Kronikk i DN om bilsalget i Norge

[THE]

Reduksjonene vil akselerere fra år til år når andelen elbiler stiger og fossilbiler synker!

Helt enig i det. Men når elbilandelen har gått fra 10 til 20% de siste tre årene, skulle en også fått ~10% nedgang i drivstoffbruk dersom alt annet var likt på de årene. Når vi ikke får så mye nedgang, betyr det at det også er et innslag av at det er flere bilister/kjørte kilometer, og/eller at fossilbilene som er i drift bruker mer drivstoff. Tidligere tall jeg har sett fra SSB tilsier at gjennomsnitts elbil kjører like mange km årlig som bensin/diesel.

Det har vel vært slik at elbiler har erstattet små fossilbiler, og fremdeles er det stort sett større fossilbiler det ikke finnes elektriske alternativer til. Pick up'er, store SUV'er, flerbruksbiler som f.eks. Caravelle er biler med høyt forbruk av fossilt drivstoff, og der det ikke har blitt erstattet av elektrisk drift i like stor grad ennå. Det har nesten ikke blitt solgt små og mellomstore fossilbiler de siste årene, men dette er også bilene som har lavest forbruk, og som dermed påvirker salget av drivstoff minst pr. kjøretøy. Ofte er det vel også de store fossilbilene som tradisjonelt har hatt lengst årlig kjørelengde. Etter hvert som også de store fossilbilene, store varebiler og lastebiler blir erstattet av elektriske kjøretøy, og fossilbilene blir faset ut/vraket så vil nok bensin og autodiesel salget avta stadig raskere, men dette er en prosess som vil gå over 10-15 år. Skal jeg tippe vil jeg tro de største reduksjonene i fossilt drivstoff kommer mot slutten av 2020-tallet og kanskje de første årene av 2030-tallet.

[vinterdekk]

Kan årsaken til at drivstoff forbruket ikke følger nybilsalget være at bruktbilmarkedet består av overveldende mange kurante og rimelige ikke-elbiler fortsatt? Ja, elbiler har 80% av nybilsalget, men flertallet kjøper altså bruktbil som ofte går på bensin eller diesel og det opprettholder etterspørselen etter drivstoff. Jeg mistenker at drivstoffsalget påvirkes av bruktmarkedet og at effekten blir mer synlig når flere enn nybilkjøpere får mulighet til å bytte til elbil.

[RJK]

Det som bare så vidt nevnes, er jo at avgiftslempe på biler som er 20 år, har ført til at det er tatt inn masse sportsbiler og muskelbiler, og annet som ikke nødvendigvis er dårligs motorisert. Det er dette som får utslippstallene til å gå opp.

Antallet slike biler som importeres er tilnærmet null i forhold til nye biler og andre importerte biler. I tillegg har slike biler svært kort kjørelengde (har selv en veteranbil, 1970-modell). Så artikkelforfatter peker her på et ikkeeksisterende problem i praksis. På den den annen side er det merkelig at 20 år gamle biler skal være uten avgifter ved import. Tidligere regler med 30 år var generøse nok.

Poenget mitt var hvordan dette slår ut på de beregnede utslippene. Om man tar inn muskelbiler som har mer enn 200 gram per km, og man beregner ut fra at de kjører 12 000 km som er ca gjennomsnittet antall km per år for bilparken, gjør dette langt større utslag på utslippene enn hva som nødvendigvis er reelt, nettopp fordi faktisk kjørte km nok er langt lavere.

Dette er i praksis veteranbiler/klenodier som nesten ikke kjøres. Maks en 2000 km hver sommer.
Betyr i praksis særdeles lite for klimautalippene til Norge. Det brukes i kronikken for å få tallene verre ut enn de er. Disse er også en konkurranse til forfatterens elbil-importfirma.

Det er pendlerne som står for utslippene blant personbiler. De med 30.000+ km årlig på hver av 2 biler.

Her hadde det vært en fordel om du leste over en gang til hva som står skrevet. Innvendingen din er den samme som Ketill Jakobsen kom med, som jeg og tok for meg i mitt opprinnelige innlegg. Dette blir altså tredje gang jeg poengterer det samme. Håper det nå sitter.

For å gjenta, det hjelper ikke en døyt på de beregnede utslippene hva som faktisk skjer, dersom de fremdeles kalkulerer utgiftene basert på gjennomsnittlig kjørelengde for alle biler til sammen. At praksis/realiteten er at de kjøres maks 2 000 km, betyr altså intet om de som gjør utregningene tar utgangspunkt i 12 000 km per år.

Hadde de beregnet utslipp etter snitt-kjørelengden for årsklassen/alderen, altså det at biler normalt sett kjøres lengst i sine tidligste år og svært lite når de er veteraner og nesten-veteraner. så blir disse tallene langt mere reelle.

[turfsurf]

Jeg vil anta beste estimat for utslipp, er hvor mye bensin/diesel som er som er solgt til bilbruk.

Denne tabellen tar ikke hensyn til at bilparken i samme tidsrom har økt mye. Man må se på antall liter pr bil skal det gi noe innsikt.

Bare fra 2016-2021 økte personbilparken i Norge med 7,8%. Samtidig gikk antall personbiler på fossilt drivstoff bare ned med 5%.

[hELgenen]

Litt i samme gate:

https://www.nrk.no/norge/investeringsdirektoren-i-nordea-vil-ha-hogare-elbilavgifter-1.16314863

Er man glad i elbil og Nordea kunde så kan man jo vurdere å bytte bank...

[Syklist]

En bør kanskje vente litt for å se virkningen av avgiftene som er innført på salget av dyrere elbiler.

Uansett burde avgiftene på bensin og dieselbiler økes, og diesel og bensinavgiftene økes gradvis, slik at vi kan ha en literpris på 25-30 kr som gradvis øker til 50 og kommer opp i 100kr i 2030.

Holder meg unna Nordea.

[elektro]

Reduksjonene vil akselerere fra år til år når andelen elbiler stiger og fossilbiler synker!

Helt enig i det. Men når elbilandelen har gått fra 10 til 20% de siste tre årene, skulle en også fått ~10% nedgang i drivstoffbruk dersom alt annet var likt på de årene. Når vi ikke får så mye nedgang, betyr det at det også er et innslag av at det er flere bilister/kjørte kilometer, og/eller at fossilbilene som er i drift bruker mer drivstoff. Tidligere tall jeg har sett fra SSB tilsier at gjennomsnitts elbil kjører like mange km årlig som bensin/diesel.

Statistikk er alltid gøy, uendelig mange faktorer inne i bildet. I alle fall i denne saken. Hva med endringer i bruksmønster som følge av pandemien? Jeg kjenner mange kollektivpendlere som ble- og har forblitt bilpendlere de siste årene, ettersom vi også etter pandemien har sett en permanent endring i arbeidslivet. Bilen er mer fleksibel enn kollektivtransport, i alle fall utenfor storbyene. Når det fremdeles er noe sånt som 80% fossilbiler på veien i Norge, og antakelig 99% globalt, vil det påvirke utslippstallene negativt.

[elektro]

Enig.  SUV-trenden er ikke gunstig med tanke på vekt eller forbruk. Og en stasjonsvogn gjør vel så bra nytte for seg.

Som Daktari sier, ville en økning av CO2-avgift på bensin og diesel hjelpe. 

Også høyere strømpriser, siden en el-SUV naturlig nok bruker mer enn en mindre bil med lite frontareal.  Effektivitet (i virkeligheten, ikke bare på papiret), burde premieres.  Men slik det er i dag, med høye strømpriser og reduserte avgifter på bensin og diesel, blir det feil, siden brukte diesel og bensinbiler blir billigere i drift.

El-stasjonsvognene kommer, men det går alt for sakte. Og det er litt rart, for de gir veldig mye mening de fleste steder i verden. F.eks. på Autobahn. For egen del kunne jeg imidlertid aldri tenke meg en bil uten god bakkeklaring og firehjulstrekk (som er vanligere i SUV'er, uansett drivstoff). Og det går nok enda noen år før jeg kan få en elektrisk Volvo CrossCountry eller Passat Alltrack..

Til informasjon for alle som mener e-UP eller Model 3 holder, så trenger mange av oss god plass til passasjerer i baksetet, mye bagasje/turutstyr, og kanskje en hund. Det er klart, en bil som Model Y kunne fått avgiftslette kontra en BMW iX f.eks, pga. lavere strømforbruk. Men hvor mye har det egentlig å si med den halve kilowattimen man kanskje sparer per mil? Selv en full elektrifisering av personbilparken vil jo bare utgjøre et par prosent av totalforbruket i Norge. Så kan vi kanskje spare 20% av det igjen.. I mellomtiden risikerer man at folk kjører fossilbiler i stedet for el. når de har behov for større biler, biler med hengerfeste og takstativ og som har firehjulstrekk osv.

Mange SUV'er får jo en del vektavgift i Norge Nå. Men sliter ikke en Model Y Performance mer dekk enn en iX 40 eller e-tron selv om den er lettere? Og det er vel dekkene som står for de største lokale utslippene? For slitasjen på veien viser forskning at det ikke har noe å si om bilen veier 2 eller 3 tonn. https://www.tu.no/artikler/hevder-de-store-tunge-elbilene-sliter-mer-pa-veien-avvises-av-fagfolkene/409400 Burde vi hatt økt dekkavgift i stedet for vektagift?

Det er klart det er mer ressurskrevende også å produsere store biler med store batterier. Men igjen, hvis alternativet er fossilbiler.. Og det er mye som kanskje er både vel så effektivt og realistisk, som å kjøre mindre bil enn man trenger - for å senke eget karbonavtrykk.

[Syklist]

Enig med mye av det her, spesielt det siste du skriver.

Biler som Volvo CrossCountry og Passat Alltrack er etter min mening mer fornuftige alternativer enn SUVer, men bilindustrien has pushet SUV-moten for å øke inntjeningen. 

Luftfjæring eller hydraulisk fjæring som kan heves er også et bra alternativ for ekstra bakkeklaring de gangene man trenger det, uten at det går utover frontalareal og luftmotstand.

[jlan]

Enig med mye av det her, spesielt det siste du skriver.

Biler som Volvo CrossCountry og Passat Alltrack er etter min mening mer fornuftige alternativer enn SUVer, men bilindustrien has pushet SUV-moten for å øke inntjeningen. 

Luftfjæring eller hydraulisk fjæring som kan heves er også et bra alternativ for ekstra bakkeklaring de gangene man trenger det, uten at det går utover frontalareal og luftmotstand.

Ja, det er jo også noen som foretrekker SUV fordi det gir lettere inn- og utstigning. Da bør også luft/hydraulisk fjæring kunne utnyttes til en ekstra høy parkeringsmodus. Eller kanskje det kan lages parkeringsplasser med "fartshumper" der hjulene står?

Det man likevel skal være obs. på er at batteriene under gjør at mange elbiler oppfattes som SUVs, men innvendig har de samme mål som stasjonsvogner.