Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 485 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Sv: Kampanjepris på Reva (94k). Godt kjøp?

Startet av Erland, lørdag 13. november 2010, klokken 08:40

« forrige - neste »

Erland

Hvorfor er det ikke elbusser i norske byer? Jeg husker fra jeg var liten at det var trolly busser i Bergen.

Jeg satt og funderte litt på om en kunne kombinere batteri og strøm levert etter trolly systemet (er det pantograf det heter?). Der hvor det ikke er hensiktsmessig å ha strømførende linjer går bussen på batteri. Når bussen kommer inn på linjen igjen lades batteriene. Dette må da være et system som er liv laga i Norge?

Tazzari
Nissan Leaf 2013
Tazzari (avskrevet)

eledille

Oslo
Think City 2001 siden 2007       :)    Nå med havarert batteri :(
TMS 85 siden september 2013  8)
Nissan Leaf siden februar 2014 :)

Elmo

Bor i Asker. Elbilist siden 2005. Div. Saxo/P106 som vi har kjørt tilsammen ca 165.000 km. Kun en kjørbar nå.
Har også en eUp 2015, gått 82.000 km, Tesla Model3 2019 og Seat Mii 2020.

Erland

Joda de har trolleybuss i Bergen. Men hvorfor ingen andre byer? Hvis man kombinerer batteri og kjøreledninger skulle en tro at en unngår de fleste negative sidene med trolleybuss, bla dyre kjøreledninger overalt.

Tazzari
Nissan Leaf 2013
Tazzari (avskrevet)

hens

San Francisco har trolleybusslinjer over hele byen.
Santa Barbara har en busslinje som går opp og ned "State", hovedgaten som går fra stranden og opp gjennom byen. Enmannsbetjening med "quarter" og kjempesparebøsse. Disse bussene går visstnok på SAFT batterier.

Trolleybussene som gikk i Oslo ble parkert på 60-tallet, fordi konduktøren måtte ut av bussen og henge på strømavtageren igjen hvis de hadde litt uflaks i kryssene.

Alle de "problemene" som de gamle trolleybussene hadde er lett løsbare med dagens teknologi, men det er et ikketema i sporveien.

Det må være tillatt å spørre hvorfor!
Oslo. 300.000 kilometer med Think, Kewet og annet.  -Sølvreven, 100 km/time med Kewet.  -Isbjønn, Kewet, første elbil på 80 grader nord? Har blitt kjørt på  Svalbard. "Hoppetussa" Subaru van 4-hjulsdrift ombygget med jetflystarter til eldrift.  94.000 kilometer på Think-originalpakken. Nå 19 luftkjølte blokker fra '95. Think Traveler elassistert sykkel.   http://www.austinev.org/evalbum/807 og http://www.austinev.org/evalbum/809

elektrolux

Ferierte i Limorges i Frankrike, og observerte mange interresante trolleybusser.

Helt enig med Tazzari om delvis legging av strømførende skinner, og batteridrift ellers.

F.eks kunne kollektivfeltene vært utstyrte med kjøreledninger, og i samme slengen kunne alle fossilkjøretøyene vært henviste til fossilfilen. Ingen grunn til at en tom (eller full) Taxi skal kjøre i miljøfilen som kollektivfeltet burde hete.
Stavanger:

Selger ladeutstyr via http://elbilhjelpen.no AS

Har hatt trimma City El, Citroen AX elektro
Har for tiden Tesla S85 VW e-Up, Peugeot P106 og Citroen Saxo, C1 EVie,  og Berlingo nye modellen, div. Think Classic og City 2010 model og Norges eneste Cree SAM og Chin 3 hjuler samt Vectric scooter. Kjøpt Fiat X 1/9 for elektrifisering og venter på Sort Solo EV #635 og Artega Karo for levering sommeren 2020

Daglig leder i elbilhjelpen.no

jornheim

#6
Den lille skånske by Landskrona (nord for Malmö) fik trolleýbusser i 2003
http://sv.wikipedia.org/wiki/Landskronas_tr%C3%A5dbuss_och_stadsbussar

Ved indvielsen kørte også den sidste trolleybus fra København
http://www.pege.nu/Lk-tradbuss-24sep.htm
den blev bragt til Landskrona i anledningen.
Men København har nu fået en ny (batteri-)elektrisk buslinie i bymidten:


San Francisco er absolut et trolleybus-paradis, de præsterer meget stejle bakker ligesom de gamle cable cars. Når der er et problem med tråden fortsætter busserne på batteri (ved ikke hvor langt det rækker)!  Se her:


Solingen (nordøst for Køln, Tyskland) har en lang Trolleybus-tradition. Ved endestationen drejer bussen rundt på en drejeskive. Siden kører den til Wuppertal og der parallelt med den berømte elektriske "svævebane" (den hænger under skinnerne):



Køge, 40km syd for København. Saxo electrique (2000 model), 2007-blokke (NiCd)
Kører ZOE i en delebilsforening (=dansk for bildeling)

PerBear

Sandnes, Norway.
TM3 AWD LR

Hamar

Hei!

Her på Hamar starter en rute med elbuss fra 31. januar 2011.

For mer info:  http://www.hedmark-trafikk.no/dtArticle.aspx?m=4421&amid=73591

Ha en fortsatt god jul.

mvh
Hamar
Rød Leaf - mars 2012
Reservert Tesla Model 3
Hamar

hens

Hvorfor ikke elbuss i byene?
Et godt spørsmål! I Oslo ruslet trolleybussene rundt fra før krigen og godt opp på 60-tallet. Men så var det slutt. Disse bussene hentet energien via to ledninger, pluss og minus likestrøm 600 volt.  Bussen hadde også et belysningsbatteri som ble koblet til for å flytte bussen der det ikke var strøm.
Bakdelen var at strømavtagerene av og til hoppet av i kryss, og måtte entres manuelt.
Både passasjerer, sjåfører og konduktører var fornøyd med bussene, som også krevde lite vedlikehold.
Men utviklingen gikk fremover,(?) og trolleybussene forsvant.
Oslo. 300.000 kilometer med Think, Kewet og annet.  -Sølvreven, 100 km/time med Kewet.  -Isbjønn, Kewet, første elbil på 80 grader nord? Har blitt kjørt på  Svalbard. "Hoppetussa" Subaru van 4-hjulsdrift ombygget med jetflystarter til eldrift.  94.000 kilometer på Think-originalpakken. Nå 19 luftkjølte blokker fra '95. Think Traveler elassistert sykkel.   http://www.austinev.org/evalbum/807 og http://www.austinev.org/evalbum/809

PerBear

#10
Jeg er enig med Hens i hans vurdering av årsak til at nesten ingen i Norge planlegger bruk av elbusser. Det minner om gamle tider da elektrisk kobling på trolleybussene ikke var driftsikker nok. Men det var før:
Da ble vi jo anbefalt å holde oss unna biler med elektronikk. på 80-tallet var jo "alle" biler med elektronikk mandagsbiler. Nå leste jeg nettopp at Toyota Prius var den mest driftsikre bruktbilen i Tyskland av 7,25 millioner EU testede biler, og den er jo stappfull av elektronikk, med bl.a. seks lokalnett! http://www.dn.no/dnBil/article2047377.ece

I tillegg tror jeg det er mye mer penger involvert i en bybaneutbygging. Det gjør at politikerne våre blir utsatt for "hjernevasking" fra leverandører som Siemens, Ahlstom, ABB, osv. Det er innlysende at de vil heller levere svindyre spesialbygde togsett enn masseproduserte el/trolley-busser. Klart at en selger med dollartegn i øynene kommer med sure oppstøt angående konkurrerende teknologi som trolleybusser! (primitivt, lite driftsikkert, liten kapasitet, manglende "baneeffekt" osv.)

Den viktigste faktoren tror jeg er "drømmen om Monopol":
Jeg antar at infrastruktur til jernbane blir såpass låst at det ikke er mulig å bytte leverandør når valget først er tatt. Derfor er det utrolig viktig for en leverandør å "pushe" bane. Ikke akkurat noe som holder prisene lave for oss skattebetalere som til slutt må ta regningen! :o )
Sandnes, Norway.
TM3 AWD LR

jkirkebo

Sitat fra: PerBear på mandag 27. desember 2010, klokken 00:13
I tillegg tror jeg det er mye mer penger involvert i en bybaneutbygging. Det gjør at politikerne våre blir utsatt for "hjernevasking" fra leverandører som Siemens, Ahlstom, ABB, osv. Det er innlysende at de vil heller levere svindyre spesialbygde togsett enn masseproduserte el/trolley-busser. Klart at en selger med dollartegn i øynene kommer med sure oppstøt angående konkurrerende teknologi som trolleybusser! (primitivt, lite driftsikkert, liten kapasitet, manglende "baneeffekt" osv.)

Trolleybusser har flesteparten av ulempene til bybane (låst trase, må bygge kostbar kjøreledning) og busser (dårlig komfort, lav kapasitet, problemer når det er glatt) og kun en av fordelen til bane (kan gå på strøm).

Jeg mener det er et blindspor. Vil man ikke ta kostnaden med å bygge bybane ("skinneeffekten" er bevist reell, en bybane har ~6 ganger så stor effekt mhp. å få bilister til å gå over til kollektivt som en busslinje med samme frekvens) er den beste løsningen foreløpig busser drevet av biogass eller lignende. Gjerne i en hybridvariant så de kan ta vare på bremseenergien. El-motor på første aksel for bremsing og elektrisk hjelpedrift vil også gi bedre fremkommelighet på vinterføre.
Forhandler av ladestasjoner og ladekabler, se www.ladespesialisten.no
Kjører Tesla X75D fra mars 2017 og Model 3 SR+ fra oktober 2019.

jornheim

#12
Kun delvis enig! Trolleybusser kan naturligvis ikke til fulls erstatte en bane.

Men sammenlignet med almindelige busser (også gas, hybrid etc.) har de mange fordele, hvis passagerantallet er tilstrækkeligt. Etablereringen er forholdsvis dyr - men driftsikkerheden er god i dag, den teknologiske videreudvikling standser heller ikke her. Ledningerne kan naturligvis ikke undgås.

Ingen motorstøj, ingen forurening, lynhurtigt optræk, kraftigt træk op ad bakke - det er imponerende selv at opleve det i San Franciscos stejle gader!

Trolleybusser holder længere en busser med forbrændingsmotor og slipper også for vore batteriproblemer ;). De fleste klarer at køre korte strækninger med en hjælpemotor, som laver strøm, en slags minihybrid.

Se her den ekstra lange bus i Zürich - nærmest et tog (støjen kommer ikke fra bussen!):


Trolleybusser kører også i Salzburg, i Seattle og i Vancouver (hvor det kan blive rigtig koldt), i ca. 340 byer i verden (jfr. Wikipedia) - altså må også Norden kunne bruge flere...

San Francisco har over 300 styks, byen har planer om at udvide med flere linjer og at fornye hele flåden:
http://www.sfmta.com/cms/mfleet/trolley.htm

Lidt romantik også her: I London fandtes en hær af elektriske to-etagers-trolleybusser, som "desværre" blev erstattet med den berømte "stinkende" Roadmaster, der har næsten samme udseende:
http://www.youtube.com/watch?v=8fRaUU_3Obo&feature=related
http://www.skylineaviation.co.uk/buses/trolley.html
Køge, 40km syd for København. Saxo electrique (2000 model), 2007-blokke (NiCd)
Kører ZOE i en delebilsforening (=dansk for bildeling)

Baltor

Sitat fra: jkirkebo på mandag 27. desember 2010, klokken 11:41
...Vil man ikke ta kostnaden med å bygge bybane ("skinneeffekten" er bevist reell, en bybane har ~6 ganger så stor effekt mhp. å få bilister til å gå over til kollektivt som en busslinje med samme frekvens) er den beste løsningen foreløpig busser drevet av biogass eller lignende. Gjerne i en hybridvariant så de kan ta vare på bremseenergien. El-motor på første aksel for bremsing og elektrisk hjelpedrift vil også gi bedre fremkommelighet på vinterføre.

Eller man kan ta det helt ut og bygge en Beamway. Den svenske oppfinneren har regnet ut at dette er billigere å bygge enn et bybanesystem, og med mye større fleksibilitet og bedre dekning. Her er det meningen at man setter seg inn i en cab foreksempel i nærheten av boligen, og så blir man sendt via et utall penser helt fram til bestemmelsesstedet.
En slipper ventetid på store stasjoner og omstigning fra en linje til en annen. En annen opplagt fordel er at dette ikke tar plass, det kan bygges ut over de eksisterende gatene, dermed kan en ha en gradvis utfasing av vanlige biler.http://www.beamways.com/

Stavanger
Peugeot Partner, 4 stk Think Classic og en Rosa Kewet 5 i familien. 
Var med og startet Rogaland Elbilforening. Kan utføre vannservice på både Think og PSA

jkirkebo

Sitat fra: Baltor på mandag 27. desember 2010, klokken 22:20
Eller man kan ta det helt ut og bygge en Beamway. Den svenske oppfinneren har regnet ut at dette er billigere å bygge enn et bybanesystem, og med mye større fleksibilitet og bedre dekning. Her er det meningen at man setter seg inn i en cab foreksempel i nærheten av boligen, og så blir man sendt via et utall penser helt fram til bestemmelsesstedet.
En slipper ventetid på store stasjoner og omstigning fra en linje til en annen. En annen opplagt fordel er at dette ikke tar plass, det kan bygges ut over de eksisterende gatene, dermed kan en ha en gradvis utfasing av vanlige biler.

Hmm, nei jeg har ikke tro på den sportaxi-løsningen heller. En bybanevogn tar fort 200 passasjerer, skal man liksom erstatte en slik med 100 småvogner med 2 personer i snitt i hver ? Systemet skalerer nok ikke på noen måte opp i den kapasiteten som er nødvendig.
Forhandler av ladestasjoner og ladekabler, se www.ladespesialisten.no
Kjører Tesla X75D fra mars 2017 og Model 3 SR+ fra oktober 2019.

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA