Sv: EL-18 Veien mot Stavanger

[Laban]

Er det noen som har erfaring med solfangere her?

Lurer på å kjøpe en til hytta, men den ligger ved Tynset som hverken er kjent for mye sol eller varme vintre  , men har lest at den får luftet ut hytta + avfukting hvis det er litt sol.

Har kikket på denne typen: (http://www.selkomotor.no/index.htm) "Solarventi" og synes en økning av temperaturen på 30-40 grader høres bra ut og prisen er ikke helt i tåka heller.

Selv om det gjerne kan være -30 grader i desember/januar hadde det vært deilig å komme opp til en hytte med + grader i  . Vi har innlagt strøm, men kaster ikke bort energi ved å ha panelovner stående på hele året når vi ikke er der.

[Griffel]

Jeg har ingen solfanger, men jeg har vært lærer i fysikk og undervist på videregående og høyskolenivå. Det er riktig nok en del år siden, men naturlovene endres ikke så ofte som Norges lover.

Solen er fantastisk energi kilde og nesten alle våre energikilder er indirekte et resultat av solenergi. (Olje og kull for eksempel, er vellagret solenergi). I løpet av 30 minutter sender solen oss like mye energi som vi nå i løpet av et år får fra alle tradisjonelle kilder, vannkraft, kjernekraft og fossilt brennstoff.

Men Solen lyser ikke like sterkt hele dagen og heller ikke hele året. I sørlige delen av Norge får vi rundt 1000 kWh/m2/år, og mer enn det er det ikke mulig å hente ut samme hvordan en lager en solfanger.

Jeg har tatt en titt på hjemmesiden til Selko, de oppgir panelets effekt i kWh, nå er riktignok ikke dette et mål for effekt men for energi. Effekt måles i kW og det er nok det de mener.

SV 14 har da en effekt på på 1kW. (Det kan passe med størrelsen på panelet, tilsvarer omtrent virkningsgrad 70% som virker litt høyt). Det vil si at når solen steker som best kan du trekke 1 kW ut av panelet, og i løpet av en time blir det 1 kWh. Jeg kjenner ikke været i Trysil men disse tallene som følger vil ikke være veldig gale.

I Desember vil du nesten ikke få noe ut fra panelet.

I November og Januar får du omtrent det samme som om du får fra en 15W lyspære som brenner hele døgnet. Antagelig noe mindre på grunn av solcellen som levere strøm til vifta ikke får nok lys.

Oktober og Februar begynner det å hjelpe det tilsvarer nå å ha en 40W lyspære stående på.

September og Mars nå begynner det å minne om en ganske liten ovn 2 kWh per dag = 90W i gjennomsnitt.

August og April 3,5kWh per dag. Nå erstatter den en 150W varme ovn, så i Påsken begynner den nok å bli til nytte.

Juli og Mai  4,5kWh per dag

Juni 5 kWh per dag. Men det har du antagelig ikke bruk for.

Disse tallene er altså basert på SV 14.

Dersom en ser bort fra Mai Juni og Juli hvor du antagelig ikke har glede av panelet får du ca 450 kWh/år fra panelet.

[Laban]

Takker og bukker. Greit å få litt eksperthjelp.

Med en levetid på 10 år vil det gi en ca. pris på 1,80 kr/kWh, mens prisen på strøm i dag er ca. 1,20 kr/kWh.

Hvis den virker slik de påstår (utenom effekten), vil hytta få bedre ventilasjon og avfukting av lufta. Det vil da ikke bli så rått når man kommer opp i vinterferien/påskeferien og det går da raskere å varme opp hytta når man fyrer (eller tar jeg feil her?).

[Griffel]

Om du ser bort fra den aller mørkeste tiden på året er nok det riktig. Så til påske bør det nok merkes.

[Ken]

Etter erfaringer fra solskjermingsbransjen, er en KW per M2 om sommeren riktig. I Norge pga lav sol, har vi veldig stor behov for beskyttelse mot uønsket oppvarming fra solen gjennom vinduer.

For solcellepaneller og solfangere vil den vanlig 35 grader på taket ikke være idielt.  45 grader og oppover vil være mer økonomisk med vanskeligere å forene med arkitekturen.

[bosonic]

Jeg har ikke vært lærer, men prediker allikevel om solpaneler
Glem allt du har hørt fra skeptikerene, tenk nytt, tenk alternativt. Solen er fremtidens energikilde.
Alle kan benytte solenergi, og på årsbasis kan den gi deg et verdifullt energitilskudd.
En må bare tenke i andre baner og installere utstyr som kan lagre denne energien som naturligvis er mer flyktig enn annen energi vi er kjent med

[hens]

Solpaneler til oppvarming har i utgangspunktet langt bedre virkningsgrad enn elektriske. dessuten virker de langt bedre i overskyet vær, da varmestråling ikke påvirkes særlig av skydekket.
Ettersom det er om å gjøre at panelet virker best om vinteren, vil den optimale vinkelen være loddrett. Da får en også nytte av refleks fra snøen på bakken.

Et stort termovindu plasert på sydveggen mot et åpen jorde vil gi varme hele året, et godt tilskudd til øvrig fyring, og utmerket til å oppnå tørrere luft innendørs.
Mål opp på veggen hva du har av tilgjengelig flate, og finn et thermovindu eller fler på Finn.no.  Så maler du en sort plate og monterer som absorbator bak vinduet, en liten vifte med kulderasventil og et solpanel  som driver viften og en thermostat som starter viften bare når det er varmegrader i solfangeren og vips, du har en billig  solfanger.

Eller kjøp en komplett solfangersystem hos sparenergidotno, så får du noe som virker.  Hei Øyvind, hvor er du?

[elektrolux]

Et stort termovindu plasert på sydveggen mot et åpen jorde vil gi varme hele året, et godt tilskudd til øvrig fyring, og utmerket til å oppnå tørrere luft innendørs.

Kult. Dette har vi allerede. Kanskje vi bør vurdere å bytte hvite persienner ut med sorte for å suge opp varmen i stedet for å sende den ut igjen. Eller kanskje lakkere ene siden sort og beholde andre siden hvit, så kan vi velge om vi vil avise strålevarmen eller ikke.

[Ken]

Hvis persiennet er montert imellom glassrutene og hvit/ sort som du sier, vil dette fungere utmerket og  persiennet vil holde rent hele året. Hvit vil være finere om sommeren når oppvarming ikke trengs.

Hvis oppvarmet luft kjøres ned i steinlageret i kjelleren for vinterbruk må vi tåler sort hele året

[cra]

Solpaneler til oppvarming har i utgangspunktet langt bedre virkningsgrad enn elektriske. dessuten virker de langt bedre i overskyet vær, da varmestråling ikke påvirkes særlig av skydekket.

Det er mulig jeg tar feil her, men jeg er villig til å skrive under på at det kjennes *mye* kaldere ut så snart sola kommer bak en sky....

[Ken]

Ja , men du er jo en hvit normann, ikke sant!

[cra]

Jo, jeg er nå engang det, men effekten skulle vel bli den samme (om ikke større?) på mørkere flater, det være seg hud eller annet? Eller kan det være her min praktiske kunnskap skiller lag med fysikkens lover og regler, kanskje?

[Laban]

Jeg opplevde noe som forundret meg. En stol, med et mørkt blått teppe over, stod inntil en stor glassdør som går ut til hagen i fjor vinter. Plutselig oppdaget jeg at ruta var sprukket og i følge glassmesteren var det helt vanlig. Det ble for stor spenning i glasset pga temperaturforskjellen mellom der teppet berørte glasset - som ble varmet opp av solen - og utetemperaturen (som da var ca. -10 gr). Han sa videre at årsaken til at vinduene hos gamle damer ofte sprakk var at de skjermet blomstene i vinduet med avispapir og oppnådde samme effekt som jeg fikk.

En dyr lærdom ble det i allefall 

[cra]

Det er vel det samme prinsippet som gjør seg gjeldende hvis man tømmer noe varmt i et kaldt glass, eller setter et varmt glass på noe kaldt. Uansett ikke noe særlig når det smeller i fingrene. Men mye billigere enn ei glassdør.

[Griffel]

Jo, jeg er nå engang det, men effekten skulle vel bli den samme (om ikke større?) på mørkere flater, det være seg hud eller annet? Eller kan det være her min praktiske kunnskap skiller lag med fysikkens lover og regler, kanskje?

Selvfølgelig har du rett, direkte sol er det som leverer mest varme til et slik panel. Det er mulig at hens tenker som så at om vinteren er det enten klart og kalt eller overskyet og ikke fult så kalt. Dermed trenger en ikke fult så mye varme fra panelet på dager med litt skyer som dager med med sol, og litt levere panelet med diffust lys også.

Beregningseksempelet lenger opp viser uansett et tilnærmet realistisk potensialet for solvarmepanelet SV 14 som det henvises til. Det er også riktig at et solcellepanel vil levere betydelig mindre energi til et batteri enn dette solvarmepanelet leverer i form av varme.

Men på hytta kan ikke den ene gjøre tjeneste for den andre. Jeg har selv et solcellepanel på hytta, det leverer det jeg trenger av leselys, driver radioen og lader mobiltelefonen etc. Et solvarmepanel hadde ikke klart noe av dette. Siden det er enkelt å lagre strøm i en akkumulator er det først og fremst batteristørrelsen som begrenser hva jeg kan bruke av strøm siden hytta ikke blir brukt veldig mye om vinteren uten om påsken.

Til oppvarming derimot er solcellepanelet helt ubrukelig, mens derimot et solvarmepanel SV 14 flatt på sydveggen kunne være til litt nytte i alle fall ved påsketider, vår og høst. Siden jeg ikke har strøm kunne det vært lønnsomt, hadde det ikke vært for at hytta i påsken fyres med gratis ved.

Så dermed er det fordelen med litt varmluftsventilasjon som er tilbake. Jeg får sove på det fram til påske.

(Det er strøm nesten fram til døra men investeringen, de faste utgifter, og politiske signaler om at hyttestrøm er luksus og derfor bør bli dyrere gjør ikke det alternativet særlig fristende)