Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 485 kroner per år. elbil.no/medlemskap
Hovedmeny

Sv: Ladekabelen røk

Startet av Burger, tirsdag 27. desember 2016, klokken 01:30

« forrige - neste »

Burger

2018 94Ah i3, CE.
2015 24kw/h Nissan Leaf
Stjørdal

tutti

En hydrogenstasjon tilsvarer vel 10-talls hurtigladere i offentlig støtte. Spørs om våre skattepenger kommer mer til nytte å bruke på 1000-vis av elbiler enn 2-3 hydrogenbiler.

Øystein16

Her er vel den eine kunden...

http://bellona.no/nyheter/energi/2003-11-hynor-%C2%96-hydrogenveien-i-norge

Der er også ein link nederst i artikkelen som er verd å sjekka ut :-)



Burger

Sitat fra: tutti på fredag 04. november 2016, klokken 13:47
En hydrogenstasjon tilsvarer vel 10-talls hurtigladere i offentlig støtte. Spørs om våre skattepenger kommer mer til nytte å bruke på 1000-vis av elbiler enn 2-3 hydrogenbiler.

Mye værre. Runde en er vel 10 mill i enovostøtte. En hydrogenstasjon med 40 mill i støtte er vel alt som er installert pr dags dato av hurtigladere pluss noen år til.
2018 94Ah i3, CE.
2015 24kw/h Nissan Leaf
Stjørdal

Burger

Sitat fra: Øystein16 på fredag 04. november 2016, klokken 15:19
Der er også ein link nederst i artikkelen som er verd å sjekka ut :-)
Den var fantastisk. For de som er late : http://www.hynor.no
2018 94Ah i3, CE.
2015 24kw/h Nissan Leaf
Stjørdal

Ferry


stefse

Tesla Model3
VW eGolf - solgt


Chivas

Ser jo ut på det kartet at det satses på hy i Tyskland - dog, må man sikkert kjøre en stubb der og for å fylle.

sylwester

Jeg tror ærlig talt at hydrogenbilene vil bli for dyre i drift og de vil bruke for mye strøm, ca. 3 ganger så mye som rene batteribiler på samme rekkevide, at det ikke vil være noe vinning bortsett fra at man kan lade på 5 minutter istedenfor 30 på hurtigladestasjon.

Med flere biler med 60kWh+ batteri er plutselig rekkekvidden lengre enn det folk flest vil orke å kjøre uten å ta en halvtime å strekke på beina.
Oslo
Malefika, Nissan Leaf 2018LE hentet April 2018
Elvira, Norsk Nissan Leaf 2012, kjøpt 12.04.2016
Tesla M3 Reservert 01.04.2016

flux

Hydrogen brukt som energibærer er utkonkurrert av lithium-ion.

Med den utviklingen som har vært på pris fra 2010 til nå med lanseringen av Tesla Powerwall/Powerpack  2, er det liten tvil, Batteries takes it all!

All støtte og satsing på Hydrogen er penger ut av vinduet, likedan co2 fangst, det vil ikke klare å konkurrere på pris.

elektrolux

Enig når det gjelder persontransport, men må være fint for luftfarten?
Stavanger:

Selger ladeutstyr via http://elbilhjelpen.no AS

Har hatt trimma City El, Citroen AX elektro
Har for tiden Tesla S85 VW e-Up, Peugeot P106 og Citroen Saxo, C1 EVie,  og Berlingo nye modellen, div. Think Classic og City 2010 model og Norges eneste Cree SAM og Chin 3 hjuler samt Vectric scooter. Kjøpt Fiat X 1/9 for elektrifisering og venter på Sort Solo EV #635 og Artega Karo for levering sommeren 2020

Daglig leder i elbilhjelpen.no

Robert Sund

Luftfartøy er som oftest ute, og det er en fordel i forhold til kjøretøy som kan kjøre inn i tuneller og garager (både i hus, kjøpesenter, boligblokker, sykehus, osv.), hvis de lekker hydrogen.

Men en lekkasje i en hangar vil være livsfarlig. Mye luft å blande seg med, mye mer hydrogen enn på Herøya, mye mye mer dødelig.


En hydrogen lekkasje i flyet mens det er i luften eller på bakken vil også være ugunstig. Hydrogen er eksplosivt og brennbart og lettantennelig. Mer enn det meste annet. Se på tabbellen på https://en.wikipedia.org/wiki/Flammability_limit og sammenlign.


Tanker og rør i vingene vil være utsatt for bøyinger hele tiden. Det høye trykket kombinert med disse problemene er ugunstig.

Tettheten er lav, tankene vil bli store, fasongen på vinger passer ikke med tankene og jo flere tanker som blir spredd utover jo flere koblinger kan svikte. Reduksjonsventiler og slikt kan også svikte.

Tanker i flykroppen øker risikoen enda mer for lekasjer i flykroppen (duh) og fjerner transportkapasitet.


Syntese av hydrokarboner er ett løst problem, så hvis man ønsker å lage drivstoff fra vind- og sol-energi kan man det. Og man kan bruke luftfartøyene uten endring. Og det er ett makeløst kompakt drivstoff. Og man slipper hele hydrogen idiotien.

Å omgjøre hydrokarboner til hydrogen for transport er sinnsykt, og det er det for tog, buss, bil, og luftfartøy.


Hydrogen brenselsceller slik de er i dag er dyrt, har lav effekt, blir lett forurenset (spesielt PEM), bruker stoffer slik som platina, og er vanskelig å resirkulere (og mye av nanopartiklene forsvinner i bruk).

Høytemperatur brenselseller som ikke bruker hydrogen er litt mer solide og kan bruke fossilt eller syntetisk drivstoff som er kompakt, men selv de skal slite mot konvensjonelle luftfartøy.


Batterier tar over det meste av det som er smått og ikke skal så langt i luften, men energitettheten er ikke god nok ennå til å "ta over alt". Og Siemens og andre leverandører saboterer for kundene sine aktivt, se for eksempel: http://www.pipistrel.si/news/electric-crosschannel-flight-official-statement

Beckern

Ja vi har jo stolte tradisjoner med hydrogen i luftfartøy. Det gikk jo så bra for åtti år siden siden så det sikkert like bra denne gangen.  :P

Ketill Jacobsen

Sitat fra: Robert Sund på lørdag 05. november 2016, klokken 11:00
Luftfartøy er som oftest ute, og det er en fordel i forhold til kjøretøy som kan kjøre inn i tuneller og garager (både i hus, kjøpesenter, boligblokker, sykehus, osv.), hvis de lekker hydrogen.

Men en lekkasje i en hangar vil være livsfarlig. Mye luft å blande seg med, mye mer hydrogen enn på Herøya, mye mye mer dødelig.


En hydrogen lekkasje i flyet mens det er i luften eller på bakken vil også være ugunstig. Hydrogen er eksplosivt og brennbart og lettantennelig. Mer enn det meste annet. Se på tabbellen på https://en.wikipedia.org/wiki/Flammability_limit og sammenlign.


Tanker og rør i vingene vil være utsatt for bøyinger hele tiden. Det høye trykket kombinert med disse problemene er ugunstig.

Tettheten er lav, tankene vil bli store, fasongen på vinger passer ikke med tankene og jo flere tanker som blir spredd utover jo flere koblinger kan svikte. Reduksjonsventiler og slikt kan også svikte.

Tanker i flykroppen øker risikoen enda mer for lekasjer i flykroppen (duh) og fjerner transportkapasitet.


Syntese av hydrokarboner er ett løst problem, så hvis man ønsker å lage drivstoff fra vind- og sol-energi kan man det. Og man kan bruke luftfartøyene uten endring. Og det er ett makeløst kompakt drivstoff. Og man slipper hele hydrogen idiotien.

Å omgjøre hydrokarboner til hydrogen for transport er sinnsykt, og det er det for tog, buss, bil, og luftfartøy.


Hydrogen brenselsceller slik de er i dag er dyrt, har lav effekt, blir lett forurenset (spesielt PEM), bruker stoffer slik som platina, og er vanskelig å resirkulere (og mye av nanopartiklene forsvinner i bruk).

Høytemperatur brenselseller som ikke bruker hydrogen er litt mer solide og kan bruke fossilt eller syntetisk drivstoff som er kompakt, men selv de skal slite mot konvensjonelle luftfartøy.


Batterier tar over det meste av det som er smått og ikke skal så langt i luften, men energitettheten er ikke god nok ennå til å "ta over alt". Og Siemens og andre leverandører saboterer for kundene sine aktivt, se for eksempel: http://www.pipistrel.si/news/electric-crosschannel-flight-official-statement

Fly med hydrogen som drivstoff vil være basert på flytende hydrogen (ved -250 grader C!). Dagens turbofanmotorer vil enkelt kunne brukes. Flykroppen må gjøres noe større for å få plass til det større volumet (flytende hydrogen har fire ganger større volum enn jetfuel). Tankene kan ligge øverst i flykroppen og i akterenden. Dersom vingene går ut fra toppen av flykroppen, kan også tanker legges der. Maksimalvekten for et fly (MTOW) vil være lavere enn for dagens fly, selv for fly med lang rekkevidde (hydrogen har ca tre ganger så mye energi per kg som jetfuel). På grunn av større flykropp vil et slikt fly bruke 10-15% mere energi.

Så begynn å lag en Airbus 320 hydrogen for kortdistanse (for eksempel 2000 km). Ingen teknologiutvikling nødvendig og flyet vil skille seg lite fra dagens fly. Motorene vil produsere kun vann og en brøkdel NOx i forhold til dagens fly. Drivstoffet vil ikke være særlig mer kostbart enn dagens.

For ordens skyld, hydrogenbiler som ide bør gravlegges hurtigst mulig (før det blir en gigaskandale for Enova og dagens politikere).

BMW produserte et lite antall 7-seriebiler for flere år siden med motor som kunne gå på både bensin og hydrogen og i tanken var det flytende hydrogen. Brukerne var vanlige folk.

© 2025, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA