Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 485 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Sv: Problem med fri bruk?

Startet av Panduck, torsdag 25. juni 2015, klokken 11:03

« forrige - neste »

Panduck

Kan enovastøtte bli et hinder for at selskap regner på inntjeningsmuligheter på egenhånd og setter opp ladestasjoner? Er det virkelig klin umulig å tjene penger på hurtiglading, slik at det MÅ komme penger fra noen andre, enten staten eller bilprodusent?

Jeg kjører forbi McDonalds på Gardermoen ofte, og det står jo stort sett ALLTID noen å lader der. Sist sto det en VW og ladet i treg fart på 22kW-laderen (det må bli dyrt!) mens en LEAF sto på hurtigladeren. Om det ikke kan være penger i å sette opp en ekstra lader på et sted som dette, som er SÅ MYE besøkt, så er vel det hele helt håpløst.

Eller er det slik at de alle sitter å venter på penger fra Enova? Hvorfor legge penger i en hurtiglader, selv om det vil betale seg, dersom man kan få pengene fra noen andre? Hvorfor skal f.eks statoil regne på utgift / inntekt, dersom de ved å vente litt kan få penger til å sette opp ladere, selv på steder de kunne tjene penger.

Kort sagt, kan forventning om enovastøtte være et hinder til utbygging av hurtigladere på steder det faktisk kan lønne seg å sette de opp? Bør man tenke på andre kriterier for tildeling av penger for hurtigladere? F.eks premiere selskap som ved egen investering setter opp hurtigladere der det kan være lønnsomt, og gi de støtte til å sette opp ladere på mindre lønnsomme lokasjoner?

Jeg synes det er flott at det gis støtte til hurtiglading, men når GK, Statoil osv mer eller mindre sier rett ut at "vi setter ikke opp ladere før vi får støtte", så virker det for meg som en underlig måte å drive butikk på.

Andre krav som bør gis for støtte?
- Støtte for å utvide steder med kun en lader?
- Støtte bør gis for ladere i NÆRHET til hovedfartsårer, ikke trenge å kjøre 10km vekk fra veien til et lite sted for å lade bilen sin.
- Støtte gis til selskap som viser investeringsvilje, og evne til å sette opp ladere på egenhånd?

Uansett, gitt lokasjoner, enslige hurtigladere som det ofte er feil på, pris-struktur o.l, håper jeg Enova vil være litt strenge i krav neste gang penger skal deles ut.

Olee

Tydeligvis ikke mye å tjene, iallefall ikke alle plasser, siden ALLE har ventet på Enova nå i det siste. Får håpe ladestajoner begynner å poppe opp nå snart :)

Småfly

Kan ikke skjønne at det skal være noen penger i hurtiglading med DC ihvertfall.
Å sette opp en DC-lader koster vel etter det jeg har skjønt i område 700.000kr, med en pris på 2.5kr/kw skal det lades mye for å tjene noen penger på dette. Med tanke på at noen skal drifte dette, betales strøm+effektavgift og sikkert endel deler som må byttes på en lader i løpet av tida den er i drift virker det som et tapsprosjekt.
Ser for meg at det bare vil være bensinstasjoner og lignende som det kan tjene noe på å sette opp hurtigladere uten støtte grunnet mersalg av andre varer.
Hvis alle biler hadde støttet AC-lading tror jeg historien hadde vært en annen, vil kanskje tro at det er den veien det går?

Electrix

Jeg håper Enova endrer hurtigladestøtten på samme måte som de har endret støtten til energisparetiltak. Når man må bruke mye tid på søknader og på å sette seg inn i søknadskriterier og gjerne bruke dyre konsulenter for å lage søknadene for å å vente i lange tider på svar og på toppen risikere å få avslag og dermed vil alt være et tap så blir det fort en arena kun for søknadskonsulenter. Dagens Nørinsliv hadde noen artikler for et par år siden om noen av disse søknadshaiene,  flere selskaper som faktisk fikk innvilget støtte endte opp med å betale mer til firmaet som ordnet med søknaden enn de fikk i støtte. Selv droppet jeg å søke enova om støtte da jeg pusset opp huset nettopp fordi det ville tatt mye tid og bundet meg til å måtte søke igjen om endringer dersom jeg skulle endre planen underveis. Jeg hadde rett og slett ikke råd til å motta støtte...
Slik det er nå har de godkjent en del tiltak og du kan søke støtte etterpå med kvitteronger og beskrivelser. Kan man få til noe liknende med hurtigladerutbygging så kan dette kanskje skyte fart i utbyggingen.
Nissan Leaf, kjøpt ny 2012
Tesla Model 3, kjøpt ny 2019
Kristiansand

Panduck

Sitat fra: Småfly på tirsdag 26. mai 2015, klokken 11:36
Hvis alle biler hadde støttet AC-lading tror jeg historien hadde vært en annen, vil kanskje tro at det er den veien det går?

Tvilsomt. Med større batteri må man etterhvert ha 100kW inn i bilen for å få lade i grei nok fart, og da blir det alt for mye å dra rundt på. Medbrakt vil nok begrense seg til 22kW AC, og det blir for tregt for langturer.

For å si det slik, det blir jo ikke noe billigere å ha det i bilen enn utenfor, skal alle bileiere kjøre rundt i sin egen hurtiglader?

Thomas Parsli

Det er så mange problemer med støtte (både fra Transnova og kommuner) at jeg ikke en gang orker å begynne å ramse de opp.

Mitt hovedproblem er at støtten gjorde det økonomisk mulig å etablere hurtigladere tidlig (når det var få elbiler), men den resulterte i manglende konkurranse og vekst.

Uten støtte ville veksten vært tregere i starten, men den hadde neppe stagnert slik den har gjort nå.

Jeg tror også støtten gjorde at man brukte åresvis på relativt fornuftige betalingsløsninger, noe man neppe hadde tatt seg råd til uten så stor støtte. En hurtiglader som ikke brukes er dårlig butikk...

Thomas
2019 Tesla Model X 100D 6 seter
2012 Nissan Leaf (128000km, mistet to streker på batteriet hittil)
1999 Peugeot 106 (solgt ved 99900km pga. batteriproblemer)

Panduck

Sitat fra: Thomas Parsli på tirsdag 26. mai 2015, klokken 12:05
Det er så mange problemer med støtte (både fra Transnova og kommuner) at jeg ikke en gang orker å begynne å ramse de opp.

Skal bli spennende å se hvordan dette blir løst i EU, når det der har kommet krav om utbygging av hurtigladere i alle medlemsland.

Småfly

Sitat fra: Panduck på tirsdag 26. mai 2015, klokken 12:02
Sitat fra: Småfly på tirsdag 26. mai 2015, klokken 11:36
Hvis alle biler hadde støttet AC-lading tror jeg historien hadde vært en annen, vil kanskje tro at det er den veien det går?

Tvilsomt. Med større batteri må man etterhvert ha 100kW inn i bilen for å få lade i grei nok fart, og da blir det alt for mye å dra rundt på. Medbrakt vil nok begrense seg til 22kW AC, og det blir for tregt for langturer.

For å si det slik, det blir jo ikke noe billigere å ha det i bilen enn utenfor, skal alle bileiere kjøre rundt i sin egen hurtiglader?

Zoe hadde jo 43kw ac-lading? Men klart skal man opp i 100kw begrenser det seg nok. På en annen side er det vel ikke mange dc-ladere som støtter 100kw i dag.
Lurer på kostnadene tesla har på ladestasjonene sine? De virker jo mye mer stabile i tillegg til at de setter opp 4-8 plasser på hver destinasjon og leverer bra med effekt. Ville ikke tro det koster flere millioner for hver plass de setter opp, noen som vet?

Øyvind.h

Tesla solgte tidligere lader ut til kunde for ca 10.000,-. Et 120kW rack (to ladestolper deler ett rack) er det 12 slike. Kanskje et par ekstra for redundans?

I tillegg kommer div kabling, stolpe mm. Så kanskje 200-250.000,- for to uttak som deler 120kW?

MEN så kommer fremføring av strøm i tillegg, og noen steder (om ikke alle?) smeller de opp ny trafo i tillegg. Da blir regningen straks mye høyere, men du har helt rett i at løsningen er stabil. Og ikke minst - rask!
Mercedes EQC AMG 2020
Model Y Performance bestilt
x Tesla Model X90D 2016
x Kia eNiro 2019
x Tesla Model S 90D 2016
x Nissan Leaf mars 2012
x Model S aug 2013

Småfly

Noen grunn til at de andre leverandørene av hurtigladere ikke har gått for en slik løsning?
Det jeg har sett ligger en 50kw combo/chademo/43kw ac lader på rundt 350.000 bare for laderen. Hvis den er dyrere, leverer under halvparten av effekten, kun en som kan lade av gangen og hele greia i tillegg tar kvelden ganske ofte er det vel lov å se på hvordan tesla har løst det.
Kompliserer sikkert noe ettersom de skal støtte tre standarder og betalingsløsning, men dog...
Og det og gå for flere små likerettere istedet for en stor burde jo øke muligheten for at oppetiden på laderen er bedre.

E_S

Med den påliteligheten man stort sett ser på dagens hurtigladere er det tydeligvis også nesten et "must" å ha to ladere plassert sammen slik at den ene virker om (når?) den andre er ute av drift. Å bruke elbil på langtur er et sjansespill så lenge laderne stort sett står alene og oppetiden til tider er så dårlig som den er..
2020 Tesla Model 3 Performance
+ en veteranbil og to gamle fossilbiler (som skal selges)

sølv-pilen

Sitat fra: Småfly på tirsdag 26. mai 2015, klokken 13:16
Noen grunn til at de andre leverandørene av hurtigladere ikke har gått for en slik løsning?

Ja. fordi de ikke får støtte fra Enova... (som igjen egentlig bare understreker Panduck sitt poeng).
Kvit nordisk Nissan løvblad med 6,6 kW lader
Opel Ampera-e
2 stk. 15m skjøteledning

eivhelle

Sitat fra: Panduck på tirsdag 26. mai 2015, klokken 12:02

Tvilsomt. Med større batteri må man etterhvert ha 100kW inn i bilen for å få lade i grei nok fart

At man får større batteri betyr ikke automatisk at man trenger å lade fortere. Man trenger å lade en viss rekkevidde for hver gang man stopper og det er derfor ingen grunn til å lade batteriet fullt hver gang hvis man har et stort batteri i bilen.

Hvis man ser for seg en fremtid der alle forventer å fylle batteriet på 10 minutter, uavhengig av størrelse, vil man få tidvis ekstreme effekttopper på strømnettet. Og da spesielt hvis man i tillegg forventer at flere skal kunne lade i parallell med veldig høy effekt.

Jeg synes 50kW er et greit kompromiss. Hvis ladetiden blir for kort rekker man knapt å ta seg en matbit før en må løpe for å koble fra. Da er det bedre å fordele tilgjengelig effekt på flere punkter med middels høy ladehastighet.
2020 Audi etron 50, 71kWH, Catalynia Red
2017 VW e-Golf, 35.8kWh, Tungsten Silver
2015 VW e-Golf, 24.2kWh, Pacific blue, Solgt

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA