Huyundai NEXO kommer til Norge over sommeren. Kan bli et god bil for de som vil kjøre langt uten å lade. 600 km Rekkevidde

https://www.dinside.no/motor/oppgitt-rekkevidde-800-km-realistisk-600-km/69326172

Usikker på hvor mange kg H2 det er, kanskje 2kg pr. tank, totalt 6 kg.
Det er stasjoner i Oslo (Gaustad,Akershus (Sandvika, Gardermoen) og der åpnes en ny på Høvik snart. To stasjoner kommer i Bergen i løpet av året, tidlig 2018 og kanskje blir det mulig å flylle personbiler på ASKO sin stasjon i Trondheim senere i år. Det er også en stasjon i Porsgrunn. Tre nye stasjoner vil få støtte fra Enova for å bli bygget i 2018/2019.

Plug in brenselcellebiler kommer i år for salg:
http://www.tu.no/artikler/den-nye-mercedes-hydrogenbilen-kan-lades/350583

De inneholder også norsk teknologi

Ja, når model 3 kommer blir det som Øst-Tyskland på 80-tallet. Alle kjører samme bil.

Ja, men kapasiteten til stasjonen er allikevel vesentlig høyere enn 20 biler pr dag som det ble påstått..

Kapasiteten er vel nærmere 50 biler pr dag og i motsetning til batteribiler trenger man ikke fylle "tanken" hver dag. Stasjonen på Kjørbo dekker derfor behovet for flere hundre biler. 

Ja, akkurat så har vi noe å le av hver eneste lørdag..

Hva med å lage en slik oversikt over HY-biler også?

I følge veldig mange her på forumet er det jo mye bedre å kunne lade hjemme og slippe å kjøre innom bensinstasjoner hele tiden for å fylle drivstoff. Da bør vel dette også gjelde folk med ladbare hybrider, eller?

Med biodrivstoff og hydrogen.

Sitat fra: stefse på torsdag 30. juni 2016, klokken 20:18
Å elektrolysere hydrogen med strøm laget ved brenning av naturgass for deretter å fange karbonet fra kraftverket med CCS har jeg ekstremt lite tro på i overskuelig fremtid.
Det er bedre å selge naturgassen til strømforbruk (eller varmeforbruk) direkte, hvor det vil erstatte et kullkraftverk, og helst inngå i en energimiks med solcelle og vindkraft. Gass er bedre substitutt enn kull i en slik energimiks pga rampetider og at det er enklere og billigere i bruk.

Som jeg har nevnt tidligere må det svært høy betalingsvilje til for å økonomisk kunne forsvare eksport av hydrogen.

Det er nok ikke meningen å lage strøm av naturgassen først, men å lage hydrogen fra den direkte. Det øker virkningsgraden og letter fangst av CO2 i forhold til å fange den fra røykgassen i et konvensjonelt gasskraftanlegg.
Hvorfor skal vi benytte gasskraft som erstatning av kullkrafverk i en energimiks med solceller og vindkraft hvis vi heller kan lage hydrogen som enten kan brukes til transportsektoren, i CHP enheter eller i industrien (og dermed redusere bruken av strøm, og dermed behovet for kull/gasskrafverk), med null CO2 utslipp.

Lagring av varme er kjempebra det, men det ene utelukker ikke det andre.
Dessuten kan man ikke kjøre bilen sin, lage gjødsel, metanol, plast, stål, titanoksid, margarin, elektronikk, solceller, eller glass med bare varme. 

Sitat fra: Espen Hugaas Andersen på lørdag 04. juni 2016, klokken 15:00

Sitat fra: MagnusT på lørdag 04. juni 2016, klokken 13:46Energien som ikke går til hydrogenproduksjon er imidertid ikke nødvendigvis tapt og kan f.eks brukes til oppvarming/fjernvarme hvis det er et marked for det.

Et marked for lavtemperatur fjernvarme finnes stort sett bare nord for 55 grader nord, og det er desverre ikke der folk bor i verden. Kanskje er det mulig å få til på noen spesifikke prosjekter her i nord, men i det store bildet er det irrelevant.

Si man skal sette opp ett produksjonsanlegg på alnabru som skal produsere 5 tonn per dag. Dette vil trenge en tilkobling på 11,5 MW, og strømforbruket blir på ett år 100,375 GWh.

Du vil totalt måtte betale for et helt år:

Kraften: 0,3 kr/kWh x 100,375 GWh = 30.112.500 kroner eksklusiv mva
Effektledd vinter: 110 kr/kW x 11.500 kW/mnd x 3 mnd = 3.795.000 kroner eksklusiv mva
Effektledd vinter 2: 47 kr/kW x 11.500 kW/mnd x 2 mnd = 1.081.000 kroner eksklusiv mva
Effektledd sommer: 8 kr/kW x 11.500 kW/mnd x 7 mnd =  644.000 kroner eksklusiv mva
Energiledd (for effekt) vinter: 2,5 øre/kWh x (100,375 GWh/år / 12 mnd/år) x 5 mnd =  1.045.500 kroner eksklusiv mva
Energiledd (for effekt) sommer: 1,5 øre/kWh x (100,375 GWh/år / 12 mnd/år) x 7 mnd =  878.300 kroner eksklusiv mva
Energiledd (nettleie): 19,04 øre/kWh x 100,375 GWh = 19.111.400 kroner
Forbruksavgift: 0,45 øre/kWh x 100,375 GWh = 451.700 kroner

Totalt eksklusiv mva: 57.119.400 kroner
Totalt inklusive mva: 71.400.000 kroner
Totalt inklusive mva per kWh: 71,13 øre/kWh

Hovedbesparelsen er at forbruksavgiften er 0,45 øre/kWh for industrien i stedet for 16 øre/kWh som for husholdningene. Men bruker vi dette for hydrogen og 75 øre for batteri (pga litt mer effektledd), så er kostnadene slike:

Diesel: 1,7 kr/kWh på hjulene
Batteri: 0,98 kr/kWh på hjulene
Hydrogen: 2,13 kr/kWh på hjulene

Fjernvarme brukes i stor utstrekning i land som Tyskland og England. I EU er energibehovet for varme minst like stort som elektrisitetsbehovet. Å påstå at varme er noe bare vi i norden trenger må du begrunne bedre hvis du skal overbevise meg.
I utregningen over legger du til grunn et lavspent anlegg. Et 11MW elektrolysesystem vil nok ikke bli koblet på 400V. Man vil også sannsynligvis få redusert sats på avgift, siden dette er et produksjonsanlegg og hvis man i tillegg legger opp til at anlegget kan stenges ned av netteier i perioder med stor belastning kan man redusere nettleien ytterligere.

Sverreb har ganske rett i at en stort anlegg for produksjon av hydrogen vil kunne gi vesentlig lavere kostnad enn for hydrogen ved en hydrogenstasjon for privatbiler.
I et tog vil man sannsynligvis bruke 350bar teknologi istedet for 700 bar, noe som gjør prisen for fylling og energieffektiviteten lavere.
Et godt elektrolyseanlegg i dag bruker under 50kWh/kg (NEL A elektrolysører) og med kompresjon vil man ligge i underkant av 55 kWh/kg. (På full last).
Energien som ikke går til hydrogenproduksjon er imidertid ikke nødvendigvis tapt og kan f.eks brukes til oppvarming/fjernvarme hvis det er et marked for det.

At en industriell kunde vil betale det samme som en privatperson er bare helt feil. Både strømprisen og nettleien vil være vesentlig lavere. Man kan også tenke seg at hydrogen produseres direkte ved kraftverket og helt unngår nettleie.

Jeg vil gjerne ha en slik batteripakke på 1000Wh/liter. Hvor kan jeg få tak i en sånn?