Sv: reservehjul-nissan leaf

[Mippen]

En sammenheng?

[Svein el-freak]

Jeg lurer på hva Sverige har i inntekter på bilavgifter, noen som vet?

[Ferry]

Med utgangspunkt i at Sverige ikke sponser Teslaer med 1 million pr. stk, og at de har omtrent dobbelt så mange innbyggere og biler som Norge: 5 millioner biler 'a 1 million = 5 billioner. Omtrent på størrelse med oljefondet. Om vi sier at en bil varer i gjennomsnitt 15 år, så blir det 5 billioner/15 år = 333 milliarder/år. Det blir ca. 40.000 pr. innbygger pr. år.
Det er beregner gjort med Spetalens Tallsystem[Tm] Your mileage may vary.

[Mippen]

Staten sponser ikke. De tar bare ikke inn avgifter.

[Rikerud]

Staten sponser ikke. De tar bare ikke inn avgifter.

Forsåvidt riktig, men i praksis gis det store fordeler til elbiler. Så kan man jo diskutere semantikken.

[Amoss]

Med utgangspunkt i at Sverige ikke sponser Teslaer med 1 million pr. stk, og at de har omtrent dobbelt så mange innbyggere og biler som Norge: 5 millioner biler 'a 1 million = 5 billioner. Omtrent på størrelse med oljefondet. Om vi sier at en bil varer i gjennomsnitt 15 år, så blir det 5 billioner/15 år = 333 milliarder/år. Det blir ca. 40.000 pr. innbygger pr. år.
Det er beregner gjort med Spetalens Tallsystem[Tm] Your mileage may vary.

Dersom man kan si at Norge sponser Tesla med 1 million pr. stk, så må man vel kunne si at Sverige sponser ALLE biler med 50-300% av prisen - så da må nok deres like fantasifulle regnestykke ende i en negativ inntekt på bilavgiftene

[Ferry]

Staten sponser ikke. De tar bare ikke inn avgifter.

I vanlig tale ja. Men husk at denne beregningen var gjort med Spetalens Tallsystem[Tm]

[timingbeltkiller]

Staten sponser ikke. De tar bare ikke inn avgifter.

Forsåvidt riktig, men i praksis gis det store fordeler til elbiler. Så kan man jo diskutere semantikken.

Incentivene elbilene gis i Norge dekker (deler av ) betydningsinnholdet av ord som sponsing, pushing, subsidiering, ...., .....,  ....
Salgstallene sammenliknet med tallene i land som ikke har incentiver, beviser dette med all ønskelig tydelighet.

Det er neppe semantisk interesse som driver de som plukker fram den mest innskrenkende betydningen av slike ord og protesterer.

Det er nok snarere en slags kreativ språktolking for å bagatellisere fordelene de nytter godt av.
Minner om Goebbels da WWII var tapt og Wehrmacht måtte rømme hals over hodet på østfronten :
"Vi trekker oss seierrikt tilbake."

[Amoss]

Det er neppe semantisk interesse som driver de som plukker fram den mest innskrenkende betydningen av slike ord og protesterer.

https://snl.no/subsidier

Subsidier, overføringer, ensidige eller vederlagsfrie ytelser, som er knyttet til næringsvirksomhet. Tilsvarende ytelser til private husholdninger kalles stønader.

I say no more...

[timingbeltkiller]

"Subsidier/subsidies" har (som de aller fleste ord)  et langt videre betydningsinnhold i tale og skrift enn den særdeles innskrenkende betydningen du har funnet her.
Googler du ordet litt, finner du særs ofte ordet gitt et langt videre betydningsinnhold inklusive "stønader" til privatpersoner.

Holder fast ved
"Det er neppe semantisk interesse som driver de som plukker fram den mest innskrenkende betydningen av slike ord og protesterer."

For alle som ikke vil misforstå eller driver med trolling i form av språklig puritanisme,
får utmerket med seg hva som menes når du skriver alternativt:
- subsidier
- støtte
- stønad
- sponsing
- pushing
- incitament
- .......
- .......

BTW
Som et enkelt eksempel kan du tygge litt på "subsidiert kantinemat".

[Amoss]

"Subsidier/subsidies" har (som de aller fleste ord)  et langt videre betydningsinnhold i tale og skrift enn den særdeles innskrenkende betydningen du har funnet her.

Jeg er fullt ut klar over at det er svært mange som bruker språket svært upresist, og - enten bevisst eller basert på manglende kunnskap - bruker feil ord i mange sammenhenger. Det betyr ikke at det ordet har fått en annen betydning. Når det gjelder valget om å bruke "subsidier" om avgiftsfritak så antar jeg at dette er ett svært bevisst valg for mange.

Som et enkelt eksempel kan du tygge litt på "subsidiert kantinemat".

Ja, ett svært godt eksempel. En usubsidiert kantine må via prisen på maten tjene inn igjen alle utgifter som påløper kantinedriften, inklusive innkjøp av råvarer, strøm, husleie, lønn til de kantineansatte etc.

Ved en subsidiert kantine går kantinedriften med "tap" - inntektene fra salg av mat dekker ikke alle de løpende utgiftene, og bedriften (eller etaten/staten/organisasjonen etc.) som har denne kantinen overfører penger fra eget overskudd til å dekke tapet i kantinen. Altså, en subsidiert kantine er ikke bare at bedriften velger å ikke ta fullt betalt for varene, men det skjer en aktiv overføring fra bedriften til kantinen. Helt innen betydningen av ordet "subsidie" som definert i linken jeg la ut over.

[elektrolux]

For meg må en subsidie koste noen noe. Altså om jeg kjøper 2 Tesla må dette koste noen dobbelt så mye som om jeg kjøpte 1 Tesla.

Jeg ser ikke at noen andre enn meg får en utgift om jeg kjøper Tesla.

Tilsvarende vil kantinen på jobben få økte utgifter dess mer gratis ( og subsidiert ) Juice jeg tar.

[Øyvind.h]

BTW
Som et enkelt eksempel kan du tygge litt på "subsidiert kantinemat".

Godt eksempel. De ansatte betaler en del, og arbeidsgiver betaler en del.
I motsetning til elbil, hvor kjøperen betaler alt. Staten betaler 0,-.

[arthur]

Betyr progressiv skatt at de med de lavere satsene subsidieres?

[timingbeltkiller]

Jeg er fullt ut klar over at det er svært mange som bruker språket svært upresist, og - enten bevisst eller basert på manglende kunnskap - bruker feil ord i mange sammenhenger. Det betyr ikke at det ordet har fått en annen betydning.

JO, dersom tilstrekkelig mange bruker "feil" ord, etablerer det en praksis.
Språket er alltid i endring. I motsatt fall forsto du islandsk og tysk like lett som dansk og svensk.
Språkvitenskapen i motsetning til amatør purister, har ikke noe problem med å akseptere det.
Det er faktisk bare en variant av regelen: Når kart og terreng ikke stemmer,  har terrenget rett og kartet feil.
Det motsatte er kreasjonisme. In casu ikke religiøs, men språklig sådan.

Eksempler på slik purisme er når det hevdes:
- "Du kan ikke si ""Det var ikke meg"". For predikatet skal stå i nominativ."
- "Du kan ikke si trailersjåfør. For det er trekkvogna han kjører."

Ved en subsidiert kantine går kantinedriften med "tap" - inntektene fra salg av mat dekker ikke alle de løpende utgiftene, og bedriften (eller etaten/staten/organisasjonen etc.) som har denne kantinen overfører penger fra eget overskudd til å dekke tapet i kantinen. Altså, en subsidiert kantine er ikke bare at bedriften velger å ikke ta fullt betalt for varene, men det skjer en aktiv overføring fra bedriften til kantinen. Helt innen betydningen av ordet "subsidie" som definert i linken jeg la ut over.

"Fra bedriften til kantina"
Kantina er de de fleste tilfellene en integrert avdeling i bedriften.
Da subsidierer du de ansatte, ikke en selvstendig forretningsforbindelse.
Tilsvarende med gratis lading av elbilen din med arbeidsgivers strøm.

Du ser ut til å lese linken "Til OG FRA næringsvirksomhet".
Jeg leser den som TIL næringsvirksomhet FRA staten.
Den siste tolkingen syner jeg går klart fram når du leser hele teksten i sammenheng.
Spesielt ordet "stønader" finner du neppe mye brukt innen næringsvirksomhet.
Dessuten hevder enkelte purister  subsidier er kun ytelser FRA det offfentlige.

Men holder din tolking, er definisjonen selvsagt adskillig videre enn jeg leser den.

BTW
Hovedpoenget mitt var kreativ språkbruk for å bagatellisere (verdien av) elbil incentivene.
Skal jeg tolke innleggene dine som at det er du uenig i?
Eller er de kun en avsporing for å drøfte betydningsinnholdet av "subsidier"?