Sv: Ny til Tesla og bil levert. Nyttige tips

[krokus]

Ingen som vurderer å la de stå i indeksfond eller andre rimelige fond over 5 år+, for så å eventuelt cashe inn på lånet etter dette?
Synes selv dette virker som en OK plan, spesielt når lånerenta er så lav.

[litium]

Ingen som vurderer å la de stå i indeksfond eller andre rimelige fond over 5 år+, for så å eventuelt cashe inn på lånet etter dette?
Synes selv dette virker som en OK plan, spesielt når lånerenta er så lav.

Jeg har alltid gjort det slik - dvs. låne opp huset og sette et beløp tilsvarende verdifallet i indeksfond. Skulle indeksfondet ha en dipp ved neste bilkjøp kan man alltids låne mer på huset for så å innløse fondene på et gunstig tidspunkt. Men det krever jo at man har denne bufferen og har litt perspektiv.

Ellers for å få mest ut av den lave renten vil det være mest gunstig å låne 100% over 10 år og betale så mye som mulig ned på boliglån (eller andre lån med høyere rente), evt sette i fond om man ikke har lån. Regnet litt på det og kom til at jeg ville de første 3 årene ha betalt 28.000 mer i avdrag med samme totale mndl utgifter enn om jeg hadde lånt opp huset. Så det blir litt penger spart av det.

Det er muligens også lurt i noen tilfeller å låne 100% og betale ned så mye som mulig over de 3 årene (som man evt. har garantert lav rente), men da kommer det an på hvor mye mndl utgifter man tåler.

[Brede]

Vi vurderte også å låne til bilen på huset og sette oppsparte midler i en fondsmix der jeg har noe annen sparing.
Ble for passiv og cashet ut bilen.. Ser i etterkant at vi nå hadde dekt opp alt verditap og vel så det om vi hadde gått for fondsløsningen.
Etterpåklokskap er en fin ting.

[Øggen]

Etterpåklokskap e eksakt vitenskap, men likevel nytteslaus.
Låne alt te bil, og betala ned huslån e min plan.
Sikkert mange forståsegpåere som meina det e feil, men........... slik e no ej..

[nivve]

Etterpåklokskap e eksakt vitenskap, men likevel nytteslaus.
Låne alt te bil, og betala ned huslån e min plan.
Sikkert mange forståsegpåere som meina det e feil, men........... slik e no ej..

Jeg er ingen forståsegpåer, men jeg er veldig etterpåklok. Spesielt når jeg ser at jeg tok feil valg.

Ifølge DnB, og jeg har snakket med deres "Tesla-mann" (ansvarlig for låneavtalen mellom Tesla og DnB), skal renta fungere som følgende:

1. Den følger styringsrenta opp, men ikke ned. Det har nærmest aldri skjedd at renta har blitt justert opp med mer enn 0,25 prosentpoeng på én gang, men den kan jo justeres flere ganger på kort tid.
2. Billånsrenta vil alltid være under under boliglånsrenta. <--- akkurat denn stusser jeg litt på, om man ser den i samråd med punkt 1.

Følgende kan jo skje:

Bil 0,25 %
Bolig 2 %

Utvikling: Alt går opp 2%

Bil 2,25 % (ikke så stor forskjell fra 0,25, egentlig.)
Bolig 4 % (her begynner folk å få litt utfordringer med å betale sin fullfinansierte bolig til 4-6 millioner..)

Ny utvikling: Alt går ned 2%

Bil 2,25 %
Bolig 2 %
Her lønner det seg endelig å betale på billånet i stedet for boligen. Det burde (men "burde" betyr ikke at det skjer) ta mange år før billånet blir høyere enn boliglånet.¨

Sammenligner man mot andre investeringsmetoder, blir det noe lignende:

Bil 0,25% rente
Sparekonto 2 % avkastning
= 1 million på sparekonto og 1 million i billån er selvfølgelig bedre enn 0 i billån og 0 på sparekonto.

Bil 0,25 %
Fond 6 %
Trenger ikke kommentere her

La oss si du har 1 million på en dårlig sparekonto (1%) per i dag. Pengene er arvet, eller du er bare en skikkelig sparegris som hater å få avkastning for pengene dine. Du velger å cashe ut bilen. Du taper da 0,75 % det første året, og 0,75% + rentesrente det neste året, fordi du cashet ut billånet. Første året har du tapt 7500 kr. Neste år har du tapt 7550. På 10 år har du hatt ca. 80.000,- ekstra verditap fordi du cashet ut bilen.

Hadde du satt millionen i fond @ 6 % kan du bruke 6-gangen, og du har hatt 480.000,- kr mer i verditap på 10 år. What? 480.000? Ja, du hørte riktig. Håper egentlig jeg har regnet feil her, så noen må gjerne rette meg.

[spirrevipp]

2. Billånsrenta vil alltid være under under boliglånsrenta. <--- akkurat denn stusser jeg litt på, om man ser den i samråd med punkt 1.

Her må de vel mene at renten på dette billånet ikke ville være høyere enn DNB's boligrente (sier egentlig ikke så mye, de har vel forskjellige renter utifra type lån, belåningsgrad, kundeforhold etc)? Boliglånsrenten følger vel ikke styringsrenta slavisk heller.

Uansett så må lånet også ses i sammenheng med hvor lenge man beholder bilen siden det må innløses når man selger. Har ganske lave skuldre i forhold til betingelsene på lånet, men kommer vel neppe til å skynde meg å betale det ned så lenge jeg har andre lån med dårligere betingelser. Må bare vurdere hvor mye av egenkapital jeg skal ha lett tilgjengelig vs å binde opp i noe.

[georglu]

Hadde du satt millionen i fond @ 6 % kan du bruke 6-gangen, og du har hatt 480.000,- kr mer i verditap på 10 år. What? 480.000? Ja, du hørte riktig. Håper egentlig jeg har regnet feil her, så noen må gjerne rette meg.

1 mill med 6 % i 10 år gir ca 790 tusen i avkastning (1.000.000 * 1,06^10 = 1 790 847,6965...)

Men, det er jo selvsagt ingen garanti for renten på fond. Det kan godt være -6 % (eller verre) enkelte år.

[litium]

Til info,

her er eksakt formulering av hvordan DNB regulerer renten i kontrakten. Hvordan dette i praksis vil håndheves over lang tid vil vel bare vise seg. F.eks. punktet om sikkerhet vil i realiteten gjelde fra dag 1 for de som låner 100% 

2.2 Regulering av flytende rente

a) Renten beregnes etter den rentesats og i samsvar med de prinsipper som kredittgiver til enhver tid anvender for kreditt av det slag avtalen gjelder.

b) Kredittgiver kan ensidig forhøye rentesatsen når endringen er saklig begrunnet ut fra disposisjoner fra Norges Bank som påvirker pengemarkedsrenten, endringer i obligasjonsrenten, annen kreditt- politisk avgjørelse, eller endringer i det generelle rentenivå for kredittgivernes innlån.
Kredittgiver kan også ensidig forhøye rentesatsen når endringen er saklig begrunnet ut fra hensynet til kredittgivers inntjeningsevne på sikt, omstrukturering av kredittgivers innlån eller tilsvarende særlige forhold på kredittgivers side, samt når endringen er saklig begrunnet i en oppfølgning av myndighetenes syn på kredittgiveres rentepolitikk. Endelig kan kredittgiver ensidig forhøye rentesatsen når endringen er saklig begrunnet i individuelle forhold ved kreditten, f.eks. når sikkerheter (pant, kausjon) er redusert i verdi, eller når det er skjedd andre endringer på kredittkundens hånd som gjør at kreditten medfører betydelig økt risiko for kredittgiver.
I den grad kredittgiver forhøyer renten under henvisning til forhold som nevnt foran, skal kredittgiver som utgangspunkt sette renten tilsvarende ned når det eller de forhold som begrunnet rentehevingen er bortfalt. Dette behøver likevel ikke skje hvis andre omstendigheter som nevnt i pkt. 2.2 b) i mellomtiden har gitt grunnlag for å forhøye rentesatsen.

c) Endringer etter pkt. 2.2 b) kan settes i verk tidligst seks uker etter at kredittgiver har sendt skriftlig varsel til kredittkunden om endringen. Kortere frist kan likevel benyttes dersom endringen skjer som en følge av at det er inntruffet en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller det generelle rentenivå for kredittgivernes innlån.

d) Ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader skal det ikke skje urimelig forskjellsbehandling mellom kredittgivers kunder.

e) Varslet til kredittkunden skal angi grunnlaget, omfanget og tidspunktet for gjennomføring av endringen, samt opplyse om kredittkundens rett til førtidig tilbakebetaling. Varslet skal også inneholde opplysninger om ny effektiv og nominell rente, om gebyrer og andre kredittkostnader som skal belastes kredittkunden, samt hvilken betydning endringene vil få for kredittens avdrags- og renteterminer (kredittprofilen) fram til siste avdrag.