Sv: Jordfeilvern klasse B (RCCB-B) - krav eller bør brukes til elbil kursen?

[cra]

Det å slippe den forhatte årsavgifta er da noe av det beste med å kjøre elbil, og ved å innføre dette vil vi aldri bli kvitt den igjen. Hvis det innebar gratis lading stiller det seg muligens annerledes. 2000kr i året "i all framtid" blir mange penger i lengda, og når det står en ladestasjon i hvert gatekryss forsvinner den ikke. Vi er da vant til å betale årsavgift igjen, og blir aldri kvitt den.

Jeg har mer sans for Tesla-modellen, der man betaler inn noen tusenlapper som da må gå uavkortet til utbygging av infrastruktur for lading av elbil. Når man likevel skal ut med noen hundretusener så er noen få tusenlapper ekstra ikke noe stort problem, men 16k blir for mye.

[kos]

Det å slippe den forhatte årsavgifta er da noe av det beste med å kjøre elbil, og ved å innføre dette vil vi aldri bli kvitt den igjen. Hvis det innebar gratis lading stiller det seg muligens annerledes. 2000kr i året "i all framtid" blir mange penger i lengda, og når det står en ladestasjon i hvert gatekryss forsvinner den ikke. Vi er da vant til å betale årsavgift igjen, og blir aldri kvitt den.

Jeg har mer sans for Tesla-modellen, der man betaler inn noen tusenlapper som da må gå uavkortet til utbygging av infrastruktur for lading av elbil. Når man likevel skal ut med noen hundretusener så er noen få tusenlapper ekstra ikke noe stort problem, men 16k blir for mye.

Årsavgift var bare et eksempel på hvordan man finansierer det. Kan vel heller kalle det nettleie - men fungerer selvsagt som tilgang til lade nettverket. Ikke som en årsavgift på bil.

[cra]

Årsavgift var bare et eksempel på hvordan man finansierer det. Kan vel heller kalle det nettleie - men fungerer selvsagt som tilgang til lade nettverket. Ikke som en årsavgift på bil.

Hva man kaller det spiller ingen rolle, "a turd is a turd" osv. Poenget er at påtvungne årlige kostnader av denne typen er en uting. (NRK-lisensen er kanskje det grelleste eksempelet på slike.) I denne sammenhengen vil det være mange som føler at de betaler for en vare de ikke benytter/trenger; det kommer få/ingen ladestasjoner i området de ferdes, eller de har ikke bruk for dem. Akkurat det problemet er forsåvidt det samme med en engangskostnad innbakt i kjøpssummen, men det er i det minste en utgift du har betalt og er ferdig med. En årlig regning på 2000 kr vil du måtte betale (og evt. irritere deg over) i all framtid, og den kan bli høyere for hvert år (men teoretisk sett også lavere).

[jkirkebo]

2) Hvordan skal hurtigladerene finansieres?
Nettselskapene får betalt av elbileiere på oppsettet, gjerne med støtte fra staten. Men dette kan gjøres som abonnement, årsavgift som nettleien Ca 2000 kroner som for en husholdning eller ved at bilen betaler inn en sum når den blir registrert, tesla modellen. Løsningen må være at alle elbiler bidrar, ikke bare noen få - vi betaler for en lade struktur og må være med å bidra alle. Om alle elbilene bidra i dag ville det bli med 2000 kroner  100 millioner + støtte fra staten og kommuner. ÅRLIG - så ville strømforbruket bli plusset på.

For noen vil denne løsningen bli dyrere da de ikke bruker stasjonene så mye , men  fungerer  akkurat som et hus - noen bruker mye og noen lite men alle må betale fastavgift, som er den samme. Men som sakt 2000 kroner er bare et forslag, kan utmerket bli mer eller mindre , Et eksempel

Så får man en avregning på hvor mye strøm man har brukt. Som for en hvilken som helst strømleverandør.

Hvorfor vil du tvinge alle til å betale for noe endel aldri bruker? F.eks i3 uten hurtigladeopsjon, eller Focus EV? Eller vår Leaf som er nr.2 elbil og aldri kommer til å bli hurtigladet noe mer så lenge vi eier den?

Nei, tvang her er jeg sterk motstander av. Selv hos Tesla er det ingen tvang, det går fint å kjøpe en S60 uten SC-tilgang.

[kos]

2) Hvordan skal hurtigladerene finansieres?
Nettselskapene får betalt av elbileiere på oppsettet, gjerne med støtte fra staten. Men dette kan gjøres som abonnement, årsavgift som nettleien Ca 2000 kroner som for en husholdning eller ved at bilen betaler inn en sum når den blir registrert, tesla modellen. Løsningen må være at alle elbiler bidrar, ikke bare noen få - vi betaler for en lade struktur og må være med å bidra alle. Om alle elbilene bidra i dag ville det bli med 2000 kroner  100 millioner + støtte fra staten og kommuner. ÅRLIG - så ville strømforbruket bli plusset på.

For noen vil denne løsningen bli dyrere da de ikke bruker stasjonene så mye , men  fungerer  akkurat som et hus - noen bruker mye og noen lite men alle må betale fastavgift, som er den samme. Men som sakt 2000 kroner er bare et forslag, kan utmerket bli mer eller mindre , Et eksempel

Så får man en avregning på hvor mye strøm man har brukt. Som for en hvilken som helst strømleverandør.

Hvorfor vil du tvinge alle til å betale for noe endel aldri bruker? F.eks i3 uten hurtigladeopsjon, eller Focus EV? Eller vår Leaf som er nr.2 elbil og aldri kommer til å bli hurtigladet noe mer så lenge vi eier den?

Nei, tvang her er jeg sterk motstander av. Selv hos Tesla er det ingen tvang, det går fint å kjøpe en S60 uten SC-tilgang.

Det står i tråden finansiering av lade plasser. Og da gjelder det løsninger som BKK har som eksempel. Der kan alle biler lade. Og som det står så er betalingen fleksibel og kun et eksempel på prisnivå med flere løsninger.

Eks. Man kan ha et fastbeløp for tilgang til ladestrukturen og etter det betale for bruken.

Hvorfor dette med en fast engangsbetaling, på enebolig , bedrifter osv har de forskjellige nivåer for både bruk og mengde bruk.

Eksempelet er ingen avgift det er en betaling for tilgjengelighet. Kall det nettleie for det er det de er.

Så kan man sikkert i et slikt system velge å ikke være tilsluttet. Men da er du bak i køen og betalingen blir der etter. Man har jo heller ikke et lade behov..

Hvorfor en slik ordning 10 gode grunner.
1. fordi et betyr stor utbygging av ladestasjoner.
2. fordi det gir forutsigbarhet.
3. fordi man har lange forutsigbare ladeløsninger.
4. fordi det gir konkurranse og det gir fleksibilitet.
5. fordi ingen aktører har noen fortrinn fremfor andre, som ikke er bygget på fri konkurranse
6. fordi det vil gi en lokal og sentral struktur.
7. fordi elbilene vil få et fortrinn som det kan beholde lenge etter at insentivene er vekke.
8. fordi netteier er under kontroll og dermed må dokumentere prisnivået.
9. fordi at dette vil gi oss alle et nettverk som alle kan bruke.
10 fordi at dette vil ikke gi oss noen gratispassasjerer.

[kos]

Årsavgift var bare et eksempel på hvordan man finansierer det. Kan vel heller kalle det nettleie - men fungerer selvsagt som tilgang til lade nettverket. Ikke som en årsavgift på bil.

Hva man kaller det spiller ingen rolle, "a turd is a turd" osv. Poenget er at påtvungne årlige kostnader av denne typen er en uting. (NRK-lisensen er kanskje det grelleste eksempelet på slike.) I denne sammenhengen vil det være mange som føler at de betaler for en vare de ikke benytter/trenger; det kommer få/ingen ladestasjoner i området de ferdes, eller de har ikke bruk for dem. Akkurat det problemet er forsåvidt det samme med en engangskostnad innbakt i kjøpssummen, men det er i det minste en utgift du har betalt og er ferdig med. En årlig regning på 2000 kr vil du måtte betale (og evt. irritere deg over) i all framtid, og den kan bli høyere for hvert år (men teoretisk sett også lavere).

Om du ikke har et ladebehov vil du selvsakt ikke få noen krav - men du vil heller ikke få godene som man har i nettet.

[kos]

Det å slippe den forhatte årsavgifta er da noe av det beste med å kjøre elbil, og ved å innføre dette vil vi aldri bli kvitt den igjen. Hvis det innebar gratis lading stiller det seg muligens annerledes. 2000kr i året "i all framtid" blir mange penger i lengda, og når det står en ladestasjon i hvert gatekryss forsvinner den ikke. Vi er da vant til å betale årsavgift igjen, og blir aldri kvitt den.

Jeg har mer sans for Tesla-modellen, der man betaler inn noen tusenlapper som da må gå uavkortet til utbygging av infrastruktur for lading av elbil. Når man likevel skal ut med noen hundretusener så er noen få tusenlapper ekstra ikke noe stort problem, men 16k blir for mye.

Tesla modellen er god, men du glemmer noe vesentlig på det prisnivået er hele Europa med, inkludert er også 4 år med internett i hele Europa.

Bare 5000 kroner, koster det samme som noen av ladekladdene, så snakker vi om et kjempeløft i Norge.
Så er det ingenting som sier at man ikke kan ha flere løsninger på både betaling og innkreving.

Men om ingen gjør noen ting så vil dere se at innen noen få år så er det få som kommer til å bruke hurtigladerne - de blir stående å ruste og vil forsvinne . Da vil muligens når model 3 kommer  ende med enda flere ladestasjoner for tesla og dertil skvis av konkurrentene. Tror ikke at tesla slipper de inn med biler som går 30 mil uten at de virkelig må punge ut. Eller lar de steike i sitt eget fett og ikke slipper de inn. Da kan du se langt etter restverdien av en del biler.

[kos]

Som et alternativ så er Sverige på vei der som jeg hevder at vi kommer.
Nå er ikke Tesla sine SC en del av dette og fremstår som det eneste alternativet.
http://www.nettavisen.no/na24/elbil-eier-styr-unna-sverige/8544771.html

det er de samme som styrer elbil lade systemet i Norge som i Sverige. Så hva mener dere om alternativ - er det dette dere vil ha ?

[Rio]

Men det hadde vært greit om du for en gang skyld hadde kommet med en løsning for finansiering av ladestasjoner som gjør at de blir bygget ut og at de samtidig unngår hovedtemaet som går igjen - unngå kø.

Det er da besynderlig hvor mye du, som formodentlig kjører Tesla, klager og syter over en infrastruktur du ikke bruker?


De fleste som har kunnskap om elektro og om økonomi forstår både prismodellen og prisnivået. Fra det du skriver virker det ikke som om du har kunnskap om noen av delene.

Hva angår effekten (50 kW) så er den i samsvar med det de fleste av dagens biler kan nyttiggjøre seg. Å sette opp 100 kW hurtigladere vil bare være fordyrende og bortkastet. Det har null hensikt, annet enn å gjøre elbilhold dyrere.

Hva angår kø (på de stedene det er aktuelt), så kan det greit løses ved å sette opp f. eks. 2 semihurtigladere, i stedet for 1 hurtiglader.

Når man ikke har andre argumenter så starter man med personangrep. Jeg har lest tråden, og spør deg selv hva bidrar du med. Når du lurer på hva jeg kan og ikke kan så er det tydelig at du mener at du er langt bedre på økonomi og elektro. Men så kommer du til hvordan et samfunn skal innordne seg i strukturelle løsninger

Men samtidig som du fremstår som en mentor - så ser jeg at løsningene ikke kommer - kun noe strofer om kilovatt og noen kommafeil og, ja rett og slett du tar personen.

Det er selvsagt ikke noe "personangrep" å påpeke at "Fra det du skriver virker det ikke som om du har kunnskap om noen av delene." - det er kritikk av det du skriver.

[Rio]

Ladeplasser for normallading, som utgjør sikkert 80-90% av lading, er faktisk langt viktigere enn hurtiglading.

Lovverket burde endres slik at:

1) En signifikant prosentandel av parkeringsplasser skal ha lademulighet for butikker, arbeidsplasser og kjøpesentere.

2) Alle garasjer/parkeringsplasser til nye leiligheter/hus skal ha minst 16 A 230V, og mulighet for 11 kW og 22 kW.

3) Kommunen skal montere ladeuttak i områder med boliger som ikke har egne parkeringsmuligheter.

[kos]

Ladeplasser for normallading, som utgjør sikkert 80-90% av lading, er faktisk langt viktigere enn hurtiglading.

Lovverket burde endres slik at:

1) En signifikant prosentandel av parkeringsplasser skal ha lademulighet for butikker, arbeidsplasser og kjøpesentere.

2) Alle garasjer/parkeringsplasser til nye leiligheter/hus skal ha minst 16 A 230V, og mulighet for 11 kW og 22 kW.

3) Kommunen skal montere ladeuttak i områder med boliger som ikke har egne parkeringsmuligheter.

Det er mye bedre ja.
Men nå tenkte jeg å utfordre deg på finansiering av overnevnte. Og for all del - jeg er ikke uenig, heller det motsatte.

Hvordan ville du finansiert det ?

[weld77]

Det fundamentale problemet er at alle andre enn Tesla har for dårlig rekkevidde. Med kurant rekkevidde er det omtrent null behov for lhurtigading i urbane strøk (der tomter er dyre). Da lader man hjemme om natten til det daglige. Det trengs da et hurtigladernettverk langs hovedfartsårene. Dette må være tilgjengelig, ikke ha køproblemer og virke. Om det koster 20 eller 80 kroner å lade er ikke veldig relevant, poenget er at det må være mulig med et minimum av hassle. Med kurant rekkevidde på bilene vil de aller fleste bruke det svært sjelden, så prisen blir ikke veldig vesentlig de få gangene det trengs.

Tesla har skjønt at kundene deres, som tross alt betaler ganske mye penger for en bil ikke bryr seg nevneverdig om at målt i penger er superlading en dårlig deal. Skal lade mangt og meget på superladere før det lønner seg. Det er imidlertid ikke poenget. Poenget er at superladernettverket til Tesla gjør langturer med elbil til noe annet enn en øvelse for spesielt interesserte som finner seg i å bruke en halvtime på å lade en halvtime nesten hver halvannen time på langtur og planlegge turen med hensyn til hurtigladere og satse på at det er ledig der man har tenkt å lade. Med Tesla kan man kjøre Oslo-Trondheim eller Oslo-Bergen med en stoppfrekvens som tilsvarer det man ville gjort med en fossildrevet bil. Til daglig trenger man ikke tenke på rekkevidde selv om man pendler 10 mil hver vei til jobben. Trenger kun nok ladeeffekt hjemme til å ta den daglige kjørelengden, noe som tilsvarer et strømtrekk på noen få ampere for de fleste. Med mitt kjøremønster ville jeg trenge å lade Teslaen kun hver helg sånn ca.

Kortrekkevidde elbiler er ganske enkelt ikke bygget for langkjøring og å kjøre en tur som krever mer enn høyst ett ladestopp med en slik bil er en øvelse for spesielt interesserte. At det er mulig er ikke det samme som at det er en løsning mange vil finne seg i. Det blir litt som å ha en bensinbil med en tank på 5-6 liter - ingen ville hatt noe slikt til tross for at tanken kan fylles "over alt" på noen et par minutter på en bensinpumpe - da inkludert tiden det tar å parkere, fylle og betale.

Utbygging av hurtigladere på kommersiell basis funker ikke fordi det ikke er kundegrunnlag for at de er i drift store deler av døgnet. Eneste jeg ser for meg kan funke er bensinstasjoner, serveringssteder og andre aktører langs veien som har en interesse av at flest mulig stopper en 15-20-30 minutter på stedet slik at de kan selge mat/kaffi/whatever mens folk venter at bilen skal lade.

Jeg er helt overbevist om at eneste som funker er at det offentlige tar en del av regningen og ansvaret - oppgaven satt ut til nettselskaper og at betaling gjøres med vanlig bankkort som på en ubetjent bensinstasjon.  Kan finansieres delvis over statsbudsjettet som en del av incentivene og dels som en årsavgift på elbiler. Elbilprodusentene kunne sikkert også spyttet inn noe penger siden de har interesse av at flest mulig faktisk kan leve et velfungerende billiv med elbilene deres. Det ville blitt en god deal for noen og en dårlig deal for andre, men da hadde man i det minste sluppet det makkverket som dagens løsninger for hurtigladere faktisk har blitt.

I byene trengs saktelading på parkingsplasser som en mellomløsning til biler får en mer hensiktsmessig rekkevidde, ikke hurtiglading.

[kos]

Saktelading med 11kw og 22kw samt 7.5 kw hadde vært flott i byene og på handlesentre.
Samt forslaget til RIO.
+1

[Rio]

Det er mye bedre ja.
Men nå tenkte jeg å utfordre deg på finansiering av overnevnte. Og for all del - jeg er ikke uenig, heller det motsatte.

Hvordan ville du finansiert det ?

Dette har jeg skrevet en del om i andre tråder i 2014 og kanskje 2013.

En "ladeavgift" (som er lettere å forsvare for normallading enn hurtiglading, synes jeg) tilsvarende en årsavgift.

Denne skulle i sin helhet går direkte til kommuner, for utbygging av normalladepunkter.

Pengene skulle fordeles enten 100% til bostedskommunen, eller 50% til arbeidskommunen og 50% til bostedskommunen.

[Gordon Retriever]

Ladeplasser for normallading, som utgjør sikkert 80-90% av lading, er faktisk langt viktigere enn hurtiglading.

Lovverket burde endres slik at:

1) En signifikant prosentandel av parkeringsplasser skal ha lademulighet for butikker, arbeidsplasser og kjøpesentere.

2) Alle garasjer/parkeringsplasser til nye leiligheter/hus skal ha minst 16 A 230V, og mulighet for 11 kW og 22 kW.

3) Kommunen skal montere ladeuttak i områder med boliger som ikke har egne parkeringsmuligheter.

Enig med mannen fra Brasil: Godt utbygd normallading er helt essensielt for videre utbredelse av elbilen.  Jeg ser heller ikke at særskilte statlige finansieringstiltak skal være nødvendig for å innføre punktene over, siden de vil bli finansiert av hvert enkelt bygge- eller parkeringsprosjekt.