Sitat fra: Vaduz på torsdag 27. februar 2025, klokken 17:00Ok, litt flisespikkeri, det er ikke banken men verdipapirer/obligasjonsmarkedene du går i mot da, du sier at langtidsrenten ikke er rett priset av markedene mtp risiko/volatilitet.

Men er ellers enig i alt du skriver.

Tja, det er rett priset av markedet for swaprenter der og da. Enkelt sagt kunne man si at hvis alle i Norge plutselig hadde gått for fastrentelån ville renten steget og motsatt sunket hvis feks pensjonsfond hadde puttet enda mer penger i swaprentekontrakter. Man kan mene at en aksje på oslo børs er underpriset / overpriset, men markedsprisen er den prisen selger og kjøper er enige om akkurat der og da. Kjøper vil sannsynligvis tenkte at den er underpriset og motsatt vil selger tenkte at den er overpriset.

Som Øyvind skriver kan jeg også kalle flaks som den største bidragsyteren til min formue i dag fordi jeg gikk inn i boligmarkedet for 15 år siden (ikke under finanskrisen i 2008 med høy fellesgjeldsbolig eller i 2020). Verdistigningen på egne primærboliger har gjort at jeg til nå har tjent langt over 10 mill omregnet til "bruttolønn". Jeg har altså tjent mye mer på å eie et sted jeg sover, enn jeg har fått i lønn de siste 15 årene. Den flaksen har ikke de unge hatt like mye av. Hadde jeg tatt summen jeg kjøpte leil for i 2010 og istedenfor puttet i TSLA på IPO hadde jeg tjent flere hundre millioner før skatt, så det er alltid noen som har mer flaks og uflaks

Sitat fra: Vaduz på torsdag 27. februar 2025, klokken 17:00Om du får en rente på 1% flytende, eller 1.5% bundet til 3 år feks, så spekulerer du i at renten skal opp. Ellers ville det jo ikke gitt så mye mening å betale mer for lånet ditt enn du måtte. Dersom det ville vært lønnsomt for folk å binde renta til en viss prosent så ville det ikke vært mulig å få en slik rente av banken da de hadde tapt på det. Så du spekulerer i at banken har regnet feil.

Det er ikke banken din som spekulerer på det, de tar kun et påslag på swaprenten. Banken vet hva swaprenten er for 10 års låsing, legger på sin prosentandel og når du tar lånet låser banken det med swaptilbyderen.
Swaprenten bestemmes av tilbud/etterspørsel, gjerne ift hvor mye penger som er tilgjengelig for swaprentekontrakter og hvordan rentene ellers er (penger har en tendens til å flytte seg til der pengene har mest utbytte i samme risikoklasse).

For å presisere fikk ikke vanlige folk fastrente over 10 år for 1,8% i 2021, men i 2020 var det mulig.
Det er som arthur sier en forsikring som, såvidt jeg vet, oftest blir valgt av de som skal strekke strikken langt.

Uansett blir det helt tullete å sitte i etterpåklokskapens navn og si at alle burde bundet renten sin i 10 år på 1,8% i 2020 og alle burde hatt fastpris på strøm på xx antall øre fra da den var billigst. Det har like stor verdi å si at alle nybilkjøpere som ikke kjøpte Yaris hybrid for 3 år siden, og dermed bare hadde 14% verditap, er dumme... Det er selvfølgelig flere som sliter nå enn for 3 år siden, men de fleste som sliter hadde det nok ikke fett når renten var på 1,5% heller. Finnes selvfølgelig ekstreme tilfeller som de i luksusfellen som gjerne lever langt over evne i mange år, men det er mer sammensatt enn at de ikke bandt renten sin i 2020

Har sett veldig få eksempler av "ekstra store verditap på elbiler" hvis man ser fra bilen var ny ift hvordan det var for fossilbiler i lignende prisklasse før elbilene kom. Det vi har sett ekstra store verditap på er brukte biler som holdt seg kunstig høye i lengre perioder pga etterspørselen var så stor at man til tider kunne selge bilene for mer enn nypris. De aller fleste på forumet nøt godt av unormalt lave verditapskurver på nybiler fra ca 2018 fram til 2022.
Selvfølgelig kan man finne et eksempel på en elbil som har tapt 50% i verdi på et halvt år som Fisker, men jeg tror de fleste elbiler følger ganske vanlige verditapskurver.

I-pace, som blir trukket frem som verditaper i artikkelen, betalte jo mange over 900'+ for (FE + alt ekstrautstyr ink vinterhjul ble fort 950'), men det var altså en bil man kunne kjøpe for 640' ink vinterhjul. Mange kjøpere betalte altså ca 50% mer for bilen kun i ekstrautstyr og ekstrautstyret har alltid høyere verditap enn bilen (gitt at det ikke er noe alle kjøpere ønsker som Sport chrono på Porsche). På 6-7 år er de med alt ekstrautstyr verdt ca 25% av kjøpspris, mens de med lite utstyr er verdt ca 35%. Mange av kundene som kjøpte Jaguar har nok også blitt skremt av høye delepriser, akkurat som på taycan osv. Det at kjøpere blir skremt handler nok minst like mye om at Taycan kjøperen ikke hadde hatt Porsche før og dermed ikke ante om de ekstreme premiumprisene de opererer med på både deler og verksted, men det gjør de også på fossilbilene.

For mange år siden (kilden var sannsynligvis VG rundt 2015) var det vanlig at bensinbiler fra leasingbilseslkapenes restverdi var på ca 50-60% etter 3 år (Golf hadde lavest verditap). Smartepenger bruker 40% på 3 år. Det at bilenes verditap spriker fra 14-41% tilsier jo bare at man burde ta hensyn til 40% verditap på 3 år.

At elbiler har høyere verditap i artikkelen vs hybridbiler har nok også litt med prisen å gjøre. En etron til 780' taper seg mer i % enn en traust og billig Yaris hybrid til 280'. Jeg tviler ikke på at 3 år gamle elbiler har hatt høyere verditap enn fossilbiler, men det er mer at fossilbilen har hatt unormalt lavt verditap. Jeg tror ikke det er lurt å forvente 14% verditap over 3 år på en ny 2025 yaris hybrid...

Sitat fra: turfsurf på tirsdag 18. februar 2025, klokken 10:04

Sitat fra: Leaf_2014 på tirsdag 04. februar 2025, klokken 23:29Virker som mange tenker at Zeekr er veldig kinesisk, men det er vel like svensk som Polestar?

Zeekr er vel helkinesisk. Polestar har vel hovedkontor i Sverige. Eid av Geely begge to.

Kinesiske merker begge to i mine øyne, Polestar har bare kamuflert seg svensk.

Zeekr skryter vel av at bilene er designet i Sverige, så de er ca akkurat like "svenske" som polestar. Quote fra deres norske nettside:"Zeekr 7X er designet her i Europa på vårt globale Zeekr Design Center i Gøteborg Sverige..."

Skal du bli den nye "sykkelmafiaen" (https://www.nettavisen.no/nyheter/kontroversielt-grep-mot-feilparkerte-biler-enkelte-ganger-blir-de-aggressive/s/5-95-881950), men med "I support a nazi" klistremerker på alle nye Tesla du ser?

For å avklare var det spesifikt denne setningen jeg har prøvd å korrigere, i fet skrift:
"Er man skikkelig uheldig får feks det 100kWh++ batteriet 25% toll inn i USA (der EX90 tilsynelatende skulle lages?) pga det er laget i kina.
Europa gir oppå det 25% toll på biler fra USA, fordi de går til en havn i EU ett sted, og i Norge får man da enda høyere MVA pga høyere innkjøpspris.."

Mulig jeg har tolket denne feil, men jeg tolker det som at "siden bilen går til havn i EU får bilen høyere pris i Norge".

Jeg er inneforstått med at en bil har deler produsert i mange land og at det selvfølgelig vil gjøre bilene mye dyrere dersom det innføres høye tollmurer på alle kontinenter.

Hvis et speil fra Kina som skal brukes i produksjon av en bil hos Ford, (delen har da destinasjon USA, selv om bilen den settes i, skal til Norge etter produksjon) får den selvfølgelig toll hvis USA innfører toll på bildeler (evt alt, mulig de også allerede har toll på bildeler) fra Kina.

En kinesisk bil som allerede har toll (ulike satser pr bilmerke) i EU, blir ikke ilagt toll selv om den feks kommer med båt til Nederland og så fraktes videre på bilfrakter til Norge (gitt at Norge ikke innfører toll på biler fra Kina).

*Nå er vi fryktelig langt unna tema, sorry!

At det er usikkert framover er helt sikkert!
MEN en bil som blir fraktet fra USA til Norge, på båt fra USA til feks Nederland, så på bil fra Nederland til Norge vil få ekstra toll i Nederland er høyst usannsynlig. Varer belastes ikke med toll før sluttdestinasjon, så gitt at evt Norge da ikke følger en evt EU toll vil en amerikansk bil ikke få noe toll på veien. Dersom varer skulle belastes med toll i hvert land på veien ville all internasjonal handel med vei/jernbanetransport opphørt umiddelbart og direktetransport som fly/båt vært eneste alternativ.

Sitat fra: goggo på onsdag 05. februar 2025, klokken 19:06MER går med blodrøde underskudd, det har de gjort i noen år. De har visst begynt å si opp ansatte også, så jeg antar at de er desperate for å få inn flere kunder og derfor nå begynner å åpne for roaming tilbydere.
(Kilde: Fedrelandsvennen for noen dager siden, jeg har dessverre ikke tilgang til artikkelen nå)

Selv kan jeg ikke forstå hvorfor våre skattepenger (MER er 100% stats-eid via Statkraft) skal benyttes til å sponse slike selskaper så lenge det er nok av andre tilbydere i markedet og disse tilbyderne nå klarer seg uten offentlig støtte.

Finnes vel ingen store hurtigladeleverandører som tjener penger enda? Gitt at man ikke bruker EBITDA, som gjør at selskapene ser "lønnsomme" ut.
2023 tall: Mer (stakraft) omsetter for 255 mill og tapte "bare" 39 mill på driften. Recharge omsetter for 206 mill og tapte 65 mill på driften. Statkraft har altså ca halvparten av underskuddet til Recharge (privateid) med høyere omsetning, hvis man ser på driftsresultat.
Ragde charge er eneste leverandøren jeg fant som har vært superlønnsomme. Utifra regnskapene har de ikke avskrivninger på laderne som tyder på at de ikke eier ladestasjonene (den kostnaden blir sannsynligvis tatt av Ragde eiendom og så leies de altfor billig tilbake). Kople er heller ikke er lønnsomme, ellers sliter jeg med å finne tall for andre leverandører.

At hurtiglading er en gullgruve fordi "de har så høye priser" er ganske langt fra sannheten. At de store kan bli lønnsomme en gang i tiden er ikke utenkelig, men pr nå klarer ikke jeg finne noen som faktisk er lønnsomme når man ser på driftsresultat. Dersom man ønsker at Statkraft skal gå så bra som mulig i 2025 burde de selge MER nå, men om 10 år kanskje de er lønnsomme og selges for mye mye mer. Dersom man ønsker lavest mulig priser på hurtiglading burde vi heie på mest mulig konkurranse uavhengig av hvem som er eier. Pr nå er ganske mange av hurtigladeleverandørene eid av av kraftleverandørene, som igjen er eid av statkraft og kommunene. Så mye penger "alle" hurtigladeleverandørene taper, kan man flåsete si at Tesla (som alltid vinner pristestene) er eneste grunnen til at de andre ikke skrur opp prisene for å bli lønnsomme. Mer, Recharge og Circle K er de med høyest priser ifølge NAF pr 25.01 https://www.naf.no/elbil/lading/dette-koster-hurtiglading-og-lynlading

For hver krone Elton omsetter for, taper de over 50 øre. Hvis man sammenligner de med feks Easypark, et selskap som i praksis gjør akkurat det samme, altså som videreformidler betaling til flere parkeringsselskaper vs flere ladeselskaper (selv om easypark også prøver å ta en bit av kaka på lading). Easypark kom med noe helt nytt, uten konkurrenter såvidt jeg vet, og har hatt et positivt driftsresultat de siste 15 årene. Elton har konkurrenter som ladeklubben og de fleste bilmerkers egne ladeavtaler. Elton er helt avhengig av å få avtaler på plass hos "alle" de store hurtigladeleverandørene og samtidig heve mellomlegget for betalingsformidlingen (enten med å få (mer?) rabatt hos hurtiladelev eller ta mer fra forbrukeren) hvis de skal kunne driftes med overskudd en gang i framtiden.

Zeekr 001 som selges i Norge er vel den "gamle" varianten med 400V? Bygget på samme fabrikk som polestar 4, men som nå har fått 800V og ikke lenger bygges på samme fabrikk. Vet at veldig mange tester sier kjøp 001 over polestar 4, fordi den er fremtidsrettet og enda mer luksuriøs, men det er i Kina.

Skulle gjerne sett en begrunnelse for å dumpe de utgående lagerbilene til utlandet. Helt tullete i mitt hode å lansere et bilmerke i Norge med en utgående modell, en 2024 modell (zeekr x), samt en kommende 7x (som har 800V).

Zeekr har jo også priset seg relativt høyt, iaf med Zeekr X (https://carnewschina.com/2024/11/01/2025-model-year-zeekr-x-launched-in-china-with-a-25-sliced-price/) med ca 35% påslag i Norge. Ikke like ille som Xpeng gjorde det en gang i tiden, men fortsatt for høyt for min smak.

Hvis du ser her: https://www.naf.no/bilguiden/bilmodell/tesla-model-y ser du at model Y var med i NAF/Motor's test sommer/vinter i 2022, 2023 og sommer 2024 (testen dinside/db skriver om i artikkelen du linker til er vinter 25). Model Y LR ble testet vinter og sommer i 22 og sommer 2024.

Model Y LR er jo også en bil som begynner å bli relativt gammel (straks 4 år gammel), tester blir normalt utført når bilen er ny. Nå som den kommer med facelift vil den selvfølgelig bli testet av de fleste aviser i Norge og NAF/Motor vil garantert ta den med i rekkeviddetesten.

Du er ikke den eneste som sliter med tilbakebetaling av depositum: https://youtu.be/xuNaXL9HA6s?feature=shared

Så endelig tilbake til slik regenerering var i 2019 med model 3?
Og en kjærkommen sannsynligvis permanent 4 hjulstrekk uten å skru av "alle" sikkerhetsfunksjoner beregnet for off road?

Sitat fra: RJK på tirsdag 28. januar 2025, klokken 17:56

Sitat fra: Electric cars in Norway på tirsdag 28. januar 2025, klokken 17:03

SitatMange som importerer Ford Lightningen leverer de enten som varebil med grønne skilter og 2 seter, 5 seters personbil eller 5 seters lett lastebil (står gjerne at de leverer det du ønsker i annonsene).

Galskap å ikke velge 2 seteren der. Kan jo kjøpe en annen bil ved siden av for under diffen på personbil

I de fleste tilfeller av elbil personbil-->Elbil varebil, så blir varebilen dyrere, nettopp pga at man må fjerne seter fra personbil-versjonen og så "bygge om" så den følger kravene.

Jeg personlig ser akkurat 0 gode grunner for å velge varebilutgaven og atpåtil betale mer for den enn personbilutgaven.

Som bedrift kan du vel trekke fra momsen for begge deler, så jeg ser ikke hvor man finner noen fordel. Som jeg skrev over, differansen i pris, dekker nok bompengene og vel så det. Og det blir faktisk gyldig og for varebil vs personbil av samme kjøretøyet!

For CT var det altså 1,750K vs. 1,950K inkl. avgifter, så 200K til bompenger bl.a.

Priser fra finn-annonsen!

https://www.finn.no/mobility/item/390651272

Elvarebil klasse 2 har mva fra første krone, altså ikke fra 500'. Dermed blir de en god del dyrere i elektrisk utgave ift personbil og så tar de ofte litt for å "bygge den om".

Hvis et firma kjøper en ny (evt importert) personbil eller varebil klasse 1, kan de ikke skrive av MVA på bil eller driftsutgifter. Dette er en universal regel som gjelder alle typer firma, bortsett fra feks taxi/løyvetransport.

Har man feks et elektrikerfirma får man ikke skrevet av MVA på verken bil, reparasjon/service, bensin/diesel osv på personbiler eller varebil klasse 1.
På klasse 2 varebiler kan man skrive av MVA på kjøpet (gitt at det er nybil eller import) og alle driftsutgifter, gitt at bilen brukes i næring (feks et elektrikerfirma).

Ser man på bruktbilmarkedet for varebiler generelt er MVA fradraget allerede priset bort på bruktmarkedet allerede etter et par mnd. Dette skjer fordi alle som kjøper en varebil klasse 2 helt ny er firma.
På en personbil har man ikke samme effekten, altså en ny personbil til 500', koster ikke 400' brukt etter et par mnd.

Vanskelig å finne noen som skiller mellom elvarebil klasse 1 og 2 på bompengefritak. Hos elbilforeningen https://elbil.no/slik-er-de-nye-takstene-i-oslo-fra-nyttar/ skriver de at bom er gratis for N1. Bilen tråden ble opprettet om, altså 3 seteren på hvite skilter: https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/kjoretoyopplysninger/sjekk-kjoretoyopplysninger?registreringsnummer=BU42720 er registrert som N1 varebil. Såvidt jeg klarer å tolke det har elvarebiler både med grønne (klasse 2) og hvite skilter (klasse 1) bompengefradrag. Skulle jeg ha importert en elvarebil selv, ville jeg selvfølgelig ha sjekket opp med fremtind/vegvesen for hva som gjelder for de 2 forskjellige varebilklassene.

Sjekk: linken i mitt forrige innlegg hos vegvesen for å se forskjell mellom varebil klasse 1 (hvite skilter med så mange seter som det er plass/vekt til med statskassa der det er avgifter som om varebilen er personbil) og varebil klasse 2 (grønne skilter, maks 1 seterad og MVA fradrag for firma).

Mange som importerer Ford Lightningen leverer de enten som varebil med grønne skilter og 2 seter, 5 seters personbil eller 5 seters lett lastebil (står gjerne at de leverer det du ønsker i annonsene).