Sv: NVE og ny nettleie, høringsfrist 15.ausust

[Mippen]

Denne artikkelen er sakset fra bt.no

Over 400 konsesjoner for utbygging av vannkraft står ubrukt i Norge. - Det er et paradoks at stadig færre tør satse på grønn energi, sier markedsdirektør i Småkraft, Arnulf Røkke.

Einar Aarre
Publisert: 08.jul. 2015 10:08 Oppdatert: 08.jul. 2015 10:19

For få år siden lovte energiministre gull og grønne skoger til alle som ville bygge småkraftverk. Nå har markedet brutt sammen. Alle vil ha mer fornybar energi, men nesten ingen tør investere. På Vestlandet er det nær bråstopp.

- Situasjonen er bekymringsfull. Det er meningsløst å bruke årevis og store ressurser på å planlegge og legge til rette for utbygging av kraftverk som det ikke blir noe av, sier Røkke.

Historisk lave strømpriser har revet grunnen bort under det som en gang ble omtalt som pengemaskiner. Grunneiere og investorer tør ikke satse fordi de tror prisene vil forbli lave lenge. I tillegg er ledningsnettet på Vestlandet flere steder så dårlig at det ikke klarer å transportere elektrisitet fra kraftverket til forbrukerne.

På toppen av dette gjør ordningen med grønne sertifikater at norske kraftkunder subsidierer utbygging i Sverige med milliarder, fremfor norske fornybare prosjekter.

HÅPER FREMDELES: Vi kan øke andelen fornybar energi i Norge merkbart. Med full utbygging vil de årlige CO2-utslippene reduseres med 90.000 tonn. Det tilsvarer bruken av 35.000 biler. Men forutsetningen er at det er lønnsomt, sier grunneier Martin Rullestad.
HÅPER FREMDELES: - Vi kan øke andelen fornybar energi i Norge merkbart. Med full utbygging vil de årlige CO2-utslippene reduseres med 90.000 tonn. Det tilsvarer bruken av 35.000 biler. Men forutsetningen er at det er lønnsomt, sier grunneier Martin Rullestad.
- I fjor bygde svenskene seks ganger så mye grønn energi som Norge. For mange spiller det kanskje ikke noe rolle om den fornybare energien kommer fra Norge eller Sverige, men for oss som utbyggere er det et problem at rammevilkårene er såpass ulike. Det gjør at mange godkjente lokale prosjekter blir liggende i skuffen, sier Røkke.
Et kontroversielt prosjekt
I Rullestadjuvet finnes Nord-Europas eldste jettegryter - is, stein og grus gravde ut de runde formene under forrige istid. Fra fjellsidene buldrer de hvitskummende elvene. Nå er det er forsinket vårflom i Rullestadvatnet.

Her innerst i Åkrafjorden, der Etne kommune møter Odda kommune, vil fire grunneiere bygge kraftverk. Det skal kunne produsere 146,8 GWh og dekke forbruket til 7500 husstander.

Rullestad og Skromme Energi AS har fått velsignelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), men bare om delvis utbygging. Nå venter eierne av fallrettene på endelig avklaring fra Olje- og energidepartementet,

Samtidig frykter utbyggerne at prosjektet som har vært planlagt siden 2002, kan bli nok et prosjekt for skrivebordsskuffene. Beregningene som i sin tid viste lønnsomhet, er i ferd med å smuldre opp.

Vi kan øke andelen fornybar energi i Norge merkbart. Med full utbygging vil de årlige CO2-utslippene reduseres med 90.000 tonn.

Den bekymringen deles av 600 andre vannkraftprosjekter som står i kø for godkjenning. Det kunstig høye antallet skyldes at det nå er siste frist for prosjekter som vil dra nytte av subsidiering med grønne sertifikater. Knapt noen tror at alle prosjektene blir bygget.

Avviklet gårdsdriften
- Vi kan øke andelen fornybar energi i Norge merkbart. Med full utbygging vil de årlige CO2-utslippene reduseres med 90.000 tonn. Det tilsvarer bruken av 35.000 biler. Men forutsetningen er at det er lønnsomt, sier Martin Rullestad, en av grunneierne i Rullestad.

Europavei 134 - Haukeliveien - mellom Haugesund og Drammen, suser forbi Rullestad. På noen sekunder har du passert campingplassen nede med vannet, og gårdsbrukene som er fordelt oppover dalen.

Det er her grunneierne og selskapet Småkraft vil investere 600 millioner kroner. Det er det største prosjektet Småkraft har vært involvert i. Åtte millioner kroner er brukt til planlegging.

Ideen er å bygge til sammen fire kraftverk med tunneler og rørgater som utnytter fem elver: Daleelva, Bordalselva, Skårselva, Kvernhuselva og Sagelva. Det er typiske vestlandselver - dreneringselver som varierer i størrelse. Stor vannføring om våren, og liten eller ingenting om vinteren.

- Naturressursene utnyttes til å skape noe nytt. Vi bruker fossefallene, ingen vann blir regulert og kraftanleggene blir liggende skånsomt til i naturen, sier Martin Rullestad.

Strømprisene er det lite å gjøre noe med. De vil variere fra måned til måned.

I fjor avviklet han gårdsdriften, og sendte de siste sauene til slakteriet. I løpet av de siste ti årene er antall innbyggere halvert. Selv pendler han neste år til Odda for å jobbe som lærer i den videregående skolen.

Prosjekter dør uten kraftlinje
Arnulf Røkke og Småkraft er involvert i 280 ulike kraftprosjekter. 50 anlegg er ferdigbygget, 16 er under bygging og resten lever i usikkerheten.

- Alle snakker om en grønn bølge og et grønt skifte. Men utbyggingen av den mest effektive fornybare energien er nå satt på vent, sier han.

Den gjennomsnittlige strømprisen de første seks månedene i år er de laveste siden 2007. Prisen er resultatet av tilbud og etterspørsel, og ble notert til 20 øre kWh i Oslo.

- Strømprisene er det lite å gjøre noe med. De vil variere fra måned til måned. Vi mener det er viktig at utbygger evner å se gjennom svingningene, sier Røkke.

Han er mer opptatt av de forholdene politikerne kan gjøre noe med:

- Mye vannkraft bygges ikke ut fordi linjenettet er for dårlig eller mangelfull. Utbyggingen i Rullestad er avhengig av distribusjonsnett ut Åkrafjorden. En ny 60 Kv-linje koster 200 millioner kroner, og vil igjen utløse seks andre prosjekter. Men en slik kostnad kan ikke en kraftutbygger ta hånd om alene. Og uten et distribusjonsnett dør alle nye prosjekter, sier Røkke.

Slik vinner svenskene
Det norske kraftmarkedet henger sammen med det nordiske og Europa. I Stockholm var strømprisen første halvår 22 øre, to øre dyrere enn i Oslo. Likevel bygges fornybare energiprosjekter i et langt høyere tempo enn i Norge, og mye betalt av norske skattebetalere.

Årsaken er grønne sertifikater. Ordningen finansieres av strømkundene ved å legge til noen øre per kWh i strømregningen. Etter at Norge ble en del av ordningen i 2012, er tre milliarder kroner overført fra norske strømkunder til svenske strømprodusenter.

I fjor kjøpte norske forbrukere elsertifikater for 870 millioner kroner. Av dette fikk norske kraftprodusenter kun 250 millioner kroner.

- Norge og Sverige har felles mål om å bygge ut 26,4 terrawattimer fornybar energi før 2020. Nå har norsk vannkraft tapt mot svensk vindsatsing. Svenskene var bedre forberedt til å bruke subsidiene, og har avskrivingsregler som arbeider for dem, sier Røkke.

- Hva forteller det at Norge har 400 ubrukte kraftkonsesjoner, og samtidig 600 småkraftprosjekter som venter på godkjenning?

- At fornybarsatsingen som det en gang var politisk enighet om har endt med mageplask.

Martin Rullestad håper fremdeles på utbyggingen. Skal prosjektet nyte godt av støtteordningene i sertifikatmarkedet, må kraftturbinene produsere innen 2020.

- Vi har forpliktet oss til å bruke 10 prosent av selskapets nettoinntekter til å investere i lokal virksomhet i Etne. Vi har ikke tenkt å drive veldedighet, men å investere i prosjekter sammen med kommunens næringsselskap. Vi håpe å komme dit at vi kan disponere noe av verdiskapningen til ny vekst i nærmiljøet, sier han.

Grønne sertifikater truer norsk natur
- Planene i Rullestad viser at grønne sertifikater er en trussel mot norske naturverdier, og bør avskaffes, sier den erfarne natur- aktivisten Oddvar Skre i Norges Naturvernforbund.

Han mener det er gitt altfor mange konsesjoner til vannkraftprosjekter som i realiteten er ulønnsomme. Subsidie-ordningen får skylden for at planene fra Rullestad og Skromme Energi i det hele tatt har kommet på bordet.

- Nå har NVE innstilt på delvis utbygging. Da sparer vi Daleelva som renner gjennom Rullestadjuvet og Sagelva som går rett ned i Rullestadvatnet. Utbyggerne vil ha full ut- bygging. De sier noe annet gir for dårlig lønnsomhet. Det viser at prosjektet ligger på grensen til å være lønnsomt, og på sikt ikke er et samfunnsøkonomisk forsvarlig, mener Skre.

Han har brukt mye tid på å arbeide mot utbygging i Rullestad, og er glad for at så mange småkraftprosjekter ser ut til aldri å bli bygget.

- Uten grønne sertifikater ville vi hatt et mer realistisk bilde av hvilke prosjekter som er lønnsomme. Da ville det bli langt færre konsesjons- søknader, og mer riktig ut- byggingskø, mener han.

Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Elnar Remi Holmen (Frp), skriver i en e-post at regjeringen har iverksatt mange tiltak for å bedre rammebetingelsene for for- nybar energi.

- Vi ønsker at en stor del av det norsk-svenske sertifikatmarkedet skal til Norge. For mange konsesjoner må ikke bli liggende, men det er opp til utbyggerne å fatte investeringsbeslutninger, mener Holmen.

Han ramser opp det regjeringen har gjort:

- Fristen for når nye anlegg må være satt i drift for å få sertifikater er forlenget med ett år. Nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft vil bli hevet med virkning fra inntektsåret 2015. Det innebærer i praksis at småkraftverk ikke vil betale grunnrenteskatt. Regjeringen har også gått inn for bedre avskrivningsregler for vindkraft.

Holmen mener det alltid er mulig å ønske seg bedre rammebetingelser.

- Jeg mener det er gjort mye nå fra myndighetenes side, og det er grunnlag for å ta investeringsbeslutninger for utbyggere med gode prosjekter, skriver Holmen.

Neste vår legger regjeringen frem en ny energimelding der utbygging av fornybar energi er tema.

[timingbeltkiller]

I Norge er oljealderen faktum.
Fornybar energi teori som saboteres i praksis.