Sv: Holdningsendringer på gang?

[Griffel]

Nok en Elbil. Denne er langt fra superklassen, men i følge planen skal den i løpet av 2007 få sin energi fra såkalte ultrakondensatorer (Nano capacitors) med kapasitet 15kWh, og blir i så fall trolig den første Elbil med kondensatorer istedet for batterier. 

Dersom dette skjer står en ovenfor en revolusjon i lagring av elektrisk energi i løpet av noen få år.

http://www.ultracapacitors.org/index.php?option=com_content&task=view&id=19&Itemid=

EEStor som er leverandør av disse kondensatorene holder en meget lav profil. Dette begrunnes med et behov for skjul siden teknologien er så epokegjørende.

Tåler «veldig mye» høyere belastning og kan lades mye hurtigere enn noe kjemisk batteri (Helt klart korrekt)

10 ganger så mye energi i forhold til vekt og volum som for blybatteri  og  til samme pris,  2 ganger så mye energi som Li-ion til en firedel av prisen. (Nesten for godt til å være sant men en kan jo håpe)

Mye lenger levetid, ingen problemer tilsvarende de en har med kjemiske batterier, (Sansynligvis riktig)
15kWh pakken skal være på ca. 50kg.

Om EEStor er litt for skjult er MIT mer åpne.  MIT skal demonstrere sin Nanotube Ultracapasitor i år (2007). Denne skal ha en energikapasitet på 60Wh/kg som er ca ½ av Li-ion. Levetid 300 000 ladesykluser. Da blir levetiden på batteriet lengere enn på bilen.

http://lees.mit.edu/lees/lees_research.htm

Nest år blir spennende!

Det finnes "Ultracapacitorer" på markede men de har vesentlig mindre kapasitet enn det vi snakker om her.

[andreash]

spennende tider...
Det er jammen meg på tide at vi får vekk problemene rundt batterislitasje..

Altairnaro sine relativt dyre batterier er jo et bra stykke på vei.. Men en superkondensator vil jo overgå disse.. Både i vekt og levetid..

Er det sagt noe om hvor raske opp og utladninger disse tillater? Strømstyrke??
Hva med spenningsnivå?

mvh
Andreas

[Griffel]

Er det sagt noe om hvor raske opp og utladninger disse tillater? Strømstyrke??
Hva med spenningsnivå?

Nanokondensatorer i seg selv kan lades og utlades så raskt med så store strømmer at begrensningene vil ligge andre steder.

Dette kan best sammenlignes med en trykktank. Jo høyere trykk (spenning) en fyller med jo raskere går det. Ved utladning synker spenningen i takt med forbruket det genereres jo ikke kjemisk så det er bare å tappe. Nivået på tanken har en direkte med å måle trykket (spenningen).

Kapasiteten i kWh oppgis gjerne fra full spenning til 1/2 spenning. Dette stiller helt andre krav til elektronikken både for lading og drift en batteridrift, men fult løsbart.  Fulladet vil de nok ligge i kV området.

[Håkon]

Jeg får ikke opp artikkelen du viser til: Må vel være logget inn.

Men det du skriver er interessant. Fungerer dette er vel brenselcelleteknologien lagt død som energibærer og elbilene overtar.

[Griffel]

Prøv denne

http://www.zenncars.com/index.html
Zenn er første forsøk og lang fra noen superbil, men om de lykkes er det bare et spørsmål om kort tid før en har en virkelig revelusjon når det gjelder lagring av el energi.

Energien lagret er proposjonal med kvadratet av spenningen. Det vil si at når spenninger er redusert til det halve er ¾ av energien benyttet. At det blir igjen endel en ikke får bruk betyr imidlertid ikke noe for energi forbruket, den delen lades bare opp en gang for alle.

Ultrakondensatorer benyttes i dag i elektriske tog som hjelp når en trenger ekstra mye energi under akselerasjon (Siemens). BMW snakker om å bruke en kombinasjon av li-ion batterier og ultrakondensatorer i sin hybrid slik at de kan gi den litt ekstra når det trengs.

Det er ikke lett å finne informasjon om EESTOR, nettsiden eestor.us finnes men er «under construction», Patentsøknaden er virkelig og investorene er kjente investorer. Patentsøknaden opererer med 52kWh kapasitet på 150kg. Selvutladning mindre enn 0,1% mnd. 3500V

Ladestasjonen for hurtiglading kan bestå av et batteri av slike nanokondensatorer som lades med en passe hastighet.(jevner ut belastningen på nettet). Overføringen til bilen kan så skje lynraskt, hvor fort det kan gå er egentlig et spørsmål om kjøling av kabler. En fyllestasjon basert på nanokondensator lagring vil også løse effektproblemene for hurtiglanding av batteribiler ved at de jevner ut belastningen på tilførsels kablene til stasjonene.