Sv: Model S D-lanseringen var en skandale for Norges-samfunn.

[howcome]

Jeg har et teknisk spørsmål som går på tvers av merkene. Noen elbiler har en "øko-modus" som skal spare strøm. Typisk vil denne dempe akselerasjonen. I Øyvind Lundes tester skriver han også at man må være "lett på fot" for å spare strøm, altså ikke akselerere hurtig. Jeg forstår ikke hvorfor dette fungerer. Energien man bruker for å akselerere bilen blir jo ikke borte, den går faktisk med til å gi bilen fart. Dersom man må bremse er (deler av) energien tapt, og dersom man kjører fort er luftmotstanden høyere. Så det er ikke lurt å kjøre fort. Men er det mindre økonomisk å akselerere hurtig enn å øke farten sakte? Jeg kan ikke helt se hvorfor man skulle spare mye strøm på å akselerere sakte. Har jeg glemt noen faktorer? Er det høyere rullemotsand i dekkene når man akselerer hurtig? Eller høyere friksjon i drivverket? Noen andre mulige faktorer?

[Svesa]

Har kjørt Elbil i tre år og var på langtur, Fredrikstad - Lofoten, i sommer med en Tesla og er enig med deg. Ser ikke noe økt forbruk pga mye harde akselerasjoner så lenge man ikke får for høy fart og må bremse ned farten igjen. (Selv med motorbrems...)
Høy fart over tid derimot er killer. Teslaen likte seg best i 70 +/-. Så fort vi havnet opp i 90 eller mer økte strømforbruket mye.

Noe økt forbruk kan nok måles pga som du sier mer varme i drivverk, ledninger og elektronikk og kanskje dekk, men dette har ingen praktisk påvirkning av forbruket da det er over så kort tid.

[torlie]

Mener jeg tidligere har lest at for fossilbiler er det mest økonomiske å komme hurtig opp i marsfart, istedenfor å aksellerere veldig sakte.

Vil tro prinsippet gjelder for elbiler også, men hadde vært interessant å vite fra erfarne elbilførere.

[emil]

For fossilbiler handler det vel om å bruke turtallsområdet motoren er mest effektiv. Vet ikke hvordan tapet i inverteren er i forhold til strømtrekk i elbil.

[torlie]

Det kan jo testes ved å velge en identisk rute, la oss si på 2mil med en del lyskryss, evt andre start/stopp situasjoner.

Test 1: Gi nærmest flatt jern opp til fartsgrensen etter hvert stopp.

Test 2: Øk farten veeeeldig sakte opp til fartsgrensen.

Man må starte med fullt batteri, ca samme kjøreforhold (temperatur og vær) og ellers lik kjøring utenom. Så må man stole på gjenværende rekkevidde. Da bør man kanskje avslutte med 1 mil med rolig kjøring så ikke GOM blir på viddene?

[Griffel]

Mener jeg tidligere har lest at for fossilbiler er det mest økonomiske å komme hurtig opp i marsfart, istedenfor å aksellerere veldig sakte.

Vil tro prinsippet gjelder for elbiler også, men hadde vært interessant å vite fra erfarne elbilførere.

En må jo forutsette noe her.
Luftmotstanden øker med hastighet i 2potens. Skal du fra a-b på en gitt tid vil langsom akselerasjon kompenseres med høyere toppfart og totalt større forbruk.
Selve akselerasjonen fra 0-80 spiller i praksis liten rolle om skjer langsomt eller ikke, samme energien kreves for akselerasjonen variasjoner i tap er vel knapt målbart. Må du stoppe med bruk av bremser er bevegels energien tapt. Stopper du med regenerering kommer noe tilbake på batteriet.

[tomrh]

Dersom tiden ikke spiller noen rolle, men vi ønsker å minimaliserere motortapene på å aksellerere opp i en gitt fart, så viser diagrammet under at Leafens motor er mest ineffektiv ved lave dreiemoment. Gi et ikke ubetydelig pedaltrykk i begynnelsen, og fra ca. 4000 rpm så gi flatt jern.

4000 rpm = ca. 55 km/t.
(Regnet ut fra at dreiemoment er 0 ved ca. 10500 rpm, som da må tilsvare toppfart 145 km/t.)

[K S]

Jeg har et teknisk spørsmål som går på tvers av merkene. Noen elbiler har en "øko-modus" som skal spare strøm. Typisk vil denne dempe akselerasjonen. I Øyvind Lundes tester skriver han også at man må være "lett på fot" for å spare strøm, altså ikke akselerere hurtig. Jeg forstår ikke hvorfor dette fungerer. Energien man bruker for å akselerere bilen blir jo ikke borte, den går faktisk med til å gi bilen fart. Dersom man må bremse er (deler av) energien tapt, og dersom man kjører fort er luftmotstanden høyere. Så det er ikke lurt å kjøre fort. Men er det mindre økonomisk å akselerere hurtig enn å øke farten sakte? Jeg kan ikke helt se hvorfor man skulle spare mye strøm på å akselerere sakte. Har jeg glemt noen faktorer? Er det høyere rullemotsand i dekkene når man akselerer hurtig? Eller høyere friksjon i drivverket? Noen andre mulige faktorer?

En analogi:

Hvis en sykler og forsøk en aksellerer sakte opp til 25 km/t med vanlig sykkel og fortsetter å holde denne farten, kontra å aksellerere som ville nøkken opp til 25 km/t og fortsette å holde denne farten, i hvilket tilfelle er pulsen høyest?....

Det er mer eneregikrevende å aksellerere hurtig en sakte, vi har fysiske lover:

a=v/t Hvor a=aksellerasjon, v=hastighet og t=tid

P=W/t hvor P=effekt i W, W=arbeid i Joule og t=tid (i sekund)

1 watt er 1 Joule per sekund, da ser en at ved å utføre ett stykke arbeid over lengre tid krever mindre effekt, og derved vil en spare energi ved å aksellere saktere. Var ett forsøk på å repetere litt fysikk..... :-)

Men så kommer det selvsagt an på karakteristikken til motor, regulering osv, men at det er gunstig å gi full pinne fra start tviler jeg på, det koster også energi å legge gummi igjen på asfalten.
Hvis en tenker over aksellerasonsfasen, så innser en (ihvertfall jeg) kjapt at hurtig aks ikke er energisparende :-)

[tomrh]

Det er mindre energikrevende å aksellerere sakte, men bruker også mer tid. Men det er også mer energikrevende å kjøre fort, så vi kan alltids kjøre saktere og bruke mer tid. Det blir feil i argumentasjonen å ikke ta med tiden. Som Griffel sier, så spiller tiden en vesentlig rolle her. Kan vi bruke all verdens tid på distansen, så er det aller mest energisparende å aksellerere kjapt til 40 km/t og holde den lusefarta konstant (siden fart under 40 km/t gir høyere tap). Skal vi bruke en gitt tid på distansen, gir kjapp aksellerasjon minst energiforbruk fordi sakte aksellerasjon gjør at vi må holde marginalt høyere toppfart for å ta igjen tapt tid.

[K S]

Det er mindre energikrevende å aksellerere sakte, men bruker også mer tid. Men det er også mer energikrevende å kjøre fort, så vi kan alltids kjøre saktere og bruke mer tid. Det blir feil i argumentasjonen å ikke ta med tiden. Som Griffel sier, så spiller tiden en vesentlig rolle her. Kan vi bruke all verdens tid på distansen, så er det aller mest energisparende å aksellerere kjapt til 40 km/t og holde den lusefarta konstant (siden fart under 40 km/t gir høyere tap). Skal vi bruke en gitt tid på distansen, gir kjapp aksellerasjon minst energiforbruk fordi sakte aksellerasjon gjør at vi må holde marginalt høyere toppfart for å ta igjen tapt tid.

Om en aksellerer 0-50 km/t på 5 eller 10 sekund frem til neste retardasjon, ja så godt utnytter ikke jeg min tid. Akkurat nå sitter jeg foran skjermen og vaser....men at "snill" aks er gunstig er ikke jeg i tvil om, hvis en tenker energi, og ikke minst kroner og øre med mindre slitasje over hele linja (drivaksler, dekk, muligens og kraftelektronikk)....
Men er tilgangen til lading god blir nok aksen mer brutal enn om tanken nesten er tom.....

[howcome]

Hvis en sykler og forsøk en aksellerer sakte opp til 25 km/t med vanlig sykkel og fortsetter å holde denne farten, kontra å aksellerere som ville nøkken opp til 25 km/t og fortsette å holde denne farten, i hvilket tilfelle er pulsen høyest?....

På sykkel blir man mer sliten av å aksellerere fort, helt enig. Men jeg tror ikke analogien holder helt. På sykkel er det mange kroppdeler som skal bevege seg raskt, og musklene våre har nok ikke like godt dreiemoment som en elmotor.

1 watt er 1 Joule per sekund, da ser en at ved å utføre ett stykke arbeid over lengre tid krever mindre effekt, og derved vil en spare energi ved å aksellere saktere.

Effekten er mindre, men siden tiden er lengre vil ikke det samlede energibruken nødvendigvis bli lavere.

Da har jeg heller tro på det du nevner om å legge igjen gummi på asfalten -- det krever mye energi. Men la oss for denne øvelsens skyld anta at vi ikke spoler dekkene.

Jeg kom på et argument: Ved å akselerere fort opptil et visst punkt vil man ha høyere gjennomsnittshastighet enn dersom man akselerer sakte. Og dermed vil også energibruken være lavere. Men forskjellen er helt marginal, tror jeg, og blir mindre jo lengre turen er.

[tomrh]

Akselerasjon med elbil sliter ikke gummi, det er lagt inn sperrer som begrenser dreiemomentet i starten. En elbil-akselerasjon er en jevn lineær  fartsøkning i motsetning til bensin/dieselmotorer. Nøkkelen er å holde mest mulig jevn fart. For det er jo som regel alltid et forventet tidsforbruk inne i bildet. Man beregner f.eks. 30 min på å kjøre til jobben. Man må da holde 70 i snitt om avstanden er 35 km. Det mest energibesparende er da å aksellerere kjapt opp til 70 km/t og holde denne farta jevnt. Alle akselerasjoner og retardasjoner underveis er tap av energi. Retardasjoner er ikke nødvendigvis det i seg selv, men fordi de må etterfølges av en tilsvarende akselerasjon opp til en litt høyere fart for å bruke forventet tid.

[K S]

Har noen deltatt i øknonomiløp? Jeg deltok i ett lokalt i -85 og presterte å komme på andre plass. Da skal jeg love at aksellerasjonen ikke var rå! Og energiforbruk vil stå i forhold, om energien kommer fra batteri eller bensin/diesel.
Å dra inn tidsaspektet blir tullete, hvis en for hver aksellerasjon bruker 5 sekund lenger og skal kjøre feks 10 kilometer på landeveien....ja det blir rett og slett flisespikkeri. Synes jeg. Takk for meg :-)

[Ferry]

Jeg skal ikke påstå å vite hele svaret her, men et par formler fra børnelærdommen i elektroteknikk renner meg i hu. F=B*I*L , og P=I*I*L  Den første formelen sier at kraften er proposjonal med strømmen. Hvis B og L er konstante, så vil kraften/dreiemomentet være proposjonalt med strømmen. Den andre formelen sier at effekttapet er proposjonalt med kvadratet av strømmen. Så dobbel strøm gir fire ganger større effekttap i motstanden i kretsen. Motstanden er da indremotstand i batteriet, ledningsføring, motorviklinger og kraftelektronikk. Ut fra dette vil jeg si at treg akselerasjon sløser bort minst energi. Men om det har stor innvirkning på det totale bildet vet jeg ikke. Det er snakk om å flytte kjemisk lagret energi fra batteriet til kinetisk energi for massen av bilen. Sterkt forenklet vil det kreve samme energimengde å akselerere fort som tregt, hvis en ser bort fra tapene. E=(m*v*v)/2 http://no.wikipedia.org/wiki/Kinetisk_energi

[tomrh]

Å dra inn tidsaspektet blir tullete, hvis en for hver aksellerasjon bruker 5 sekund lenger og skal kjøre feks 10 kilometer på landeveien....ja det blir rett og slett flisespikkeri. Synes jeg. Takk for meg :-)

Det er nå aksellerasjon denne tråden handler om da.
Økonomiløp i -85 var definitivt ikke med elbil. Likevel en bra prestasjon!

Om tidsaspektet er tullete, ja, da sammenligner vi epler og pærer. For du kan kjøre veldig pent og si at du bruke mindre energi enn meg på turen, MEN brukte mye lengre tid fordi du aksellererte saktere og kjørte saktere. Ja, da kan jeg skjerpe meg og bruke ENDA mindre energi enn deg igjen ved å kjøre enda saktere og bruke enda lengre tid enn deg. Etc. etc. Om vi har hele dagen foran oss, kan vi forsette å konkurrere om å kjøre saktere og saktere og spare energi helt til vi kommer ned til en grenseverdi. Det er når de interne tapene i bilen overstiger tap fra luftmotstand. Om vi kjører saktere enn dét, øker energiforbruket igjen. Dette er det minimale energiforbruket for å gjennomføre strekningen med elbil. Praktiske erfaringer viser at den optimale farta ligger rundt 40 km/t.

Men det er ikke slik vi kjører. Vi kjører typisk i 80 km/t og forventer å bruke en viss tid. Eneste måte å sammenligne energiforbruk er å kjøre nøyaktig samme distanse på nøyaktig samme tid (ellers blir det jo ny konkurranse om å kjøre saktest mulig igjen..). Den kjørestilen som da bruker minst energi, er den optimale. Og det er i den settingen jeg hevder at det optimale er å aksellerere raskt opp til beregnet snittfart, og holde jevnest mulig fart helt fram til målet.