Sv: 2 av 7 allerede til salgs?!

[jkirkebo]

Vakumrør = heatpipe, sist sett i diverse cpu/chipsetløsninger på hovedkort av en gammelnerd?

Vakuumrør-solfangere er basert på heatpipe ja. Her er én leverandør:

http://www.solvarming.no/Produkter/page15/page15.html

[bosonic]

Sorry jkirkebo og Muffinman, vakumrørsolfangere er ikke min greie.

Selv om det er de fangernene som er mest effektive og produserer høyest temperatur, så er det noen ulemper som gjør at jeg ikke vil montere denne typen på mitt tak.

1. Stor fare for overprodukson, må dumpes.
2. Trykksatt anlegg, mer komplisert.
3. Skjemmende installasjon.

Jeg går for et tømmeanlegg, som er integrert i taket.
Gir lavere temperatur, og har lavere virkningsgrad.
Dette kompenseres med større fangere.
Bruker ikke glykol men er allikevel frostsikret og overtemperatursikret med et enkelt system; pumpen stopper og vannet i fangeren renner tilbake til tanken. Styres av enkel og anerkjent differensial termostat.
Enkelt å montere, robust.
Norskprodusert.
Selv om jeg må bruke energi til å heve temperaturen fra fangerene så er dette en enkel sak for meg.

[jkirkebo]

Sorry jkirkebo og Muffinman, vakumrørsolfangere er ikke min greie.

Selv om det er de fangernene som er mest effektive og produserer høyest temperatur, så er det noen ulemper som gjør at jeg ikke vil montere denne typen på mitt tak.

1. Stor fare for overprodukson, må dumpes.
2. Trykksatt anlegg, mer komplisert.
3. Skjemmende installasjon.

Jeg går for et tømmeanlegg, som er integrert i taket.
Gir lavere temperatur, og har lavere virkningsgrad.
Dette kompenseres med større fangere.
Bruker ikke glykol men er allikevel frostsikret og overtemperatursikret med et enkelt system; pumpen stopper og vannet i fangeren renner tilbake til tanken. Styres av enkel og anerkjent differensial termostat.
Enkelt å montere, robust.
Norskprodusert.
Selv om jeg må bruke energi til å heve temperaturen fra fangerene så er dette en enkel sak for meg.

Begge typene har fordeler og ulemper, men ikke alt du skriver her er korrekt.

1. Overproduksjon må ikke dumpes. Man bruker i dag et prinsipp som heter partiell fordamping. Dvs. at når akkumulatortanken er "full" stoppes sirkulasjonspumpa til solfangeren. Væsken som er i manifolden vil da fordampe og presse ut annen væske ned i rørene og over i ekspansjonstanken. Siden vann fordamper ved mye lavere temperatur en glykol er det kun vanndamp igjen i manifolden, og dette skader ingenting så lenge ekspansjonstanken er godt nok dimensjonert (15-25 liter pleier å holde). Trykket øker minimalt i anlegget, kanskje fra 2 til 2,5 bar. Når solfangeren kjøles ned igjen eller sikrulasjonspumpa starter kondenserer vanndampen og manifolden fylles med væske fra ekspansjonstanken.

2. Nja. Det er jeg ikke enig i. Du har omtrent de samme komponentene, bare en åpen tank isteden for en trykksatte ekspansjonstank. Eneste ekstra er vel en sikkerhetsventil samt fylleventil for å trykksette anlegget. Glykol er ingen ulempe, koster ikke stort men sørger for god korrosjonsbeskyttelse. Et åpent anlegg som drainback er vil stadig få tilførsel av oksygen til væsken så man må passe på å bare bruke komponenter som tåler dette.

3. Smak og behag, vakuumrørsolfangere kan monteres på en ganske pen måte om man tar hensyn til det fra starten av. Gjerne montert vertikalt på fasade som et fasadeelement for eksempel.

Fordelene med vakuumrørsolfangere fremfor platesolfangere er derimot mange:

- Høyere virkningsgrad, ikke alltid like viktig som du skriver.
- Fungerer godt i kulde. Når det er -20 og sola skinner gjennom et disig skylag får du fortsatt ganske mange watt fra en vakuumrørsolfanger men fint lite fra en platesolfanger siden disse har svært mye høyere varmetap til omgivelsene.
- Mye mindre vindfang, viktig om man har flatt eller nesten flatt tak og monterer i vinkel på støtteben.
- Gir mye høyere temperatur så man kan ofte bruke varmen derfra direkte fremfor å måtte bruke elektrisitet på å heve temperaturen ytterligere.

På hytta vår ville en platesolfanger vært nesten ubrukelig mesteparten av året pga. utetemperatur. Jo varmere strøk man bor i, jo mindre blir denne ulempen med platesolfangere. I sørlige strøk brukes det derfor i all hovedsak platesolfangere.

En godt dimensjonert platesolfanger vil altså produsere varme i overflod midt på sommeren men ha ganske laber produksjon vår og høst. En mindre dimensjonert vakuumrørsolfanger vil, når den er dimensjonert til å produsere passe mye på sommeren, produsere en god del også i tiden februar-april og september-november. I desember og januar er det ingenting som virker i Norge

[bosonic]

Hyggelig å høre at du er fornøyd med anlegget ditt.

Som vanlig har du et stort engasjement, men du må godta at andre velger forskjellig fra deg.

[Amigakongen]

@jkirkebo

Har du solfangere hjemme og? Hvor mye plass tar slike anlegg? Tenker på både innvendig og utvendig.
Hvor mye strøm sparer man på dette? Regner med det brukes for å varme opp varmtvannsberederen?

[jkirkebo]

@jkirkebo

Har du solfangere hjemme og? Hvor mye plass tar slike anlegg? Tenker på både innvendig og utvendig.
Hvor mye strøm sparer man på dette? Regner med det brukes for å varme opp varmtvannsberederen?

Har ikke hjemme, der har jeg vann/vann varmepumpe. Skal ha opp 60 rør (tror jeg) på hytta forhåpentligvis neste år (må bygge på først). Størrelse er 180cm høye (vel, ramma er litt høyere så rundt 2 meter). Bredden avhenger av antall rør, en 30-rørs er i underkant av 2,5 meter bred.

Innvendig må du ha plass til en akkumulatortank for å lagre varmen (om du ikke bruker de bare til å varme opp et basseng), jeg vil si minimum 500 liter. En 500l isolert tank er omkring 2m høy og 78cm i diameter. 750 liter er samme høyde men 93cm i diameter. I tillegg må man ha en ekspasjonstank (15-25 liter) og en sirkulasjonspumpe.

Bruksområder er mange, f.eks varme varmtvann, vannbåren varme, basseng, massasjekar osv. På hytta skal vi bruke solfanger primært for å lage varmtvann i sommerhalvåret men jeg håper vi vil få nok energi inn til å kunne forvarme hytta også i vinterhalvåret minus desember-januar. I tillegg har jeg tenkt å montere en varmeveksler mot vedfyrt badestamp, så vi kan holde den varm uten å fyre ute i ett sett.

Når solfangerne ikke gir nok varme til å holde akkumulatortanken varm skal vi varme den med en peisinnsats med vannkappe. Fint når hytta uansett trenger varme, men ikke så aktuelt på sommeren (eller når vi ikke er der). Derav solfangere i tillegg til peisinnsatsen

[Amigakongen]

Hva trur folket om dette her?
Vindmølle som bråker lite, og som ikke "synes".
Ut fra hva dem sier, så er det jo genialt. Men....?

http://www.lws-systems.com/en/products/new-from-november-2015.html