Sv: Klima/elbil- skittpakke i Dagbladet?

[elektrolux]

Det finnes faktisk en måte å vite at alt er OK, og det er å kjøpe en bil med ettermontert Batteriovervåkning.

Da vet en at bilen er OK ved kjøp, og en kan også avtale en garanti med selger. Jeg pleier å innrømme 50% 1/2 år garanti, da 100% garanti kan medføre at kjøper ikke tar hensyn til de begrensningene batteriet tross alt har.

"Desverre" er nå prisen på spesielt Think Classic nå så lav at det ikke svarer seg å selge dem. De er værd mer som delebiler til resten av flåten.

[Figgen]

Min første Think rundar snart 80.000 km.  Etter skifte av ladar (kr 20.000) og eit kobbel med blokker á kr 3500 sto eg i vinter foran valget: kvitte meg med pengesluket eller håpe at "nå er sikkert alt i orden" og kjøre vidare.  Hadde eg visst kva kostnader eg sto overfor då eg kjøpte bilen for fem år sidan, ville eg kanskje aldri hatt elbil i dag.  Utfallet vart likevel å satse vidare: eg kjøpte ein Think identisk med den eg hadde frå før, til ein pris langt under verdien av 19 fullgode brukte batteriblokker.  Den var kjørt ca. 30' km av éin eigar som hadde instruert familien å kjøre "som om det er eit (ukokt) egg mellom skosålen og "gasspedalen"".  Han hadde dessutan etterfylt vatn i batteria ved kvar 3000 km, altså hyppigare enn det som sørvisprogrammet ber om.  Dette tok eg som eit godt teikn på at batteria ikkje var pressa og stressa av råkjøring (i den grad det er mulig med Think  ) og at det derfor kunne vere eit godt kjøp.  Utan batteriovervåking var eg likevel usikker.  Etter ein grundig test av alle blokkene hos ein entusiast har det vist seg at alt var såre vel.  Batteriovervåking er derimot montert, og begge bilane har fått tekstremse med "maks. 150 A", dvs. "husk egget under skosålen!".   Den viktigaste årsaka til trøbbelet med min "gamle" Think (er for øvrig like gammal som den "nye", men begge er grå, og noe må vi jo skille dei på... ) var at eg likte å kjenne det friske dreiemomentet frå start og gjerne litt lenger, og dermed ganske sikkert pressa ut meir enn 200 Amp over lengre tidsbolkar.  Denne kjørestilen "dreper" batteria, og uheldigvis var det kona som måtte oppleve smellet når ei blokk eksploderte vinteren 2009-10.   Etterpå starta ei lang rekke med skifte av blokker... .  Ladaren skifta eg for fleire år sidan, og eg mistenker årsaka var vatn som stundom rant ned frå ei lekk takrenne ned på frontruta og deretter inn i det sårbare elektriske utstyret..   
"Av skade blir ein klok", derfor tok eg sjansen på å kjøpe ein "delebil" som presumtivt var langt betre handsama enn det eg sjølv hadde med min "gamle" Think.  På sikt blir kanskje den eine delebil til den andre, eller eg flytter dei siste NiCd-blokkene over på den eine og fyller opp med Litium-batteri eller kva som i framtida måtte komme, i den andre.  Foreløpig kjører familien 400 - 500 km i veka med desse to og sparer i alle fall ganske mykje drivstoff, bompengar og dels parkeringsavgift.   Om eg vil råde andre å kjøpe Think Classic?  Som det går fram over, er det etter mi vurdering større risiko for å kjøpe "katten i sekken" enn om du kjøper ein brukt småbil med fossilt drivstoff.  Men med gode råd frå ein Think-bilist med lang erfaring og litt teft kan du (med bittelitt flaks) gjere eit røvarkjøp!     

[Elmo]

Denne derimot http://www.finn.no/finn/car/used/object?WT.synd_type=agent&finnkode=28761411

Nylig EU kontroll, lav kilometer og batteriovervåkning - tror jeg er et bra kjøp