Sitat fra: Luring på mandag 23. oktober 2017, klokken 22:17
Opptil 30% av nettleiga er slike tap i snitt, og på kalde dager opptil 50%, så ein ser heilt klar behovet for å jevne forbruket meir ut, dobler me straumforbruket er tapet 4x.

Kanskje løsningen er at folk begynner å bruke panelovnene mer om sommeren isteden for om vinteren, for å gjevne ut forbruket???

Sitat fra: Ketill Jacobsen på mandag 23. oktober 2017, klokken 17:24
For det andre stanger man aldri i kapasitetsgrensen (effektlevering fra produsent, nettkapasitet i sentrale, regionale og lokale nett) på ettermiddagen eller noe annet tidspunkt på dagen. Man nærmer seg kun grensen noen få kalde dager i januar. Diskusjonen bør dreie seg om hva man skal gjøre disse få dagene i året, i stedet for å piske folk for gjøre alt mulig rart i årets øvrige 345 dager (til ingen nytte).

Det er et viktig poeng at det neppe er behov for å begrense effekttoppene til vanlig.

Man må også tenke på kostnadene slike effektreduksjonskostnadene har. Finnes det gode studier som vurderer disse kostnadene opp mot hva man kan spare i utbedring av nettkapasiteten?

Effektsparing har en direkte kostnad i tid for de som velger å manuelt skru av varmtvannstaken før de setter på komfyren eller lignende. Det har en direkte kostnad i penger for de som velger å kjøpe automatiske systemer som tar hånd om dette. Det har også en kostnad i økt strømforbruk dersom effekttoppavgiften gjør det ulønnsomt med nattsenkning av innetemperaturen og lignende tiltak. Dessuten må man ta hensyn til mulige økte kostnader for forsikringsbransjen pga. mer omfattende vannskader eller branntilløpsskader som følge av at flere kjører vaskemaskiner og oppvaskmaskiner om natten. For ikke å snakkke om miljøkostnadene som følger av at høye effektkostnader oppforderer til mer bruk av oljefyring eller vedfyring.

Hvis reduksjon i effektbruk bare er nødvendig noen få dager i året bør man absolutt begrense tiltakene mot dette til den perioden hvor dette har noe for seg. Å motivere folk til å sløse bort tid og penger på å redusere effekttopper som ikke utgjør noe reelt problem er bare for dumt.

Sitat fra: timingbeltkiller på søndag 22. oktober 2017, klokken 22:14
Vi får se hva V får ut av budsjettforhandlingene.
Om den regjeringskåte fløyen selger sjela si.
Eller om regjeringsmotstanderne vinner fram.

Å være for eller mot regjeringen er av liten betydning. Dersom regjeringen skulle falle får vi bare en Arbeiderpartiregjering isteden, og da er vi like langt. AP er ikke de grann bedre på miljøpolitikk enn Høyre. Det som betyr noe er om man klarer å påvirke politikken i miljøvennlig retning.

Den store skillelinjen i norsk politikk går ikke lenger mellom høyresiden og venstresiden. Den går mellm de som bryr seg om miljøvern og de som ikke bryr seg. Vi er dessverre i den ulykkelige situasjonen at de som ikke bryr seg har et solid flertall i Stortinget. Miljøpartiene kan derfor ikke oppnå noe som helst gjennom å være mot alle. Eneste måten å få til noe er gjennom å samarbeide med de som har makten.

Heldigvis har ikke venstresiden monopol på miljøpolitikk. Vi har minst et miljøparti på høyresiden i norsk politikk også. Det bør alle som tar miljøvern på alvor anerkjenne og være glad for.

Hvordan skal denne effektavgiften beregnes?

Det er veldig viktig at det blir lett å forstå for alle hva man må gjøre for å redusere effekttoppene. Vi kan ikke ha noen kompliserete beregninger basert på månedens høyeste effekttopper som har vært foreslått før. De fleste vet ikke når de har månedens høyeste effekttime, og kan dermed ikke sette inn effektive tiltak for å redusere dette.

Den eneste rettferdige og effektive løsningen jeg kan se er å gjenninnføre den gamle overforbruksmålingen. Dette vil selv bestemor forstå hvordan henger sammen - Hun har trolig til og med hatt en slik ordning før. Dessuten har det en god sykologisk effekt å ha effektmålerpila som beveger seg mot overforbrukssiden. Bare det å se at man er i ferd med å bruke overpriset strøm vil få mange til å redusere effekten.

Ordningen bør strengt tatt også begrenses til perioder av året hvor høyt effektbruk er et reelt problem. Det er vel stort sett bare på de kaldeste vinterdagene vi er i nærheten av å overbelaste nettet?

Sitat fra: timingbeltkiller på fredag 20. oktober 2017, klokken 19:53
I følge oljemafiaen inkludert samtlige norske politiske partier minus SV, Rødt og MPG
er det behov for olje i utviklingslandene som har stort behov for energi(løft).

Hvorfor inkluderer du Venstre i oljemafiaen? SV, Rødt og MDG bare snakker om hvor dårlig regjeringens miljøpolitikk er, uten å gjøre noe med det. Venstre gjør noe med det, og det gir konkrete resultater for miljøet. Det er naturligvis begrenset hva de får til da de har veldig få stemmer bak seg, men de gjør hvertfall en hederlig innsats.

Du glemmer at elbilmarkedet i verden er for ingenting å regne. Norge er faktisk et av de store markedene for elbil. Og det handler ikke bare om reine salgstall heller. De fleste tror at elbiler ikke er gode nok til å erstatte eksosbiler bortsett fra for små bybiler. Noen må vise verden at det går helt fint an å elektrifisere hele bilparken, og at dette har mye større fordeler enn ulemper, både for samfunnet og for bileierene. Norge er godt i gang med å bli det landet som beviser at ingen trenger eksosbiler. Men det er fortsatt et stykke igjen.For å nå helt fram trenger vi elbiler av alle typer. Også Tesla model X.

Sitat fra: Robert Sund på tirsdag 10. oktober 2017, klokken 21:37
Og at ESA i det hele tatt tenker på å overstyre det norske demokratiet uten engang å mene at det er til ulempe for noen viser i hvilken grad EU er maktgal.

Nei da, ESA prøver bare å redde Norge fra korttenkte politikere. Før eller senere skal det bli full moms på alle elbiler. For å hindre bråstopp i salget er det viktig at overgangen er langsom og forutsigbar. Jo tidligere vi starter, jo langsommere kan vi gjøre det. Og hvis vi bestemmer oss for en langsiktig momsopptrappingsplan, vil det ikke bli noen plutselig sjokkinnføring av full moms. Slik situasjonen er nå står politikerne fritt til plutselig å innføre halv eller full moms på elbiler i 2020 (eller tidligere hvis KrF bestemmer seg for å bli sosialister). Med en god innfasingsplan er vi garantert å ha redusert moms på elbiler langt inn i fremtiden. Da kan både produsenter, forhandlere, servicebedrifter og potensielle elbilkjøpere planlegge for en jevn og god vekst, uten å bekymre seg for dramatiske endringer i rammevilkårene som muligens kan komme om få år. Alle er tjent med forutsigbarhet, og det oppnår vi best med snart å begynne med en beskjeden opptrapping av moms på elbiler.

Sitat fra: trykkertor på torsdag 05. oktober 2017, klokken 18:36
Veldig drøy at du skal definere hva som er en fullverdig familiebil.

Ja det blir veldig drøyt om automat skal definere hva som er en fullverdig familiebil for andre familier enn sin egen. Og det er like drøyt om Erna Solberg skulle begi seg ut på å definere det samme. Politikere har ingen rett til å blande seg inn i å bestemme hva som er en god nok bil for folk og hva som er uanstendig luksus. Det burde være opptil hver enkelt å vurdere selv.

Jeg er ikke spesielt bilinterressert. Jeg liker tog

Men tog fungerer best der det går jernbane. Når jeg skal andre steder er elbil et godt alternativ.

Sitat fra: karl100 på torsdag 05. oktober 2017, klokken 23:23
La oss si at det i et par år fremover vil bli solgt 10 000 elbiler for rundt 1 mill. Om staten hadde tatt MVA for 500 000 kr for hver av disse bilene så ville staten ha hatt en inntekt på:
10 000*500 000*.25 = 1 250 000 000
1.25 milliarder kroner.
Det er nesten 10 % av skatteøkningen Støre frontet under valget.

Men Støre tapte valget. Stortingsflertallet ønsker ikke en slik skatteøkning. Om man mot formodning skulle klare å dra in en god milliard på en Teslaavgift, så ville dagens regjering sørget for å redusere andre skatter tilsvarende, og jeg ser det som svært sannsynlig at denne reduksjonen hadde kommet i formueskatten. Altså er det i praksis de rike som betaler litt ekstra for at vi skal kunne opprettholde avgiftsfritaket på alle elbiler. Så slapp av, pengestrømmen går fra de rike til de litt mindre rike, i god sosialdemokratisk ånd. Det er forøvrig mange Teslaeiere som ikke er rike nok til at de betaler formueskatt.

Men ja, det skal på sikt bli full moms på alle elbiler. Det er ingen grunn til at biler skal være momsfrie for alltid. Dette er en midlertidig ordning for å få en raskere elektrifisering av hele bilparken. Til dette formålet fungerer avgiftsfritaket veldig bra.

Jeg synes det er litt snodig at ESA skal blande seg inn i norks elbilpolitikk, men ellers er jeg enig i at det er på tide å tenke gjennom hvordan moms på elbiler skal fases inn. Vi må for all del unngå å innføre momsen i for store jafs slik at vi får en en dansk bråstopp i elbilsalget. Det beste er om momsen fases inn langsomt, gradvis og forutsigbart, for eksempel øke momsen med ett prosentpoenmg hver sjette måned eller noe sånt inntil vi har full moms på elbiler. Dette vil gi en fin glidende overgang som alle er tjent med.

Sitat fra: Elbil fundamentalist på tirsdag 03. oktober 2017, klokken 16:40
Det hadde det blitt klappet inn mest sannsynlig. Alle vil nyte godt av at leil blir mer verdt, uansett om du har elbil eller ikke.

Det kan man håpe på, men det er ikke alle som godtar denne argumentasjonen. Mange vil se på dette som at fellesskapet må betale i dyre dommer for at en håndfull av sameiets mest velstående seksjonseiere skal kunne lade luksusbilen sin på fellesskapets regning.

Det må tas opp på årsmøtet, og det er viktig å finne en løsning som de fleste synes er akseptabel. For at årsmøtet skal godkjenne endringer er det nok lurt å foreslå at de som kobler seg på det nye anlegget betaler en rimelig avgift som vil føre til at anlegget er nedbetalt når et visst antall har koblet seg på. I rettferdighetens navn må også de som kobler seg på etter at anlegget er nedbetalt betale den samme tilkoblingsavgiften. Avgiften må nødvendigvis være mye lavere enn det badgerberts styre satt opp, men å satse på at fellesskapet skal betale alt kan fort føre til at det ikke blir noe årsmøtevedtak, og da blir det vanskelig å finne en god løsning.

Spørsmålet om hvordan man skal finansiere felles infrastruktur for å muliggjøre elbillading i sameier og borettslag er aktuelt for veldig mange. I dette tilfellet er det åpenbart at styret ikke har fulgt alle regler, men de har helt sikkert gjort dette med gode hensikter og mener selv at denne egenbetslingsplanen er rettferdig.

Jeg tror ikke vi kan komme unna at slike fellesinvesteringer for å klargjøre for elbillading på sikt må betales av de som kobler seg på, men hvor stor andel av fellesinvesteringen skal hver av brukerne betale?

Man bør sikkert legge seg på et nivå som gjør at fellesinvesteringen er nedbetalt når en rimelig andel av kapasiteten er solgt, men hva er rimelig her? Bør tilkoblingsavgiften beregnes slik at annlegget blir nedbetalt når 10% av kapasiteten er brukt? Eller når 50% er brukt, eller 90%?

For folk som ikke har greie på dette kan hva som helst virke rimelig, og de fleste sammeierstyremedlemmer er amatører som ikke nødvendigvis har så mye greie på verken elbillading eller finansieringsmodeller.

Sitat fra: tiger``n på tirsdag 12. september 2017, klokken 21:48
Noen som har oversikt over hvor mye Enova har brukt på hydrogenstasjoner totalt?
Så et tall på kostnad per år og såvidt jeg husker var det flere hundre tusen i kostnad per bil som er på veien, bare for fylling.

6 hydrogenstasjoner har blitt satt opp med omkring 10 millioner hver i offentlige bidrag. I tillegg har Hyop mottatt mellom 5 og 10 millioner i årlig driftstøtte de siste 5 årene. Det skulle bli omkring 100 millioner tilsammen i offentlige bidrag, og vi nærmer oss 100 hydrogenbiler nå.

Før eller senere vil nok enkelte politikere tørre å si at hydrogenbilsalget er skuffende i forhold til pengene det offentlige har brukt på hydrogenfyllingsinfrastruktur. Bortimot en million per bil er forhåpentligvis litt i overkant av hva de hadde sett for seg.

Sitat fra: Myrvang på lørdag 09. september 2017, klokken 18:30
Stor forskjell på bilfri gate og bilfritt sentrum.

Dette er et godt eksempel på at MDG prøver å gjøre for mye på en gang. De vil stenge hele sentrum for biler. Dette gir mange praktiske utfordringer som må løses før det kan gjennomføres. Konsekvensen er at MDG ikke har klart å åpne en eneste meter med gågate på to år med makten.

Det hadde vært langt smartere å gå mer forsiktig fram og lage noen få nye gågater om gangen. Man kunne for eksempel begynt med å stenge Stortingsgata og resten av Karl Johann for biltrafikk. Da hadde man fått et stort bilfritt område uten å gi særlig mange noen grunn til å klage. Så kunne man fortsatt med et par nye gågater etterhvert som folk ble vant til dette.

Små tiltak som lar seg gjennomføre er bedre en store tiltak som det aldri blir noe av.