Sv: Kan noen forklare/oppsummere hvordan man lader en Model S?

[Thomas Parsli]

Jeg er ikke imot AMS eller NVEs endringer, hvis du hadde lest inlegget jeg siterte og kommenterte så er jeg imot at alle som har et høyere forbruk enn "normalt" straffes.

Dersom jeg bruker 22 kW kontinuerlig er jeg en superkunde for netteier, jeg betaler da masse nettleie hele døgnet. Dersom jeg i stedet bruker 11 kw mellom kl 8 og 9 og ingenting ellers er jeg en "møkkakunde" som nesten ikke betaler nettleie (det blir få kWh av dette i året) og i tillegg må nettet bygges ut for å håndtere mine 11 kW.

Det at noen bestemmer at så og så mange kWh årsforbruk eller kW effekt er passe og alt over dette er overforbruk er feil vei å gå og straffer feil forbrukere.

En endring som gjør at forbrukere som ikke vil utjevne eller tilpasse forbruket straffes litt kan være fornuftig.

Jeg synes det er vanskelig å diskutere med noen som kalles prisen på en vare for straff, og ikke forstår at overforbruk som medfører store investeringer i infrakstruktur bør betales av de som står for overforbruk.

Thomas

[Trekkoppbil]

Her gjelder det at vi følger med i timen!

Strømkostnadene for den som har hus og bil, kan bli titusener av kroner i året, så her er det mye penger som står på spill.
Løsningene som velges i Norge i dag, kan få stor betydning for utvikling av infrastruktur og faktureringsmetoder, i framtida, og det kan bli viktig for bilistenes økonomi, og hvilke muligheter vi får for å sikre lading av bilene våre i framtida.

I mine framtidsvisjoner, ser jeg for meg at familien har flere kjøretøy med batterier på størrelsesorden 80-100kWt om 10 år. I tillegg kan det være leieboere og biler på besøk etc, så på et strømabonnement, kan det bli mange biler som står over natta.
Og det kan bli snakk om store strømmer.

Biler kan gi en svært stor effektbelastning på strømnettet, som kan få behov for store kapasitetsutvidelser, og det kan falle tilbake på bilister som typisk blir beskatta høyt.

Ett annet scenario er at bilene brukes til å balansere belastningen på strømnettet, og man unngår dyrebare utbygginger.

Ut fra høringsdokumentet:
En tredjedel av strømprisen går til avgifter.
En tredjedel av strømprisen går til overføring.
En tredjedel av strømprisen går til innkjøp av kraft.

Hvordan vil kostnadsmodellene slå ut for oss i framtida?

Om vi lader på jobben i 8-10-tida, når forbruket ellers er på topp, så blir overføring og produksjonen dyr.
Om vi lader ved middagstider og utover,når forbruket i boliger kan være høyt, så blir det dyrt for noen.

Om vi lader om natta når strømmen er billig, så kan det bli snakk om svært store strømmer, om det er mange biler som står parkert ved en villa. Dersom vi da må betale avgift for høyt effektuttak, så kan det bli dyrt for oss som forbrukere, på tross av at det er om natta at når strømnettet ellers har ledig kapasitet som vi utnytter. Derfor gjelder det at vi ikke betaler dyrt for personlige effekttopper, men at man heller betaler dyrt når strømnettet ellers har effekttopper.

Dersom det blir ordninger hvor bilene blir sett på som et middel til å balansere strømforbruket, og man minsker behovet for utbygging av transportnettet, så burde vi slippe å betale for transport av strøm. Hva prisen vil bli for å skyffle strøm ut og inn av nettet, blir en interresant sak.

Dersom bilene skal brukes til å mellomlagre energi til andre forbrukere, så vil det bli visse kostnader. AC/DC- og DC/AC-konverteringer gir tap, og det blir spillvarme i batteriet, og behov for kjøling etc, og batteriene slites.

Det gjelder å se for seg framtidsscenarioer:
Tidligere har jeg lest om tall som tyder på at batterikapasiteten kan dobles, eller prisene halveres på 10 år. I det siste har det kommet tall som tyder på kapasitetsdobling med 5 års mellomrom.
Konvensjonelle biler i Leaf-klassen, ser ut til å bli avløst av nye biler med dobbelt så stor kapasitet, 5-6 år, etter at Leafen kom. Nissan kommer antakelig med en bil med dobbla batterikapasitet i 2016 eller 2017, og 3 andre fabrikanter legger seg på samme nivå. Fortsetter uviklinga, kan det komme konvensjonelle biler med 80-100 kWt i 2022, som vil få en viss utbredelse om 10 år. Jeg trur batterikapasiteten følger en viss veksttakt, inntil man får behov for i stedet å redusere pris, vekt og volum. Chevrolet Volt har nådd stadiet hvor man reduserer pris og volum, og man setter heller inn sete nr 5 i bilen.

[Mippen]

Hvis jeg skal bygge meg nytt hus snart så vil jeg ha solceller på taket. Spørsmålet er om jeg kan produsere nok steøm til å "hurtiglade" elbilen, eller om jeg må ha en energibank også?

Det er også andre løsninger for å unngå så store topper i strømnettet. Jeg leste en artikkel som jeg ikke finner akkurat nå. Det var en gate hvor alle fikk kjøre elbil. Der testet de ut et system som gjør at strømmen styres etter hvor mye man bruker av elektriske apparater. Det gjør at ikke lokal nettet overbelastes. For eksempel man kommer hjem fra jobb og kobler til bilen. Man tar seg kanskje en dusj, setter på ovnen, setter på komfyren osv. De smarte systemet reduserer da strømmen en annen plass. For eksempel vil elbilen lade mye saktere når man bruker mye strøm en annen plass. På den måten fordeler man effekttoppene utover og man får ikke høye topper. Det virket meget bra i dette storskala forsøket som gikk over tid. Man trenger derfor ikke å gjøre noe med nettet annet enn å montere en smart strømstyring hjemme

Edit: fant artikkelen

http://www.elbil.no/nyheter/elbilpolitikk/3474-her-utforsker-de-elbilens-pavirkning-pa-nettet

[Elmo]

Hvis jeg skal bygge meg nytt hus snart så vil jeg ha solceller på taket. Spørsmålet er om jeg kan produsere nok steøm til å "hurtiglade" elbilen, eller om jeg må ha en energibank også?

Dette er kanskje litt vell off topic, men . .
Hvis du skal HURTIG-lade bilen direkte fra solcellene så må du nok ha litt av et anlegg.
Ett anlegg, dvs maks på en normal vekselretter, er ca 16 paneler, ca 25 m2 som gir ca 4000W peak.
Du får altså da maks 16A under ideelle forhold i full sol = midt på dagen. Hvor ofte lader du midt på dagen ?

[Griffel]

Hvis jeg skal bygge meg nytt hus snart så vil jeg ha solceller på taket. Spørsmålet er om jeg kan produsere nok steøm til å "hurtiglade" elbilen, eller om jeg må ha en energibank også?

Ett anlegg, dvs maks på en normal vekselretter, er ca 16 paneler, ca 25 m2 som gir ca 4000W peak.
Du får altså da maks 16A under ideelle forhold i full sol = midt på dagen. Hvor ofte lader du midt på dagen ?

Dessuten må en se bort fra perioden september - april og lade kun på dager med pent vær.

[jkirkebo]

Hvis jeg skal bygge meg nytt hus snart så vil jeg ha solceller på taket. Spørsmålet er om jeg kan produsere nok steøm til å "hurtiglade" elbilen, eller om jeg må ha en energibank også?

Du får altså da maks 16A under ideelle forhold i full sol = midt på dagen. Hvor ofte lader du midt på dagen ?

Dessuten må en se bort fra perioden september - april og lade kun på dager med pent vær.

Nja, det kommer litt an på størrelsen på anlegget. Jeg produserer fint over 60kWh på en god dag i mars, selv i februar og oktober kan jeg komme over 30kWh. Men november til januar kan man se bort fra, da er produksjonen minimal.
Beste dag hittil i år var i går med 78kWh. Men jeg har fortsatt ikke fått opp alle panelene, og har en inverter ute av drift pga. feil slik at en av de to andre går i metning mesteparten av tiden om det er pent vær (har koblet over panelene til den). Tipper jeg hadde fått 110kWh i går med anlegget slik det er planlagt ferdigstilt (15.12kWp).
Men brukes bilen på jobb så får man ikke ladet i den tiden sola skinner som mest selvfølgelig. Jeg lader stort sett på natten selv, miljømessig er det best å eksportere på dagtid når forbruket ellers er høyt. Leverer nok effekt til fort å drive 8-10 av nabohusene på dagtid en god dag.

[Elbil fundamentalist]

Våre muligheter i vårt hus:
1. Vaskerommet:
Vaskemaskinen kan utsette start 5 timer. Tørketrommelen 0-24timer. Dermed kan begge maskinene kjøre utenom toppene og at tørketrommelen kan kjøre midt på dagen hvor vi ikke er hjemme og ikke på natten hvor det kan være livsfarlig pga brannfare.
2. Pelletkjel m/vannmantel tilkoblet sentralvarmen.
Kan kjøre pelletovnen på ettermiddagen når det er lønnsomt og skru den av eller i døgnet hvis det ikke er lønnsomt. Kjører døgnet rundt når strømmen er dyr under sprengkulde/kalde vintere.
Nattsenkning er kanskje ikke lønnsomt lenger fordi den varmekolben på 9KW står inn om morgenen når det er dyrest. Ev. punktkjøre denne fra kl 04:00 til 05:30 for å løfte opp før tariffen stiger.
3. Lade elbilene utenfor høytariffer.
4. Kjøkken. Induksjonsplatene tar lite strøm men høy effekt på boost. Oppvaskmaskinen kan settes på sent på kvelden
5. Skifte styring på varmekabler, koster litt men kan fort bli lønnsomt.
6. Solvarme kjører når det er fint vær. Liten mulighet for styring annet enn at jeg setter elkolben på minimum gjennom sommeren.
7. Montere luft/vann for å utfylle når solen ikke skinner, og det ikke er kaldt nok for pelletfyring. Marginalt å spare, men prisene er fallene på varmepumper. Kanskje lønnsomt om 5 års tid.

Jepp, jag kan bidra til lavere topper, og flytte forbruket mitt til off-peaks, men det bør også bli en lavere sluttregning for oss ved en slik tilpassing. Løsning burde da være variabel nettleie pr kw/t. De som trenger mye effekt for å få magasinert opp akkumulatorer bør ikke straffes for dette når høy effekt tas ut utenfor peaks. Da er det en dårlig løsning at det blir dyrere hovedsikringer som har høy effekt. Elbiler likeså. Lading på 2* 7KW enfas på teslaen og Leafen etc sammen med lading av akkumulatorer pluss oppvaskmaskinen/vaskemaskin på natten vil kreve svært høy effekt, men bra utjevning totalt sett.

Elbilforeningen bør fremme våre interesser i denne høringen.

Vil gjerne høre hva dere andre har av muligheter. Vi har sikkert mye å lære av hverandre 

[Elbil fundamentalist]

Norsk sluttstrøm har en glimrende løsning:

[Softblue]

NVE ønsker seg saktere ladning av el-biler. Det er tydeligvis bedre å seigpine nettet en å lade raskt å frigjøre kapasiteten. I begge tilfeller lastes det ned like mange Kw.

(E24) Publisert: 19:30 - 07.05.2015. Norges vassdrags og energidirektoratet (NVE) mener at nettleien bør gjenspeile belastningen strømkundene påfører nettet. Dersom du har produkter med høyt effektuttak, som elbillader eller gjennomstrømningsvannvarmer, så vil du få en høyere nettleie dersom du bruker dem på full effekt.

– Opplegget vi skisserer vil gjøre det billigere å «fylle full tank» på elbilen, men det kan bli dyrere å lade den raskt, forklarer Ove Flataker.

http://e24.no/privat/ditt-liv/naa-kan-du-faa-dyrere-nettleie/23448141

NVE sitt høringsforslag, med frist til 15 august:
http://publikasjoner.nve.no/hoeringsdokument/2015/hoeringsdokument2015_03.pdf

NVE skriver på side 30:

Kjøretøy

Det kan benyttes flere motorteknologier i kjøretøy for vegtransport. Forbrenningsmotorer benytter bensin eller diesel som energikilde, mens elektriske motorer benytter elektrisitet fra batterier eller brenselceller. Som drivstoff for brenselcellen benyttes hydrogen.
Generelt vil en kunde som kjøper elbil ha høyere energiforbruk og høyere effektuttak enn tidligere. Lavere energiledd vil isolert sett redusere kostnaden for å lade elbiler. Om kundens nettkostnader øker ved overgang fra energibaserte tariffer til effektbaserte tariffer, avhenger av hvordan og hvilket tidspunkt kunden lader elbilen. Spesielt hurtiglading trekker mye effekt, og følgelig vil tariffkostnaden ved slik ladning kunne øke ved en effektbasert tariff. Ved å ta i bruk teknologi som lader elbilen når forbruket ellers i husholdningen (og i nettet for øvrig) er lavt, kan effektuttaket jevnes ut, og kundens tariffkostnader kan reduseres i forhold til en situasjon med energibasert tariff.
Kundens adferd vil dermed spille en stor rolle i vurderingen av om effekttariff gjør det mer eller mindre lønnsomt med elbil eller bensin/diesel. Kjøretøy basert på hydrogen vil komme gunstigere ut enn i dag, siden hydrogen kan produseres i perioder hvor nettet er mindre belastet.

Lagring

Effektbaserte tariffer vil gi kunder i distribusjonsnettet bedre insentiv til lagring av energi enn en energibasert tariff. Energilagring kan bidra til økt effektivitet i energisystemet. For eksempel kan kunder bruke opplagret energi når nettet er høyt belastet og prisene er høye, og hente strøm fra nettet til lagring når belastningen i nettet og prisene er lave. Videre kan batterier benyttes for å redusere kostnadene ved ladestrøm til elektriske transportmidler som biler og ferjer.

[eivhelle]

Hjemme vil det nok fungere greit med saktelading på 16A, for de aller fleste. Men jeg vil nok tro at det i fremtiden vil ble mer viktig at fordelingsnettet tåler større variasjon i  effektforbruk.

Varmtvannstanken er en av de store effektforbrukerene i hjemmet og det kan spares mye energi på å bytte ut denne mot en gjennomstrømningsvarmer. Problemet med denne er at du da bruker høy effekt i et kort tidsrom i stedet for å bruke litt strøm hele tiden.

Tilsvarende har du også problemstillingen med induksjonstopper, som krever mer strøm enn konvensjonelle kokeplater, men som er langt mer effektive når det gjelder energibruk.

Sånn sett burde egentlig de fleste hjem vært utstyrt med en batteribank for å dekke effekttoppene.

[Øyvind.h]

Og dag/nattsenk kan da bli ugunstig, selv om det krever totalt færre kWh gjennom nettet. Bedre å ha varme hele dagen....

[Electrix]

Hjemme vil det nok fungere greit med saktelading på 16A, for de aller fleste. Men jeg vil nok tro at det i fremtiden vil ble mer viktig at fordelingsnettet tåler større variasjon i  effektforbruk.

Varmtvannstanken er en av de store effektforbrukerene i hjemmet og det kan spares mye energi på å bytte ut denne mot en gjennomstrømningsvarmer. Problemet med denne er at du da bruker høy effekt i et kort tidsrom i stedet for å bruke litt strøm hele tiden.

Tilsvarende har du også problemstillingen med induksjonstopper, som krever mer strøm enn konvensjonelle kokeplater, men som er langt mer effektive når det gjelder energibruk.

Sånn sett burde egentlig de fleste hjem vært utstyrt med en batteribank for å dekke effekttoppene.

En VVB er en liten effektforbruker typisk 2 kW, men en relativt stor energibruker siden den ofte står på store deler av døgnet.

[Electrix]

Og dag/nattsenk kan da bli ugunstig, selv om det krever totalt færre kWh gjennom nettet. Bedre å ha varme hele dagen....

Ved å sette opp varmen litt tidligere kan du få effektforbruket fra oppvarmingen før du står opp og bruker annen strøm. Har du varmekabler i tykt betonggulv (ikke lavtbyggende) tar det lang tid å heve og senke temperaturen, du kan da vurdere å sette nattsenkingen til tidspunktet du ellers bruker mye strøm og dermed senke effekttoppene. F.eks gulvet varmes opp noen grader ekstra fra 0300 til 0600 og har dermed nok magasinert varme til at det ikke trenger ekstra strøm fra kl 0600 til kl 1100 da alle er ute av huset og strømforbruket er lavt igjen.

[Fanafjord]

Jeg skjønner ikke hvorfor effektuttak er så viktig. Om den individuelle elbilen lades med 3 eller 10 eller 20 kw bør jo være det samme for nettet, bare det skjer ikke samtidig med alle elbiler.

Så å stimulere elbileiere til å lade på tider der nettet er ikke brukt så mye (nattlading) ville skånet nettet mye mer enn å begrense effekten til hver enkelt elbileier. Hvor tar jeg feil?


(redigert skrivefeil)

[kodalse]

Ser fra siste halvår at mitt maksimale effektuttak har vært oppe i 8KW i et kort øyeblikk.
Trolig når både mat skulle tilberedes, gulvvarme på badene slår inn og diverse andre remedier.
8KW har inntruffet 1 ganger på seks måneder.
7KW har inntruffet 3 ganger på seks måneder.
6KW har inntruffet 8 ganger på seks måneder.

Daglig ser jeg topper på 3KW ca 3 - 4 ganger.

Ellers har jeg en "Grunnlast" eller basis strømforbruk på rundt 500W kontinuerlig.
Utover dette er målingene såpass detaljert at jeg ser tidsrommene elbilen er tilkoblet og om det er 6, 10 eller 16A.

Hva vil NVE regne som høyt effektuttak? over 2, 4, 6, 10KW?