Sv: Reva noe for meg?

[Griffel]

http://www.forskning.no/Artikler/2008/februar/1202462889.96

Sammendrag:
En bil som kjører på etanol fremstilt av plantemateriale, slipper ikke ut mer CO₂ i atmosfæren enn det plantene tok ut av atmosfæren mens de vokste. I prinsippet er biodrivstoff derfor CO₂-nøytralt.

Problemet er, at for å dyrke plantene som skal gjøres om til drivstoff, blir gjerne nye landområder ryddet for eksisterende, naturlig vegetasjon. I denne prosessen frigjøres store mengder med klimagasser ut i atmosfæren.

To uavhengige studiene har kommet til den samme konklusjonen:
Klimaregnskapet med biodrivstoff går som oftest ikke opp.
Utslippene forbundet med tilrettelegging for produksjon av biodrivstoff er som oftest er så store, at den påfølgende CO₂-besparelsen er ulønnsom.

Noen av måtene å produsere biodrivstoff er imidlertid bra:
Produksjonsformen som opparbeider minst "karbongjeld" er dyrking av sukkerrør på den brasilianske savannen (cerradoen). På de mest produktive områdene av denne savannen vil nyplanting være miljølønnsom etter omlag 17 år. På områder av cerradoen som er tørrere og mer dominert av gress, derimot, vil det ta 37 år å betale tilbake "karbongjelden"

Former for produksjon av biodrivstoff som gir et reelt klimabidrag tidligere i produksjonsfasen:
Drivstoff produsert fra landbruksavfall er en effektiv metode.
Planting av flerårsvekster på svært skrinne områder trekkes også fram som en mulighet for virkelig miljøvennlig produksjon av biodrivstoff. (f.eks: http://elbil.no/forum/index.php?topic=603.0 )

[elektrolux]

Der var også snakk om at gjødselen som brukes til dyrking av disse plantene, produserer en gass som er en mye værre enn CO2.

Konklusjonen fra et skotsk forskermiljø var at det var 50% større klimagassutslipp ved bruk av dyrket biodrivstoff enn ved bruk fossilt drivstoff.

Trøsten vår kan være at dersom strømmen vår lages av biodrivstoff i stedet for kullkraft vil vil til tross for disse 50% økning i klimagassutslipp kjøre renere enn alle andre.

[Boogie]

Artikkel hentet fra TU
http://www.tu.no/energi/article119681.ece

Kan ikke huske om den har vært med her før.

9 x bedre enn biodiesel

Hvorfor kjøre på biodrivstoff når det finnes mer effektive og miljøvennlige
alternativer?
Det hevder Petter Hieronymus Heyerdahl ved
Universitetet for Miljø- og Biovitenskap og får støtte
fra NTNU. Her ser du begrunnelsen:
En bil som bruker biodiesel bruker ca. 0,5 liter per
mil. Dette tilsvarer 0,5 kWh per km. En
biodrivstoffabrikk har 35 prosent effektivitet, noe som
betyr at en må bruke trevirke med 1,4 kWh
energimengde for å kjøre 1 km.

Strøm til bil – biomasse til varme
En elbil har ikke slike varmetap som en dieselbil, og bruker kun 0,12 kWh per km. Denne strømmen tas
normalt fra elnettet.
Men: I Norge bruker vi elektrisitet til oppvarming. Om vi bruker biomassen til pellets og
husoppvarming, i stedet for å lage biodrivstoff, og så bruker elektrisiteten til å fylle batteriet i elbilen i
stedet for å varme opp huset, vil vi kun bruke biomasse tilsvarende 0,15 kWh for å kjøre 1 km bil.
Dette er hovedtrekkene i et foredrag Petter Hieronymus Heyerdahl fra Universitetet for Miljø- og
Biovitenskap holdt under Rådgivende ingeniører forening (RIF) sitt høstmøte dene uka.

Mer effektivt
Innfallsvinkelen støttes av Rolf André Bohne som forsker på bærekraftig infrastruktur ved NTNU:
– Uten at jeg kan gå god for det konkrete regnestykket til Heyerdahl, vil jeg si at han har et godt poeng.
– Det store problemet er at å gjøre biomassen til flytende drivstoff er et energitap i seg selv. Kanskje
burde vi heller brenne dette, enten i varmekraftverk eller som direkte oppvarming. Hvis vi tenker
system, vil det være mer effektivt å bruke pellets til husvarme og spare strømmen til bilen, sier Bohne.

Problematisk
Forskeren har lenge vært en markant kritiker til satsingen på biodrivstoff. Han poengterer at det spesielt
er framstillingen av førstegenerasjons biodrivstoff som i et miljøperspektiv er problematisk, all den tid
det legger beslag på store jordbruksarealer.
– Selv om vi brukte alt tilgjengelig jordbruksareal på kloden til drivstoff i stedet for matproduksjon, vil
det fortsatt ikke dekke behovet. Andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff, produsert av avfall fra
matproduksjon og skogbruk, vil være et positivt bidrag. Men dessverre er det ikke dette er nok. Til og
med i Norge, et lite land med mye skog, er ikke i nærheten av å kunne produsere nok med dagens
forbruk av drivstoff. Vi kommer derfor ikke utenom å måtte redusere forbruket kraftig, påpeker Bohne.

Grønnvasking
Han advarer mot en ukritisk framstilling av biodrivstoff som en frelser for klimaproblemene.
– Vi ser i dag at biodrivstoff feilaktig brukes for å grønnvaske relativt miljøfiendtlige biler. Mange av
dem er digre og tunge med store motorer som forbruker mye drivstoff. Hva skal vi med det? spør Bohne.

[Ken]

Vi har sett en økning i Korn og sukker priser globalt i det siste som et direkt resultat av dyrking planter til drivstoff. Ikke bra at de fattige må betale mer for sine mat så at vi skal har en grønnere profil i vesten.

Enig at vi bør brenne fornybare biomasse hjemme men aldri på toppkvalitets matjord ( det sparer vi til boligbygging ) Forbrenning i kontrollert former som fjernvarme ovner skal gi minste utslipp,CO2 og støv men medfører tap med overføring. Pellets og vedkjele er effektiv men bør renses for støv.

Og selvfølgelig vann og vindkraft til elbiler.

[Griffel]

Artikler i TU:
Greenpeace og Fremskrittspartiet mener regjeringenden rødgrønne overdriver de positive effektene biodrivstoff vil få for klimaet.

Utslippene vil bli redusert med 160.000 tonn for bensinbiler og 400.000 for dieselbiler, ifølge regjeringen.

Her forutsetter departementet at Norge skal kunne få tak i best tilgjengelig råstoff som finnes på markedet, sier Truls Gulowsen i Greenpeace, tallene rett og slett er urealistiske.
Frps Trond Lien sier: Regjeringen har bløffet oss.

http://www.tu.no/natur/article141102.ece

http://www.tu.no/energi/article119279.ece

Den voldsomme satsingen på biodrivstoff driver matvareprisene til værs også i Norge.
I 2000 brukte USA 15 millioner tonn mais til å produsere denne typen drivstoff. I 2007 var tallet steget til hele 85 millioner tonn.
– Flere land subsidierer biodrivstoff og det lønner seg for bøndene å satse på dette. Mer av matproduksjonen brukes til biodrivstoff. Dette driver opp prisene på en rekke matvarer.
I Norge gjør importvernet på mat at prisene ikke vil stige så mye som i andre land. (Les: Maten vår er så dyr fra før)
http://www.tu.no/natur/article141083.ece

Og selvfølgelig vann og vindkraft til elbiler.

Men litt utviklingsarbeid gjenstår på vindmøllene ser det ut til.
Se video: http://www.tu.no/multimedia/archive/00062/windmill-self-destru_62319a.FLV

http://www.tu.no/energi/article140925.ece

Bioenergi kan også lages av kloakk og søppel (ref. Buss som kjøre på søppel)

Bioenergiseslskapet Cambi er tildelt prisen Årets energigründer. de behandler kloakk fra over 8 millioner mennesker og omdanner det til energi.

Selskapet ble etablert for 19 år siden av Glommen Skogeierforening for å utvikle og realisere teknologi til celluloseproduksjon. Det gikk ikke så bra, i stedet ble teknologien brukt på klokkslam for å gjøre det om til gjødsel. Energi er det mest verdifulle å få ut av avfallsmassen, sier Per A. Lillebø  som er styreleder og startet opp sammen med Odd Egil Solheim.

Cambi har utviklet teknologien til et lukket prosessanlegg der du kjører slam fra kloakkrenseanlegget inn og får elektrisk kraft og en helt bakterie- og luktfri råtnerest ut, som egner seg godt til gjødsel.

Det står en lenger artikkel i papirutgaven av TU. på side 46 med flyt tegning av prosessen.
Papirutgaven kan lastes ned som PDF fil fra www.TU.no

[elektrolux]

Artikkel fra Aftenbladet:

http://web3.aftenbladet.no/energi/fornybar/article613155.ece