Lenkearmene/raklestagene er slitedeler, spesielt på rufsete veier her i Norge. Har de holdt 129000 km vil jeg si de begynner å ha gjort den jobben de skal, men man taper jo ingenting på å spørre forhandler.

Til sammenligning varte de dårligste jeg har vært borti, kjøpt hos en av norges større rekvisitaforhandlere, igjennom en vinter før de på nytt måtte byttes. Det var til en annen bil enn Tesla.

Er litt spent på hva slags motor det er Dyson har utviklet. I en del av produktene de selger benytter de visstnok motorer av typen "switched reluctance". Om det er en slik en de har oppskalert snakker vi om en turtallsvillig motor, som ikke er plaget av det jeg forstår kalles "the counter electromotive force", at motoren fungerer mer og mer som en generator etter hvert som turtallet øker, og som fører til at motoreffekten går lineært ned med økende turtall.

Etter å ha kjørt en del Leaf, tenker jeg at dette er akkurat det en slik bil trenger, å få beholde effekten også oppe i litt hastighet. Litt kaldt vann i suppa er muligens at en slik switched reluctance motor ikke kan fungere som generator i det hele tatt? Jeg vet ikke. Spennende å se hva de kommer med uansett.

Mulig er mye av innholdet med i denne sendinga lagt ut på Soundcloud i går:

https://m.soundcloud.com/ap-teknologi/teknologimagasinet-liker-den-nye-opel-ampera-men-sa-var-det-leveringstiden-da

Med 40 kWt batteri?

Har tenkt litt i de samme banene angående det med ladefart. Det er jo ikke noen umulighet at Tesla har prioritert ladehastighet foran maksimal mulig energitetthet på 2170 cellene.

Stusset litt over Musks tweet der han oppga at det ikke blir plass til en større batteripakke i model 3 enn 75 kWh. Det tyder vel ikke på noen voldsom forbedring i energitettheten sammenlignet med 18650 cellene, forutsatt at de nye cellene er montert vertikalt som i dag, og ellers er arrangert på samme måte.

Om 2170 cellene er utstyrt med en forbedret kjemi, og om den forbedringen ikke handler om kilowattimer, så går det ann å håpe på at innsatsen i stedet er lagt ned i ladehastigheten. Det gjør i hvert fall jeg.

Tror ikke laderne på Namsskogan gir mer enn 7,5 kw. Mener det var det jeg fant ut da jeg satte opp en ladeplan Trondheim - Troms for et par år siden. Det ble aldri til at jeg kjørte elbil nordover den gangen, så jeg har ikke prøvd laderen i praksis.

Jeg er enig. Det er ikke klokt at vi i den vestlige verden gir fra oss utviklingsmomentet og ledelsen vi har hatt siden bilens barndom. Og at USA så lett ser ut til å ville slippe det og den, er ikke mye forståelig.

Sitat fra: Robert Sund på fredag 09. desember 2016, klokken 18:03


, og sier at de ikke bør presses til å redusere gjennomsnittsforbruket da det ikke er etterspørsel etter elektriske biler.

https://electrek.co/2016/12/09/automakers-but-tesla-lobbying-block-epa/

La dem holde på sier nå jeg.

Elbilalderen kan forsinkes, men da må det gjøres aktivt gjennom politiske vedtak som legger økonomiske eller byrokratiske hindringer i veien. Det skjer neppe, og om det skjer vil de nesten være umulige å opprettholde over tid.

Framveksten av elbiler handler snart ikke lenger om klimaet eller om ideologi, men om teknologi og økonomi. Både mange nye og noen gamle aktører ser, eller vil snart se det enorme inntektspotensialet i batteriutvikling og produksjon. Og når den snøballen begynner å rulle for alvor, så er det ikke mange myndigheter i verden som kommer til å stille seg i veien for den.

Sitat fra: Tuxedo på fredag 21. oktober 2016, klokken 18:22
Tror dette med autonome biler først blir utbredt (og lovlig) når det etableres en kommunikasjonsstandard mellom bilene (type "jeg står, du kan kjøre").  Det vil gjøre det hele 100 ganger sikrere.  I en overgangsfase kan "manuelle" biler fases ut over 5 år, f.eks.

At kjøretøyene våre kan få evnen til å signalisere til, og kommunisere med hverandre, vil være så nyttig at det vel skal mye til om det ikke kommer i en eller annen form.

Om vi forfølger det eksemplet du nevner, der to autonome, og i tillegg rattløse kjøretøy kommer inn mot et kryss.

Begge bilene har gjort alt rett, i tolkningen av gps signalene og kartene sine, i lesningen av skilt og vegmerkinger, og de tatt alle de rette hensynene i henhold til lover og regler på bakgrunn av de øvrige sensorsignalene. Siden verden ikke er perfekt, og forutsetningene for datatolkningene ikke alltid stemmer, så gir begge bilene i dette eksemplet seg selv kjør-signal. I en verden der kjøretøyene ikke snakker sammen, løses situasjonen ved at begge bilene lynraskt oppdager at de er på kollisjonskurs, bremser ned, og stopper. Og hva gjør de da, der de står midt i krysset med snutene rett ovenfor hverandre. Det skal ganske avansert programvare til for å få løst en slik situasjon uten at det ender med klabb og babb, for begge bilene må jo forsøke å tolke det den andre gjør. Det vil bli utfordrende nok å lage programregler for hvem som skal stå, og hvem som skal kjøre for å unngå slike tilfeller der begge kjøretøyene har har gitt seg selv klarsignal, om de så kan kommunisere med hverandre. Får vi f.eks noen gang verdens første trafikk og panikksituasjon, der autonome biler krangler om retten? 





Likevel bør etter min mening alle autonome kjøretøy ha en grunnevne til fritt å kunne bevege seg på veisystemene våre, uavhengig om andre farkoster på veien kan snakke direkte til den bilen man selv sitter i. Det vil også i fremtiden finnes utallige tenkelig og utenkelige, hva skal jeg kalle det, signalpassive utfordinger kjøretøyene må håndtere. Og det vil jo alltid skje tekniske feil som gjør at en slik kommunikasjon brytes, så bilene bør/må uansett kunne håndtere kjøring i en for dem "taus" verden.

Viktig nok til at det kommer, er jeg uansett sikker på, eksempelvis må uttrykningskjøretøyer kunne komme svært hurtig fram og sjeldent bli hindret, også når vi har kommet dit at få mennesker kjører bilene sine selv. Med kommunikasjon mellom kjøretøyene, vil de ha muligheten til å plassere seg på en praktisk måte i veibanen allerede før man ser eller hører ambulansen, og det uten at "ordren" må gå via noen sentral. Det holder at uttrykningkjøretøyet forteller omgivelsene hvem det er, og hvor det skal.

Da kan det kanskje tolereres, for å avslutte med en litt negativ spekulasjon, at noe slikt åpner for en viss manipulering av systemet. I dag er det vip, fast eller priority lanes på mange steder der større mengder mennesker skal sluses inn eller ut på en gang, i hvert fall i USA og i Europa (som er de områdene der jeg har reist). Her i Norge har vi stiftet bekjenskap med det på flyplassene våre, og det er sikkert noe vi kommer til å se mer av i årene som kommer. Derfor kan man med sikkerhet si at det offentlige tillater at individer prioriteres forskjellig ved fordelingen av den tids og stressbelastningen som det å stå å vente på sin tur i køen er, uten at jeg skal gå inn på noen argumentasjon om hvorfor det er slik. 

Så når du i fremtiden mener du har lagt merke til at naboen din alltid kjapt kommer seg ut i den algoritmeregulerte køen i veien utenfor boligfeltet deres, mens du må stå og vente, så trenger ikke det være helt usant.

Takk for svar, begge to.

Da blir det vel til å unngå disse ladestasjonene om det finnes andre alternativer, men likevel ikke være helt redd for å bruke dem om det skulle være nødvendig.

Kostnad høres ut som en rimelig forklaring på hvorfor de enda ikke er overtatt av Grønn kontakt, håper likevel det skjer etter hvert. Fortum hadde vel en noe sammenlignbar utfordring med de ustabile Kiwi-laderne som nå er byttet ut, men de har kanskje mer kapital i bakhånd enn det CircleK og GK hadde da de inngikk samarbeidsavtalen i fjor.

Vekker til live denne tråden.

Er det noen som vet hva skjer med de ladepunktene som fremdeles driftes av Circle K selv? Er det noen diskusjon om Grønn kontakt skal overta disse?

Det er litt forvirrende slik det er nå. Hurtigladersiden til Circle K oppgir en link til Grønn kontakt som sender brukeren til Grønn kontakts pris og betalingsinformasjon. Det kan gi et inntrykk av at man kan benytte seg av sistnevntes priser og betalingsløsninger på alle Circle K's stasjoner, men dette er da ikke tilfelle om det ikke har skjedd en endring ganske nylig? Har ikke funnet noen annen måte å skille dem på enn å sammenligne Grønn kontakts ladekart, med ladekartet til Circle K.

Kanskje er det et pedantisk spørsmål det jeg nettopp har stilt, jeg har aldri forsøkt å lade hos Circle K, og spør mest fordi jeg stadig kommer nærmere mitt først nybilkjøp noensinne, et kjøretøy som også blir langtursbil. På de rutene jeg kommer til å kjøre er flere av Circle K's ladestasjoner aktuelle, og betalingsløsningene deres virker litt tungvindte sammenliknet med Grønn kontakts. Gocharge-appen har f.eks fått en god del frustrerte tilbakemeldinger i Google play.

De påstår at turbinversjonen blir mulig å bestille i land der hydrogen ikke er tilgjengelig. Blir interessant om det i det hele tatt blir noe av dette prosjektet.

Tine har visst lagt inn en bestilling:



Mer om sistnevnte:
http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/tine-har-bestilt-nikola-one-1692477.ece
http://www.aftenposten.no/norge/Norske-bedrifter-vil-begynne-a-bruke-el-lastebiler-603278b.html

Se nederst på siden, omtrent midt på. Trykk på det norske flagget, og du får muligheten til å bytte land.

Glimrende arbeid MrBacardi.

Jeg synes ikke at fallet i elbilsalget er skremmende stort, og at det egentlig holder seg godt til å være nede i en bølgedal.

En trendene kurve har jo gjerne sine ups and downs, og ryktene sier jo at det er mye godt i vente allerede i høst når det gjelder batterioppgraderinger til eksisterende modeller, og de nærmeste 1-2 årene når det kommer til helt nye bilmodeller. Hurtigladernettverket kommer også til å dekke størstedelen av landet i løpet av det samme tidsrommet.

Nytteverdien på dagens elbiler er jo allerede utrolig god, begrensningene tatt i betrakning, og strøm vil forbli billigere å produsere  og transportere enn flytende drivstoff, så jeg tror vi straks er over knekkpunktet der det ikke er noen vei tilbake. Elbiler it is. Og nå kan vi jo snart begynne å snakke om en utvikling som er rivende, både når det kommer til utviklingen av batterier, batteripakker, bilmodeller, ladere i og utenfor kjøretøyene og områder der disse teknologiene kan brukes på.

Jeg gleder meg til å følge utviklingen av og i denne tråden!




Tar med en ørliten digresjon:

For en uke siden lånte jeg en 2014 model Leaf for en "langturtest". Det er en bil jeg har kjørt en del, og da jeg etter 13 mils landeveiskjøring hadde første ladestopp og satt og ventet, var det to ting som slo meg. At å vente på at ladingen skal gjøre seg ferdig når man er på tur, er helt noe annet enn hvis man stressa må hurtiglade en vanlig hverdag etter arbeidstid. Og, at siden de aller fleste langturmilene mine, kanskje også for den jevne nordmann, er nettopp i den delen av fritiden hvor tidspresset er som lavest, så trenger ikke batteriet på en bil a.la Leaf å bli så dramatisk mye større enn det er i dag før bilen kan brukes til det aller meste jeg nå bruker bensinbilen til.

Ladestasjonen lå inne i kartet deres i noen dager før tok den bort igjen for kort tid siden. Ikke det at det hadde noen betydning, og supercup'en er over i morgen, så det er vel bare et par dager igjen før den er tilgjengelig for alle.

Håper de spanderer levegger og tak over stasjonen, det blåser ofte godt over plassen der, og de sure og våte vintrene våre kommer ellers til å slite hardt på de stakkars laderne.