Blir schukolading fremtiden og ladestasjon ut?

Startet av Bondeknøl, fredag 30. mars 2018, klokken 08:43

« forrige - neste »

ladov

Sitat fra: Oddaa på mandag 02. april 2018, klokken 15:04
Sitat fra: Ketill Jacobsen på mandag 02. april 2018, klokken 14:28
Dersom Oddaa har rett i at nettselkapene ikke har greie hva som skjer i distribusjonsnettet (inn til husholdningene), så vil jeg gjerne høre fra ham en gang til der han brekrefter at nettselskapene er inkompetente.

Så lenge nettet har hatt god kapasitet har det ikke vært behov for målinger verken på den enkelte nettstasjon eller enkeltkunder. Last blir estimert ut fra standardprofiler for ulike kundetyper.

At nettselskapene på dette grunnlag er inkompetente? Det får stå for din regning.


Sent from my iPhone using Tapatalk
At de ikke har noe form for tilstandsmåling på enkelttrafoer høres rart ut for meg men så har jeg aldri vært tett på den delen av bransjen..

Du kan selvfølgelig gjøre brukbare estimater på last ut fra standardprofiler, antall abonnenter, antall kvadratmeter osv..så legger du til litt overdimensjonering i form av at trafoer og linjer sikkert tåler noen timer på 130% av merkeeffekt. Men den samme matematikken som gir deg disse estimatene vil også fortelle deg at du har en liten andel 'avvikere' du egentlig ikke aner hvor er. Hvordan finner man dem? Følger sirenene til brannvesenet?
Svart Renault Zoe Intense(Q210) (solgt, med et visst vemod)
11kW hjemmelader
"Your Model 3 was reserved on 31/03/2016."
Rød TM3 LR AWD m/EAP bestilt 22/12-18, levert 8/3-19.

jlan

Sitat fra: turfsurf på mandag 02. april 2018, klokken 13:40
Den rette modellen for infrastruktur bør være bredbåndsmodellen. Man har abonnert effekt (hovedsikring), og betaler fast beløp for dette. Strømprisen bør enkelt og greit være markedsstyrt, med mulighet for å sjekke pris live.
Hvis nettet skal dimensjoneres for at alle abonnenter skal kunne belaste full abonnert effekt samtidig, så vil det bli betydelig overdimensjonert.

Som Ketill Jacobsen skriver over, det er bare noen få dager i året det er kritisk. Det gjelder å finne gode løsninger som dekker disse dagene. Som nevnt før, spenningsfall er et tydelig symptom på kritisk belastning, og bør kunne brukes til å slå av uviktig last. Elbilladere vil typisk som de er koble ut av seg selv hvis spenningen blir for lav.
2016-2019: TMX 90D AP1
2019-2021: TM3 LR AWD HF
2021-2021: TMY LR
2021-        : TM3 LR 82kWh HF

turfsurf

Tror du bredbåndsleverandørene dimensjonerer for at alle skal kunne få full båndbredde hele tiden?  Nei, det må dimensjoneres etter faktisk bruk, og så den enkelte kan bruke opp til installert effekt ved behov.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

Kårepåsporet

Sitat fra: jkirkebo på mandag 02. april 2018, klokken 10:31
Sitat fra: Kårepåsporet på søndag 01. april 2018, klokken 20:54
Jeg lader i dag ofte med 28A enfase, med effekttariff vil jeg selvsagt prøve å unngå det. Med flere muligheter for hurtiglading blir det enklere.
Men jeg håper Kia Niro blir en ok bil til en ok pris, da trenger ikke jeg lade med mer enn 6 A i hverdagen, da bilen vil ha god rekkevidde.
Og det går evt an å hurtiglade når en plutselig trenger lenger rekkevidde. Er nok gunstig for nettet det at det blir mere hurtiglading, med effektuttak på 50-100kW.
Heia Norge.

Du kommer til å betale mer for hurtigladingen enn for litt ekstra effekttariff. Vi betaler ca. 60,- pr. kW pr. måned, en kW spart gir dermed bare 24 minutters hurtiglading.

Kr 60 per kW per måned. Altså, hvis jeg trenger å fyre opp 6,6 kW laderen, og jeg da er uheldig, da utløser det 6 x 60 kroner, totalt 360 kroner for en hel måned. Jeg synes det er dyrt. Da kan jeg selvsagt gi balla resten av den måneden og fyre løs. Men for 360 kroner kan jeg kjede meg lenge ved hurtigladere, nærmere bestemt 2 timer og 24 minutter.....tror jeg hurtiglader i stedet de få gangene jeg vil trenge det, med feks Niro EV med 64 kWt batteri.

geear

Må være en misforståelse av hvordan dette virker et sted, kan du ikke heller lade med økt effekt i periodene der du ikke belaster med mye annet, så slipper du 60,-/kW for alt du lader med?

jkirkebo

Sitat fra: Kårepåsporet på fredag 06. april 2018, klokken 10:06
Kr 60 per kW per måned. Altså, hvis jeg trenger å fyre opp 6,6 kW laderen, og jeg da er uheldig, da utløser det 6 x 60 kroner, totalt 360 kroner for en hel måned. Jeg synes det er dyrt. Da kan jeg selvsagt gi balla resten av den måneden og fyre løs. Men for 360 kroner kan jeg kjede meg lenge ved hurtigladere, nærmere bestemt 2 timer og 24 minutter.....tror jeg hurtiglader i stedet de få gangene jeg vil trenge det, med feks Niro EV med 64 kWt batteri.

Blir vel litt feil det der. Du må trekke fra din normale hjemmeladehastighet. Om du ellers lader på 10A (2,3kW) må du jo trekke fra de 138 kronene, for de må du betale uansett.
Tesla Model Y LR 2024 (gul)

Ketill Jacobsen

Sitat fra: gr på fredag 06. april 2018, klokken 10:19
Må være en misforståelse av hvordan dette virker et sted, kan du ikke heller lade med økt effekt i periodene der du ikke belaster med mye annet, så slipper du 60,-/kW for alt du lader med?

Det er ikke en misforståelse. Det er bare idiotien i en slik effekttariff.

Ferry

22 kW * 60,- * 12 mnd = 15.840,- Satt på spissen koster det 16.000,- ekstra i året å lade Zoe med full hastighet  :-1: Hva skal en med bensinutgifter når en kan få strømutgifter som dette?  ::)

Robert Sund

Og enda mer latterlig blir det da elbillading som oftest jevner ut strømbruken i ett område.

Hvis det er kapasiteten på en trafo som er problemet noen få dager "hvert tiende skuddår" hjelper ikke effektavgiften. Det bare øker kostnadene noen 60 kroner den måneden og nettet kneler uansett.

Og å koble ut hele hus er en elendig regulerinsmetode som hvis det er poenget med overvåkingsmålerne.

Hvis det er regulering og effektiv bruk som er poenget burde måleren plasseres på trafoen, og ett signal om begrensing sendes til laster som udramatisk kan reduseres i en periode som varmeovner og elbillading og beredere og slikt. Det ville gitt mye bedre leveringssikkerhet, mye bedre utnyttelse av ledig kapasitet i perioder der nettet er presset, og mye lavere kostnader; alt på en gang.

Og det er i tillegg et kraftig argument for at eventuelle duppeditter som AMS målere ikke blir installert på mange år, eller i det hele tatt. Gamle målere kombinert med for eksempel ekstern regulering av beredere er en nesten uendelig bedre og billigere løsning.


Det er sannsynlig at idiotløsningen som er valgt nå ikke bare er dyr og stort sett poengløs, det vil føre til at de som kan bruke strøm i motkonjunktur slutter å gjøre det. Det vil gi lavere effektavgift å lade en Zoe sakte og ueffektivt og gi blaffen i når det er ledig kapasitet i nettet, blindt for reell kapasitet, enn effektivt midt på natten som frigir effekt til fossilnaboers matlaging og morradusj.

Oddaa

Sitat fra: ladov på mandag 02. april 2018, klokken 23:39
At de ikke har noe form for tilstandsmåling på enkelttrafoer høres rart ut for meg men så har jeg aldri vært tett på den delen av bransjen..

Du kan selvfølgelig gjøre brukbare estimater på last ut fra standardprofiler, antall abonnenter, antall kvadratmeter osv..så legger du til litt overdimensjonering i form av at trafoer og linjer sikkert tåler noen timer på 130% av merkeeffekt. Men den samme matematikken som gir deg disse estimatene vil også fortelle deg at du har en liten andel 'avvikere' du egentlig ikke aner hvor er. Hvordan finner man dem? Følger sirenene til brannvesenet?
Kommunikasjon til/overvåking av nettstasjoner er i ferd med å bli innført som ett av elementene i smarte nett (smart grids). Men med ca 110.000 nettstasjoner i Norge og levetider på 40-50 år så tar denne overgangen naturlig nok litt tid.

Det finnes ulike typer vern i nettstasjonene som kobler ut ved (for høy) overbelastning eller feil. Alternativt kan en vente på brannvesenet, dette leser vi jevnlig om i avisen...



Sent from my iPhone using Tapatalk
2023 iX xDrive40
2021 XC40 P8

Bestilt 2025 EX30 Twin Performance
Kansellert bestilling 2025 EX90

Oddaa

Sitat fra: Ketill Jacobsen på mandag 02. april 2018, klokken 15:39
Er det noe som tilsier at lokalnettet nå plutselig har fått dårligere kapasitet (etter at AMS-målere er installert) og strømforbruk per husholdning er synkende eller konstant? Men så klart AMS gir mulighet til å presse folk slik at utbygging av nettet (pga flytting og økende folketall i Norge) ikke blir nødvendig neste ti år. Men da må nettleien på tilsvarende måte settes ned.

Ut fra ditt innlegg kan en tolke at nettselskane har vært slumsete med dimensjonering av lokalnett (kabler og trafoer etc) så langt. Er det tilfelle og hvorfor har det vært slik? Hvorfor skal det bli anderledes de neste årene?
Distribusjonsnettet har ikke fått dårligere kapasitet, men effektbehovet (altså maksimallasten, som blir dimensjonerende) øker. Dette gjelder selvsagt ikke over alt, men det kan godt skje selv om energibehovet er konstant eller avtar. Stikkord er blant annet induksjonstopper, direkteoppvarming av vann og lading av elbiler.

Prinsippet for utbygging av distribusjonsnettet har så langt vært «fit and forget», altså har det vært (over) dimensjonert slik at en ikke skulle trenge å tenke noe mer på det. Store deler av distribusjonsnettet har vært med oss lenge, utstyret har levetid på 40-50 år (eller mer), men dette har gått bra hittil på grunn av måten det opprinnelig har vært dimensjonert på. Fremover ser vi et behov for reinvesteringer i størrelsesorden 50-60 milliarder de nærmeste årene, og både regulator (NVE) og nettselskapene er naturlig nok interessert i å se på mulighetene til å utnytte det eksisterende nettet enda bedre for å utsette eller unngå investeringer, og dermed holde nettleien nede. Her kommer blant annet effekttariffer inn i bildet.



Sent from my iPhone using Tapatalk
2023 iX xDrive40
2021 XC40 P8

Bestilt 2025 EX30 Twin Performance
Kansellert bestilling 2025 EX90

Robert Sund

Jeg ser ikke hvordan effekttariffen hjelper på det Oddaa. Der det har vært forsøkt fører det stort sett bare til det som omtales om energifattigdom. Folk loppes for store pengebeløp uten at det sikrer nettet.

Og blir det så ille at folk slutter å dusje eller lage varm mat er det ett problem i seg selv.

Hvorfor ikke løse problemet istedet. For eksempel ved å tilby (styrings)informasjon akkurat ved den problematiske effekttoppen. Der det er ett problem. Når det er ett problem. Til de som kan redusere bruk, akkurat på toppen på den plassen der det er relevant? Om beredere skrus av i nabolaget akkurat når (noen andre) benytter induksjonstoppen og unngår brann i trafoen er det vel bedre enn ett automatisk system for innhenting av 60 lapper hele året og brann? Om noen lader Zoe-en med 22kW på natten når ingen induksjonstopper er på er vel bedre enn at den lader med elendig effektivitet på toppen av toppen?

Hvorfor da velge noe som gir brann istedet?


Det er ingen grunn til å bytte ut en hel stasjon bare for å måle effekten. Og der en stasjon er åpenbart overdimensjonert er det ikke noen grunn til å måle i det hele tatt (for å løse dette problemet).


Helst skulle varmtvannsberedere på problematiske steder faktisk økt temperaturen når det er ledig kapasitet. Spesielt før frostperioder. Men det krever litt mer; to termostater (eller en trinnløs giver), og kobling fra systemet som anslår forbruk i regioner til styringssystemet for berederne lokalt nok. Det er allerede dagen-før anslag av både forbruk og pris på strøm i alle fem strømregionene i Norge. Det bør også være en belønning for eierne av berederne IMHO.

Noen ganger virker det som det ikke engang blir forsøkt å finne ut hva som kan virke, og hva som har ubetydelig effekt men store problemer. Regjeringen bør ha tilgang til nok personer med elektro kompetanse og analytiske evner til å se at til dette er børs feil reguleringsmekanisme.

Kårepåsporet

Sitat fra: jkirkebo på fredag 06. april 2018, klokken 10:52
Sitat fra: Kårepåsporet på fredag 06. april 2018, klokken 10:06
Kr 60 per kW per måned. Altså, hvis jeg trenger å fyre opp 6,6 kW laderen, og jeg da er uheldig, da utløser det 6 x 60 kroner, totalt 360 kroner for en hel måned. Jeg synes det er dyrt. Da kan jeg selvsagt gi balla resten av den måneden og fyre løs. Men for 360 kroner kan jeg kjede meg lenge ved hurtigladere, nærmere bestemt 2 timer og 24 minutter.....tror jeg hurtiglader i stedet de få gangene jeg vil trenge det, med feks Niro EV med 64 kWt batteri.

Blir vel litt feil det der. Du må trekke fra din normale hjemmeladehastighet. Om du ellers lader på 10A (2,3kW) må du jo trekke fra de 138 kronene, for de må du betale uansett.

Jeg skulle ønske det var feil. Det er det dessverre ikke. For med en bil som Niro EV og tilsvarende vil jeg lade på natten for å unngå effektavgift. Blir helt slutt på å lade bilen ettermiddag/kveld.
Tilsvarende for varmtvann og klesvask.
Alternativt batteribank for å utgjevne forbruk over døgnet-uken.
Eller gå over til diesel. Mulig det er ønskelig?

Men jeg kan ikke se at det er mer samfunnsøkonomisk at en instedet for å lade med 2-7 kW velger å lade med 50-100 kW.

jlan

Sitat fra: turfsurf på onsdag 04. april 2018, klokken 11:25
Tror du bredbåndsleverandørene dimensjonerer for at alle skal kunne få full båndbredde hele tiden?  Nei, det må dimensjoneres etter faktisk bruk, og så den enkelte kan bruke opp til installert effekt ved behov.
Nei, jeg tror ikke det. Men de har ikke den samme risikoen for at alle vil ha full kapasitet samtidig, slik det kan skje i strømnettet på en ekstremt kald dag.  Og hvis de har problemer så går hastigheten bare litt ned.  I et strømnett er det grenser for hvor langt ned det er forsvarlig å la spenningen falle. Derfor bør endel last koble ut automatisk ved lav spenning.
2016-2019: TMX 90D AP1
2019-2021: TM3 LR AWD HF
2021-2021: TMY LR
2021-        : TM3 LR 82kWh HF

Oddaa

Sitat fra: Robert Sund på fredag 06. april 2018, klokken 21:49
Jeg ser ikke hvordan effekttariffen hjelper på det Oddaa. Der det har vært forsøkt fører det stort sett bare til det som omtales om energifattigdom. Folk loppes for store pengebeløp uten at det sikrer nettet.

Og blir det så ille at folk slutter å dusje eller lage varm mat er det ett problem i seg selv.

Hvorfor ikke løse problemet istedet. For eksempel ved å tilby (styrings)informasjon akkurat ved den problematiske effekttoppen. Der det er ett problem. Når det er ett problem. Til de som kan redusere bruk, akkurat på toppen på den plassen der det er relevant? Om beredere skrus av i nabolaget akkurat når (noen andre) benytter induksjonstoppen og unngår brann i trafoen er det vel bedre enn ett automatisk system for innhenting av 60 lapper hele året og brann? Om noen lader Zoe-en med 22kW på natten når ingen induksjonstopper er på er vel bedre enn at den lader med elendig effektivitet på toppen av toppen?
Jeg tror ikke at dette er et enten eller spørsmål, men både og. Det jobbes mye med forbrukerfleksibilitet og utnyttelse av fleksible ressurser. Men arbeidet er fortsatt på forskningsstadiet. Det har tydeligvis gått tregt å komme videre og for eksempel finne gode modeller og utvikle markedsmekanismer.

For meg virker det logisk at effekt skal være ett av elementene i nettariffen siden effekt er den begrensende faktoren i nettet. Jeg tar ikke stilling til de konkrete forsøkene som har vært gjort, eller forslaget som har kommet fra NVE (og som bransjen stort sett har gått i mot). Derimot forutsetter jeg i mine kommentarer at NVE fortsatt vil opptre i henhold til Energiloven og legge samfunnsøkonomiske prinsipper til grunn i reguleringen, og at dette dermed ikke vil føre til verken fattigdom eller annen elendighet. (Det er ingen grunn til at (den totale) nettleien skal øke på grunn av effekttariffer sånn jeg ser det.)


Sent from my iPhone using Tapatalk
2023 iX xDrive40
2021 XC40 P8

Bestilt 2025 EX30 Twin Performance
Kansellert bestilling 2025 EX90

© 2025, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA