på land i takt med effekten man bygger ut i Nordsjøen. Altså nok en kostnad forbundet med havvind. En utkobling av havvind som følge av feil må selvfølgelig kunne møtes av effekt på land som stabilisere driftstiuasjonen. Det er f.eks derfor dette høyprisbidraget fra regjeringen ble så sterkt kritisert. Det var et politisk grep som faktisk ville gjøre oss ennå mindre i stand til å møte utfordringene fremover - derfor er også grepet skrotet i neste års statsbudsjett etter at bransjen hadde forklart hvorfor det var en dårlig ide - at regjeringen kunne komme med et slikt grep uten å utrede konsekvensene er , slik jeg ser det, skremmende. Noen av grepene som dyttes på oss av EU gjennom forordninger og nye markedsløsninger har også en del uheldige sider ved seg uten at disse er utredet skikkelig.

Fint at folk følger med - men en må også løfte blikket og forsøke å se totalen i hvilket system man bygger for fremtiden. En kan ikke avvise alle utfordringene og trekke på skuldrene og fortelle at dette er enkelt å fikse.
For det er ikke enkelt å fikse. Det er mange praktiske utfordringer som hele kraftbransjen står foran i tiden fremover.

[RJK]

Kjære Helgenen. Synes det stort av deg å svare saklig og uten annen kritikk på det @Ketill disker opp med, enn der du tar han for direkte feil eller sier at du mener han vurderer det feil, når han er minst like flink til å komme med synsing på høyt plan, og "kilder" er stort sett hans egne fortellinger om hvor han henter ting. Men kilder i form av linker er det temmelig dårlig med.

Men jeg hadde nok selv påpekt (og har forsåvidt gjort det her inne og) hans stadige beskyldninger mot meningsmotstandere, med tildels direkte personangrep og med stor frekkhet i språk og ord. Han er seg selv lik både her og på TU, der jeg i det siste har rapportert noen av de verste utfallene han har kommet med, med den effekt at disse innleggene har blitt fjernet av moderatorene.

Han har selv påpekt at han kan være krass i fremtoningen, men det hjelper lite at han skriver at han er klar over det, når han likevel ikke tar sine egne ord til etterretning, og demper seg til noe mer siviliserte former.

PS! Må sies at jeg ikke har orket å opprette profil på det nye forumet til TU, selv om jeg har en profil på diskusjon.no.

[ToWalkOrDrive]

Vedum har null troverdighet. Han lovet jo prisene på diesel og bensin ikke skulle gå over 20kr også.
Han ønsker sikkert dette, men i 2025 er det vel uansett på tide med regjeringsskifte og en ny EU-vennlig regjering er på plass.
Men det burde ikke være nødvendig å være EU motstander for å ønske endring i strømpolitikken, kun rasjonalist.

Det første som må vekk er trusselen om tomme magasiner og "fordelen" med å importere strøm. Her har vi helt andre
virkemidler som gasskraft, som uansett vil bli brukt, og periodevis nedstenging av industri.
Det kommer til å både regne og blåse i fremtiden også, antagelig litt mer enn før.

Det de og må få på plass er en slags lov mot at alle som vil kan komme og kjøpe norsk strøm. Israel-eide Green Mountain som ønsker å etablere et gigantisk TikTok-datasenter på Kalberg midt i NO2.....fåkk åff!! De trenger 500 MW effekt, som ved kontinuerlig drift bruker 4THw i året....

De fikk avslag i dispensasjon mot å bare trykke gjennom dette før vanlige prosedyrer blir fulgt, men de har ikke gitt opp.

En annen ting er at en nå ser sabotasje / kidnapping mot Israel-eide selskaper av Iran-støttede Houti Frouty Toutties:
(ønsker helst at ikke Jæren skal være slagmark for slike kamper)

https://www.tradewindsnews.com/casualties/ray-car-carriers-ship-reported-hijacked-in-red-sea/2-1-1557261?fbclid=IwAR2M314Sq8XmPdTZ7FwtJcmjejM51KbHKQS3w62Okmii6U86NSpuGUERQzA

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/JQ45qJ/datasenteret-paa-kalberg-vil-gi-rogaland-hoey-stroempris

[Ketill Jacobsen]

Kjære Helgenen. Synes det stort av deg å svare saklig og uten annen kritikk på det @Ketill disker opp med, enn der du tar han for direkte feil eller sier at du mener han vurderer det feil, når han er minst like flink til å komme med synsing på høyt plan, og "kilder" er stort sett hans egne fortellinger om hvor han henter ting. Men kilder i form av linker er det temmelig dårlig med.

Men jeg hadde nok selv påpekt (og har forsåvidt gjort det her inne og) hans stadige beskyldninger mot meningsmotstandere, med tildels direkte personangrep og med stor frekkhet i språk og ord. Han er seg selv lik både her og på TU, der jeg i det siste har rapportert noen av de verste utfallene han har kommet med, med den effekt at disse innleggene har blitt fjernet av moderatorene.

Han har selv påpekt at han kan være krass i fremtoningen, men det hjelper lite at han skriver at han er klar over det, når han likevel ikke tar sine egne ord til etterretning, og demper seg til noe mer siviliserte former.

PS! Må sies at jeg ikke har orket å opprette profil på det nye forumet til TU, selv om jeg har en profil på diskusjon.no.

Jeg foreslår at du argumenterer for dine meninger, i stedet for å klage på at jeg har feil meninger. Jeg argumenterer for mine meninger og underbygger dem med dokumentasjon/referanser. At innlegg er fjernet på TU i den senere tid, er ikke noe jeg kjenner til. Kan du dokumentere det?

[hELgenen]

Her er nok en sak om en bedrift med lange røtter og tradisjoner som sliter :

https://www.nrk.no/rogaland/hoge-straumprisar-tvingar-fatland-as-til-a-revurdere-millioninvestering-1.16637382

Vil jo anta at klimabevegelsen ser på dette som vinn-vinn da kjøtt regnes som en klimaversting.

For velferdssamfunnet som helhet peker derimot pilene feil vei. Dette er også helt å tråd med analyser jeg har lest som viser hvilke effekter av høye kraftpriser vil kunne ha å si for det totale samfunnsregnskapet sett med norske briller..
Det vil dessverre skje en omfordeling av samfunnsnytte fra Norge til EU gitt likere EU pris i Norge. Å bygge ut mye mer kraft i Norge kan stoppe dette,men det er både dyrt og konfliktfyllt.. En mulig alternativ løsning kunne være å redusere innenlands forbruk. Dagens marked begynner å bli svært dyrt å drifte og det er EU som definerer retningen.
Jeg har lite tro på en utvikling av store datasentre da hele den bransjen er designet for å flytte arbeid til lavkostland for drifting og til skatteparadiser mhp skattbar verdiskapning. Sånn sett burde man definere et sett med regler for hvordan samfunnet bør prioritere forbruksveksten. Mao skal vi f.eks si ja til tik-tok eller ja til 300 nye småbedrifter for å sette det litt på spissen.
 

[ToWalkOrDrive]

Her er nok en sak om en bedrift med lange røtter og tradisjoner som sliter :

https://www.nrk.no/rogaland/hoge-straumprisar-tvingar-fatland-as-til-a-revurdere-millioninvestering-1.16637382

Vil jo anta at klimabevegelsen ser på dette som vinn-vinn da kjøtt regnes som en klimaversting.

For velferdssamfunnet som helhet peker derimot pilene feil vei. Dette er også helt å tråd med analyser jeg har lest som viser hvilke effekter av høye kraftpriser vil kunne ha å si for det totale samfunnsregnskapet sett med norske briller..
Det vil dessverre skje en omfordeling av samfunnsnytte fra Norge til EU gitt likere EU pris i Norge. Å bygge ut mye mer kraft i Norge kan stoppe dette,men det er både dyrt og konfliktfyllt.. En mulig alternativ løsning kunne være å redusere innenlands forbruk. Dagens marked begynner å bli svært dyrt å drifte og det er EU som definerer retningen.
Jeg har lite tro på en utvikling av store datasentre da hele den bransjen er designet for å flytte arbeid til lavkostland for drifting og til skatteparadiser mhp skattbar verdiskapning. Sånn sett burde man definere et sett med regler for hvordan samfunnet bør prioritere forbruksveksten. Mao skal vi f.eks si ja til tik-tok eller ja til 300 nye småbedrifter for å sette det litt på spissen.
 

Ja, det er akkurat det jeg mener og. En må ha en viss prioritering til hvem som skal få kjøpe strøm, og datasentre bør ikke være der. En ting var om det var datasentre til nyttig data, som for NATO eller datalagring for vanlige bedrifter, men når de er til TikTok og Facebook, og kryptovaluta så kan de bare finne et annet land. Dermed kan en bruke strømmen til bedrifter som lager skikkelige ting i Norge. Som f.eks. Raufoss, som lager bildeler: https://www.nrk.no/innlandet/norge-mister-arbeidsplasser-pa-grunn-av-mangel-pa-kraftlinjer-og-strommangel-1.16621168

https://www.tu.no/artikler/kraftmangel-i-bergensomradet-ti-industriprosjekter-har-fatt-nei/507748

[Ketill Jacobsen]

Det er for øvrig partiet Rødt som nevner tallet 50 milliarder og som hELgenen mener vi bør legge stor vekt på!

Nei det er feil - tallet er det Lars Sørgård som kom med - jeg kan sitere det hele i dokumentet fra stortinget :

Lars Sørgard, skrev i Dagens Næringsliv 24. mai:

«Det er anslått at prisen på kraft kan bli 40 øre/kWh når det blåser, et anslag som synes høyt når vi vet hvor mye ny vindkraft det kan komme de nærmeste årene. Hvis spotpris er 50 øre/kWh lavere enn kostnad ved utbygging, kan det innebære nærmere 50 milliarder enn 15 milliarder i subsidier over 15 år for Sørlige Nordsjø II.

Det er før kostnader ved nettutbygging er medregnet.

Den planlagte utbyggingen av Utsira Nord er av samme omfang. Forskjellen er at der er det planlagt flytende havvind, som er enda mer kostbart.»

Kilde : https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-496s/?all=true


Så hvem er så Lars Sørgård? Jo se her :

https://energikommisjon.no/medlemmer/

I Norge har vi en effektkapasitet på opp til ca 38 GW og bruker i snitt ca 16 GW.

Nei - dette er feil! Norge har ikke 38000 MW effekt tilgjengelig når vi trenger effekten. Du roter igjen med tallene og tror at installert ytelse=effektkapasitet. Slik er det ikke. For det første så faller effekten i takt med fallende magasinhøyde i vannkraftverk hvilket er naturlig gjennom vinteren. Videre faller effekten som følge av felles utløpstunell der f.eks 2 kraftverk har samme utløp - hvilket vi har noen av både i Norge og Sverige. Og vi har alltid revisjoner i systemet. Bidraget fra vind er vel heller også marginalt når vi trenger effekten mest. Og til slutt - man har også selvfølgelig begrensinger på overføringskapasitet i selve nettet som setter grenser for mye effekt vi kan håndtere samtidig  - både i sentralnettet,regionalnettet og lokalnettet.

Statnett og NVE har laget en rapport mhp effekt høsten 2022 med følgende tittel :

"Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030"

https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_20.pdf

I denne står det klart og tydelig på side 26 en tabell at tilgjengelig effekt i 2030 er forventet å ligge mellom
26.4 GW og 33.3 GW.

Jeg vil påstå at det ikke er så mange ekstra kostnader med fornybar strøm i nettet.

Og jeg mener du tar feil.

Løsningen på utfordringene som dyttes frem er også ofte nye markedsløsninger som skal gjøre TSO'ene i stand til å operere trygt. F.eks har vi hatt RKOM som nå følges opp av mFRR CM - det er planlagt å gå live nå i desember - det gikk live 18 oktober i Sverige. I praksis går man mot finere oppløsning hvilket i praksis vil presse timesprisene i spotmarkedet ennå mer. Dette fordi effekten holdes tilbake på timesnivå og aktørene som skal selge dette produktet vil jo for all del ikke selge dette for billig dersom man forventer høye spotpriser som følge av effektknapphet. Så her har man designet et marked som vil kunne presse spotprisene ennå høyere i enkelt timer - hvilket da i praksis er en kostnad relatert til effektmangel og en overgang til ikke regulerbare fornybare ressurser.

Altså typen mennesker som påstår at alt var mye bedre før og endringer er ikke noe vi vil ha!

Det er vel kanskje akkurat det vi trenger - vi trenger ikke ennå flere klimahysterikere som har en urasjonell tilnærming til utfordringene, men også realister som kan sikre at vi ikke går på en smell.

At et tillegg på 1,5 GW i Nordsjøen skal gi problemer for det norske strømnettet har jeg ingen tro på. Igjen kommer du med innvendinger av kvalitativ art uten å kvantifisere noe.

Statnett vil hele tiden operere med minimum et N-1 kriterie - og skal man gjøre det så må man også få mer effekt på land i takt med effekten man bygger ut i Nordsjøen. Altså nok en kostnad forbundet med havvind. En utkobling av havvind som følge av feil må selvfølgelig kunne møtes av effekt på land som stabilisere driftstiuasjonen. Det er f.eks derfor dette høyprisbidraget fra regjeringen ble så sterkt kritisert. Det var et politisk grep som faktisk ville gjøre oss ennå mindre i stand til å møte utfordringene fremover - derfor er også grepet skrotet i neste års statsbudsjett etter at bransjen hadde forklart hvorfor det var en dårlig ide - at regjeringen kunne komme med et slikt grep uten å utrede konsekvensene er , slik jeg ser det, skremmende. Noen av grepene som dyttes på oss av EU gjennom forordninger og nye markedsløsninger har også en del uheldige sider ved seg uten at disse er utredet skikkelig.

Fint at folk følger med - men en må også løfte blikket og forsøke å se totalen i hvilket system man bygger for fremtiden. En kan ikke avvise alle utfordringene og trekke på skuldrene og fortelle at dette er enkelt å fikse.
For det er ikke enkelt å fikse. Det er mange praktiske utfordringer som hele kraftbransjen står foran i tiden fremover.

Lars Søgård kommer bare med et talleksempel som gir 50 milliarder. Så godt som alle andre mener at regjeringens anslag er fornuftige (opp til 23 milliarder). Uansett må det bygges ut ny strøm og per nå er havvind eneste alternativ og det billigste. I verste fall vil staten subsidiere fremtidig strøm så den blir billigere. Og med dagens strømmarked må vi dele subsidiene med utlandet fordi en mindre del av strømmen eksporteres.

Igjen har du belærende tone som om jeg ikke har kunnskaper om saken. Jeg skrev meget bevisst "opp til" 38 GW. Jeg fullt klar over at vi sjelden har alt tilgjengelig, som 100% vindkraft, 100% elvekraft og så videre. Din påpeking av fyllingsgraden for effekten, er utrolig akademisk! På vinteren når vi behøver effekten mest er fyllingsgraden høy. Om nivået er 10 m under maks og fallhøyden er ca 700 meter, så vil effekten i teorien reduseres med maks 1,4%. Det er kanskje noen her på forumet som lar seg forføre av din argumentasjon. Selv ville jeg aldri argumentert på denne måten, da poenget er så godt som irrelevant!

Maks effektbruk i Norge var 25,3 GW, altså godt under det NVE angir som tilgjengelig effektområde (26,4 til 33,3 GW). I tillegg kan vi en ekstrodinær kald vinterdag spille på vår importkapasitet som er ca 9 GW!

Du snakker om ekstra kostnader for å fase inn vind i Norge. Nok en gang lar du være å kvantifisere hva endringer medfører. Er det 50 millioner per år eller 5 milliarder?

Jeg sier noe om fagfolk som henger igjen i gammel teknologi og ikke er proaktive over for ny teknologi, men vegrer for å tilpasse seg. Du hevder at det er slike folk (negative) vi behøver og betegner flertallet av det norske folk og politikere som klimahysterikere for at man går inn for å 55% reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 og logisk nok går inn for utbygging av havvind for å klare dette.

Det er ingen grunn til å tro vi går på en smell og kostnader ved innfasing til nå har vært små og vil også være det neste ti år. Fra 2011 til og med 2020 kostet strøm i Norge ca 32 øre per kWh. Om det var svære systemkostnader ved å fase inn vindkraften som kom i denne perioden, så må du påvise på hvilket budsjett disse kostnadene kom (altså utenom subsidiene som vindkraftutbyggerne fikk).

Det sier seg selv at til større produksjonskapasitet vi har, til større effektreserver må vi ha. Om vi bygger ut kraft til havs eller på land, så er problemstillingen den samme (det kan vi vel være enige om). Saker er så enkel at om vi skal klare våre utslippsmål, så må det elektrifisres, da må det bygges mer strøm, skal det bygges ut mer strøm er eneste alternativ å bygge ut til havs. Men naturligvis om en ikke synes det er viktig å få ned CO2-utslipp, så behøver vi ikke gjøre noe. Mener du hELgenen at vi ikke behøver å redusere Norges CO2-utslipp?

Jeg synes du overdriver utfordringene vi har med å fase inn vind og solkraft, både i Norge og i utlandet. Du har så langt ikke kommet med et eneste tall som underbygger dine påstander. På tross av dine innvendinger er det vind og sol som er den dominerende teknologi som bygges ut i verden med hensyn til strømproduksjon. Statista sier følgende: By 2035 projections show renewables to have surpassed fossil fuels as the main power source. Altså fra en situasjon i dag (2022) der fornybart står for 14,4% og fossilt (kull, naturgass, olje etc) står for 60% (se Statista, IEA, Bloomberg Energy Outlook 2022 og andre kilder).

I 2022 stod kull og naturgass på stedet hvil, mens vind økte med 265 GW og sol mye mer effekt, men ca samme mengde energi. Vind 2100 TWh i 2022 økende til 7400 TWh i 2025. Atomkraft ligger på ca 2.500 TWh og synkende siden 2018.

[hELgenen]

Lars Søgård kommer bare med et talleksempel som gir 50 milliarder. Så godt som alle andre mener at regjeringens anslag er fornuftige (opp til 23 milliarder).

Ja, det var Lars Søgård og ikke rødt som kom med tallene - og utgangspunktet der var faktisk en ganske høy kraftpris gitt at når vinden blåser i Nordsjøen så blåser den faktisk over store områder - hvilket presser prisen ned. Erfaringstallene så langt tyder vel på at vi skal slite mye med å få den prisen som Lars Søgård viste til i vektet snitt for vindrkaftproduksjonen.  Det er også bakgrunnen til at så mange aktører har trukket sin søknad om kvalisering av vindkraft til havs. De vil ha mye større subsider enn hva som er forespeilet og ser ikke at de kan få forutsetningene som ligger til grunn til å bli et lønnsomt proshjekt.

Her er ett eksempel som har vært oppe i media nylig:
https://www.dn.no/energi/havvind/orsted/orsted-trekker-seg-fra-havvind-i-norge-to-dager-for-frist/2-1-1553822

Uansett må det bygges ut ny strøm og per nå er havvind eneste alternativ og det billigste. I verste fall vil staten subsidiere fremtidig strøm så den blir billigere. Og med dagens strømmarked må vi dele subsidiene med utlandet fordi en mindre del av strømmen eksporteres.

Vi vil alltid dele subsidiert kraft med utlandet - dette selv om kablene fra havvind bare går til Norge - når kraften først er kommet i land så vil de flyte rett over kablene til kontinentet eller England gitt at de betaler mest.
Fysikkens lover kan ikke unnslippe...

Igjen har du belærende tone som om jeg ikke har kunnskaper om saken. Jeg skrev meget bevisst "opp til" 38 GW. Jeg fullt klar over at vi sjelden har alt tilgjengelig, som 100% vindkraft, 100% elvekraft og så videre. Din påpeking av fyllingsgraden for effekten, er utrolig akademisk! På vinteren når vi behøver effekten mest er fyllingsgraden høy. Om nivået er 10 m under maks og fallhøyden er ca 700 meter, så vil effekten i teorien reduseres med maks 1,4%. Det er kanskje noen her på forumet som lar seg forføre av din argumentasjon. Selv ville jeg aldri argumentert på denne måten, da poenget er så godt som irrelevant!

Nei - det er definitivt ikke irellevant. Fallhøyden har mye å si - og fallhøyder på 700m eller høyere er sjeldent i Norden. De aller fleste har lave fall der marginalkostnaden, altså vannverdien, kan endre seg svært mye med vannnstanden. Så vannstand er definfitvt viktig her.

Maks effektbruk i Norge var 25,3 GW, altså godt under det NVE angir som tilgjengelig effektområde (26,4 til 33,3 GW). I tillegg kan vi en ekstrodinær kald vinterdag spille på vår importkapasitet som er ca 9 GW!

Vi nærmer oss en grense her og vi har mye mindre å gå på nå enn vi hadde for få år siden. Sånn er det dessverre bare.

Du snakker om ekstra kostnader for å fase inn vind i Norge. Nok en gang lar du være å kvantifisere hva endringer medfører. Er det 50 millioner per år eller 5 milliarder?

Ja å sette tall på dette er vanskelig - det skal jeg innrømme. Trolig vil man måtte kjøre lengre analyser for å kvantifisere dette - men ett trekk jeg ser i mitt daglige virke er at prisen på systemtjenester går til himmels.
SVK hadde vel en oversikt her som viste 160% prisendring fra ett år til et annet på en av tjenestene - FCR-D :

"Kostnaden för FCR-D ökade med över 160 procent från 2017 till 2018"

kilde :
https://www.svk.se/siteassets/aktorsportalen/bidra-med-reserver/om-olika-reserver/fcr/analys-av-prisutveckling-pa-fcr-marknaderna/

Det er ingenting jeg ser som tyder på at systemtjenester som følge av økt uregulerbar produksjon som vind vil gå ned i pris. Det blir stadig dyrere å drifte nettet er den klare trenden.  EU har også sett at noe må gjøres og deres løsning er nye produkter,nye prinsipper og nye markeder. Sett samlet ser det ut til at nye markedsløsninger er  eneste svaret man kan komme med - og aktørene leker jo ikke butikk. De skal ha betalt for å levere slike tjenester
Konklusjonen til SVK er i alle fall :

Den generella ökningen av prisbilden bedöms till stor del ha drivits av
marknadsförändringar i form av högre spotpris och högre volatilitet i spotpriset

Økt volatilitet skyldes ene og alene fornybare uregulerbar produksjon.......

Jeg sier noe om fagfolk som henger igjen i gammel teknologi og ikke er proaktive over for ny teknologi, men vegrer for å tilpasse seg.

Jeg er ikke negativ til ny teknologi - jeg elsker ny teknologi og har smarthus hjemme og arbeider stort sett med teknologi i det daglige. Jeg har sittet i ulike arbeidsgrupper for å løse teknologiske utfordringer for bransjen i årevis og faktisk formelig dyttet og kjeftet på f.eks Statnett at de var så trege med å innføre ulike tekniske løsninger. Og jeg hjelper f.eks Statnett med ulike utfordringer de har for å finne løsninger for opprettholde stabil drift med alt det nye som skjer.

Du hevder at det er slike folk (negative) vi behøver og betegner flertallet av det norske folk og politikere som klimahysterikere for at man går inn for å 55% reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 og logisk nok går inn for utbygging av havvind for å klare dette.

Jeg finner egentlig mye av målene som urealistiske å oppnå - jeg er ikke negativ til å redusere CO2 utslipp, men det må skje innenfor rammene av realisme og på en slik måte at man får befolkningen med seg - ikke mot seg.

Mener du hELgenen at vi ikke behøver å redusere Norges CO2-utslipp?

Jeg mener vi må redusere uten at jeg vil gå god for målene politikerene har satt for vårt land.
Ser vi bort fra vår egen oljeproduksjon så er ikke CO2 utslippene store sammenlignet med mange andre vestlige land. Utfordringen er at verden trenger Olje i lang tid fremover, og vil ikke vi produsere den vil den trolig blir produsert et annet sted i verden med større utslipp pr enhet olje. Sånn sett ville jeg vel helst sett at man fjernet all utslipp fra Oljeproduksjon fra regnskapet gitt at produksjonen var nødvendig for verden og at vår produksjon var blant de minst forurrensende. Skulle vår produksjon derimot havne blant de som forurrenser mest - vel så ville det være rett å ta med oljerelatert CO2 også. En skal huske på at vi starter med ekstremt handikap i en Co2 konkurranse med andre vestlige land uten egen oljeproduksjon. Dette handikapet gjør at våre politikere driver med ymse, svært dyre papirøvelser, for å få ned utslippet fra vårt land. F.eks elektrifisering av sokkelen er et slikt mål som gir lite mening gitt at vi kommer til å utvinne all olje på sokkelen i lang tid fremover. Dersom en håper eller tror på en bråstopp så forstår jeg bedre argumentene om elektrifisering av sokkelen - men ellers ikke.

At vi på verdensbasis bør redusere mye CO2 og andre drivhusgasser er jeg enig i.
Verden bør i mindre grad bygge ned natur og i større grad forbruke mindre og følgen av dette vil bli mindre Co2 osv......Men at Norge skal vise seg frem på verdenskartet her og lage "fiktive" regnskap synes jeg er bare noe tull. Vi kan heller forsøke å utvikle tekniske løsninger som resten av verden kan bruke for å redusere sine utslipp. Vi kunne f.eks bruke en del av oljepengene til nettopp forskning og utvikling av nye energikilder for fremtiden.

[RJK]

Kjære Helgenen. Synes det stort av deg å svare saklig og uten annen kritikk på det @Ketill disker opp med, enn der du tar han for direkte feil eller sier at du mener han vurderer det feil, når han er minst like flink til å komme med synsing på høyt plan, og "kilder" er stort sett hans egne fortellinger om hvor han henter ting. Men kilder i form av linker er det temmelig dårlig med.

Men jeg hadde nok selv påpekt (og har forsåvidt gjort det her inne og) hans stadige beskyldninger mot meningsmotstandere, med tildels direkte personangrep og med stor frekkhet i språk og ord. Han er seg selv lik både her og på TU, der jeg i det siste har rapportert noen av de verste utfallene han har kommet med, med den effekt at disse innleggene har blitt fjernet av moderatorene.

Han har selv påpekt at han kan være krass i fremtoningen, men det hjelper lite at han skriver at han er klar over det, når han likevel ikke tar sine egne ord til etterretning, og demper seg til noe mer siviliserte former.

PS! Må sies at jeg ikke har orket å opprette profil på det nye forumet til TU, selv om jeg har en profil på diskusjon.no.

Jeg foreslår at du argumenterer for dine meninger, i stedet for å klage på at jeg har feil meninger. Jeg argumenterer for mine meninger og underbygger dem med dokumentasjon/referanser. At innlegg er fjernet på TU i den senere tid, er ikke noe jeg kjenner til. Kan du dokumentere det?

Jeg klager ikke på at du har feil argumenter, da går jeg heller inn og motsier og argumenterer saklig. bortsett fra på TU der jeg som sagt ikke har orket å opprette profil.

Men jeg snakker her om formen du holder, og at du klager på f.eks. synsing, mens du tydeligvis ikke har noe imot å synse selv.

Det er bare å lese gjennom dine egne innlegg i dag og i går til @helgenen, så er det umulig å ikke se alle synsingene dine. Ja med mindre du sitter med "blindfold" for egne innlegg.

Når det gjelder dine egne blokkerte innlegg på TU, så henviser jeg til tråden https://www.tu.no/artikler/stromprotest-fra-sorvest-krever-a-fa-beholde-eksportinntekter/539641 der siste innlegget jeg rapporterte, rett og slett var der du prøvde å omskrive/omformulere spydigheten/personangrepet ditt, men likevel fortsatte med personangrep.

Altså, dokumentert med lenke. Det er gjerne svært lett når man har faktisk info å lenke ril

PS! Når innlegg moderees, er det ikke lengre mulig å se det opprinnelige innlegget, og jeg tok ikke kopi av dette. Men du vet nok veldig godt hva du skrev selv. Så definitivt på tide å moderere deg selv, før andre må gjøre jobben.

[RJK]

Her er nok en sak om en bedrift med lange røtter og tradisjoner som sliter :

https://www.nrk.no/rogaland/hoge-straumprisar-tvingar-fatland-as-til-a-revurdere-millioninvestering-1.16637382

Vil jo anta at klimabevegelsen ser på dette som vinn-vinn da kjøtt regnes som en klimaversting.

For velferdssamfunnet som helhet peker derimot pilene feil vei. Dette er også helt å tråd med analyser jeg har lest som viser hvilke effekter av høye kraftpriser vil kunne ha å si for det totale samfunnsregnskapet sett med norske briller..
Det vil dessverre skje en omfordeling av samfunnsnytte fra Norge til EU gitt likere EU pris i Norge. Å bygge ut mye mer kraft i Norge kan stoppe dette,men det er både dyrt og konfliktfyllt.. En mulig alternativ løsning kunne være å redusere innenlands forbruk. Dagens marked begynner å bli svært dyrt å drifte og det er EU som definerer retningen.
Jeg har lite tro på en utvikling av store datasentre da hele den bransjen er designet for å flytte arbeid til lavkostland for drifting og til skatteparadiser mhp skattbar verdiskapning. Sånn sett burde man definere et sett med regler for hvordan samfunnet bør prioritere forbruksveksten. Mao skal vi f.eks si ja til tik-tok eller ja til 300 nye småbedrifter for å sette det litt på spissen.
 

Angående den delen der jeg har uthevet teksten, så tror jeg det har svært begrenset nytte på prisen, det å redusere forbruket. Prissmitten kommer av måten prisen dannes, og mengden av import og spesielt eksport.

Det vil derfor kun være at vi øker produksjonen, og lagringsevnen/reguleringsevnen i samme slengen, så mye at eksportkapasiteten blir en margin av hva vi har. Altså at vi sitter med gedigent overskudd på tilgjengelig energi, som vi har begrensninger på å eksportere.

Altså skape det samme som oppstår når vind sørger for mer tilgjengelig energi enn etterspørsel. Da går nemlig prisen ned, gjerne i minus.

Men stort og jevnt overskudd gir mulighet for å produsere hydrogen som kan eksporteres, og det øker samtidig innenlands forbruk, slik at "overskuddet" igjen reduseres. Altså slik prissetting fungerer ved å balansere tilgjengelighet med etterspørsel, og tilhørende pris-sensivitet.