Sv: LEAFSPY - her kan du dele dine resultater

[Ferry]

Produksjonen er jo ikke noe problem, problemet er jo når alle i Tyskland skal få overført kraften til huset sitt!    700MW kabel til Tyskland i dag er jo ikke allverden.
[/quote]

Gammel tråd, men spørsmålet mitt passer her. Hvor går disse kablene? Jeg prøver å finne informasjon om de ulike kraftlinjene nedover Europa. Så vidt jeg kan se går det ingen kabel til Tyskland? Det er planlagt, men ikke i drift ennå? Vi har Norned fra Feda til Nederland, Skagerrak 1-4 fra Kristiansand til Danmark. Finnes det en bra oversikt over alle linjene, eksisterende og planlagte?

Videre, finnes det noen oversikt over hvilke type kraftverk strømmen til enhver tid kommer fra? Kan det være tilfeller der vi importerer vindkraft fra Danmark, og Danmark samtidig eksporterer til Tyskland? Eller motsatt, kan en vite når vi får "skitten" kraft? Jeg er inneforstått med at vi eksporterer mer enn vi importerer, og således er i pluss. Men hvis jeg nå ville sikre meg mot skitten kraft og skru av all bruk i de periodene vi importerer skitten kraft; finnes det noe verktøy til å vite sikkert? Evt. historiske data? Jeg har kikka litt på kurvene hos Statnett, og ser enkelte peaker av import. Det hadde vært interessant å sett energiflyten i Danmark for samme tidsrom. Og gjerne værdata også. Blåste det kraftig med mye sol den dagen?

Det hevdes også at elbilen bruker strøm fra polske kullkraftverk. Er det i det hele tatt teknisk mulig? Finnes det kraftlinjer dit, via Danmark og Tyskland? Og finnes det produksjonsdata som kan underbygge eller motbevise påstanden?

[ladov]

Akkurat *hvor* elektronene går hen til enhver tid er noe kraftselskapene vet men ikke noe man enkelt får oversikt over som vanlig borger..

Du kan lese ssb sine statistikker for de siste årene. Det varierer fra år til år hvor mye vi produserer, de siste årene har vi gått i pluss men det er ikke så lenge siden vi måtte importere. Det er også interessant å se på 'døgntrafikken'. Det vil si at kraft flyter hit når for eksempel Danmark har overskudd på vindkraft.. Ofte snur strømmen flere ganger i døgnet, vi byttelåner strøm om du vil. Dette fører til at vi i snitt har ca 10% 'fremmed' strøm i nettet. Teoretisk *kan* dette være polsk kullkraft men det er nok heller dansk og svensk vindkraft. Med en solid dæsj dansk kull og svensk kjernekraft kalde nedbørsfattige vintre.

På en måte har du svaret der. De siste årene har vi hatt ca 90% norsk vannkraft i stikkontaktene våre.

Denne siden gir for øvrig et fint øyeblikksbilde, hvis du drar litt i kartet ser du også linjer ut av norden.
http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/

[Ferry]

De er fine de kurvene hos Statnett, men jeg blir bare sulten på enda mer kurver og tall. Men i hvert fall kan jeg lese ut av eksport/import at jeg lader bilen på tidspunkter der vi eksporterer strøm til Danmark. I noen av tilfellene importerer vi fra Sverige samtidig, så da kan jeg kanskje hevde å kjøre på atomkraft? 25. oktober kl. 1800 f.eks

[larssto]

Jeg vil anbefale disse ukesrapportene fra NVE:

http://www.nve.no/no/Nyhetsarkiv-/Kraftsituasjonsrapporter/

På en av sidene i rapporten er det en fin oversikt (kart) over strømflyten mellom de diverse elprisområdene i norden og via kraftkabler til Tyskland, Polen, etc.

[kodalse]

Her var det mye flotte data å boltre seg i.
Ser blant annet at i perioden september 2011 (det var så langt tilbake jeg kom) til oktober 2015 var det kun i perioden februar - april 2013 vi hadde netto import av kraft noen måneder.
I alle år har det vært netto eksport av kraft ut av landet.

[jkirkebo]

Videre, finnes det noen oversikt over hvilke type kraftverk strømmen til enhver tid kommer fra? Kan det være tilfeller der vi importerer vindkraft fra Danmark, og Danmark samtidig eksporterer til Tyskland? Eller motsatt, kan en vite når vi får "skitten" kraft? Jeg er inneforstått med at vi eksporterer mer enn vi importerer, og således er i pluss. Men hvis jeg nå ville sikre meg mot skitten kraft og skru av all bruk i de periodene vi importerer skitten kraft; finnes det noe verktøy til å vite sikkert?

De gangene vi importerer kullkraft er stort sett om natten når det er kraftoverskudd i Europa. Dette er i stor grad kraft som ellers hadde gått til spille og som vi heller importerer og sparer på magasinvannkraften vår. Jeg ser ingen grunn til å la være å bruke denne kraften da det ikke har innvirkning på utslippene.

[Ferry]

At kraft går til spille er ikke like lett å skjønne for menigmann. Tilsynelatende kunne en jo tro at hvis en bruker mindre strøm så kan kullkraftverket fyre litt mindre. Og det er vel riktig også, bare en ser det i riktig tidsperspektiv. Er det noen som vet konkret hvor lang tid det tar å regulere kullkraft? Tar det flere døgn? Min egen "kullkraft" (vedovn) brenner jo fort et par timer etter at jeg har lagt i. Noen ganger ender jeg opp med å åpne verandadøra for å regulere temperaturen, framfor å slukke varmen.

[stefse]

En kjel brukt til varmekraft inneholder en viss mengde vann og damp under trykk. Trykk og temperatur må holdes noenlunde konstant, fordi hver endring påfører kjelen termisk belastning når materialet i kjelen utvider og trekker seg sammen. Akkumulert over tid vil dette føre til sprekkdannelser etter et gitt antall sykluser. Da må kjelen skiftes eller repareres. Selvsagt kostbart. Varmekraftverkene ønsker altså å ikke måtte regulere opp og ned fordi det svekker kjelen. De fyrer heller på med konstant kraft, og selger den billig i de periodene det er lav etterspørsel.

Vi derimot kan relativt enkelt regulere ned pådraget i vannkraftturbinen, og istedet ta i mot denne billige kraften som kullkjelene dumper i nettet fordi de ikke ønsker å svekke kjelene sine med regulering.
Derfor blir det import når etterspørselen er lav, typisk om natta.

Analogien til vedovnen er heller ikke helt gal. De kan faktisk regulere pådraget på varmekraft uten store termiske påkjenninger, men det er det mye treghet pga kullet som ligger og brenner, og de store termiske massene i kjel og vann. Hvis de plutselig får en overspeed pga lavere forbruk i nettet, eller plutselig mye vindkraft/solkraft fra andre kraftverk, risikerer man faktisk å måtte dumpe steam ved å bypasse turbinene.

Edit: I et rent kullfyrt nett må man på regulerkraftverk faktisk konstant bypasse og dumpe steam, fordi man trenger kraftreserven til regulering. Derfor er det veldig gunstig å få inn enkelt regulerbar kraft inn i et slikt nett. Vannturbiner og delvis også vind vil kunne bidra til regulerkraft og således en besparelse som er større enn akkurat den marginelle kraften de leverer. Altså såfremt steamproduksjon på kullkjelene kan legges konstant på baseload.

[Ketill Jacobsn]

I ca hundre år har et hatt maskiner om bord i skip som bygger på samme teknologi som i varmekraftverk, altså fyring av kjel med kull eller olje, kjel produserer damp som driver en dampturbin, og turbinen driver en generator (vamekraftverk) eller en propell via en girkasse (skip). Dampturbinen i skipet må naturligvis være regulerbar i stor grad og det samme vil maskineriet i et varmekraftverk være (trolig optimalisert mot en jevn drift med høyt effektuttak og dermed noe mindre regulerbar enn et skipsmakineri).

[Porsgrunn]

Å regulere hvor mye strøm som produseres er vell relativt enkelt. Det enkleste er å sende overskuddsenergien(varmen) ut som damp.



Det som er vanskeligere er å regulere varmen i ovnen opp og ned raskt og trygt. Situasjonen blir da regelmessig slik at kraftverkene må velge mellom å lage damp eller sende den nærmest gratis til markeder som kan regulere raskere.

[stefse]

I ca hundre år har et hatt maskiner om bord i skip som bygger på samme teknologi som i varmekraftverk, altså fyring av kjel med kull eller olje, kjel produserer damp som driver en dampturbin, og turbinen driver en generator (vamekraftverk) eller en propell via en girkasse (skip). Dampturbinen i skipet må naturligvis være regulerbar i stor grad og det samme vil maskineriet i et varmekraftverk være (trolig optimalisert mot en jevn drift med høyt effektuttak og dermed noe mindre regulerbar enn et skipsmakineri).

Tjenestegjorde på et slikt skip, den gamle Oslo klassen. De var kjørt hardt opp og ned, og jeg skal love deg det var mye sprekker i kjelene der. Det var konstant folk inne og sveiset på de, med lengre perioder hvor skipet ikke kunne brukes. (Det skal nevnes at det var 2 kjeler ombord, og en av de var som regel operativ)
Og reguleringen var heller ikke helt enkel, over ett døgn før avgang måtte man begynne å fyre kjelene (og da ble de ikke fyrt fra kald, men fra en slag semi-hot standby) Og skulle man seile igjen innen 72 timer etter ankomst havn, kunne man bare glemme å slukke mens man lå under land.
Ved kjøring over regulerområdet for turbinen, dvs "full fart" var det vanlig å rampe i ned i opp til en halv time.

[Einar_S]

Og noen ganger får vi (det norske kraftnettet) betalt for å ta mot strøm!
Når det blåser kraftig i Danmark produserer de mer strøm enn de bruker.
Da kan de kantstille bladene og stoppe dem, men det krever strøm å starte dem igjen.
Så de sender heller overskuddet til oss mot at vi får betalt for det.
Dette skjer neppe så ofte, men illustrerer at vår vannkraft er en unik buffer.
Her er det bare å stenge krana så genereres det mindre kraft. Og så åpne den når det trengs.

Det er derimot ikke så enkelt å utelukke at noen elektroner kommer fra kullkraft. Det er ikke bare å sjekke om de er svarte. Og det er vel ikke det største problemet jeg ser. Det er vel heller det lokale forsyningsnettet. Det er vel ikke dimensjonert for at alle skal ha elbil? Noen må ialfall lage en fjernstyring som fungerer. På Leaf kan ladingen fjernstyres (når det virker). Noen bør lage en "app" som kommuniserer med nabolagets trafokiosk og balanserer forbruket. Plugg inn når du ikke bruker bilen og legg inn ønsket avreisetidspunkt og ladetilstand. Så kan "serveren" fordele lasten så ikke alle lader de siste timene før arbeidstid.

[KjellG]

Da kan de kantstille bladene [på vindturbiner] og stoppe dem, men det krever strøm å starte dem igjen.

Her er det bare å stenge krana så genereres det mindre kraft. Og så åpne den når det trengs.

Det er derimot ikke så enkelt å utelukke at noen elektroner kommer fra kullkraft.

Noen bør lage en "app" som kommuniserer med nabolagets trafokiosk og balanserer forbruket. Plugg inn når du ikke bruker bilen og legg inn ønsket avreisetidspunkt og ladetilstand. Så kan "serveren" fordele lasten så ikke alle lader de siste timene før arbeidstid.

Hvorfor trengs det strøm for å vri noen turbnblader, men ikke for å vri på en stor stoppekran?

De faktiske elektronene flytter seg vel ikke lang? Litt frem og tilbake?

En kommuniserende lader er det mange som snakker om. Det tror jeg dels er her, dels blir standardisert. Gevinsten er så åpenbar.

[stefse]

Da kan de kantstille bladene [på vindturbiner] og stoppe dem, men det krever strøm å starte dem igjen.

Her er det bare å stenge krana så genereres det mindre kraft. Og så åpne den når det trengs.

Det er derimot ikke så enkelt å utelukke at noen elektroner kommer fra kullkraft.

Noen bør lage en "app" som kommuniserer med nabolagets trafokiosk og balanserer forbruket. Plugg inn når du ikke bruker bilen og legg inn ønsket avreisetidspunkt og ladetilstand. Så kan "serveren" fordele lasten så ikke alle lader de siste timene før arbeidstid.

Hvorfor trengs det strøm for å vri noen turbnblader, men ikke for å vri på en stor stoppekran?

De faktiske elektronene flytter seg vel ikke lang? Litt frem og tilbake?

En kommuniserende lader er det mange som snakker om. Det tror jeg dels er her, dels blir standardisert. Gevinsten er så åpenbar.

Tror ikke det er snakk om mye strøm for å vri turbinblader. Litt mer for å få i gang en mølle som er stanset, og som skal i produksjon på svake vinder. Spesielt den enkle typen som må kjøres på fast turtall.

Det er ikke rare strømmen vi importerer. Men elbilmotstanderne er raske med å påpeke at strøm brukt innenlands kunne vært eksportert og dermed spart noen i et annet land fra å brenne noen kullbiter. Det spesielle er at de samme folkene gjerne markerer seg i andre debatter med langt mer nasjonalistiske synspunkt. Men vår egen strøm vil de altså ikke ha

[KjellG]

Tror ikke det er snakk om mye strøm for å vri turbinblader. Litt mer for å få i gang en mølle som er stanset, og som skal i produksjon på svake vinder. Spesielt den enkle typen som må kjøres på fast turtall.

Så det er ikke vinden som drar igang en vindturbin, den må spinnes opp med strøm?

Ellers, alle større vannkraftgeneratorer (synkronmaskiner) går med konstant turtall bestemt av poltall og kravet om å levere 50Hz. Samme kravet gjelder kanskje for en vindturbingenerator selv om mange av dem er asynkronmaskiner?