Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 485 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Sv: Fakkeltog mot Ishavsveien

Startet av Mippen, tirsdag 25. november 2014, klokken 16:43

« forrige - neste »

Mippen

Dette innlegget er sakset fra bt.no og er forfattet av Sigvald Sveinbjørnsson.  Dette handler om noe svært viktig for oss som kjører elbiler - renest mulig energi. Skal vi tro forfatteren av dette innlegget er vi på god vei mot helt ren energi. Det er alt bevist at det er mulig å bygge solcelle anlegg hjemme og være omtrent selvforsynt med strøm selv med dagens teknologi (ref. bla saken med han som ladere leafen sin hjemme med solceller). Det er ikke noe som tyder på at dette skal blir dårligere i tiden som kommer.

SitatSolstrålene som treffer landjorden i løpet av de neste 90 minuttene, kan dekke hele planetens energibehov for et helt år. Likevel står solenergi for en forsvinnende liten andel av energimiksen som får samfunnets mange tannhjul til å gå rundt. Til det trenger vi fremdeles kull, olje og gass med utslipp som sakte, men sikkert kveler kloden. Men det er i ferd med å forandre seg - svært raskt.
Prisen på solcelle-teknologi faller som en stein, samtidig som effekten stiger minst like voldsomt. I 1976 kostet et solcellepanel, som omdanner solstråler til elektrisk spenning, rett under 450 kroner pr. watt. I 2008 var prisen rett under 30 kroner, for så å falle til 4,5 kroner pr. watt i fjor, ifølge en rapport fra Norsk klimastiftelse.

Over hele verden monterer husholdninger og bedrifter solcellepaneler for å bli sin egen kraftprodusent. Utstyret er blitt så enkelt og billig, at det flere steder kan konkurrere med kraftverkenes strømleveranser, generert av kull, olje og gass, selv uten å bli subsidiert.

Veksten er enorm, og det er ikke bare velstående miljøvernene som investerer. Institusjonelle investorer, nasjonalstater og storbanker satser milliarder av dollar.

Det internasjonale energibyrået (IEA) spår at solenergi vil bli den største kilden til elektrisk kraft innen 2050, forbi fossile kilder. Men anslagene er omstridte: De aller fleste som følger markedet mener IEA grovt undervurderer solenergien - og at skiftet vil komme mye raskere.

For klimaet er dette gode nyheter. Om vi legger IEAs konservative anslag til grunn, vil solenergi sørge for utslippskutt på seks milliarder tonn CO2 årlig. Det tilsvarer de samlede utslippene fra all amerikansk strømproduksjon - eller omtrent samtlige utslipp fra transportsektoren i hele verden.

Utviklingen av solenergi kan sammenlignes med fremveksten av internett og informasjonsteknologi. Store teknologiske fremskritt gjorde at datamaskinene ble billigere og bedre, noe som gjorde at utbredelsen ble lynrask.

Da internett for alvor bredde om seg på slutten av 1990-tallet, så få for seg at store industrier som medie-, finans- og varehandel (for å nevne noen) skulle bli snudd opp ned. Mye tyder på at solenergi står der internett befant seg ved inngangen til dette århundret.

Det begynte for alvor å skyte fart i Tyskland på midten av 2000-tallet: Klimabevisste politikere ønsket å stimulere til utslippskutt og å fri landet fra importert kull og gass og egne omstridte atomkraftverk. Svaret var massive subsidier til blant annet solcellepanel.

Dette skapte etterspørsel etter stadig mer effektive løsninger, og satte i gang et teknologisk kappløp. Flere delstater i USA kastet seg også på: Ikke bare er klimagevinstene åpenbare ved å stimulere solenergi - det kan også være med å sikre tilgangen på energi.

I Kina tenker de i samme baner, og landet satser betydelige ressurser på å bygge opp en egen solcelleindustri. I Japan ble det pløyd inn enorme ressurser i solenergi etter at Fukushima-katastrofen lammet landets viktige atomindustri.

Utviklingen går lynraskt. I flere amerikanske delstater er solenergi allerede konkurransedyktig med andre energibærere. Deutsche Banks analytikere mener at den installerte solenergikapasiteten vil seksdobles de neste tre til fire årene i de ti delstatene som har kommet lengst. I Tyskland har fornybare energikilder, deriblant sol, skapt store utfordringer for de etablerte energigigantene på grunn av fallende priser.

Potensialet er stort. I en fersk analyse peker storbanken på en viktig forskjell fra fossile energikilder og solenergi, som forklarer hvorfor utviklingen kan skyte ytterligere fart.

Mens kull, olje og gass er knapphetsgoder, hvor prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, er solenergi basert på teknologi. Prisen avhenger da av teknologiske fremskritt og innovasjon, ikke på tilgjengelighet. Sagt med andre ord: Solenergi kan bli særdeles billig.

Solenergi har i tillegg en stor fordel som ikke må undervurderes: Solbaserte anlegg kan bygges ut mye raskere basert på dagens teknologi, enn hva som er tilfelle med både vindparker, gasskraftverk eller atomkraftverk. De griper i liten grad inn i naturen, er banalt enkle i motsetning til et gass- eller atomanlegg. De kan installeres over alt der det skinner sol.

I takt med utviklingen av stadig mer effektive solceller, utvikles også stadig bedre batterier for å lagre elektrisiteten, slik norsk vannkraft blir lagret i store damanlegg. Løses lagringsutfordringen, vil fornybare energikilder - som er ustabile fra naturens side - bli en betydelig utfordrer til dagens fossile energisystem.

Skulle revolusjonen springe ut, som den gjorde for internett gjennom hele 2000-tallet, gir det interessante perspektiv for Norge. Det vil innebære begynnelsen på slutten for oljealderen. Om solenergi begynner å dekke betydelige deler av verdens energibehov, sier det seg selv at etterspørselen etter olje og gass vil falle dramatisk.

Det store spørsmålet er hvor lang tid det vil ta. Det kommer i første rekke an på den teknologiske utviklingen: Hvor effektive kan solcellepaneler bli? Hvor raskt vil batterikapasiteten utvikles?

En ting er sikkert: De aller fleste land, bedrifter og personer vil tjene på at utviklingen går raskest mulig. Og sist, men viktigst: Det er lov å håpe at solen redder oss fra klimatrusselens mørke.
Fremtiden er elektrisk.

kos

hei
Fremtiden er elektrisk - vi har mer elektrisitet på kloden enn hva vi noen gang trenger. Batteri eller andre løsninger for lagring av elektrisitet vil komme. Verdens befolkning vil få miljøvennlige maskiner til svært lave utgifter - dette vil skape velferd lokalt om man klarer å skape fred. Verden vil bli langt mer miljø vennlig og verden vil langt mer produsere energien lokalt. Fosil energi vil høre historien til og vil antagelig bli sett på som fullstendig galskap, og vil henvise til globale selskaper som skapte energimonopoler og underbygde diktatur.

Malawi

Dersom prisutviklingen fortsetter på solceller, vil det ikke ta mange år før de utkonkurrerer kullkraft. Det er på mange måter den perfekte energikilde, om enn kanskje ikke så langt nord som i Norge, men vi har jo vannkraften i tillegg som gjør det lett å skalere.

Kombinerer man solceller med elbiler som har store batterier, og et lite hjemmebatteri, vil det mange steder snart være en enkel sak å koble seg fra strømnettet om man så ønsker det.

De fleste steder i verden kan en Tesla forsyne en bolig med strøm i flere dager. (Lys, datamaskin, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap osv.) Spesielt gunstig vil det være kombinert med soloppvarmet varmtvann og gasskomfyr.

© 2025, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA