Sitat fra: Counterpointer på tirsdag 04. mars 2025, klokken 19:52Du slenger ut nedvurderende karakteristikker, det sier heldigvis mest om deg selv.
Det at du tenker såpass høyt om Tyskland som dropper utslippsfrie atomkraftverk og bruker gasskraft i stedet samtidig som de herjer med pris mekanismene i Europa. De betaler Danmark for å ikke produsere strøm jevnlig.......
Og løsningen skal være hydrogen kraftverk. Det produseres pr i dag i praksis ikke grønn hydrogen, produksjon av hydrogen er med naturgass.
Så å forsøke å latterliggjøre fusjon og dyp geovarme fremstår lite fremtidsrettet.
Skal hydrogenøkonomien stå seg må det være enorm overproduksjon av kraft og da må nok alle kraftkilder brukes om vi ikke skal droppe all AI og alle datasentre?
Det virker som at du ikke har fått med deg det som skjer i Europa, særlig EU, UK og Norge! Man jobber meget aktivt i alle landene med å utvikle en hydrogenøkonomi. Du har rett i at det produseres minimalt med grønn hydrogen i dag, men det vil endre seg dramatisk de neste tiårene. En McKinsey-rapport angir en produksjon på opp til 585 millioner tonn i 2050, mot 90 millioner tonn i dag. En minimal andel vil være fossilbasert hydrogen i 2050 (i området 1 til 50 millioner tonn angir McKinsey)).
Forutsetningen for å fase ut fossile brensler er å erstatte dem med strøm, strøm og batterier og ikke minst hydrogen i mange sammenhenger, som skipsfart og luftfart og andre langtgående og tunge transporter der batterier ikke strekker til (langdistanse tog der en er uten strøm i ledninger, noe av lastebil og busstransporten).
Apropos Danmark og Tyskland som betaler for å stoppe vindturbiner, så har det sin årsak at Tyskland ikke kan nekte å Danmark å sende strøm og at kapasiteten i strømnettet nord til sør i Tyskland har vært for liten. I fjor var det liten grad av nedstenging og i 2019 kompenserte Tyskland danske vindprodusenter med 199 millioner DKK.
Utbygging av nord til sør kraftlinjer (2 GW)startet høsten 2023. Tyskland har nå 120 nettutbyggingsprosjekter på gang og som samlet vil strekke seg over 13.700 km (se Leanenergywire.org 12.12.2023).
Mange hydrogenprosjekter har snublet de siste par år, i Norge og Danmark for eksempel, mens Tyskland forfølger sine planer uten særlig nøling. Landet har ferdigstilt 525 km med hydrogen rørnett i fjor som del av et nasjonalt nett. Målet er å ha et nett på 9040 km innen 2032. Heldigvis vil 60% av nettet bestå av tidligere rørnett for naturgass. Danmark har vedtatt å bruke mange milliarder DKK til å bygge ut og drifte et rørnett fra Esbjerg (del av et større nett på Jylland) til den tyske grensen for å bli integrert med det tyske rørnettet og være i drift innen 2030.
Å fremstille det som at Tysklnd dropper utslippsfrie atomkraftverk, er en overflatisk og vulgær beskrivelse av de virkelige forhold. Allerede år 2000 vedtok SPD-regjeringen den gang en langsiktig plan for å fase ut alle atomkraftanlegg i Tyskland. Etter Fukushima-ulykken fastholdt Merkel disse planene. Det nyeste verket på det tidspunkt ville nå sin beregnede levealder på 40 år i 2022. De tre siste verkene fikk gå noen måneder på overtid inn i 2023 (15. april) I de tre til fire siste tiårene har Tyskland planmessig bygd ut fornybar energi (primært vind og sol) til så langt å dekke 60% (2024) av strømproduksjonen i dag og planlagt 80% i 2030. Landet har samtidig fulgt planene for utfasing av atomkraftverk og kullkraftverk. Strøm fra atomkraftverk er dyrt (selv for nedbetalte verk), så det har lønt seg for Tyskland de siste årene å få strøm fra vind og sol i stedet. Tyskland har i alle år vært en stor nettoeksportør av strøm (med få unntak) og om de hadde latt ca seks atomkraftverk de senere år. fortsette, hadde det vært en dyr øvelse. Særlig tatt i betraktning at verkene måtte gjennom en kostbar oppgradering for å fortsette. I 2024 utgjorde kull 20,5% av strømproduksjonen, ned 27,6% og ned 8,1% for henholdsvis svart og brunkull (se Fraunhofer ISE 7. januar 2025).
Jeg har over hodet ikke prøvd å latterliggjøre verken fusjonskraft eller dypgeoenergi (rndt 3 km ned i bakken før en har ca 100 grader). Tvert i mot så har jeg argumentert for hvorfor fusjonskraft blir forholdsvis dyr og andre ulemper. Likedan har jeg argumentert med at å bore langt ned i bakken er både kostbart og komplisert og ingen i verden (utenom Island) har lyktes medslike prosjekter verken økonomisk eller teknisk. Så dette handler ikke om latterliggjøring.
Jeg håper du har nok kunnskaper og innsikt og teknologisk forståelese til at du kan imøtegå det jeg har lagt frem her. Jeg ser frem til at du påviser at det meste jeg skriver her er feil (i følge ditt innlegg #11553)!
