Sv: Ferie tur med elbil...

[Mippen]

Salget av ladbare hybrider er 5 doblet sammenlignet med året før. Eksperter vil ha slutt på salg av "luksus" hybrider.

http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/eksperter-slutt-aa-subsidier-ladbare-million-suver/a/23659751/

[elektrolux]

Enig med ekspertene.

Vi har bedre ting å bruke disse pengene på.

[Mippen]

Hadde de blitt brukt av alle slik som de er tiltenkt, og hadde de reelle utslipps tallene vært lavere hadde jeg gitt tommel opp. Dessverre kjøres de lite på strøm av de fleste og slipper ut mer enn de er oppgitt til. Rekkevidden på strøm er for liten også. Det lukter "diesel skandale" lang vei. Mange kjøper seg dessverre en PHEV fordi de får en rimeligere bil enn ellers. Det gjør for såvidt elbil eiere også, men de slipper i det minste ikke ut eksos under bruk.

Selv anbefaler jeg PHEV til de som kjører kort i hverdagen, men trenger en bil til henger osv av og til. Da kan man kjøre så og si på strøm hele tiden. Kjører man svært mye sier det seg selv at et par mil rekkevidde på strøm ikke gir noen gevinst.

[Taffelman]

VG artikkelen er spekulativ og missvisende.

De bruker salgstallet for alle plug-in hybrider som bakteppe for en vinkling som skal gi inntrykk av at det selges luksus SUV'er i million klassen i bøtter og spann. Deretter "bekrefter" de det med at halvparten av plug-in hybridene er store SUV'er, men unnlater å nevne at plug-in SUV'en det selges mest av er en mellomklasse bil, Outlander PHEV til 399.000,-

De som gidder å se nærmere på tallene ser fort at bare litt over 10% av plug-in hybridene som selges er "store luksus SUV'er".

Deretter fremheves det at luksus SUV'ene gjerne bruker en liter på mila (etter at batteriet er kjørt tomt), for deretter å vri artikkelen til å gjelde plug-in hybrider generelt og synsing som "Tror et fåtall plugger kontakten i veggen".

Dette er spekulativ journalistikk!

Fakta hentet fra spritmonitor.de, som er en database med reelle forbrukstall som er samlet inn fra bileiere over tid, viser at plug-in hybrider har et forbruk langt under både bensin og dieselbiler.

Gjennomsnittstall fra ca 80.000 nyere personbiler (2011-->) med hovedvekt på tyske brukere (mildere klima, men høyere motorveihastighet):

Bensin: 0,73 l/mil
Diesel: 0,65 l/mil
PHEV: 0,45 l/mil

Plug-in hybridene har ca 30% lavere bensinforbruk enn dieselbil, og derav veldig lave NOx utslipp. Man får ikke disse tallene ved "å ikke gidde å plugge inn"!

At 0,45 l/mil er et par desiliter høyere enn NEDC forbrukstall som er den offisielle testsyklusen som danner grunnlag for avgiftsberegningen, er fordi NEDC er utdatert og viser forbrukstall som typisk er ca 0,1-0,2 liter/mil lavere enn hva de fleste opplever, uavhengig av drivstoff. Men alle som er litt interessert bil og forbruk har visst dette i årevis, og de såkalte "ekspertene" artikkelen henviser til vet også at en ny testsyklus, WLTP, er under utvikling og blir implementert i september neste år, nettopp med den hensikten å gjøre de offisielle forbrukstallene mer realistiske.

Heksejakten mot plug-in hybrider er sterkt overdrevet. At et fåtall luksusbiler har kommet litt gunstig ut, er et forbigående problem. Det er synd at misunnelse og jantelov har blitt tonegivende for omtalen av denne teknologien, istedet for fokus på hvordan teknologien kan utnyttes best mulig og hvem den egner seg best for.

Plug-in hybridene er faktisk er et nødvendig steg mot elektrifisering av bilparken, og en motvekt mot hydrogenbil-subsidiegalskap.

[arthur]

Takk til deg Taffelman for et velskrevet og opplysende innlegg!

[Mippen]

VG artikkelen er spekulativ og missvisende.

De bruker salgstallet for alle plug-in hybrider som bakteppe for en vinkling som skal gi inntrykk av at det selges luksus SUV'er i million klassen i bøtter og spann. Deretter "bekrefter" de det med at halvparten av plug-in hybridene er store SUV'er, men unnlater å nevne at plug-in SUV'en det selges mest av er en mellomklasse bil, Outlander PHEV til 399.000,-

De som gidder å se nærmere på tallene ser fort at bare litt over 10% av plug-in hybridene som selges er "store luksus SUV'er".

Deretter fremheves det at luksus SUV'ene gjerne bruker en liter på mila (etter at batteriet er kjørt tomt), for deretter å vri artikkelen til å gjelde plug-in hybrider generelt og synsing som "Tror et fåtall plugger kontakten i veggen".

Dette er spekulativ journalistikk!

Fakta hentet fra spritmonitor.de, som er en database med reelle forbrukstall som er samlet inn fra bileiere over tid, viser at plug-in hybrider har et forbruk langt under både bensin og dieselbiler.

Gjennomsnittstall fra ca 80.000 nyere personbiler (2011-->) med hovedvekt på tyske brukere (mildere klima, men høyere motorveihastighet):

Bensin: 0,73 l/mil
Diesel: 0,65 l/mil
PHEV: 0,45 l/mil

Plug-in hybridene har ca 30% lavere bensinforbruk enn dieselbil, og derav veldig lave NOx utslipp. Man får ikke disse tallene ved "å ikke gidde å plugge inn"!

At 0,45 l/mil er et par desiliter høyere enn NEDC forbrukstall som er den offisielle testsyklusen som danner grunnlag for avgiftsberegningen, er fordi NEDC er utdatert og viser forbrukstall som typisk er ca 0,1-0,2 liter/mil lavere enn hva de fleste opplever, uavhengig av drivstoff. Men alle som er litt interessert bil og forbruk har visst dette i årevis, og de såkalte "ekspertene" artikkelen henviser til vet også at en ny testsyklus, WLTP, er under utvikling og blir implementert i september neste år, nettopp med den hensikten å gjøre de offisielle forbrukstallene mer realistiske.

Heksejakten mot plug-in hybrider er sterkt overdrevet. At et fåtall luksusbiler har kommet litt gunstig ut, er et forbigående problem. Det er synd at misunnelse og jantelov har blitt tonegivende for omtalen av denne teknologien, istedet for fokus på hvordan teknologien kan utnyttes best mulig og hvem den egner seg best for.

Plug-in hybridene er faktisk er et nødvendig steg mot elektrifisering av bilparken, og en motvekt mot hydrogenbil-subsidiegalskap.

Databasen gir kanskje en pekepinn, men det er ikke en fasit. Det jeg legger merke til er hvis jeg søker på "alle" PHEV kjøretøyene i databasen er at snittforbruket øker i takt med kjørte kilometer.

Ved 5000 kilometer kjørt ligger de fleste bilene på 0,48 liter/mil. Økes kilometer til 20.000 kilometer går forbruket opp til 5,1 liter mil. 40.000 gir et forbruk på 5,9 liter/mil for de fleste. For de få luksus hybridene som er registrert i denne databasen ligger mange i snitt på rundt en liter/mil. For øvrig er det bare 654 ladbare hybrider som er registrert av alle merker og modeller i databasen, og tallene baserer seg på oppgitt forbruk fra sjåførene. Mye tyder på at mange av de som bruker denne databasen er entusiaster - noe som også kan være med å påvirke forbruket da det går sport i å spare. Som kjent påvirkes forbruket av hvor mye man lader. Entusiaster lader sannsynligvis mer enn andre.

Undersøkelse som viser litt av problemet. Riktig nok leasing biler... http://www.tu.no/artikler/eus-testsyklus-27-gram-co2-km-faktisk-test-110-gram/275102

Problemet er ikke bilen i seg selv. Problemet er at mange benytter anledningen til å kjøpe en billigere bil som helt fint kan kjøres uten bruk av strøm. Man får avgiftslette selv om man ikke forplikter seg til å kjøre miljøvennlig. Hele modellen blir feil og gir gevinst på feile premisser. Ja, det er en del som også er flink til å lade og kjører mest på strøm. Det er ikke de jeg snakker om her, jeg snakker om alle de som ikke er det. Jeg er ikke imot plugin hybrider, jeg er imot at det er så lett å utnytte fordelene uten at det forplikter. Da blir hele miljø fordelen meningsløs spør du meg. Jeg mener også at rekkevidden burde ha vært bedre slik at de ikke bare scorer bra på papiret.

[Robert Sund]

Mye av kjøring i Norge blir utført i vintertemperaturer så utslippene på vinteren burde telle med når avgiftene blir beregnet.

1) Utslipp av CO2 og CO og NOX for en ikke oppvarmet bil ved 15 minusgrader de første 5 km. For PHEV de første 5 km etter at fossil motoren har startet. (Dette bør ses i sammenheng med elektrisk rekkevidde slik at fossil motoren ikke blir startet ekstra tidlig for å trikse med utslippene)

2) Minimum elektrisk rekkevidde for å få fratrekk for vekt (årstall-2000) * kilometer. Så for i år, minimum 16 km. Er det for lavt? Testes ved 15 minus uten forvarming.

3) Forbruk oppgitt som en kurve, og ikke bare som ett tall, for de første X antall mil. Plug-in godtatt også for biler som ikke tilfredsstiller punkt 2. En type vekting av resultatet for å bestemme avgiftene, for eksempel typisk kjørelengder. Så med lang plugin lengde reduseres avgiftene, med høy forurensing/forbruk når motoren starter øker avgiftene. Testes ved 15 minus uten forvarming.


Det kan bli langt kaldere enn 15 minus i Norge, men skal man benytte få eller kun en vintertemperatur å teste ved vil den allikavel gi en god indikasjon. Bruk uten forvarming er normalt. Vektlegger man en slik "nordisk" test og en EU test likt, kan man legge sammen forurensing og dele på 2, og gjøre det samme med forbruk. På den måten vil biler som svikter en av testene få høyere avgifter.

[fredag]

På den annen side synes jeg ikke at hybrid-varianten av en modell skal ha høyere avgifter enn bensin/diesel-varianten pga økt vekt eller økt antall hk på elektrisk drift. Avgiftene bør legges slik at hybridvarianten blir litt billigere (ca 5000-20000kr) enn bensin/diesel-varianten. Gjerne med mulighet for avgiftsfri ladestasjon og installasjon inkludert i kjøpet, for å oppmuntre til lading.

Men med krav om avlesing av ladedata fra bilen på hver årlig service, med krav om etterbetaling av avgiftsfritak dersom eier ikke lader hybridbilen.

[Robert Sund]

Det er en mulighet. Med ferdig installert ladestasjon er det kanskje mentalt enklere å kjøre hjem en elbil også. (Selv om de aller fleste elbileiere hjemmelader fra schuko)

Det burde være mulig å kombinere forslagene. En vellykket hybrid burde bli billigere med mitt forslag også på grunn av lavere forbruk, selv de som ikke fikk fratrekk for vekta.

Hvordan kan man hindre at folk som har kjøpt hybrid blir straffet for å ha syklet til jobben og latt hybriden stå ubrukt? Triksing med ladedata kan muligens bli slik noen trikser med tripptelleren nå, det bør det tas høyde for.

[OlavEmil]

Dette kan gjerast veldig enkelt, i staden for alskens finurlege reknemåtar og tillegg og unntak.

Full avgift for alle bilar som har forbrenningsmotorar kopla direkte på drivverket (per i dag alle hybridbilar utanom BMW i3 REX).

Moderat avgiftsreduksjon på bilar med utelukkande elektrisk framdrift, men med moglegheit for direkte lading av driftsbatteri via forbrenningsmotor (per i dag BMW i3 REX).

I dag brukar hybridbilprodusentane elmotor som ein booster på toppen av bensinmotorar, for å skape sportslege køyreeigenskapar. Ved å slenge på ein liten ladeinngang til mikrobatteriet (som i dei fleste tilfelle utelukkande er meint for å gi den lille ekstra boosten) snor produsentane seg unna masse avgifter verda over, dette er på ingen måte berre eit norsk problem.

Ved å syte for at all framdrift skal gjerast av elmotoren, tvinger ein produsentane til å lage bilar med elmotor og batterikapasitet som faktisk kan drive bilen på fullgodt vis. Samtidig kan ein tillate ein forbrenningsmotor som ladar batteria når desse er tomme (motoren startar først når batterikapasiteten er under maks 20%, kan evt stillast lågare av bilførar). Dette kan føre fram til ein hybridbilpark som faktisk kan vere nyttig i overgangsperioden fram til elbilen gjer jobben, ca ein bilgenerasjon / 10 - 15 år. Samtidig vil dette fremje nyttig utviklingsarbeid fram mot fullgode elektriske bilar for fleire produsentar som no berre lagar tullehybridar.

[Mippen]

Dette kan gjerast veldig enkelt, i staden for alskens finurlege reknemåtar og tillegg og unntak.

Full avgift for alle bilar som har forbrenningsmotorar kopla direkte på drivverket (per i dag alle hybridbilar utanom BMW i3 REX).

Moderat avgiftsreduksjon på bilar med utelukkande elektrisk framdrift, men med moglegheit for direkte lading av driftsbatteri via forbrenningsmotor (per i dag BMW i3 REX).

I dag brukar hybridbilprodusentane elmotor som ein booster på toppen av bensinmotorar, for å skape sportslege køyreeigenskapar. Ved å slenge på ein liten ladeinngang til mikrobatteriet (som i dei fleste tilfelle utelukkande er meint for å gi den lille ekstra boosten) snor produsentane seg unna masse avgifter verda over, dette er på ingen måte berre eit norsk problem.

Ved å syte for at all framdrift skal gjerast av elmotoren, tvinger ein produsentane til å lage bilar med elmotor og batterikapasitet som faktisk kan drive bilen på fullgodt vis. Samtidig kan ein tillate ein forbrenningsmotor som ladar batteria når desse er tomme (motoren startar først når batterikapasiteten er under maks 20%, kan evt stillast lågare av bilførar). Dette kan føre fram til ein hybridbilpark som faktisk kan vere nyttig i overgangsperioden fram til elbilen gjer jobben, ca ein bilgenerasjon / 10 - 15 år. Samtidig vil dette fremje nyttig utviklingsarbeid fram mot fullgode elektriske bilar for fleire produsentar som no berre lagar tullehybridar.

Enig... De fleste ladbare hybridene har fossil motor som hoved drivkilde. Det burde være motsatt slik som i3 Rex.

[Ferry]

Mye av kjøring i Norge blir utført i vintertemperaturer så utslippene på vinteren burde telle med når avgiftene blir beregnet.

Veldig enig i det du skriver. Ideelt sett burde utslipp måles kontinuerlig. At testsyklusene ikke innebærer kaldstart er egentlig helt hårreisende. Enhver kjøretur begynner med kald motor (nesten) Det er totalutslippet i bilens levetid som betyr noe. Å bruke NEDC som målemetode kvalifiserer til stryk i måleteknikk.

I dag brukar hybridbilprodusentane elmotor som ein booster på toppen av bensinmotorar, for å skape sportslege køyreeigenskapar.

Du peker på elefanten i rommet. (Muligens med unntak av Prius, den kan knapt kalles sportslig) At i8, 918, P1, og store suv får store avgiftslettelser er litt absurd.

[AmocoCadiz]

Også størrelse, bilform med høyt luftmotstand og den økte vekt ved 2 fremdriftssystemer i SUV taler mot å gi avgiftsreduksjoner med bakgrunn av miljøargument.

Miljøbiler bør designes så lette som mulig, både å unngå unødvendlig vekt fra fremdriftssystemet, samtidig som de bør bygges med lette og sterke materialer typ karbon,
dette burde premieres ved avgiftsberegninger av miljøbiler.

Da blir også belastning på veier og svevestøvproblemet i storbyene redusert.

[Mippen]

Til dels enig. På elbiler har det til d.d. vært behov for store elbiler for å få plass til stort batteri og best mulig rekkevidde. Tilsvarende stjeler to fremdriftssystemer mye plass i en hybridbil, og det er derfor ofte nødvendig med mer plass for å romme begge deler. Dessverre benytter de fleste hybridbiler plassen til bensintank og fossil-motor  i stedet for å prioritere plass til større batteri. At dette er et bevisst valg er jeg ikke i tvil om siden rekkevidden på strøm akkurat er nok til å score bra i utslippstester. Motivet skinner derfor godt gjennom. De fleste bilprodusenter har krav om reduserte utslipp fra sine biler. En hybridbil linje er derfor med på å gjøre dette på papiret slik at de kan fortsette å produsere vanlige biler også.

[Mippen]

Ny undersøkelse. De skal slippe ut 3 x mer enn oppgitt.

http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/bil-og-miljoe/ladehybrider-slipper-ut-tre-ganger-mer-enn-oppgitt/a/23662656/