Sv: Jordfeilvern klasse B (RCCB-B) - krav eller bør brukes til elbil kursen?

[kos]

Hvorfor er hjemmelading så billig da?

1) Fordi all infrastrukturen eksisterer allerede.
2) Fordi effekten er beskjeden, så man slipper å betale effektledd.
3) Fordi laderen sitter i bilen, så man må ikke kjøpe og installere en dyr hurtiglader.
4) Fordi man har ingen betalt kundeservice som skal betales 24/7. Man er sin egen kundeservice.
5) Fordi man ikke har noe ekstra betalingssystem.
6) Fordi man har minimalt med vedlikehold.

Og sist, men ikke minst, det er veldig mye dyrere å ny-installere noe som krever 100 kW enn å bruke 2,3 kW ledig kapasitet på et eksiterende anlegg.

Prinsippet er at alle er tilknyttet, og at jeg tar utgangspunktet i en ladestruktur, ikke bare en hurtiglade struktur. Der tror jeg vi er enige med semilading og saktelading i tettbebygde strøk, er veien å gå. Samt at kommunene får ansvar for å bygge ut , og da sammen med nettselskapene. Det er nemlig helt umulig å komme utenom disse. BKK er landets 5 største kraftprodusent og landet nest største netteier. Jeg har i helgen testet ut hvordan dette fungerer. En eneste kommentar - glimrende. Slik som BKK nettet i Hordaland er bygget ut sammen med sentre og kommuner og fylkeskommunen burde det se slik ut i resten av landet. Ladestasjoner for alt. AC - DC og lading fra 7.5 til 43 kw alt er der. Selv i Romarheimsdalen ( et øde sted uten ikke en bolle eller brus å få kjøpe) er det AC og DC. Men med en maskin som sørver alt. Avstandene mellom strukturen er fra 7 - 5 mil avhengig av stigninger/ fjelloverganger.  Stor stasjon i Bergen som sluker det meste, parkeringshus med saktelading / type 2 osv. Faktisk er det like billig å lade på type 2 i parkeringshusene - du betaler for parkeringen men får strømmen.

For å få til en slik utbygging så må man få til en nettleie / tilknytning til ladestrukturen som gjelder alle brukere - stor eller liten. Dette kan gjøres på mange måter og du har foreslått en eller flere.

Samtidig så er nettutbyggingen fra Statskraft noe som blir dyttet på oss alle, her er det ikke vi som skal ha strøm , men utlandet.

BKK er en av eierne av Grønn Kontakt, som selger hurtiglading til minuttpris.

Og ikke noe av det du skriver endrer egentlig på om prisingen er per kWh eller per minutt.

Jo det gjør det og det til gangs også.

1. om netteier bygger ut ladestrukturen, må vi alle betale nettleie. den kan sikkert gå på tid. Eller som fast pris eller som fast sum eller hva du måtte ønske å prise den i, eller for den del en del av kjøpt kilowatt.

2. Men når dette prinsippet er innført kan du ikke lenger ha prising i tid, da det er kilowatt du kjøper fra kraftleverandørene. -

konklusjon:
Lar man nettleverandøren ta ansvaret for utbygging av ladenettet så må man også fortelle hvordan nettleien skal betale. Da må man også kjøpe KW og ikke tid fra kraftleverandørene. - Da disse to partene i elkraft har to produkt man får - tilgang til nettet og kraft fra kraftleverandørene kjøpt på norpol markedet i norden.

Som et lite tankekors - BKK er Norges 5 største kraftprodusent, men har ikke lov å selge kraft. men som sakt her har monopolet fått seg et nytt marked som de selger kraft til elbilene. Som monopol.
BKK er netteier ( nest størst eid av staten og Bergen og omland kommunene) og tiltross for denne store aktøren må han legge strømmen sin inn på norpol markedet. Selges av deres selskap FJORDKRAFT i konkurranse med en bråte med selskaper.

Antar at konkurransetilsynet vil si noe om dette markedet - og jeg kommer garantert til å få rett selv om noen vil ha vanskelig for å svelge det.

[Rio]

Litt om nettleie og hva den dekker i dag:
) Fordi all infrastrukturen eksisterer allerede.
den er under stadig utbygging i sentrale strøk og i satsingsområder.
2) Fordi effekten er beskjeden, så man slipper å betale effektledd.
Om det er nok husstander så blir den vesentlig og samtidig så er dette en prismodell.
3) Fordi laderen sitter i bilen, så man må ikke kjøpe og installere en dyr hurtiglader.
Dette burde flere enn oss forstå og heller få en standard på 22 kw i alle biler
4) Fordi man har ingen betalt kundeservice som skal betales 24/7. Man er sin egen kundeservice.
Dette er direkte feil - alle nettselskaper har en vesentlig beredskap med vaktsentral, samt beredskapsgrupper med bil og personell på vakt 24 /7. Gruppene er fordelt geografisk og har kort forspenningstid
5) Fordi man ikke har noe ekstra betalingssystem.
Trenger ikke noe ekstra betalingssystem - om du er litt informert så blir dette automatisert fra 2019. Kan bruke det samme systemet. EKs betalingssystemet som BKK har til betaling av sitt elbilnett er genialt. Om jeg låner bilen vekk så kan han som låner den betale med sitt eget bankkort. Dette er det enkleste jeg har brukt. Antar at 10 kroningen i oppstart går til dette systemet.
6) Fordi man har minimalt med vedlikehold.
Vedlikeholdet etter de siste stormen på Vestlandet alene kom på 100 millioner, Om det er aktuelt kan jeg skaffe vedlikeholdsbudsjettet til BKK - det er svimlende beløp.

Som sagt, det jeg svarte på gjelder 2,3 eller 3,6 kW hjemmelading, og det forutsetter selvsagt at man allerede har et hjem, og jeg snakker om de ekstrakostnadene som påbeløper fordi man skal lade bilen hjemme. Dvs. omtrent ingen. Derfor koster det heller ikke mer enn vanlig strøm, og man betaler kWh siden man har infrastrukturen for seg selv.

Regnestykket for hurtigladere er noe helt annet.

[Rio]

BKK er en av eierne av Grønn Kontakt, som selger hurtiglading til minuttpris.

Og ikke noe av det du skriver endrer egentlig på om prisingen er per kWh eller per minutt.

FEIL OG  STOR FEIL--------- BKK er en av eierne av grønn kontakt. Men i HORDALAND driver de anlegget selv både når det gjelder prissetting og vedlikehold og administrasjon. GRØNN KONTAKT har ikke noe med BKK sitt anlegg i Hordaland å gjøre. Samtidig er også prisene annerledes. Spesielt på AC.

Jeg har da ikke uttalt meg om hva de gjør i Hordaland. Jeg påpekte at BKK er en av eierne av Grønn Kontakt.

Vennligst svar på det som jeg skriver, og ikke noe helt annet.

[Rio]

Jo det gjør det og det til gangs også.

1. om netteier bygger ut ladestrukturen, må vi alle betale nettleie. den kan sikkert gå på tid. Eller som fast pris eller som fast sum eller hva du måtte ønske å prise den i, eller for den del en del av kjøpt kilowatt.

2. Men når dette prinsippet er innført kan du ikke lenger ha prising i tid, da det er kilowatt du kjøper fra kraftleverandørene. -

konklusjon:
Lar man nettleverandøren ta ansvaret for utbygging av ladenettet så må man også fortelle hvordan nettleien skal betale. Da må man også kjøpe KW og ikke tid fra kraftleverandørene. - Da disse to partene i elkraft har to produkt man får - tilgang til nettet og kraft fra kraftleverandørene kjøpt på norpol markedet i norden.

Strømmen faller ikke bare ut av en ledning, kos.

Det skal en signifikant infrastruktur til (i gjennomsnitt over en halv million) med kabler, hurtiglader (med begrenset levetid) og fysisk plass, og det skal driftes (ca 50 000 kr i året).

Det er tilgang til denne infrastrukturen du betaler for - om du har en bil kan nyttiggjøre seg av 50 kW er opp til deg - men du betaler for tilgjengeligheten.

[kos]

Jo det gjør det og det til gangs også.

1. om netteier bygger ut ladestrukturen, må vi alle betale nettleie. den kan sikkert gå på tid. Eller som fast pris eller som fast sum eller hva du måtte ønske å prise den i, eller for den del en del av kjøpt kilowatt.

2. Men når dette prinsippet er innført kan du ikke lenger ha prising i tid, da det er kilowatt du kjøper fra kraftleverandørene. -

konklusjon:
Lar man nettleverandøren ta ansvaret for utbygging av ladenettet så må man også fortelle hvordan nettleien skal betale. Da må man også kjøpe KW og ikke tid fra kraftleverandørene. - Da disse to partene i elkraft har to produkt man får - tilgang til nettet og kraft fra kraftleverandørene kjøpt på norpol markedet i norden.

Strømmen faller ikke bare ut av en ledning, kos.

Det skal en signifikant infrastruktur til (i gjennomsnitt over en halv million) med kabler, hurtiglader (med begrenset levetid) og fysisk plass, og det skal driftes (ca 50 000 kr i året).

Det er tilgang til denne infrastrukturen du betaler for - om du har en bil kan nyttiggjøre seg av 50 kW er opp til deg - men du betaler for tilgjengeligheten.

Det som medfører av kostnader enten det er AC eller DC enten det er høyspent eller lavspent må ha en finansiering. Om kostnaden er 4 mill eller 40 tusen så må noen betale dette. Noen må montere det, og noen må drifte det.

Jeg har påpekt flere ganger at nettselskapene har alt som nevnt over for å gjennomføre dette - også finansieringen.

Så må det finnes en modell for betaling av nettleie. her har jeg foreslått mange.Alt fra tid til at man betaler faste summer når vi kjøper bilen eller i året eller der og da.

Så må man ha noen som lager en struktur for utbygging, sentralt og lokalt. Gjerne representanter fra elbilforeningen, NAF og nettselskaper kommune, fylket osv

Så kan vi kjøpe KW fra en kraftleverandør. Da er det ikke lenger mulig å kjøpe tid.
For sakteladere og mellomhastigheter kunne dette være på tid, da det du får er ganske jevnt og kan betales etter modell fra parkering, soneparkering, årsparkering osv. med rett til å parkere og lade. Dette vil komme før eller siden og er allerede kommet til Bergen.

Så sitter vi igjen med problemet Hurtiglading - igjen nettselskaper bygger ut og drifter og vi kjøper elkraft av kraftleverandørene.

Samme struktur som for andre ladesystemer - partene  lager struktur og nettselskapene bygger ut.

Kraft kjøpes av kraftleverandørene.

Finansieres som prinsipp for all strøm, er du bruker må du være med og bidrar.
Vi kan ikke forvente at vi skal få utbygginger og så har vi ingen finansiering - dette må betales av alle elbiler og ikke bare av noen få. Man må enten være med å bidra til utbyggingen - eller så får man ikke tilgang.

I dag er noen av innleggene farget av at de aldri bruker lade systemet og mener at det trenger de ikke å være med å betale. For så å bli steik forbanna når de ikke får lade fordi det er kø eller fordi det står noen parkert der.
Dette kan vi ikke fortsette med, lag en ladestruktur og så må alle med elbil som har tenkt å være i nærheten av en ladestolpe være med å betale.

For øvrig har du et kjempepoeng når det gjelder sakteladere - effekt og økonomi står ikke i stil i forhold til hurtigladestasjonene.

[Rio]

Du blander sammen to helt separate diskusjoner:

1) Hvordan skal det finansieres?

2) Hvordan skal det prises ved "pumpen" - per kWh, per minutt, en blanding, osv.

Du er veldig opphengt i kWh, men som tidligere påpekt utgjør dette kun en liten del av kostnadene for en hurtiglader.

[kos]

Du blander sammen to helt separate diskusjoner:

1) Hvordan skal det finansieres?

2) Hvordan skal det prises ved "pumpen" - per kWh, per minutt, en blanding, osv.

Du er veldig opphengt i kWh, men som tidligere påpekt utgjør dette kun en liten del av kostnadene for en hurtiglader.

1.
Finansieringen er grei - det er det elbilene som må inn for å betale, og for å bruke andre sine ord - tilgjengelighet er det vi betaler for enten det er liten eller stor bruker - likt som for hus. Vi må ha et fastbeløp gjerne kalt elbilnett tilknytning.
Denne tilknytningen skal dekke oppsett og drift av stasjonene. Nettselskap for ansvaret, det er fortsatt de som eier nettet.

Så kommer vi til hvorfor jeg er opptatt av KW, fordi at det er det du kjøper og her må det kjøpes av et kraftleverandør selskap. Du kan nemlig ikke kjøpe noe annet av de. det lar seg nemlig ikke regne ut. Det blir hummer og kanari.

Så for at dette skal bli konkurranse utsatt så må det det deles i to.

[Rasmus.B]

Jeg har heller ingen umiddelbare løsninger på å øke tilgjeligheten på hurtigladere, men hele diskusjonen her viser hvor smart og innovativ Tesla er med sin løsning.
De peprer USA, store deler av Europa med superladere og har såvidt begynt med Asia. Dette får altså bitte lille mikroskopiske Tesla til. Tilbake står Nissan, Mitsubishi, Kia, VW, BMW, Mercedes og ikke minst GM som ikke får til noe i nærheten. Den gjengen der har helt andre midler å rutte med hvis de bare vil. I mellomtiden så får vi klø oss i hodet og regne på effektledd og krangle her inne. Det jeg er mest overrasket over er vel hvor mange naysayers det er her og som omtrent idiotærklærer brukeren Kos. Syns han har mange ideer som kunne vært fornuftige. Men nå er det vel hverken Kos eller oss andre som kan bestemme hvordan hurtiglade fremtiden vil se ut.

[elbil-1]

Du blander sammen to helt separate diskusjoner:

1) Hvordan skal det finansieres?

2) Hvordan skal det prises ved "pumpen" - per kWh, per minutt, en blanding, osv.

Du er veldig opphengt i kWh, men som tidligere påpekt utgjør dette kun en liten del av kostnadene for en hurtiglader.

Akkurat som 90% av norske billister er opptatt av bensinprisene, som utgjør en liten del av fortjenesten/kostnaden ved det å drive en bensinstasjon...

[emil]

Kostnadsnivå på DC vs AC gjenspeiler seg litt i Renault sin satsing på 22kW stolper og 43kW uttak i samarbeid med de andre.

En såpass liten markedsaktør (med 4-500 solgte Zoe?) satser jo mer enn alle de andre elbil-importørene tilsammen, Tesla unntatt, virker det som. Er det slik at de kan gjøre det fordi AC er såpass mye billigere i drift og innkjøp enn likeretterne?

De må gjøre det for å i det hele tatt kunne selge bilen siden den i prinsippet ikke kan lades på de andre ~5000 ladekontaktene her i landet. Men ja, en AC stolpe er betydelige rimeligere enn en DC-lader. Skulle ellers likt å se hvor mye Renault bruker på sin utbygging sammenlignet med det Nissan legger igjen i Kiwi-samarbeidet (som Renault også bidrar litt til).

[kos]

Kostnadsnivå på DC vs AC gjenspeiler seg litt i Renault sin satsing på 22kW stolper og 43kW uttak i samarbeid med de andre.

En såpass liten markedsaktør (med 4-500 solgte Zoe?) satser jo mer enn alle de andre elbil-importørene tilsammen, Tesla unntatt, virker det som. Er det slik at de kan gjøre det fordi AC er såpass mye billigere i drift og innkjøp enn likeretterne?

Dette er noe merkelige greier - AC lading på Zoe og Tesla koster ca 2 kroner mila inn på bilen - med en 43 kw som Zoe tar så tar det omtrent sammen tiden som å lade en Leaf.

Dagens ferske kostnad:

Zoe koster 43 kw ladet 87 % 30 minutter kroner 40. har dermed ca 14 mil å kjøre disponibelt.
Leaf  koster 50 kw ladet 80 %30 minutter  koner 85. har dermed ca 13 mil å kjøre disponibelt.

Om dette gjenspeiler kostnadene så er det altså 50% billigere å bygge ut AC enn DC - selv med samme hastighet.
Om dette er riktig så er det av stor betydning at AC laderne i bilene blir montert Zoe har 43 kw som maks og tesla har 22 max.
Etter sigende så har KiA 22 kw lader.

Samtidig er TESLA sin utbygging av 135kw ladere som er fremtidsrettet og som er omtrent som en influensaen sprer seg på verdenskartet i hastighet en gåte at de får til. Men alle vi som har tesla forstår hvorfor. Det som er uforstående er at ingen ander har oppdaget at når bilene får rekkevidde 30 mil så nytter ikke noe annet enn hurtigladere over 100 kw.

HVORDAN FÅR LILLE TESLA DETTE TIL ??

HVORFOR GJØR INGEN ANDRE NOE TILSVARENDE??

Så er det Renault som har oppdaget noe so ingen andre ser ut til å oppdage  - bilene må ha strøm - og de kan ikke stå å lade i timevis om du ønsker å bruke den.

HVORFOR HAR RENAULT OPPDAGET AT LADESTRUKTUREN KAN SITTE I BILEN SLIK AT KOSTNADENE VED HURTIGLADING GÅR NED .

Så det store spørsmålet:

Hvorfor er ikke de andre produsentene ikke mer i takt med utviklingen ?

HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FORSVARE DET SOM IKKE VIRKER MED HURTIGLADERE - ISTEDENFOR Å FORESLÅ DET SOM KAN GI FORBRUKERNE EN GOD VARE ?

[emil]

Du blander sammen to helt separate diskusjoner:

1) Hvordan skal det finansieres?

2) Hvordan skal det prises ved "pumpen" - per kWh, per minutt, en blanding, osv.

Du er veldig opphengt i kWh, men som tidligere påpekt utgjør dette kun en liten del av kostnadene for en hurtiglader.

Akkurat som 90% av norske billister er opptatt av bensinprisene, som utgjør en liten del av fortjenesten/kostnaden ved det å drive en bensinstasjon...

Men en stor andel av totalkostnadene ved fossilbilholdet i motsetning til strøm for elbil, selv med hurtiglading i ny og ne...

[emil]

HVORDAN FÅR LILLE TESLA DETTE TIL ??

Fordi de lever av investorenes penger og selger en bil som koster 3 ganger så mye som de andre elbilene på markedet.

HVORFOR HAR RENAULT OPPDAGET AT LADESTRUKTUREN KAN SITTE I BILEN SLIK AT KOSTNADENE VED HURTIGLADING GÅR NED .

Bakdelen med Renault løsning er så veldig mye større ulempe enn fordelene den gir siden det for de alle fleste brukere er 16A 230V lading som vil være hovedkilden. For noe få fungerer det derimot og for dem er Zoe en grei bil.

(og ting blir ikke viktigere/riktigere av å bli skrevet i caps)

[elbil-1]

Du blander sammen to helt separate diskusjoner:

1) Hvordan skal det finansieres?

2) Hvordan skal det prises ved "pumpen" - per kWh, per minutt, en blanding, osv.

Du er veldig opphengt i kWh, men som tidligere påpekt utgjør dette kun en liten del av kostnadene for en hurtiglader.

Akkurat som 90% av norske billister er opptatt av bensinprisene, som utgjør en liten del av fortjenesten/kostnaden ved det å drive en bensinstasjon...

Men en stor andel av totalkostnadene ved fossilbilholdet i motsetning til strøm for elbil, selv med hurtiglading i ny og ne...

det beste er vel at ladeprisene blir lavest mulig for alle, så flest mulig benytter hurtiglading/bilen mest mulig.

Kos har noen gode ideer til hvordan - så du kan jo fortelle hvordan du vil at ladeprisene skal bli lavest mulig?

[emil]

det beste er vel at ladeprisene blir lavest mulig for alle, så flest mulig benytter hurtiglading/bilen mest mulig.

Det beste er at det blir nok stabile hurtigladere til at folk kan kvitte seg med fossilbilene og kjøpe elbiler. Selv om den i 99% av turene kjøres i nærområdet/innenfor dekningen av en lading man får hjemme om natta vil mange kunne ta steget over til elbil hvis de vet at de også kan kjøre den til hytta eller tanta på Toten...