Sv: Mobiltelefonbatteri?

[elektrolux]

Dynamoen er forøvrig fra en volvo 240.

I så fall er det en generator, med elektromagnet i rotor. Den gir ladestrøm på lavere turtall en en dynamo. Men det kan ha noe med original utveksling å gjøre.

[Go-carter]

Testa den i benk nå, ladet rimelig bra, så da er det vel håp for den

Skal se om jeg finner noe mer ut av utveksling, og montering av denne i dag... Ser ut til at jeg kanskje heller går for sykkelkjede-utvekslinga, som gir 1:4 forhold. Det er litt lite, men det minste drevet jeg hadde i 1:9 utvekslinga er så lite at om jeg borrer det opp for å passe på dynamoen tror jeg ikke det blir noe gods igjen  Får se om jeg får av frikransen på sykkelhjulet ila dagen, og eksperimentere litt med plassering.

[Go-carter]

Men jeg kan overhodet ikke se for meg at de tre små bladene der skal klare å dra det dråget av en dynamo, på nesten 1:10 utveksling... selv jeg syntes det var tungt :p

[hens]

Da har du en 50 A generator, disse bruker de første 50 Watt'ene til magnetisering....!
Permanentmagnet generator gir disse til batteriet!

Det skarpe innhakket ved roten av bladene må avrundes eller fjernes helt, hvis ikke er det en kilde til brudd.
Forkanten av bladene må være lenger, mer opp mot vinden, slik at det gir mer startmoment.
Det medfører at du må ha et rør med større diameter. Jeg har laget en 6 blad propell 1,30 m diameter av en 50 liters limtønne, den hadde et formidabelt dreiemoment, men lav hastighet.

Ring meg på 95445284, så kan du få låne en permanentmagnet generator for å prøve.

[erik e]

Jeg trodde jeg var en "1000-kunstner",dette er jo "månelanding".Supert-mer-mer og mer. 

[Griffel]

Det skarpe innhakket ved roten av bladene må avrundes eller fjernes helt, hvis ikke er det en kilde til brudd.

Støttes. Bladen vil høyst sansynlig knekke etter ganske kort tid om det har slike skarpe hjørner, her vil det oppstå lokal forsterkning av stress.

[Go-carter]

Det er borret hull inne i hjørnet, som egentlig skulle forhindre slikt stress. Får se om det fungerer som planlagt.

[Griffel]

Det er borret hull inne i hjørnet, som egentlig skulle forhindre slikt stress. Får se om det fungerer som planlagt.

Jevn ut alle hjørner og kanter så godt som mulig.

Når vindmølla blir ferdig kan det være interessant å vurdere hvilken virkningsgrad en oppnår.

Energien i luft:
Kinetisk energi E=1/2mv² Luft veier ca. 1,2 kg/m³ (varierer med lufttrykk temperatur og fuktighet) massen av en luftsylinder per sekund ved en gitt hastighet er r²*Pi*v*tettheten til luft, og massen blir da omtrent 1,2*r²*pi*v

m= masse i kg
v=hastighet i m/s
r=radius i m
Energien i joule
pi=3,1416.......

Setter vi sammen dette får vi 1/2*hastigheten³*r²*pi*tettheten til luft. Altså når hastigheten øker øker også lengden på luftsylinderen som passerer på et sekund. Derfor kommer hastigheten i 3.potens, ikke 2.slik jeg skrev tidligere uten å ha tengt meg om. Siden luftsylinderen er kontinuerlig per sekund vil dette gi effekten i W (Er ikke SI systemet genialt). Virkningsgraden blir forholdet mellom hva en får ut av generatoren og effekten i vinden. I praksis kan en vel oppnå 30-40%, det vi si at hastigheten til luften på baksiden av propellen er redusert til ca det halve, og så er det noe tap i generator og gear.
Dersom en har en generator på 750W (som korrekt også kalles vekselstrøm dynamo) må altså vinden ha en effekt på 2,5 kW.

Ønsker at den skal levere denne effekten i la oss si 12m/s vind.

r² = (2500W/(1/2*12m/s^3*PI()*1,2kg/m³)=0,76 og radien i propellen blir roten av dette = 88 cm.
Blåser det ikke fullt så mye der han bor slik at maks effekten ønskes ved 10 m/s må radien økes til 1,15 m. Eller altså ca 2,3m i diameter. En periferihastighet på 5-6 ganger vindhastigheten skal være det som gir best virkningsgrad. 10m/s  bør da gi 50-60 m/s (180-216 km/h) på vingespissen. (Nøyaktig avbalansering er altså ekstremt viktig). (Større 3 bladede vindmøller har gjerne enda større pereferihastighet og vesentlig bedre virkningsgrad)

2,3m i diameter blir 7,2 m omkrets, og 400-500 omdr/min.

Så venter vi på resultatet.

(Elektrolux 3 kW enhet vil altså trenge ca 4,5 m diameter rotor og er vel i overkant for et hjemmeprosjekt)

Det er nok denne også 52 m støpt i et stykke:

[hens]

I innlandet østafjells er vindhastighet på 10-12 m/sek nærmest en utopi, kun i dager med kraftig vind, høststormer, kan en måle slike hastigheter.

Derfor er det viktig å ha en generator som gir litt også ved lave hastigheter.  Og da begynner problemene. En propell som skal gi dreiemoment ved lave vindhastigheter, må ha stort bladareal og mye krumming på bladene. Gjerne fler blader. Det gir godt dreiemoment ved lave vindstyrker, men vil bare lage turbulens og bråk når høststormene melder seg.
Jeg så en hjemmelaget propell på Tenerife som hadde begge deler, en 6 blad vifte med brede blader, og en treblad vifte med litt større diameter for de store vindhastigheter. Hvordan kraften ble overført ned aner jeg ikke, men de satt på samme aksel.

Generatoren må lage strøm med minst mulig energi, og dette gir også hodebry. Det er definitivt en fordel med permanentmagnetgenerator, da denne ikke har magnetiseringstap, som for en bilgenerator ligger på ca 50 Watt, og det er før generatoren begynner å levere noe som helst.
men permanentmagnetgeneratorer "Sitter fast" i magnetfeltet før de kommer i bevegelse.
En bedre løsning er derfor å benytte en trefas generator, som deler opp feltet i tre små i stedet for en stor magnetisk pol. Men slike generatorer er sjeldne.
En permanentmagnet likestrømsmotor kan med hell benyttes som generator, fordi denne har delt opp ankeret i små segmenter med liten magnetisk kraft.
Plukket ut en vaskemaskinmotor som var styrt via en transformator og likeretter. Den gikk med 10 000 o/min på 200 volt, og 1000 o/min på 20 volt. maks strøm 5 A. Glimrende objekt!
Men den har børster som slites!
Jeg har bygget om en liten vekselstrømgenerator til permanentmagnet tidligere, og prøver nå å gjenta eksperimentet med en bussgenerator på 28 volt 90 Ampere.
Dette kan gjøres ved å erstatte magnetiseringsviklingen med høyttalermagneter. Se bildet:
De store magnetene har 90 mm diameter, og får akkurat plass inne i klopolene.
De små magnetene har 75 mm diameter, og vil gi plass til en magnetiseringsvikling utenpå.
Har bare 2, men jeg trenger 2 til!
Når det benyttes permanentmagnet i rotoren, må akselen kuttes og skjøtes med et umagnetisk stykke, for ikke å kortslutte magnetlinjene innvendig. På den forrige generatoren holdt det med en rustfri bolt for å holde delene sammen, men denne generatoren må gjøres litt annderledes.

[commiesoft]

jeg har tenkt på dette selv, men i et boligområde passer en VAWT bedre. De ser
bedre ut, og passer for alle vindretninger. Men, jeg er usikker på hvor effektive
de er.

En annen løsning jeg så på nettet var en vindturbin som ikke produserte strøm, men varmet opp vann til huset via friksjon, med nesten 100% effektivitet.

Noe å tenke på.  

[Griffel]

jeg har tenkt på dette selv, men i et boligområde passer en VAWT bedre. De ser
bedre ut, og passer for alle vindretninger. Men, jeg er usikker på hvor effektive
de er.

En annen løsning jeg så på nettet var en vindturbin som ikke produserte strøm, men varmet opp vann til huset via friksjon, med nesten 100% effektivitet.

Noe å tenke på.  

VAWT = vertikal akse vind turbin. Virkningsgraden er ikke så god, men siden vinden er gratis spiller vel ikke det så stor rolle. En må bare ha en tilsvarende større turbin. Nå er virkningsgraden på en premanentmagnet generator så høy at dersom en koblet et varmeelement til den ville nok det bli minst like effektivt som friksjon og mye enklere med tank på plasering og  isulasjon av vantanken.

Det som det teoretisk er mulig å få ut av turbinen er avhengig av turbinflaten, for horisontale vindturbiner r²*Pi. For vertikale h*d.
r radius, d diameter og h høyde på turbinbladet i VAWTen. Virkningsgraden kan i praksis ikke bli over ca 50%. Resten er opp til vindhastigheten³

Skal en lade batterier har en ikke noe valg, en generator må til, og tapene er nok helst forbunnet med regulering av spenning. Elles vil jeg tro at i de fleste boligområder blåser det så lite at vindturbin ikke gjør noe nytte. Med moderat vind får en ikke mye ut av en vindturbin.

[hens]

Med en vertikalturbin unngår en de problemene og belastningene som gyrokreftene lager, men det var dette med effektiviteten da?   Selvstyrte vridbare blader kan kanskje løse dette., men sentrifugalkreftene vil bli et større problem.

[hens]

Da er løsningen klar! man tager en thinkmotor den er vannkjølt!  Både i bukse og smekk!

Men det blir litt av en turbin.

[commiesoft]

'så høy at dersom en koblet et varmeelement til den ville nok det bli minst like effektivt som..'

Sannt. Det med vindturbin og boligområde er nok ikke så sannt. Noen ganger
blåser det så det knaker i huset.

Jeg bor litt opp i åsen, med utsikt nedover glomma, før havet, og vinden er til
tider frisk, for å si det pent. Det virker som om været blir villere og villere.

[Griffel]

Noen ganger blåser det så det kanker både her og der. Men bare ganske få bor på steder der det blåser jevnt så mye at en vindturbin har noen hensikt.
Kanskje på Jeren, Ørlandet ute i havgapet og ellers i innlandet over tregrensen. Og frisk bris er altså ikke mer enn 8-10 m/s.