Lademuligheter i sameie - forslag til brukbar løsning?

[elektrolux]

Har sett slike Cee løsninger montert i bofellesskap. Pris: 17500 kr ferdig montert med seriemåler og jordfeilvern og Schuko stikk.

I tillegg kommer egen EVSE eller semiportabel ladestasjon.

For ørlite mer kunne pengene vært brukt på byggets første Zapcharger ferdig montert. Da kunne samtidig resten av byggets beboere påstått at bygget er forberedt lading av elbil. ( Noe det faktisk er siden alle kunne ladet fra samme boks, eller koblet nye Zapchargere til samme kurs )

Regner en 2 kW effekt / uttak vil alle som skal lade være vinnere i ladelotteriet. Førstemann blir nemlig raskt ferdig når en kan lade med inntill 22 kW, og frigir derfor raskere kapasitet til nestemann.

I denne sammmenhengen kan kreative løsninger for å spare noen tusenlapper i første omgang medføre kostbare oppgraderinger senere.

[stefse]

For fellesmåling med effektledd i nettleie (hafslund) og 16A blå kontakter vil nok gjennomsnittlig kWh pris omtrent dobles sammenlignet med strøm til husholdning.

Hårreisende at det skal koste dobbelt. Da burde jo elbilforeningen også fått med i lovteksten at strøm til slike ladeplasser ikke skal koste mer enn strøm til vanlig husbruk.

Har sett slike Cee løsninger montert i bofellesskap. Pris: 17500 kr ferdig montert med seriemåler og jordfeilvern og Schuko stikk.

Førstemann blir nemlig raskt ferdig når en kan lade med inntill 22 kW, og frigir derfor raskere kapasitet til nestemann.

Det hørtes dyrt ut, men jeg skal ikke begi meg inn på spekulere i det. Man må gjerne innhente anbud, og Zapcharge kunne med fordel gitt tilbud på totalløsning og ikke bare ladeboksen.

22 kW vekselstrøm er vel kun et lite fåtall av bilene som kan ta imot. Og 22kW(trefas går jeg ut fra) krever vel da fremføring av 3x10mm2 kabel til alle ladepunkter.  Sikkert mulig og fint som bare det, men jeg tror 10-16A er nok som standard basert på vanlig elbilbruk, og de som vil ha mer får dekke dette selv.

For de fleste er det ikke makseffekten på ett eller annet tilfeldig tidspunkt som er interessant, men at man kan stole på at man alltid får ladet bilen om natta. Med effektprising osv. så skal det vel ventes med lading til etter 22  og da er det vesentlige spørsmålet hvor lavt ned i effekt kan man gå pr bil når anlegget er fullt belastet.

[Griffel]

Hårreisende at det skal koste dobbelt. Da burde jo elbilforeningen også fått med i lovteksten at strøm til slike ladeplasser ikke skal koste mer enn strøm til vanlig husbruk.

Det er jo ikke noe et sameie kan gjøre noe med, det vil variere fra sted til sted avhengig av nettleverandør. Med kabel fra egen måler er dette ikke noe en behøver å tenke på. Med et lastbalansert system i litt større fellesgarasjer vil en også kunne tilfredstille både krav til lading og ca. lik pris med husholdning. I mindre garasjer vil jo en jo få vanlig husholdningstariff.
Dette kan variere fra sted til sted. 

[TB]

Borettslag på Lørenskog:
Starter graving tirsdag neste veke. Det legges opp infrastruktur til 110 plasser, der kostnaden for infrastruktur blir under 4000 kr pr plass. Ladeboks må den enkelte dekke ved å kjøpe denne.

Ved å bruke system for lastbalansering vil det være strøm inn til minst 50% av plassene, i praksis meir ved at alle neppe lader samtidig. Uten lastbalansering ville det være nok til ca 12 biler. (vinterstid)

[Griffel]

For de fleste er det ikke makseffekten på ett eller annet tilfeldig tidspunkt som er interessant, men at man kan stole på at man alltid får ladet bilen om natta.

Gjennomsnittlig kjørelengde er mindre en 15000km/år = <3000kWh = <10kWh dag.fra kl 22 til 06 er det 8 timer = 1,25kW ca. 6A.
så selv med så lite tilgjenglig dekkes behovet for de aller fleste.
Med et lasdelings system og et større antal biler vil en kunne dekke et varierende behov, ved at noen trenger mindre enn gjennomsnitt, at noen starter lading tidlig at Nilsen har størst behov tirsdag, mens Olsen trenger mer torsdag.

Har en da f.eks 80kW tilgjenglig møter en taket med 22 16A kontakter mens en elles kan klare mer enn 80

[E_S]

Får tro at det kan dukke opp ladebokser etter hvert som kan lastdele selv om de ikke er koblet på noen felles forsyning. Et system hvor strømmen må faktureres hver enkelt, identifikasjon med RFID og sånt blir alt for mye knot og dill, men et system hvor boksene kan snakke sammen og dele last hadde vært veldig greit på sikt.

[Griffel]

Får tro at det kan dukke opp ladebokser etter hvert som kan lastdele selv om de ikke er koblet på noen felles forsyning. Et system hvor strømmen må faktureres hver enkelt, identifikasjon med RFID og sånt blir alt for mye knot og dill, men et system hvor boksene kan snakke sammen og dele last hadde vært veldig greit på sikt.

Det finnes. Det er fullt mulig med kabel fra den enkeltets måler/sikringsskap og kombinere med deling av hovedinntakets ledige last der hvor det lar seg gjøre rent praktisk og økonomisk.
Men det stiller omtrent de samme krav til ladestasjonene (les pris)

[stefse]

Borettslag på Lørenskog:
Starter graving tirsdag neste veke. Det legges opp infrastruktur til 110 plasser, der kostnaden for infrastruktur blir under 4000 kr pr plass. Ladeboks må den enkelte dekke ved å kjøpe denne.

Ved å bruke system for lastbalansering vil det være strøm inn til minst 50% av plassene, i praksis meir ved at alle neppe lader samtidig. Uten lastbalansering ville det være nok til ca 12 biler. (vinterstid)

Når dere regner på disse eksemplene, hvillket strømtrekk regner dere med at bilene skal kunne svelge på maks? Med 110 plasser og nok til 12 biler som står og lader med ____x____kW (fyll inn effekt her) så ser jeg ikke helt hvilken enorm nytte lastbalansering skal ha, all den tid ladekapasiteten sannsynligvis vil bli belagt langt over samtidighetsfaktoren 12/110 = 0,11 på nattestid.

Svart ladeboksmagi går ikke hjem her, men konkrete regneeksempler med ladefarten til dagens biler.

[TB]

Borettslag på Lørenskog:
Starter graving tirsdag neste veke. Det legges opp infrastruktur til 110 plasser, der kostnaden for infrastruktur blir under 4000 kr pr plass. Ladeboks må den enkelte dekke ved å kjøpe denne.

Ved å bruke system for lastbalansering vil det være strøm inn til minst 50% av plassene, i praksis meir ved at alle neppe lader samtidig. Uten lastbalansering ville det være nok til ca 12 biler. (vinterstid)

Når dere regner på disse eksemplene, hvillket strømtrekk regner dere med at bilene skal kunne svelge på maks? Med 110 plasser og nok til 12 biler som står og lader med ____x____kW (fyll inn effekt her) så ser jeg ikke helt hvilken enorm nytte lastbalansering skal ha, all den tid ladekapasiteten sannsynligvis vil bli belagt langt over samtidighetsfaktoren 12/110 = 0,11 på nattestid.

Svart ladeboksmagi går ikke hjem her, men konkrete regneeksempler med ladefarten til dagens biler.

Var litt forenkla i første post, det er fleire parameter som å ta hensyn til her. Det er 110 plasser, men to OV og tre målere.

Tall frå 100 A OV, 39 kW. Vinterstid er ca 22 kW i bruk til motorvarmer og lys, ca 17 kW ledig. Uten lastbalansering er det nok til ca 7-8 biler ved 10A, ved at det skal bli rekna samtidsfaktor 1.

Med lastbalansering vil det være mulig å utnytte kapasiteten ved liten last, til å lade raskere. Ved høg last, dvs over ca 12 biler kan det bli kø, men ingen sikring vil gå - og beboer treng ikkje planlegge når bil skal starte å lade. Det er klart dette _kan_ være ein ulempe om beboer skal ein rask tur heimom, plugger i - men det alt står 12 andre som lader -> ingen lading...

Utanom vintersesongen vil det være mulig å tildele meir effekt til ladesystemet, samt når fleire biler blir ladbare vil behovet for motorvarmer gå ned - som kan styre meir effekt over til lading.

Om alle biler skulle bli ladbare vil 24 av 46 kunne lade samtidig. Om det blir for knapt kan inntak oppgraderes og infrastruktur brukes som den er.

Ved bruk av tradisjonelle kontakter med fastsatt effekt, t.d. 10A vil det medføre fleire tynnere kabler, og meir behov for plass i tavler ved at kvar enkelt kontakt krever vern og JF.  Det er begrensa plass til i tavler p.t, samt lite plass til å utvide. Fordel er at her er beboer garantert 10A til alle tider.

Innfører Hafslund effekttariff for OV under 125A, eller det må bli øka til over denne grensa vil og eit automatisk system "glatte ut" forbruket - og gi mindre nettleige som bonus.

Ulempen er at denne typen ladepunkt koster meir enn enkel mode 3 ladeboks i en privat garasje. Fordel er at systemet (forhåpentligvis) vil leve lengre enn enklere system. Dermed kan nedbetalingstida bli tatt over fleire år..

[Hansi]

Hvilke ladebokser har dere valgt TB? Må alle benytte samme produsent/type ladeboks når man går for lastbalanserte systemer?

[TB]

Det er Zaptec som er valgt.
Etter det eg kjenner til er alle dagens lastbalansering propitiær. Standard for lastbalansering skal finnes, men er ikkje  mange som bruker det enno. Dvs alle må velge samme system.

[E_S]

Der ser jeg jo et godt argument for å vente litt med lastbalanserende system hos oss til det blir en standard slik at man ikke er låst til en bestemt produsent for å få boksene til å snakke sammen.

[stefse]

Antagelig går det et skjæringspunkt på størrelsen av ladeanlegget om det lønner seg med et slikt system.
For et fåtalls plasser på 5-10 stk tror jeg det vil være litt overmodig å kreve at sameiet investerer i slikt.
For et system på 100 biler + kan det sikkert gi fordeler både for riktig dimensjonering på inntak og bedre administrasjon.

Nettoperatører som Hafslund bør samtidig pålegges å operere med fornuftige og tilpassede produkt for elbilladeplasser. Disse fantetariffene bør de uansett slutte med snarest, og heller gå over til et rent time for time regnskap.

Det som kunne vært et alternativt produkt her, er en rail monterbar lastfordelingstasjon som inneholder dette B-vernet, og har X antall uttak på seg. Så slipper man å kjøpe mange av det ihvertfall, og sparer plass i skapet.

[Griffel]

Når dere regner på disse eksemplene, hvillket strømtrekk regner dere med at bilene skal kunne svelge på maks? Med 110 plasser og nok til 12 biler som står og lader med ____x____kW (fyll inn effekt her) så ser jeg ikke helt hvilken enorm nytte lastbalansering skal ha, all den tid ladekapasiteten sannsynligvis vil bli belagt langt over samtidighetsfaktoren 12/110 = 0,11 på nattestid.

Svart ladeboksmagi går ikke hjem her, men konkrete regneeksempler med ladefarten til dagens biler.

Setter du opp 10 stk 3,6kW CEE kontakter har du allokert 36kW til elbillading, og har da ikke, om det er ledig effekt, "lov" til å tillate nr 11 å koble seg til.
Fra kl 20 til 06 kan et slik system lever 360kWh nok til å dekke gjennomsnittlig dagsbehov for 45 elbiler, og siden noen fyller etter på jobb, i butikker etc. noen fler enn dette. Dessuten kobler noe seg til fra 17-20. Derfor kan en lastbalansert løsning væer vesentlig billigere enn en større oppgradering av inntak og hovedtavler.

Men for små fellesgarasjer er gjennomsnittsbetraktninger usikre, det må være et antall slik at en kan begynne å snakke om store talls lov.

Der ser jeg jo et godt argument for å vente litt med lastbalanserende system hos oss til det blir en standard slik at man ikke er låst til en bestemt produsent for å få boksene til å snakke sammen.

Så lenge en har tilstrekklig kapasitet kan det være lurt å vente, men finn ut hvor grensen går, og helst når (1år ellr 5) vær klar over at en del av det en investerer nå kan gå tapt.

[TB]

Det har vore mange og lange diskusjoner om ein skal vente. Det er p.t. 15 ladbare, og fleire er nok på veg. Pga. lange og "uryddige" kabelstrekk ville ein mellomløysing bli unødig kostbar, samtidig som det er vurdert den ville få for kort levetid.

Å samle alle ladbare i eit område, og på den måten få ned kostnadene til kabling har og vore vurdert. I praksis upraktisk all tid plasser under tak er kjøpt. Ville resultere i at all lading måtte foregå utendørs, og det ville idag oppta 15 plasser utendørs. Når stolper for utendørsmontering kosta ein god sum blir det i praksis lite å spare, upraktisk og lite framtidsretta.