Hva er det med strømprisene?

[Ketill Jacobsen]

Alle løsningene som legges frem om dagen er jo dyre. Havvind alene kan fort koste 50 millliarder. Allerede så ligger det vel 24 milliarder i potten og da KUN for å bygge ut den.

Vet du over hodet hva disse 50 eller 23 milliarder kroner dreier seg om? Beløpet kan like gjerne bli null som dette antallet milliarder! Det er avhengig av hvilke beslutningspriser som blir avtalt (strike price) og fremtidig utvikling av strømpriser. Men det visste du kanskje og allikevel skriver du som du gjør? Og vet du noe om tidsaspektet, 23 milliarder over ett år eller 15 år?

Ingen vet hva dette vil koste. Det vet vi først om 15 år. I verste fall blir 0 (null) til 23 milliarder subsidier som gjør strømmen billigere for forbrukerne.

All erfaring tilsier at dette blir dyrere enn dagens prognoser tilsier. Jeg kjenner kraftmarkedet ut og inn og har inngående kunnskap med en haug vindprosjekter i inn og utland. Arthur har lenket en sak over her om tilkarringsindustrier - og jeg synes det er treffende navn på dette. I ren klima panikk kaster man penger etter ulike prosjekter som politikerene har null, absolutt null, kompetanse å forstå rekkevidden av. Spør du en politiker i dag så forstår denne trolig ingenting om hvillke følger massiv vindkraft til havs vil ha å si for f.eks spenningstabillitet og hvilke ekstra kostnader samfunnet må legge på bordet for å kunne håndtere massivt med vind - det være seg på land eller til havs. Massive subsidier har nesten spent beina under TSO'ene sin evne til å drifte nettet. Det arbeides massivt med å få på plass mange nye løsninger for å håndtere dette. Jeg sitter selv med arbeid til langt over halsen i det daglige  for å forsøke å håndtere alle de nye prosessene og markedene som man etablerer slik at man som samfunn kan håndtere all uregulerbar produksjon. Jeg har mistet all tro på at vind er løsningen for fremtiden. Vindkraft er både miljø ødeleggende og har ikke de tekniske egenskapene man bør stille til en produksjonsenhet som skal innfases på sentralnettet. Jeg forventer derfor at TSO'ene kommer kraftig tilbake og vil kreve massivt med ny teknisk infrastruktur og andre løsninger som vil koste samfunnet enorme summer å drifte. Dette med massivt havvind er dessverre keiserens nye klær. Heldigvis har svenskene nå forstått at de ikke kan gjøre dette uten å også bygge ut kjernekraft - så der har politikerene begynt å ta grep.

Dette innlegget bærer preg av synsing og politisk tilnærming til tross for at du påstår å være en fagmann. Så vidt jeg vet har innfasing av vindkraft i Norge gått ca problemfritt, eller kan du peke på konkrete problemer? Rundt 2000-tallet hadde vi i løpet av ti år, underskudd av strøm 6 av årene. Politikerne var da så smarte at de gikk inn for utbygging av vindkraft for igjen å komme i normal situasjon, overskudd. Politikken har vært vellykket for siden 2003 har vi hatt nettoeksport alle år unntatt ett (2010) og stort sett solide overskudd.

Når du snakker om massivt ditt og datt (massiv vindkraft, massive problemer med spenningsstabilitet, massive subsidier, massivt my arbeid med å løse problemene med strømregulering, TSO'ene kommer kraftig tilbake og vil kreve massivt med ny teknisk infrastruktur og andre løsninger som vil koste samfunnet enorme summer å drifte og så videre). Spørsmål: 1. Gjelder disse massive problemene i Norge i dag? 2. Eller vil de komme de nærmeste årene? 3. Eller gjelder de alle andre land? 4. Eller gjelder de også Danmark og Tyskland? I Danmark utgjør produksjonen fra vind mer enn 50%. I Tyskland utgjorde fornybart opp mot 60% i første halvår i år. Samtidig er begge landene blant de land i verden med mest stabil og sikker strømforsyningen (bedre enn Norge). Hvordan kan det være mulig hensyntatt din elendiggjøring av vindkraft? 5. Mener du at strøm kun skal være vannkraft og basert på fossilt brensel og atomkraft og at tilpassning til sol og vind er håpløst? 6. Mener du at utbygging av Nordsjøen Sør II vil sette nore i en helt ny situasjon med hensyn til vindkraft? I dag er årsprodukasjonen fra vind 14,8 TWh og installert effekt 4,7 GW (tall for 2022). I første omgang vil Nordsjø Sør II ha makseffekt på 1,5 GW. Vil dette dramatisk endre strømssystemet i Norge og særlig reguleringen av det?

Typisk er også at du kaster inn begrepet TSO uten å forklare det i et forum der de fleste ikke er fagfolk. Dyktige fagfolk som behersker sitt fag, har intet problem med å forklare faglig kompliserte ting i et språk alle forstår (det indikerer at de kan sitt fag til bunns, i motsetning til noen som slenger om seg med faguttrykk som de tror er egnet til å imponere ).

Min erfaring er at enkelte fagfolk er så nærsynte at de ikke ser skogen fo bare trær. Mitt siste innlegg (før dette) var en innstendig oppfordring til hELgenen om å definere hva de 23 (eller 50) milliarder egentlig står for. Jeg må bare konstatere at heller ikke hELgenen har peiling på hva som er bakgrunnen for dette tallet, siden han ikke med et ord sier noe hva tallet gjelder.

Min konklusjon er at hELgenens innlegg er politisk og synsing og har lite med fakta å gjøre til tross for at han påstår å være en fagmann (det er sikkert riktig, men er ingen garanti for fornuft og gode og objektive refleksjoner).

Om du i motsetning til andre fagfolk og journalister jeg har spurt de siste månedene, kan forklar hva som ligger bak de 23 milliardene (i støtte eller hva det måtte være), vil jeg vurdere å sette pris på dine bidrag her på Elbilforum!

[hELgenen]

Alle løsningene som legges frem om dagen er jo dyre. Havvind alene kan fort koste 50 millliarder. Allerede så ligger det vel 24 milliarder i potten og da KUN for å bygge ut den.

Vet du over hodet hva disse 50 eller 23 milliarder kroner dreier seg om? Beløpet kan like gjerne bli null som dette antallet milliarder! Det er avhengig av hvilke beslutningspriser som blir avtalt (strike price) og fremtidig utvikling av strømpriser. Men det visste du kanskje og allikevel skriver du som du gjør? Og vet du noe om tidsaspektet, 23 milliarder over ett år eller 15 år?

Ingen vet hva dette vil koste. Det vet vi først om 15 år. I verste fall blir 0 (null) til 23 milliarder subsidier som gjør strømmen billigere for forbrukerne.

All erfaring tilsier at dette blir dyrere enn dagens prognoser tilsier. Jeg kjenner kraftmarkedet ut og inn og har inngående kunnskap med en haug vindprosjekter i inn og utland. Arthur har lenket en sak over her om tilkarringsindustrier - og jeg synes det er treffende navn på dette. I ren klima panikk kaster man penger etter ulike prosjekter som politikerene har null, absolutt null, kompetanse å forstå rekkevidden av. Spør du en politiker i dag så forstår denne trolig ingenting om hvillke følger massiv vindkraft til havs vil ha å si for f.eks spenningstabillitet og hvilke ekstra kostnader samfunnet må legge på bordet for å kunne håndtere massivt med vind - det være seg på land eller til havs. Massive subsidier har nesten spent beina under TSO'ene sin evne til å drifte nettet. Det arbeides massivt med å få på plass mange nye løsninger for å håndtere dette. Jeg sitter selv med arbeid til langt over halsen i det daglige  for å forsøke å håndtere alle de nye prosessene og markedene som man etablerer slik at man som samfunn kan håndtere all uregulerbar produksjon. Jeg har mistet all tro på at vind er løsningen for fremtiden. Vindkraft er både miljø ødeleggende og har ikke de tekniske egenskapene man bør stille til en produksjonsenhet som skal innfases på sentralnettet. Jeg forventer derfor at TSO'ene kommer kraftig tilbake og vil kreve massivt med ny teknisk infrastruktur og andre løsninger som vil koste samfunnet enorme summer å drifte. Dette med massivt havvind er dessverre keiserens nye klær. Heldigvis har svenskene nå forstått at de ikke kan gjøre dette uten å også bygge ut kjernekraft - så der har politikerene begynt å ta grep.

Dette innlegget bærer preg av synsing og politisk tilnærming til tross for at du påstår å være en fagmann. Så vidt jeg vet har innfasing av vindkraft i Norge gått ca problemfritt, eller kan du peke på konkrete problemer? Rundt 2000-tallet hadde vi i løpet av ti år, underskudd av strøm 6 av årene. Politikerne var da så smarte at de gikk inn for utbygging av vindkraft for igjen å komme i normal situasjon, overskudd. Politikken har vært vellykket for siden 2003 har vi hatt nettoeksport alle år unntatt ett (2010) og stort sett solide overskudd.

Når du snakker om massivt ditt og datt (massiv vindkraft, massive problemer med spenningsstabilitet, massive subsidier, massivt my arbeid med å løse problemene med strømregulering, TSO'ene kommer kraftig tilbake og vil kreve massivt med ny teknisk infrastruktur og andre løsninger som vil koste samfunnet enorme summer å drifte og så videre). Spørsmål: 1. Gjelder disse massive problemene i Norge i dag? 2. Eller vil de komme de nærmeste årene? 3. Eller gjelder de alle andre land? 4. Eller gjelder de også Danmark og Tyskland? I Danmark utgjør produksjonen fra vind mer enn 50%. I Tyskland utgjorde fornybart opp mot 60% i første halvår i år. Samtidig er begge landene blant de land i verden med mest stabil og sikker strømforsyningen (bedre enn Norge). Hvordan kan det være mulig hensyntatt din elendiggjøring av vindkraft? 5. Mener du at strøm kun skal være vannkraft og basert på fossilt brensel og atomkraft og at tilpassning til sol og vind er håpløst? 6. Mener du at utbygging av Nordsjøen Sør II vil sette nore i en helt ny situasjon med hensyn til vindkraft? I dag er årsprodukasjonen fra vind 14,8 TWh og installert effekt 4,7 GW (tall for 2022). I første omgang vil Nordsjø Sør II ha makseffekt på 1,5 GW. Vil dette dramatisk endre strømssystemet i Norge og særlig reguleringen av det?

Typisk er også at du kaster inn begrepet TSO uten å forklare det i et forum der de fleste ikke er fagfolk. Dyktige fagfolk som behersker sitt fag, har intet problem med å forklare faglig kompliserte ting i et språk alle forstår (det indikerer at de kan sitt fag til bunns, i motsetning til noen som slenger om seg med faguttrykk som de tror er egnet til å imponere ).

Min erfaring er at enkelte fagfolk er så nærsynte at de ikke ser skogen fo bare trær. Mitt siste innlegg (før dette) var en innstendig oppfordring til hELgenen om å definere hva de 23 (eller 50) milliarder egentlig står for. Jeg må bare konstatere at heller ikke hELgenen har peiling på hva som er bakgrunnen for dette tallet, siden han ikke med et ord sier noe hva tallet gjelder.

Min konklusjon er at hELgenens innlegg er politisk og synsing og har lite med fakta å gjøre til tross for at han påstår å være en fagmann (det er sikkert riktig, men er ingen garanti for fornuft og gode og objektive refleksjoner).

Om du i motsetning til andre fagfolk og journalister jeg har spurt de siste månedene, kan forklar hva som ligger bak de 23 milliardene (i støtte eller hva det måtte være), vil jeg vurdere å sette pris på dine bidrag her på Elbilforum!

Angående de 23 milliardene henviser jeg til denne :

https://www.tu.no/artikler/havvind-enighet-om-sorlige-nordsjo-ii/531951

Du kan gå på wikipedia for å få forklart TSO :

https://en.wikipedia.org/wiki/Transmission_system_operator

Mhp utviklingen fremover så ser vi i bransjen stadig større utfordringer med å håndtere f.eks vind.

Se f.eks denne rapporten :

https://publikasjoner.nve.no/rapport/2023/rapport2023_25.pdf

Her er et lite sitat :

En større andel uregulerbar kraftproduksjon vil også gi utfordringer for driften av
kraftsystemet. Raske endringer i produksjonen kan gjøre det krevende for de som drifter
kraftsystemet å opprettholde øyeblikkelig balanse mellom forbruk og produksjon. Sol- og
vindkraftproduksjon kan per i dag ikke levere såkalt roterende masse, slik for eksempel
større termiske kraftverk kan. Roterende masse bidrar til å sikre stabilitet i kraftsystemet,
ved at ubalanser raskt kan innhentes og justeres. Å sikre stabil frekvens og spenning i
kraftsystemet er derfor mer utfordrende i et system med en større andel sol- og
vindkraftproduksjon, både fordi disse produksjonsteknologiene svinger raskt og
uforutsigbart, og fordi de ikke bidrar til å stabilisere på andre måter. For å handtere
ubalanser i kraftsystemet, må systemansvarlig aktivere reserver i reservekraftmarkedet.
Disse reservene fungerer som en slags forsikring som systemansvarlig kan aktivere ved
behov. Disse reservene må betales for å være tilgjengelige. Denne kostnaden må
systemansvarlig betale, og dermed tilfaller den til slutt alle brukere av kraftnettet. Mer sol␂og vindkraft vil øke behovet for reserver, og kan dermed også gi høyere kostnader.

Her er en liten oversikt over de ulike produkter som TSO'ene benytter (Altså Statnett,SVK,FINGRID osv) :

https://www.svk.se/siteassets/aktorsportalen/bidra-med-reserver/handel-och-prissattning/handel-med-och-prissattning-av-reserver-oktober-2023.pdf

Og her er et lite notat om prisutviklingen på disse tjenestene :

https://www.svk.se/siteassets/aktorsportalen/bidra-med-reserver/om-olika-reserver/fcr/analys-av-prisutveckling-pa-fcr-marknaderna/

Behovet for disse tjeneste er økende - prisene går oppover i takt med utbygging av fornybar ikke regulerbar produksjon som vind. Og operatørene på statnett er selv nervøse for utviklingen de ser skjer.

Her er en sak sakset fra de vanlige avisene hvor statnett blant annet advarte om fremtiden :

https://www.nettavisen.no/okonomi/kraftig-advarsel-om-strommen-i-norge/s/5-95-1405994

[stefse]

Jeg har tidligere tatt til orde for at frekvensreguleringen må løses opp litt. Hvor mye vits er det å bruke enorme summer på å holde 50.00Hz på merket, når mye av utstyret vi kobler inn er laget for 50-60Hz?
Det må da være bedre å skjerme utstyr som er ultrasensitivt på frekvens enn å skulle drive halve nettet gjennom en frekvensomformer?
Men frekvensstabilitet er selvsagt viktig for å hindre runaway situasjoner, og at vindkraft som plutselig begynner å levere når det kommer et vindkast for deretter å dø hen i neste øyeblikk er veldig utfordrende reguleringsmessig. Derfor har vi også regulerkraft, som prises høyere.

Mye av regulerkraften i Europa er varmekraft, i økende grad gassmotorer og gassturbiner. I teorien kunne Norge bidratt med regulerkraft gjennom kabler, men det ser ut som det er viktigere å bruke kablene til å eksportere vannverdi i størst mulig grad, og det skal være prisutjevning for enhver pris. Dette tankegodset må vekk om vi skal bidra til frekvensstabilitet. Da må Norge kunne ha lov til å lagre vann i fjellet, og bare slippe eksportkranene i korte øyeblikk av gangen mens de venter på at andre kraftkilder rampes opp og inn.

[Ketill Jacobsen]

Her er en liten oversikt over de ulike produkter som TSO'ene benytter (Altså Statnett,SVK,FINGRID osv) :

https://www.svk.se/siteassets/aktorsportalen/bidra-med-reserver/handel-och-prissattning/handel-med-och-prissattning-av-reserver-oktober-2023.pdf

Og her er et lite notat om prisutviklingen på disse tjenestene :

https://www.svk.se/siteassets/aktorsportalen/bidra-med-reserver/om-olika-reserver/fcr/analys-av-prisutveckling-pa-fcr-marknaderna/

Behovet for disse tjeneste er økende - prisene går oppover i takt med utbygging av fornybar ikke regulerbar produksjon som vind. Og operatørene på statnett er selv nervøse for utviklingen de ser skjer.

Her er en sak sakset fra de vanlige avisene hvor statnett blant annet advarte om fremtiden :

https://www.nettavisen.no/okonomi/kraftig-advarsel-om-strommen-i-norge/s/5-95-1405994

Det er greit at du har masse referanser (å skjule deg bak). Jeg pleier å komme med mine personlige kommentarer, argumenter, tall etc. Og har med referanser som underbygger og dokumenterer hva jeg selv uttaler.

Ellers konstaterer jeg at du fremdeles ikke synes å vite hva disse 23 milliardene (eller 50 som du foreslår). Merkelig at du kommenterer et slikt tall når du ikke har peiling på hva det står for (trøsten for deg er at det gjelder omtrent alle som har uttalt seg om dette tallet)!

[Ketill Jacobsen]

Angående de 23 milliardene henviser jeg til denne :

https://www.tu.no/artikler/havvind-enighet-om-sorlige-nordsjo-ii/531951

Så det som står i denne TU-artikkelen er alt du vet om de 23 milliardene! Da bekrefter du at du er like uvitende om dette som enhver nordmann som ikke rekker mer en å lese overskriftene!

De 23 milliardene har en såpass komplisert bakgrunn at journalister 1. Ikke forstår det eller 2. De forstår litt men klarer ikke å formulere det på en fornuftig måte. Det samme gjelder for politikere (og nå også fagfolk i bransjen). Haltbrekken er imidlertid såpass intelligent at han er inne på noe!

Jeg foreslår at du setter deg inn i bakgrunnen for dette tallet. Med din bakgrunn i bransjen må det være en eller annen som har noe kunnskaper om temaet (eller er dere like uvitende alle sammen).

Ellers hadde jeg 6 konkrete spørsmål til deg som alle burde være relativt lett for deg å besvare (særlig tatt i betraktning dine massivt sterke meninger om dem). Når får jeg svar på disse spørsmålene?

Beklager at jeg er noe konfronterende og direkte, men også ditt innlegg var "massivt" insisterende og unyansert på mange punkter. Og da må du forvente svar på tiltale!

[Counterpointer]

Om en ser bort fra at Kjetil og hELge bruser med fjærne og skyter fra hofta tenker jeg begge har viktige poenger som gjelder uansett om en har den ene eller andre politiske/ideologiske posisjonen.

Selvfølgelig koster nye prosjekter penger og variabel kraft belaster nettet med andre utfordringer.

Men vi må også kunne se på hvordan andre land løser dette og tilpasse det til vårt system.

Norge er et energikrevende land å bo i og det må myndighetene ta særlig hensyn til.

Vi har også et ansvar for å ikke rasere norsk natur samtidig som vi må øke karbonfri produksjon mer enn mulig utbygging av vannkraft.

Poenget er å se muligheter, ikke bare begrensninger.

Det må kunne finnes løsninger og det gjør det jo. Vi MÅ legge om kursen til nullutslipp.

[Counterpointer]

Mye av regulerkraften i Europa er varmekraft, i økende grad gassmotorer og gassturbiner. I teorien kunne Norge bidratt med regulerkraft gjennom kabler, men det ser ut som det er viktigere å bruke kablene til å eksportere vannverdi i størst mulig grad, og det skal være prisutjevning for enhver pris. Dette tankegodset må vekk om vi skal bidra til frekvensstabilitet. Da må Norge kunne ha lov til å lagre vannet i fjellet, og bare slippe eksportkranene i korte øyeblikk av gangen mens de venter på at andre kraftkilder rampes opp og inn.

Hørtes ut som et interresant forslag. Er det i det hele tatt mulig?
Isteden for å være «Europas batteri», noe som er umulig, kunne vi kanskje vært en del av backup løsningen.

[Radial]

Mye av regulerkraften i Europa er varmekraft, i økende grad gassmotorer og gassturbiner. I teorien kunne Norge bidratt med regulerkraft gjennom kabler, men det ser ut som det er viktigere å bruke kablene til å eksportere vannverdi i størst mulig grad, og det skal være prisutjevning for enhver pris. Dette tankegodset må vekk om vi skal bidra til frekvensstabilitet. Da må Norge kunne ha lov til å lagre vannet i fjellet, og bare slippe eksportkranene i korte øyeblikk av gangen mens de venter på at andre kraftkilder rampes opp og inn.

Hørtes ut som et interresant forslag. Er det i det hele tatt mulig?
Isteden for å være «Europas batteri», noe som er umulig, kunne vi kanskje vært en del av backup løsningen.

Er derfor "kablene" må være så heftig store og kraftige... Og derfor blir pris smitten så enorm...og hva Norge kan tilby vil knapt mette en liten kyststripe på kontinentet, for vi har ikke nok effekt.

Og hva er EU sin plan for kraftig og tilstrekkelig regulerbar kraft ø, når sola ikke skinner, det ikke blåser, gradestokken er på det blå?

Gass er på vei ut, atomkraftverk har ihvertfall Europas største økonomi ingen planer om, og sikkert ikke andre heller.
Alpene er vel i stor grad fredet eller utbygd der de kan?

[ToWalkOrDrive]

Jeg vil gjerne kommentere en av Påstandene fra Ketil mot HElgenen.

Argumentet er at siden vindkraft fra land går bra, så må havvind også gå bra. Det pekes at vindkraft er 14,8 TWh i året. Så vidt jeg vet er det kun 10% av årlig strømproduksjon, veldig rundt regnet. Regjeringens målsetning er at vindkraften skal være like stor som vannkraft! Er forskjell på 14,8TWh og 143 TWh. Det er jo nesten 10 ganger så mye vindkraft som i dag!

Det er som å si at å spise 2 hamburgere til middag går greit, så da må jo 19 hamburgere til middag også gå greit!

[Counterpointer]

...og hva Norge kan tilby vil knapt mette en liten kyststripe på kontinentet, for vi har ikke nok effekt.

Men her er det snakk om å erstatte noen fossildrevne peaker plants. Da er 2800 mW (bare de to siste kablene) ganske mye.

[hELgenen]

Angående de 23 milliardene henviser jeg til denne :

https://www.tu.no/artikler/havvind-enighet-om-sorlige-nordsjo-ii/531951

Så det som står i denne TU-artikkelen er alt du vet om de 23 milliardene! Da bekrefter du at du er like uvitende om dette som enhver nordmann som ikke rekker mer en å lese overskriftene!

De 23 milliardene har en såpass komplisert bakgrunn at journalister 1. Ikke forstår det eller 2. De forstår litt men klarer ikke å formulere det på en fornuftig måte. Det samme gjelder for politikere (og nå også fagfolk i bransjen). Haltbrekken er imidlertid såpass intelligent at han er inne på noe!

Jeg foreslår at du setter deg inn i bakgrunnen for dette tallet. Med din bakgrunn i bransjen må det være en eller annen som har noe kunnskaper om temaet (eller er dere like uvitende alle sammen).

Ellers hadde jeg 6 konkrete spørsmål til deg som alle burde være relativt lett for deg å besvare (særlig tatt i betraktning dine massivt sterke meninger om dem). Når får jeg svar på disse spørsmålene?

Beklager at jeg er noe konfronterende og direkte, men også ditt innlegg var "massivt" insisterende og unyansert på mange punkter. Og da må du forvente svar på tiltale!

Mhp forliket i stortinget som nå har fått en øvre ramme på 23 milliader (15 i dokumentet) og underlaget for dette fremkommer det her :

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-496s/?all=true

Der står forøvrig også tallet 50 milliarder - så tallet er ikke tatt ut av luften :

Det er anslått at prisen på kraft kan bli 40 øre/kWh når det blåser, et anslag som synes høyt når vi vet hvor mye ny vindkraft det kan komme de nærmeste årene. Hvis spotpris er 50 øre/kWh lavere enn kostnad ved utbygging, kan det innebære nærmere 50 milliarder enn 15 milliarder i subsidier over 15 år for Sørlige Nordsjø II.

Når vi ser på spotprisen når det blåser er den vel sjelden over 40 øre når det blåser som mest..

Og så til spørsmålene dine :

Spørsmål: 1. Gjelder disse massive problemene i Norge i dag?

Ja - Uønskede/pressede situasjoner er økende ifølge statnett. Jeg har snakket med dem selv - så jeg kjenner til dette. At flere kabler og mer vind ville skape utfordringer så man allerede i 2019 :

Læring fra større utfall i UK august 2019
Tom Tellefsen, Statnett, orientere om feilhendelsen den 9. august 2019
hvor Storbritannia opplevde en større systemfeil. Lynnedslag førte til fra‐
kobling av ca. 1880 MW produksjon, som resulterte i frekvensfall og
tilhørende automatisk utkobling av forbruk tilsvarende 5% av total‐
forbruket. Hendelsen medførte massiv kritikk mot National Grid, og satte
søkelys på dimensjoneringen for å håndtere feil og hva slags forbruk som
ble koblet ut. Noen årsaker til det store utfallet var dårlig innstilte vern i
vindkraftparker, at BFK var lite selektive samt at forbruk var mer
frekvensfølsomt enn antatt.
Statnett informerte om at det nordiske systemet, som i størrelsesorden er
likt det brittiske, snart vil ha flere 1400 MW enheter som dimensjonerende,
og at det derfor er økende fare for N‐2‐feil. De nordiske TSOene arbeider
med flere riskoreduserede tiltak, hvor de de mest relevante for nett‐
selskapene er (i) gjennomgang av BFK (oppdater iht europeisk regelverk),
samt (ii) oppfølging av innstillinger, spesielt bruk av frekvensvern ved
tilknytning, hos småkraften.

kilde :
https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/samarbeidsforum/2020-01-09--motereferat-samarbeidsforum-13-desember-2019.pdf

2. Eller vil de komme de nærmeste årene?

Ja - det vil være krevende å håndtere systemdriften fremover som følge av mer fornybar produksjon!

Både mangel på effekt og for mye effekt skaper utfordinger - og kilden til dette er uregulerbar fornybar kraft som
da gjerne har store subsidier. Jeg har selv sett at man f.eks sliter med å få priskryss i perioder som følge av massive subsidier på sol i Nederland.

For å henvise en kilde :
https://energiwatch.no/nyheter/nett_teknologi/article16534916.ece

Den er bak betalingsmur men essensen står allerede i ingressen :

3. Eller gjelder de alle andre land?

Problemet gjelder flere land ja - England,Tyskland, Nederland er 3 land som har utfordringer.

4. Eller gjelder de også Danmark og Tyskland?

Ja - Tyskland har utfordringer til tross for fornybar andelen faktisk ikke er så stor enn så lenge

Du kan gjerne se gjennom denne videosnutten :



https://www.youtube.com/watch?v=52tzT09z81E

I Danmark utgjør produksjonen fra vind mer enn 50%. I Tyskland utgjorde fornybart opp mot 60% i første halvår i år. Samtidig er begge landene blant de land i verden med mest stabil og sikker strømforsyningen (bedre enn Norge).
Hvordan kan det være mulig hensyntatt din elendiggjøring av vindkraft?

Fordi det du sier er feil. Du må ikke blande effekt og energi - mange gjør dessverre det.
Effektbehovet i Danmark er faktisk ganske lite sammenlignet med f.eks Norge.

https://www.statista.com/statistics/1342200/peak-hourly-electricity-load-denmark-by-month/
Norge sitt effektbehov mhp elektrisitet er ca 4 ganger Danmark sitt.

Husk at stabiliteten i nettet er avhengig av nok effekt - ikke energi!

5. Mener du at strøm kun skal være vannkraft og basert på fossilt brensel og atomkraft og at tilpassning til sol og vind er håpløst?

Jeg har aldri sagt at sol og vind er håpløst som energikilde - men jeg har sagt at det er mange ekstra kostnader forbundet med dette enn man får inntrykk av ved å kun lese aviser eller høre på politikere snakke om det grønne skiftet. Jeg forventer også at disse ekstra kostnadene vil øke i takt med utbyggingen. Og jeg er overbevist om at man på sikt vil definere krav om f.eks batterier o.l ifb bygging av nye parker slik at enhver ny vindpark som skal etableres ikke skal øke utfordringene med å drifte nettet.

6. Mener du at utbygging av Nordsjøen Sør II vil sette nore i en helt ny situasjon med hensyn til vindkraft?

Det vil f.eks gi flere timer med overproduksjon og trolig flere utfordringer rundt dette for sentralnettet - delvis avhengig av hvordan støtten for vindparken utformes samt hvordan den teknisk bygges osv.

I dag er årsprodukasjonen fra vind 14,8 TWh og installert effekt 4,7 GW (tall for 2022). I første omgang vil Nordsjø Sør II ha makseffekt på 1,5 GW. Vil dette dramatisk endre strømssystemet i Norge og særlig reguleringen av det?

Man kan ikke se på en park isolert - det er mye samtidighet i vindkraftproduksjon i Nordsjøen.
Det er den samlede effekten som vil kunne gi utfordringer.
Jeg viser forøvrig til møtereferat fra 2019 tidligere i svaret her vedrørende en feil man hadde i Storbritania.

[Ketill Jacobsen]

Jeg vil gjerne kommentere en av Påstandene fra Ketil mot HElgenen.

Argumentet er at siden vindkraft fra land går bra, så må havvind også gå bra. Det pekes at vindkraft er 14,8 TWh i året. Så vidt jeg vet er det kun 10% av årlig strømproduksjon, veldig rundt regnet. Regjeringens målsetning er at vindkraften skal være like stor som vannkraft! Er forskjell på 14,8TWh og 143 TWh. Det er jo nesten 10 ganger så mye vindkraft som i dag!

Det er som å si at å spise 2 hamburgere til middag går greit, så da må jo 19 hamburgere til middag også gå greit!

Jeg må få gjøre oppmerksom på at det er lenge til 2040, faktisk 17 år. hELgenen skriver som at vi har massive problemer i dag og det har vi slett ikke. Så må en slutte å snakke om at Norge skal forsyne Europa med strøm. Et årlig overskudd på 10 TWh monner lite over for EU's og UK's behov for ca 3.200 TWh. For øvrig har Tyskland hatt eksportoverskudd i alle år siden 2000.

Det å snakke om 2040 er ganske typisk. En må ta sorgene på forskudd for når datoen kommer, eksisterer det ikke lengre! Hvem er det i dag som snakker om strømnettet som vil kollapse når det blir vanlig med elbiler! 

Tyskland vil klare seg utmerket i årene fremover med sol og vind, utfasing av kull og økning i gasskraftverk (for strømbalanse) og som etter hvert vil bli fyrt med hydrogen. Tyskland starter nå utbygging av et hovedrørnett for hydrogen på 10.000 km (60% er konverterte naturgassrør). Videre har landet samtaler om innkjøp av hydrogen fra fjerne land. Tyskland handler der andre sitter og klør seg i hodet!

[Radial]

Jeg vil gjerne kommentere en av Påstandene fra Ketil mot HElgenen.

Argumentet er at siden vindkraft fra land går bra, så må havvind også gå bra. Det pekes at vindkraft er 14,8 TWh i året. Så vidt jeg vet er det kun 10% av årlig strømproduksjon, veldig rundt regnet. Regjeringens målsetning er at vindkraften skal være like stor som vannkraft! Er forskjell på 14,8TWh og 143 TWh. Det er jo nesten 10 ganger så mye vindkraft som i dag!

Det er som å si at å spise 2 hamburgere til middag går greit, så da må jo 19 hamburgere til middag også gå greit!

Jeg må få gjøre oppmerksom på at det er lenge til 2040, faktisk 17 år. hELgenen skriver som at vi har massive problemer i dag og det har vi slett ikke. Så må en slutte å snakke om at Norge skal forsyne Europa med strøm. Et årlig overskudd på 10 TWh monner lite over for EU's og UK's behov for ca 3.200 TWh. For øvrig har Tyskland hatt eksportoverskudd i alle år siden 2000.

Det å snakke om 2040 er ganske typisk. En må ta sorgene på forskudd for når datoen kommer, eksisterer det ikke lengre! Hvem er det i dag som snakker om strømnettet som vil kollapse når det blir vanlig med elbiler! 

Tyskland vil klare seg utmerket i årene fremover med sol og vind, utfasing av kull og økning i gasskraftverk (for strømbalanse) og som etter hvert vil bli fyrt med hydrogen. Tyskland starter nå utbygging av et hovedrørnett for hydrogen på 10.000 km (60% er konverterte naturgassrør). Videre har landet samtaler om innkjøp av hydrogen fra fjerne land. Tyskland handler der andre sitter og klør seg i hodet!

Har de funnet opp kruttet på nytt? Hvor skal all denne hydrogen gassen kunne produseres på en grønn måte?

Høres ut som en teoretisk måte å grønnvaske seg selv🙂

[Electric cars in Norway]

Tyskland vil klare seg utmerket i årene fremover med sol og vind, utfasing av kull og økning i gasskraftverk (for strømbalanse) og som etter hvert vil bli fyrt med hydrogen. Tyskland starter nå utbygging av et hovedrørnett for hydrogen på 10.000 km (60% er konverterte naturgassrør). Videre har landet samtaler om innkjøp av hydrogen fra fjerne land. Tyskland handler der andre sitter og klør seg i hodet

Ketill...Kan sikkert stemme det..... men jeg mener Tyskerne gjorde en stor feil i stole på Putin....og vi var med å redde energikrisen hos de.....Merkel var jo å takket Jonas for det....nå tror jeg Norge må redde seg selv......næringslivet her sliter med de strømprisene vi har nå....mye konkurser og opphør.....ikke bra!

[ToWalkOrDrive]

Tyskland vil klare seg utmerket i årene fremover med sol og vind, utfasing av kull og økning i gasskraftverk (for strømbalanse) og som etter hvert vil bli fyrt med hydrogen. Tyskland starter nå utbygging av et hovedrørnett for hydrogen på 10.000 km (60% er konverterte naturgassrør). Videre har landet samtaler om innkjøp av hydrogen fra fjerne land. Tyskland handler der andre sitter og klør seg i hodet

Ketill...Kan sikkert stemme det..... men jeg mener Tyskerne gjorde en stor feil i stole på Putin....og vi var med å redde energikrisen hos de.....Merkel var jo å takket Jonas for det....nå tror jeg Norge må redde seg selv......næringslivet her sliter med de strømprisene vi har nå....mye konkurser og opphør.....ikke bra!

En på jobb sier at tyskerne feilet med å skaffe seg norske ressurser i 1940, mens de nå lykkes gjennom Acer og EØS å stjele strømmen vår.

Norge skal jo blant annet lage svære Hydrogenfabrikker, som bruker vanvittige mengder strøm. Sikkert tyskerne som kjøper....