Sitat fra: Usikker på lørdag 28. oktober 2017, klokken 16:54
Satte i ladekabel (timerstyrt til kl. 21:00) og da begynte den blå lampa og blinke og spenning falt ned til 12.4 volt

Word!

Jeg regner det for ett større problem enn at den lader svakt på LED lys, for lite forbruk ville gitt lite behov for lading. Vesentlig bruk og svak lading derimot ...

Takk for testingen!

400V AC er 400 V * (roten av 2) i toppene. Men elbilladere er ganske mye mer avanserte enn likeretter og noen ledningsstumper  . Det hadde blandt annet gitt horribel power-factor.

Fabrikanten har lagt inn sikkerhetsmargin både i topp og i bunn av batteriet.

I Norsk (kjølig) klima forringes lithium batteriene lite men de har det best under ca 80 %. Dette er litt viktigere i land der det er veldig varmt.

Du kan lade så ofte du vil. Det er ingen* "memory-effekt" på lithiumbatteriene.


(* noe som ikke er bokstavelig sant; det er mulig å måle spenningsendring når man passerer ett slikt skille i batteriet, hvis man har nøyaktig nok instrument, men det har ingen praktisk betydning i det hele tatt  )

/geek på

Når blybatterier er helt oppladet er all syra i vannet. Og polene er bly og blydioksid.

Når man bruker strøm går både blydioksid platene og blyplatene over til blysulfid. Sulfiden er som utallige mikroskopiske støvkorn i platene (med bly rundt) og blyet leder strøm slik at batteriet kan lades igjen selv om blysulfid ikke leder strøm særlig bra.

Blir batteriet stående litt utladet vokser sulfidkrystallene (slik iskrystaller vokser). De er motstandsdyktige mot opplading. Dette går fortere jo mer nedladet batteriet er og skaden akkumuleres. Dette kalles sulfatering.

Derfor bør batteriet være oppladet hele tiden.

/geek av

Og at ESA i det hele tatt tenker på å overstyre det norske demokratiet uten engang å mene at det er til ulempe for noen viser i hvilken grad EU er maktgal.

Noen har også en "volumknott" der man kan stille ladestyrken. BD3200RD (eller noe slikt) fra elbilhjelpen har en slik knott som kan stilles i trinn.

Uriktig, for da kommer ikke konkurransereglene til anvendelse i det hele tatt. Hvis det ikke er noen som har fordel av påfunnet/suverenitetskrenkelsen er det helt poengløst.

Enda mer absurd blir det når man vet at insentivet ikke er for å gjøre Tesla og Tysk bilindustri omentrent like konkurransedyktige, men for å få ned andelen fossilbiler. Så med argumenter om at lavere insensiver er nok til å gjøre Tesla konkurransedyktig står ESA ikke bare på tynn is, de står på tynn luft.

Med økte insentiver vil flere "normalprisede" fossilbiler bli valgt bort til fordel for langtrekkende elbiler som er å få kjøpt, spesielt for de som kjører mye og langt.

@Elbil fundamenalist
+1

Argumentet til ESA holder dessuten ikke vann i det hele tatt. Hvis intensivet reduserer fossilsalget, om så til null, fungerer det etter hensikten. Hvis Tesla er så konkurransedyktig at intensiver utover det som gir 0 fossilsalg (mao:ikke har noen effekt) taper ikke fossilprodusentene på den ekstra støtten. Fordi dette er hele handlingsrommet er det ikke noe igjen til ESA sitt argumentet.

Hvis pølsekokerne kobles til henholdsvis L1 og L2 (mot N)
og PA og ismaskin til L3 (mot N) så vil:

N bli trekt mot L1 og L2 hvis begge kokerne trekker, og trekket mot L3 er lavt. Mest ekstreme verdi er hvis strømtrekket i L3 er 0. Fordi strømmen "mangler" i mot L3, og spenningen i N er upåvirket med jevnt trekk i alle fasene, kan man her regne det som negativ strøm og negativt spenningsfall. Spenningen øker derfor mellom L3 og N. Spenningøkningen tilsvarer motstanden i N ganget med strømtrekket i N helt nøyaktig, som er ubetydelig lavere enn strømtrekket til L1 (eller L2)fordi vinkelen vil øke ubetydelig over 120 grader, så denne verdien kan benyttes direkte uten noe trefaseregning hvis kokerne trekker likt.

Hvis ingen av kokerne trekker men både PA og ismaskin trekker, er det spenningsfall både i N leder og L3. Dette både er og kan regnes som en ren enfaselast. Spenningsfallet tilsvarer 2 ganger motstanden i en leder ganger med strømtrekket.

Det vil også være en dipp i spenningen til PA akkurat når ismaskinen starter (men antar at kondensatorene i PA anlegger spiser det fint da de skal takle litt rufsete strøm)

Alle andre kombinasjoner vil ligge mellom disse og kan egentlig overses IMHO.


@KjellG
Enig, det vil verken være ett problem med varmen eller økonomien. 10 kroner i tap for 10 klokketimer hvis strømtrekket hadde vært maks hele tiden i 10 timer, og det vil det ikke være.


@Electrix
Enig

Sitat fra: Orbit på torsdag 14. september 2017, klokken 12:40
Spenningsfallet er kun avhengig av motstand i kabel og strømstyrke, ikke spenningen mellom lederne.

Jepp

@jkirkebo
Det er jo en enkel og billig løsning. En annen måte vil å benytte en raspberry pi, og styre nivået enten analogt eller med pulsbreddemodulasjon på inngangen til EcoLite'n

Styring av pilotsignalet direkte er jo også en mulighet. Ladestasjonene jo bare en glorifisert stikkontakt. Eventuelt med vern.

Man må passe på å ikke overbelaste utgangene på Pi'en. Den koster vel ca en femtilapp. Elektronikk komponenter for å gi elektrisk kraft nok til Pi'en koster langt mindre eller gratis hvis de trengs.

@Trekkoppbil
Innføringen av de nye målerne er helt absurd i Norge. Vi bor tross alt i "Europas kondensator". Personvernmessige problemer får man på kjøpet. Og en milliardkostnad som skal fordeles over ti år.

Når man i tillegg vil straffes økonomisk for å lade på natten med litt effekt og derved jevne ut forbruket i boligområder med utfordring frister det nesten å oppfordre til å gi faen og kun tenke på trekket gjennom egen AMS måler.

Virkningsgraden på en bensinmotor går ned til null ved null effektuttak. Som ved tomgang. Og ved å "ruse" motoren for å holde riktig turtall til ikke å gi fremdrift eller bremse (under kjøring, i gir). Mye av forbruket er da "pumpingstap" da gass-spjeldet er nesten lukket og det er nesten vakum når stemplet går ned; men eksos takten må gjøres mot en hel atmosfæres trykk, som tilsvarer ti meters vannsøyle.

Mye av resten er friksjon. Stempler med stempelringer skal skrape opp og ned, og det er mye annen leamikk som også må drives rundt.

Tapet i girkassen er nøye forbundet med turtallet på tannhjulene og langt mindre påvirket av moment inn og ut. Det gir også høyere prosentvis tap med lavt effektuttak. Alle tannhjulene er i inngrep samtidig (utenom revers) (og girskiftet foregår ved å velge låsing av kun ett tannhjul til akselen det sitter på av gangen)


Man får heller ikke den besparelsen man kunne forvente av tørre veier og medvind på en bensinbil av samme grunn.


Det er derfor ikke at den høye effektiviteten til elmotorene er bedre enn maks effektivitet til en bensinmotor som utgjør denne forskjellen.


(Bensinmotoren har faktisk negativ effektivitet når man bremser på motoren.)

/geek

Noen har opplevd flatt 12V batteri før på Soul. Noen har også opplevd det med Hyundai (søsterselskapet) sin elbil. Men såvidt jeg har fått med meg har ingen funnet ut grunnen enda. Det virker som om sannsynligheten for at feilen oppstår ikke er lik fra bil til bil.

Du bør kreve nytt 12V batteri (eller tilsvarende erstatning) fra forhandler da blybatterier skades av å tømmes. Og for at Kia skal registrere utgifter i forbindelse med at feilen oppstår.

Det har vært snakk om kjøp av dataloggere (med eget batteri) som måler spenning for å finne ut om det er ett plutselig strømtrekk og når dette eventuelt skjer, eller om batteriet blir holdt på alt for lav spenning. Kia har ikke vært behjelpelig med kjøp eller finansiering av slike loggere til de som har hatt problemer, noe som er teit IMHO fordi det både hjelper på renommé overfor de få som har opplevd dette, og fordi det er en særdeles billig måte å finne ut hva som skaper problemet.

Det ser ut til at den store mengden med Soul eiere aldri får problemet eller i det hele tatt vet om det. (De som vet om det er nok stort sett her på forumet.)

Soul'en virker når den får strøm igjen (i samtlige tilfeller jeg har hørt om). Tidlige Leaf hadde ett problem med kombinasjonen forvarming fra batteri og start, noe som ikke er en helt ulogisk situasjon, og som ofte førte til permanent havari og tomt delelager for Nissan i Europa.

Generelt er det mye vanligere at 12V batteriet på fossil går tomt, på grunn av lite bruk etter kjøp av elbil. Så pass litt på fossilen også.

Sitat fra: Philip Marlowe på søndag 08. oktober 2017, klokken 18:06
Jeg foreslår derfor følgende modell for alle elbiler: 2019: 3% mva, 2020: 6%, 2021: 9%, 2022: 13%  osv.

Enig i gradvis innføring, men 2019 er alt for tidlig. Sannsynlig er 2025 også for tidlig, tross alt kan man forvente mange års forurensing fra hver eneste av de fossile bilene som selges de neste 10 årene (og forsåvidt etter det også)

Dessuten er det en himmelvid forskjell mentalt mellom gratis og lav prosent, og det er det grundig forskning som viser. Selv ned på ubetydelige småbeløp! Del ut gratis sjokoladebiter til millionærer, eller la de betale 1 krone. Sperren for å betale en krone er ganske høy. De ville aldri merke forskjellen "pengepungen".

Personlig ville jeg beholdt engangsavgiftsfritak som tiltak minst 10 år. Det er kun ca halve livslengden på typisk bil.
Jeg ville også beholdt lav årsavgift som en fast sum som i dag, og fossilårsavgiften som en fast sum på dagens nivå. Det er ett tiltak som er flatt pr. bil.

SitatSamtidig kan man jo innføre et krav om minimum elkjøringsstrekning for at plugginnhybridene skal få avgiftslette etter denne modellen: 2019: 50 km, 2020: 60 km, 2021: 70 km, 2022: 80 km osv. Til slutt forsvinner nok denne biltypen.

Og den bør gjelde på vinteren. Det er tross alt vinter i dette landet hvert år.

Sitat fra: Burger på fredag 06. oktober 2017, klokken 07:42
Sikkerhetsmessig så er disse målerne ett mareritt også. De kan snakke med hverandre i en mesh og de kan slå av og på strømmen til huset ditt.

Personvernmessig mareritt også. Med tilstrekkelig oppdateringsfrekvens er det horribelt. De ser når noen står opp på natten for å gjøre ett personlig ærend. De ser hvor lenge det er etter innkøyingstid. De ser om det er overhyppighet på kjøleskapet etter en nattlig tur, ved å se på statistikk når det går. De ser hvor lenge folk er oppe før de legger seg. De kan se forskjell på om stekeovn eller kokeplate er brukt for matlaging ved å se på strømtrekk og av/på profil. De ser når og hvor lenge man står i dusjen (men dusjhodet og hvor mye trykk dusjeren bruker vil påvirke hvor korrekt lengdeestimatet blir).

Ved å sammenligne med informasjon fra mobilsystemet ser man om det er mamma eller pappa som lager varm mat til barna, ved å se på når hvem kommer hjem og når komfyren er brukt.

Og likeledes hvilke besøk som gir bruk av komfyr og derved varm mat.

Sitatnøkler og de vil komme på avveie.

Internet Of Things. Med lekedukker med mikrofon som tappes. Med kamera inn i bilene, og mikrofon. Med hus som skrur av varmen på grunn av en server som har feilet eller blitt skrudd av. Med elektronisk huslås med alle feil man kan tenke seg. Nå kommer det til infrastruktur som strømmen.

SitatSer for meg en morro sak der man har en drone og spiller tetris ved å slå av og på hovedsikringen på hus i ett boligfelt.

Og "alle" påstår at ingen kunne forutse at galskapen kunne gi problemer.

@knut3448
Jeg har ikke lest vestforsk sine beregninger ennå, men det presenterte resultatet overrasker meg, selv med adblue. Dieselkjøretøy har normalt betydelig lavere forbruk på langtur (enn samme bilmodell og forhold som med bensin). Jeg mistenker at resultatet skyldes andre faktorer enn motorteknologien (f.eks at større biler/varebiler oftere har diesel)

Det er forøvrig spesielt kaldstarter som drar på med utslipp, og jeg har ikke sett det som del av noe testregime, noe det burde være IMHO. Både for diesel og bensin.