Sv: Erfaringer med Acar bilselger firma?

[Epleskreller]

Håper de virkelig tenker litt fremtidsrettet og har mulighet for 400v trefas. Mine vage plan er å legge dette (32A)ut til garasjen, ikke fordi jeg må ha det på èn Model S, men fordi da har jeg nok strøm til Gen III-bilen også når den kommer..

-Dersom røret fra sikringsskapet er stort nok til å trekke kabelen da..

[Leaffen]

Ser mange rare definisjoner både på nettsystemer og regnemetoder, blant annet inne  i denne tråden. Min anbefaling er helt klart å la de fagmessige betraktningene gjøres av en autorisert elektoinstallatør. Det spørs om dere orker å følge med i hele utredningen. Men ikke fortvil. Dette er egentlig en utredning /beskrivelse for fagfolk. Men kanskje det gir dere intrykk av hvor komplisert dette egentlig er.

Dere snakker for eksempel om at det i Norge bare finnes enten TN eller IT. Dette er feil. Skal forsøke å oppklare noen misforståelser. Den første bokstaven i nettsystemkoden snakker om det foranliggende systems (nett-transformators) forhold til jord. Den andre bokstaven snakker om installasjonens utsatte deler (for eksempel husets sikringsskap) forhold til jord. Ut fra dette har vi følgende nettsystemer her i Norge:

TN nett: første bokstav T forteller oss at transformatorens nullpunkt (eller nøytralpunkt) er direkte forbundet til jord (T for Terra). Andre bokstav N forteller oss at installasjonens utsatte deler er direkte forbundet til systemets nøytralpunkt via en PE-leder eller PEN-leder (vanligvis i en jordkabel inn til huset).

TN nettet kan forekomme i flere varianter. For eksempel som et TN-CS nett. C-en betyr i dette tilfellet at det er en kombinert (C for Combined) PE-leder (jordleder) og N-leder (Nøytral leder) frem til første fordeling i installasjonen. Denne lederen kalles derfor en PEN-leder. Deretter forteller S-en oss at inne i installasjonen er systemet splittet (S for Separated) Nøytralleder system inne i installasjonen (huset). Med andre ord; inne i installasjonen har man separert nøytralledersystem (N-leder og PE-leder er splittet).

400V TN-nett. I Norge har vi vanligvis 2 forskjellige TN nett løsninger. I nyere trafokretser bruker man nesten ubetinget 400V TN-CS system. I dette systemet kan man trekke ut belastningsstrøm mellom faseledere (400V) og mellom faseleder og nøytralleder (230V).

230V TN-nett. Men man har også et system som er veldig vanlig på Vestlandet (spesielt i Bergen. Kalles derfor gjerne for Bergensbastarden). Dette systemet brukes i områder hvor man har gamle installasjoner hvor man har abbonenter som bruker 3 fas 230V. Dette kalles for 230V TN-S. Dette nettsystemet er fremdeles et TN-S system fordi systemets utsatte deler er direkte forbundet til forsyningstrafoens nøytralpunkt (vanligvis via jordkabel med PE-leder). Som dere kanskje legger merke til er C-en ikke en del av denne systemkoden. Dette er fordi man ikke har en Kombinert PE og N-leder frem til installasjonen. Man har ikke behov for å trekke ut spenning mellom faseledere og nøytralleder. Frem til installasjonen har man derfor bare en PE-leder.

IT-nett. Denne systemkoden forteller oss at foranliggende systems forhold til jord er isolert (I for Isolated). Vanligvis er dette systemet isolert via en såkalt Disnoiter (overspenningsbeskyttelse som etter et lynnedslag kan være ødelagt). Ved ødelagt disnoiter fungerer dette nettsystemet som et TT-nett. Den andre bokstaven i denne systemkoden forteller at installasjonens utsatte deler er direkte jordet via en jordelektrode (jordspyd, jordtråd, jordplate). IT-nettet brukes nesten ubetinget kun i 3 fas 230V installasjoner her i Norge. IT-nettet er mest vanlig utenom de store byene i det meste av landet. IT nettet brukes veldig ofte der hvor man har luftstrekk inn til huset.

TT-nett. Denne systemkoden forteller oss at transformatorens nøytralsystem er direkte forbundet til jord. Den andre bokstaven forteller oss at installasjonens utsatte deler er direkte forbundet til jord (som i IT-nettet). TT-nettet finnes for det aller meste i 3 fas 230V installasjoner. TT nettet er mest vanlig på Vestlandet. TT-nettet brukes brukes veldig ofte der hvor man har luftstrekk inn til huset.

Hvis dere ønsker en tilsvarende utredning om forskriftenes krav til utkobling, ser jeg for meg en gigantisk utredning som garantert ikke egner seg for andre enn innvidde fagfolk. Ønsker dere mere input på dette så er anbefalingen å ta dere en utdannelse som elektromontør Gr L. Eller dere kan begynne å studere for eksempel NEK400 som regnes som "bibelen" til elektromontørene og elektroinstallatørene.

[19quiz76]

^^ What he said..

[Leaffen]

Ser mange rare definisjoner både på nettsystemer og regnemetoder, blant annet inne  i denne tråden. Min anbefaling er helt klart å la de fagmessige betraktningene gjøres av en autorisert elektoinstallatør. Det spørs om dere orker å følge med i hele utredningen. Men ikke fortvil. Dette er egentlig en utredning /beskrivelse for fagfolk. Men kanskje det gir dere intrykk av hvor komplisert dette egentlig er.

Dere snakker for eksempel om at det i Norge bare finnes enten TN eller IT. Dette er feil. Skal forsøke å oppklare noen misforståelser. Den første bokstaven i nettsystemkoden snakker om det foranliggende systems (nett-transformators) forhold til jord. Den andre bokstaven snakker om installasjonens utsatte deler (for eksempel husets sikringsskap) forhold til jord. Ut fra dette har vi følgende nettsystemer her i Norge:

TN nett: første bokstav T forteller oss at transformatorens nullpunkt (eller nøytralpunkt) er direkte forbundet til jord (T for Terra). Andre bokstav N forteller oss at installasjonens utsatte deler er direkte forbundet til systemets nøytralpunkt vi en PE-leder eller PEN-leder (vanligvis i en jordkabel inn til huset).

TN nettet kan forekomme i flere varianter. For eksempel som et TN-CS nett. C-en betyr i dette tilfellet at det er en kombinert (C for Combined) PE-leder (jordleder) og N-leder (Nøytral leder) frem til første fordeling i installasjonen. Denne lederen kalles derfor en PEN-leder. Deretter forteller S-en oss at inne i installasjonen er systemet splittet (S for Separated) Nøytralleder system inne i installasjonen (huset). Med andre ord; inne i installasjonen har man separert nøytralledersystem (N-leder og PE-leder er splittet).

400V TN-nett. I Norge har vi vanligvis 2 forskjellige TN nett løsninger. I nyere trafokretser bruker man nesten ubetinget 400V TN-CS system. I dette systemet kan man trekke ut belastningsstrøm mellom faseledere (400V) og mellom faseleder og nøytralleder (230V).

230V TN-nett. Men man har også et system som er veldig vanlig på Vestlandet (spesielt i Bergen. Kalles derfor gjerne for Bergensbastarden). Dette systemet brukes i områder hvor man har gamle installasjoner hvor man har abbonenter som bruker 3 fas 230V. Dette kalles for 230V TN-S. Dette nettsystemet er fremdeles et TN-S system fordi systemets utsatte deler er direkte forbundet til forsyningstrafoens nøytralpunkt (vanligvis via jordkabel med PE-leder). Som dere kanskje legger merke til er C-en ikke en del av denne systemkoden. Dette er fordi man ikke har en Kombinert PE og N-leder frem til installasjonen. Man har ikke behov for å trekke ut spenning mellom faseledere og nøytralleder. Frem til installasjonen har man derfor bare en PE-leder.

IT-nett. Denne systemkoden forteller oss at foranliggende systems forhold til jord er isolert (I for Isolated). Vanligvis er dette systemet isolert via en såkalt Disnoiter (overspenningsbeskyttelse som etter et lynnedslag kan være ødelagt). Ved ødelagt disnoiter fungerer dette nettsystemet som et TT-nett. Den andre bokstaven i denne systemkoden forteller at installasjonens utsatte deler er direkte jordet via en jordelektrode (jordspyd, jordtråd, jordplate). IT-nettet brukes nesten ubetinget kun i 3 fas 230V installasjoner her i Norge. IT-nettet er mest vanlig utenom de store byene i det meste av landet. IT nettet brukes veldig ofte der hvor man har luftstrekk inn til huset.

TT-nett. Denne systemkoden forteller oss at transformatorens nøytralsystem er direkte forbundet til jord. Den andre bokstaven forteller oss at installasjonens utsatte deler er direkte forbundet til jord (som i IT-nettet). TT-nettet finnes for det aller meste i 3 fas 230V installasjoner. TT nettet er mest vanlig på Vestlandet. TT-nettet brukes brukes veldig ofte der hvor man har luftstrekk inn til huset.

Hvis dere ønsker en tilsvarende utredning om forskriftenes krav til utkobling, ser jeg for meg en gigantisk utredning som garantert ikke egner seg for andre enn innvidde fagfolk. Ønsker dere mere input på dette så er anbefalingen å ta dere en utdannelse som elektromontør Gr L. Eller dere kan begynne å studere for eksempel NEK400 som regnes som "bibelen" til elektromontørene og elektroinstallatørene.

Ha... Køddet med dere alle sammen. Dette er selvsagt tullball i fra ende til annen. I Norge er det selvfølgelig sånn at alt med hensyn til strømforsyning er lett som bare faen. Det er derfor det er fritt frem for alle til å gå til Clas Ohlsson eller Biltema for å handle lampettledning og stikkontakter. I tillegg til det er det selvsagt lov for alle og enhver til å gå i gang å snekre ledninger selv.

[Epleskreller]

Ha... Køddet med dere alle sammen. Dette er selvsagt tullball i fra ende til annen. I Norge er det selvfølgelig sånn at alt med hensyn til strømforsyning er lett som bare faen. Det er derfor det er fritt frem for alle til å gå til Clas Ohlsson eller Biltema for å handle lampettledning og stikkontakter. I tillegg til det er det selvsagt lov for alle og enhver til å gå i gang å snekre ledninger selv.

Halo? det er da ingen som har sagt at de har tenkt å gjøre arbeidet selv, men det kan jo være greit å vite hvilke muligheter som finnes og hvor omfattende de er. Litt forberedt må det gå an å være når man ringer elektrikeren..

[Griffel]

Ha... Køddet med dere alle sammen. Dette er selvsagt tullball i fra ende til annen. I Norge er det selvfølgelig sånn at alt med hensyn til strømforsyning er lett som bare faen. Det er derfor det er fritt frem for alle til å gå til Clas Ohlsson eller Biltema for å handle lampettledning og stikkontakter. I tillegg til det er det selvsagt lov for alle og enhver til å gå i gang å snekre ledninger selv.

Det er selvfølgelig bare tøys å forsøke å sette seg inn i hvilke muligheter som finns. En skal bare gå til nærmeste installatør og be om et ladepunkt for Tesla, få det montert og når bilen kommer, plugge inn bilen for å se hvor raskt den lader.
Installatøren vet hva du ønsker og dette er alt for komplisert for de fleste.

Det stor spørsmålet som en ikke kan være sikker på før Tesla presenterer sin løsning er om ladesystemet har behov for N ledningen i tillegg til de tre faseledningen, noe som ikke er usansynlig, og som neppe noen her har sikkert svar på.
I så fall vil som før skrevet de med 230V IT måtte nøye seg med enfas lading hjemme,(noe som vil være tilfredstillende for de fleste. Anbefalingen for de med 230V IT er derfor å vente med installasjonen til Tesla demonstrerer sin 3 faselading på et 230V IT Nett.
De med TN varianter kan gjerne forberede seg uavhengig av bokstavkombinasjon.

Jeg har også skrevet før at det som oppgis av ledningstversnitt er tommelfingerregler og må beregnes av instalatør basert på stedlige forhold, slik at Modelsn ønsker om at forskriftenes krav til utkobling blir ivaretatt.

[Leaffen]

Ha... Køddet med dere alle sammen. Dette er selvsagt tullball i fra ende til annen. I Norge er det selvfølgelig sånn at alt med hensyn til strømforsyning er lett som bare faen. Det er derfor det er fritt frem for alle til å gå til Clas Ohlsson eller Biltema for å handle lampettledning og stikkontakter. I tillegg til det er det selvsagt lov for alle og enhver til å gå i gang å snekre ledninger selv.

Halo? det er da ingen som har sagt at de har tenkt å gjøre arbeidet selv, men det kan jo være greit å vite hvilke muligheter som finnes og hvor omfattende de er. Litt forberedt må det gå an å være når man ringer elektrikeren..

Tror jeg fikk frem poenget mitt på en noenlunde grei måte.

Det er nemlig sånn at dette med strøm er egentlig ganske så komplisert her i Norge, som i verden forøvrig. Det er derfor vi har egne fagfolk som tar seg av dette til det beste for oss alle.

Jeg for min del (som forøvrig kan stammespråket etter mange års utdannelse), er ikke så veldig opptatt av dette med ladefart hjemme i min egen garasje. Hvis jeg kan lade med 1fas 230V 16A på min Tesla, så er jeg egentlig ganske fornøyd. Da vil jeg med 3-4 timers lading hver natt få nok energi inn på min batteripakke til å erstatte dagens forbruk av energi. Til dagen kan jeg ikke se at jeg noengang kommer til å ha lavere energikapasitet i bakhånd enn at jeg kan klare når som helst å kjøre 20 mil. Mer enn 20 mil kjører jeg til dagen UANSETT ALDRI. Med andre ord; til hjemmelading trenger de aller fleste av oss ikke mer enn 1fas 230V 16A for å lade en Tesla Model S.

Det vi trenger er en ladeinfrastruktur som gjør det mulig å kunne benytte Teslaen vår til langkjøring når vi skal på "Hytta" som dere østlendinger sier. Eller vi skal på ferie. Da trenger vi løsninger som Superchargere og 3 faselading. Superchargere kommer vi til å få diverse strategiske steder. Hvis vi i tillegg får alle restauranter / kafeer / spisesteder / kjøpesentre / hoteller på perifere steder til å skjønne at de skal sette opp stikkontakter for 3 faselading (av den typen som blir standardisert. Ref andre diskusjonstråder og andre steder i denne tråden), så vil vi få en fantastisk ladeinfrastruktur i dette landet. Og her mener jeg absolutt alle restauranter / kafeer / spisesteder / kjøpesentre / hoteller i vårt langstrakte land. Vi må få disse til å skjønne at det vil være deres mulighet til å dra kunder. Fordi vi kommer til å bli mange... Veldig mange brukere av elbiler fremover.

Bil 3.0 er på vei! Stinkende fossilbiler og bensinstasjoner er snart en gammel ond marerittaktig drøm.

[Øyvind.h]

Så kort fortalt(før Tesla har kommet med fasiten):
Trefas lading hjemme blir ikke mulig for andre enn de som har 400V TN.
Folk flest (ikke alle, elektrikeren kan svare i hvert enkelt tilfelle) må belage seg på enfas hjemme.
Restauranter, butikker, kjøpesentre etc. vil i all hovedsak kunne legge til rette for trefas lading.
Bilen kan problemfritt lades med trefas i naboland/resten av EU.

Jeg forsøker å forenkle dette så mye som mulig slik at folk flest forstår. Ved å plukke opp telefonen kan jeg diskutere allverdens rundt elektrisitet med den som er ansvarlig for NEK400, men jeg er ikke opptatt av å gå helt i dybden (ei heller forstår jeg den). Jeg er opptatt av enkle og forståelige svar på kompliserte spørsmål slik at folk flest forstår dem.

[Rasmus.B]

Jeg blir egentlig litt lei meg når jeg leser inlegget til Modelsn. De fleste på dette forumet er veldig spente på hvilke muligheter som er reaistiske med tanke på lademuligheter hjemme. Noen ønsker så stor hastighet som mulig og andre ikke. Hva du, Modelsn, mener er riktig ladehastighet for deg er ikke nødvendigvis fasit for oss andre. De aller fleste her inne vil prøve å utnytte det fantastiske potensialet som ligger i Model S ved å kunne lade hurig hjemme. Det er mange av oss som drar på litt spontane turer til "hytten" som dere striler sier. Da blir det faktisk ikke så unaturlig å diskutere og  komme med det du kaller for merkelige regnestykkker, for å belyse mulighetene en har. Hva var det som var så merkelig med de? Var det mangel på en eventuell faseforkyvning eller kanskje at virkningsgrad ikke var tatt med? Ikke vet jeg. Når man omtrent idiot erklærer alle som ikke vet at det finnes ett utall av forskjellige og finurlige distribusjons systemer, så syns jeg det er på tide å komme ned av sin høye hest, selv om du nå muligens er elektro ingeniør. At folk velger å gå til Clas Ohlson eller Elektro importøren for å kjøpe seg en kabelstump og en stikkontakt for stå for den enkeltes regning, men det er en helt annen diskusjon.

[19quiz76]

Hvordan kan jeg forresten finne ut disse spesifikasjonene ved å kikke i sikringsskapet?

Om det er 400V TN eller 230V IT inn i sikringsskapet bør være merket. Dersom det ikke er merket er det sansynligvis 230V IT.
Se i sikringsskapet på verdien av hovedsikringene og om det er 3 hovedsikringer. Det representerer hva en maksimalt kan trekke ut av skapet. Se også om det er plass for den nye kursen. En enfas kombiautomat som sansynligvis er der idag for hver kurs er vanligvis 3 moduler bred, mens en 3 fas kombiautomat er 4 moduler bred.
Det er desverre en del varianter av sikringsløsninger avhengig av når det ble installert så det er ikke enkelt å beskrive alle varianter.
Er automatsikringene som står der idag kombiautomater (Automatsikring og jordfeilbryter i et)?

For 1 fas kurser 230 V gjelder:
Automatsikringer 2 moduler eller Kombiautomat 3 moduler = 230V IT
(Det finnes unntak for kombiautomater 2 moduler men det er ikke så vanlig)

Automatsikringer 1 moduler eller Kombiautomat 2 moduler = 400V TN (1fas =230V)

Takk for svar, Griffel!

Tja, etter en kort inspeksjon av skapet, ble jeg vel ca like klok.
Kan se ut som kursen (nr 4) består av 3 moduler, at den brytes ved 16A, men den står merket som 230V/400.

Betyr det at den er 230V eller 400V?

Videre står det på plastskinnen under "Max 100A", vet ikke om dette er relevant.

Kunne ikke finne noen hovedsikring, kan hende dette er et "slaveskap" og at hovedsikringen befinner seg i et hovedskap i selve borettslaget (som jeg ikke har tilgang til da jeg ikke bor der, men bare leier plass i garasjeanlegget deres). Det står riktignok noe som i mine lekmannsøyne kan minne om trafoer utenfor garasjen, men disse er ikke merket med noe som identifiserer strømegenskapene deres. La ved et bilde av dem uansett.

Blir du/dere noe klokere av å se disse bildene? Kursen jeg kommer til å bruke er som sagt den som er merket med "4" på det andre bildet:

[Cronos]

Hurtiglading degraderer batteriet...? 

[Rasmus.B]

Ut i fra bildene så er det 230V 3fas anlegg, og kurs 4 er sikret med 16A. Det er ikke en kombi automat, altså ingen jorfeilsbryter på den automaten.

[19quiz76]

Takk, Rasmus!
Så det betyr at jeg kan forvente ladehastighet som beskrevet av Griffel under, forutsatt at kursen ikke belastes for øvrig?

400V 16 A 3 fas ca 11 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km   44 km/h
230V 16 A 3 fas ca 6,3 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km  24 km/h
230V 16 A 1 fas ca 3,6 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km  14 km/h
230V 32 A 1 fas ca 7,2 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km  28 km/h

[Bent]

Hurtiglading degraderer batteriet...?

Det er det ikke noe grunn til å tro.

Det som sliter på batteriet er
1) bruk
2) opplading til over ~90%, og utlading under ~10%

Dersom du finner at du ofte har bruk for hurtiglading er antagelig dette en indikasjon på at du kjører mye, og bruker batteriet mye. At batteriet blir mye brukt sliter på det, men hurtigladingen i seg selv gjør ikke det. Som et konkret eksempel har Tesla sagt at hurtiglading på supercharger-stasjonene deres ikke sliter mer på batteriet enn om du skulle ladet opp batteriet sakte på vanlig vis.

[Rasmus.B]

Takk, Rasmus!
Så det betyr at jeg kan forvente ladehastighet som beskrevet av Griffel under, forutsatt at kursen ikke belastes for øvrig?

400V 16 A 3 fas ca 11 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km   44 km/h
230V 16 A 3 fas ca 6,3 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km  24 km/h
230V 16 A 1 fas ca 3,6 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km  14 km/h
230V 32 A 1 fas ca 7,2 kW ladehastighet om forbruk er 250W/km  28 km/h

Det ser ut som om det stemmer, ja. Det er jo en ganske akseptabel ladehastighet, og det er jo ikke så mye du kan få gjort med saken heller, uten at det vil koste en liten formue. Alternativene er å få oppgradert til 400V anlegg, noe som er tvilsomt om du får til, eller sette inn en gigantisk transformator som må kobles til en større automatsikring en det du har tilgjengelig. Så da er håpet at Model S støtter 3 fase 230V. Hvis ikke blir det 1 fase 230V, som blir ca 3,6 KW på en 16A kurs.