Sv: Available OBD connector and parameters display

[Ken]

Det ville har vært bedre å ha varmelageret under hele  huset. Spillvarme ville man ha nytte av.
Gulvet over kunne være isopor som flyter på vannet. Gir ny mening til "Flytende Gulv"!

Varme lageret også egner seg til svømmebasseng og de er ikke billige. Mindre varmelagere på hot tub størrelse er godt egnet til å jevne ut tilgjengelig varme til å dekke grått vær i perioder

Det er godt at du tenker stort Elbil Fundamentalist. Ettermontering av slike anlegg er dyrt og krevende og passer best entusiaster som deg.

Å finne den beste løsning som passer det behov man har til en rimelig penger er den største utfording. Høyere strømpriser ville motivere flere til å vurdere slike løsninger.

[Elbil fundamentalist]

Det er godt at du tenker stort Elbil Fundamentalist. Ettermontering av slike anlegg er dyrt og krevende og passer best entusiaster som deg.

Å finne den beste løsning som passer det behov man har til en rimelig penger er den største utfording. Høyere strømpriser ville motivere flere til å vurdere slike løsninger.

Jeg forsøker vitterlig å finne en best mulig løsning her, men det er kan være forskjell på hvilke mål den enklete har. Noen pusser opp for å selge videre f.eks. "Rimelige penger" er nokså upresist uten å si noe mer om hvilke perspektiver du tenker i. Hvis man er villlig å gå i litt nye veier, så er det riktig at man bør være litt entusiastiskt innstilt, men med ett årlig forbruk på 53.000kWt så ble jeg fort "engasjert" kan jeg love deg, og med ett hus som likevel trengte vesentlig rehabillitering hadde vi mulighet til å tenke litt radikalt.

[dodger]

Dersom en i Norge er tilkoblet strømnettet er fotoelektriske solseller eller vindmøller garantert ikke lønsomt. På hytter uten strøm og til båtbruk er det en anen sak. I land med mer sol hele året og høyere strømpriser kan regnestykket bli et annet.

Jeg glemte selvsagt å skrive hvor mye billigere Nanosolar sine solpanel faktisk er.
Ifølge http://en.wikipedia.org/wiki/Nanosolar ligger prisen på nanosolar sine solcellepanel så lavt som 1USD per W.
Prisen på et et 120W solcellepanel vil da bli 790NOK eksludert Mva (?)
Til sammenligning selger Alternativ Energi AS sine 120W solcellepanel til 6900NOK(inkluder Mva)
Selv etter mva og frakt (fra deres 50 000m2 fabrikk i tyskland) er lagt på, vil prisen alikevell være langt under konkurentenes priser.
Plutselig ble solcellepanel endel mer lønsomt

Effektiviteten til nanosolar ligger på ca 15%,de har 25års garanti og er også ekstremt mye tynnere enn vanlige solcellepanel.

Jeg har egentligt relativt lite kunskap innen dette faget så jeg beklager hvis jeg er tar feil i det jeg skriver. Det var også lite informasjon på hjemmesidene deres om prisen på selve solcellepanelene. Så om wikipedia har rett i hva den endelige prisen på panelene er skal jeg ikke garantere.
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Nanosolar
http://nanosolar.com/about.htm

[BauDemo]

ligger prisen på nanosolar sine solcellepanel så lavt som 1USD per W.

You are comparing apples with oranges...
Wiki does not sell...
I also thought that it is a very good price... until I actually called them up and attempted to order at this price.

[dodger]

Målet til nanosolar var å selge det til 1USD per W, noe de har sakt i så og si alle intervjuene og artiklene om dem . . Desverre har jeg ikke funnet den ferdige prisenen på produktet verken på hjemmesiden deres eller andre plasser. Selv om produktet har vært i salg i over et år og er utsolgt for de neste årene.
Glasset som de bruker for beskyttelse skal vistnokk ha trukket prisen litt opp, men hvor mye vet jeg ikke.

Produktet de for øyeblikket selger er Nanosolar Utility Panel. Om deres andre produkt Nanosolar SolarPly blir billigere enn Utility panel vet jeg ikke.
Det kan også hende at prisen vil synke ettervært som de har solgt i noen år(husk de har bare solg i 1 år)

[Griffel]

Ikke glem at dersom dette skal brukes i bolig for strømsparing må du i tillegg til panelet ha batterier og dersom du skal drive 230V utstyr må du også ha inverter. Kostnadene er derfor vesentlig større enn panelet selv. Skal du bare ha det til lys kan en jo ha et separat opplegg til lamper fra batteriene. I Norge er det jo slik at vi også bruker mest lys om vinteren når en får lite fra Sola. Derfor blir batteriene store. I California kan vurderingen bil en annen.

[dodger]

Er det ikke muligt i Norge å føre/selge overskuddet en får fra solcellene "tilbake" til strømnettet, slik flere i USA har gjort? Og en dermed slipper å bruke batterier?

[Griffel]

De solfangerene som Norsksolfangerproduksjon leverer koster til sammenligning ca. NOK 1,50 per W, og dersom huset har vannbårend varme lette å utnytte. Riktig dimensjonert kan det være god økonomi i et slikt system. Solcellene er vesentlig dyrere enn dette (ennå) og installasjonsomkostningene er minst like høye.

[Elbil fundamentalist]

men det er lettere å dimensjonere stort uten å risikere at varmen blir "dumpet" med stor nedgravet akkumulator tank som er såpass rimelig som en vanlig betong kum er.

Jeg har plassmangel til nabogrensa, så er det hadde vært hverken vanskelig eller særlig dyrerer å doblet kapasiteten. En moderne betong kum holder faktiskt svært høy kvalitet, da vannverk og miljøkrav setter svært høye krav. De produseres i tusentalls, så her får man "mye for pengene" 

Liker veldig godt Dag Høystad sin lønnsomhetsberegning på enøk investeringer. http://naturvern.imaker.no/data/f/1/17/22/3_2401_0/En_kWh_spart_er_gir_17_kr_betalt.pdf Der blir èn kWt tilbakebetalt med 17kr.

Litt om varmelagring.

En tank på 8 tonn egenvekt og med 4000 l vann høres ganske imponerende ut
dobbel så stor er enda bedre, men hva kan den lagre av varme og hva kan den koste dersom den skal være lønnsom?

Vann er godt egnet til å lagre varme. 8000l som kjøles fra 95 C til 5 C gir fra seg ca. 840 kWh. 16 tonn betong som varmes og kjøles sammen med vannet gir fra seg 360 kWh. Tilsammen kan dette varmelageret i beste fall ta vare på 1200kWh.

Dette er litt mindre enn et 20m² solpanel produserer i Juli når en har reist på ferie. Eller med andre ord det en har lagret når fyringssesongen starter om høsten.

Så kan jo den enkelte ut fra sin aktuelle strømpris og krav til tilbakebetalings tid vurdere hvor mye et slikt reservoar kan koste.

Hei Griffel !!

Enda litt mer om varmelager:
Det er ikke "engans-scenariet" i juli som er interessant her, så regnestykket er ikke så enkelt. Hvis akkumulatoren ikke kan ta i mot solvarme i flere dager etter hverandre, går mann glipp av mange soldager og det blir heller så mye solvarme å "tære på" når godværsperiode er over og følgelig må inn med tillsatsvarme oftere.

Om jeg oppfatter resonnementet ditt riktig Griffel så minner eksempelet ditt mer om sesongutjevning. Skal man som du sier "ta julivarmen med seg utover høsten" eller mer generellt sett lagre varme over en lengere periode, la oss si 15.000 kWt fra sommer til vinter. Da kreves det en 75m3 akkumulatortank, og da er ikke forbruk på høsten og varmetap medberegnet, så her er vi selvsagt enige at det å lagre varme over lang tid er blir en teoretiskt øvelse.

I en akkumulator om sommeren er det antall kWt lagret i bruksintervallet 80-55 grader (ikke 95 grader fordi varmetap ved både lading og tapping blir meget høyere) som er interessant om sommeren fordi å gå under dette vil kreve tilsatsvarme for å holde tappevannet oppe. Med èn 750 liters tank blir det ikke mye solvarme som kan tas i mot, så man bør ha hverfall ha 2 stk slik at den ene kan utlades helt ned mens den andre holder tappevannet oppe. Ved 1500 liter møter man som oftest optimalisering for døgnutjevning. Altså ca 15m2 solfangere og 1500 liter akkumulator tank = 100liter pr m2 som er en etablert solvarme tommelfingerregel. Mer enn dette begrunnes som ueffektivt pga økt varmetap fra etterhvert mange akkumulatortanker. Mindre enn 100 liter får dårligere effektivitet pga for dårlig utnyttelse av go-værsperiodene. Her kan man alledere se logikken med ett godt isolert varmelager.

Jo bedre isolert varmelager, jo flere liter pr m2 solfanger som gir større lønnsomme varmelager. Og når store varmelager kan betjene flere m2 solfangere blir dette en positiv spiral. Kryssningspunktet møtes med at lagerbehovet i fyringsesongen er minkende pga økt uttak av varme til huset pr dag og som også er sammenfallende med mindre solintensitet jo lenger inn i fyringsesongen man kommer, som blir en synkende spiral. 

Ser man på tallene under behøver man ikke kalkulator for å danne seg ett bilde...

Solinnstråling pr m2 dag/snitt ved ideel vinkel 54,3 grader i Oslo (tall fra NASA)
Jan   feb   mar  apr   mai  jun  jul    aug  sep   okt   nov  des
2,21 2,82 3,63 4,74 6,07 6,0  5,88 4,85 4,22 3,06 2,03  *

Fra og med sep/okt t.o.m. mar/apr, vil akkumulatoren være godt egnet til å ta imot varme fra en luft/vann varmepumpen slik at den kan jobbe mest mulig på den varmeste delen av døgnet hver dag, og magasinere varmen til kuldeperioder (motsatt av sommmeren) i og med at vinteren brukes mye mer varme vil varmelageret ha behov for å være ganske stort for å oppnå oppnå døgnutjevning innen det relativt smale tempraturinterevallet til en luft/vann varmepumpe leverer under optimale forhold.

Sånn ellers:
Loe rørprodukter opplyser at kummene har en teknisk levetid på over 100år, så dette varmelageret holder for mange generasjoner. Betongkummen kan også inspiseres ved å tømme den og stige ned gjennom kumhalsen som er 60cm i diameter. Da kan kobberspiraler byttes og tempratursensorer etc. byttes, i motsetnig til vanlige tanker som har begrenset levetid.