Noen anbefalinger på hva slags ladeapparat jeg burde bruke til dette, og hvor jeg kunne kjøpt et?
Batteriene er koblet i serie nå, så jeg regner med at det eksisterende ladeapparatet leverer 84V, ikke 6-8.

Jeg har en ukrainsk/sveitsisk/tysk ZAZ-1102 Tavria som har kommet såpass langt i godkjenningsprosessen at jeg kan egentlig få den på veien, hvis jeg kan få fikset batteriene på den. (Pluss litt småting.)
Slik ståa er nå, så registrerer ladeindikatoren at den er på 0%, selv etter noen dager med lading. Med multimeter så virker det som de fleste batteriene er greie, men ihvertfall ett ser dårlig ut.
Når de funker som de skal, er visst rekkevidden 80-90 km. For øyeblikket er rekkevidden 80-90 m, så noe er jo galt. Det er ikke så viktig for meg at jeg får full rekkevidde på de, halvparten er forsåvidt mer enn nok til daglig bruk, så lenge de ikke blir for dårlige om vinteren da.

Batteriene som er i er Sonnenschein GF-06 180V, 6V 180Ah bly-gel deep-cycle traksjonsbatterier, og det er 14 av de. Batteriene var i god stand da bilen ble kjøpt, men det er noen år siden nå. Ifølge klistremerkene som står på hadde de sist service i mai 2007, bilen ble kjøpt i 2009 og har ikke blitt kjørt siden da, men den har blitt forsøkt holdt oppladet. Med multimeter (som er omtrent det jeg kan få til av elektrikerarbeid) så viser de fleste batteriene etter lading cirka 6,5V, et par viser ~6,3V, og én viser 5,9. Den siste der mister også spenningen veldig fort etter prøvekjøring; regner med at denne er syk og ødelegger for resten.

Det jeg lurer på, er følgende:
Kan batteriene fikses opp? Isåfall, hvordan gjør jeg det?
Må jeg kjøpe nye batterier? Isåfall, må jeg kjøpe alle 14, eller kan jeg for eksempel bytte bare de dårligste batteriene? Er det noen greie plasser å kjøpe batterier?

Har sett på tilsvarende batterier; Sønnak har noen Exide-batterier (til båt) som er deep-cycle bly-gel, og passer i størrelse; ES1000-6 og ES1100-6. Varta sitt 91801 ser også ut til å være rett størrelse (244x190x275mm).
Det ser ikke ut til at Sonnenschein sine er lette å få tak på.

Takk for eventuelle svar; dette prosjektet har dratt ganske mye ut, og så får vi se om jeg kan få den på veien før opphavslandet kollapser for tredje gang siden jeg kjøpte bilen (og åttende gang siden den ble bygd, heh).

Takk for tipset, jeg skal kontakte han også for å se om han har noen papirer.
...Og den Tavriaen var også nokså billig, hm...

Jeg har ordnet med søsteren min at hun skal drive litt oversettingsarbeid for meg.
Jeg skal komme med en oppdatering så snart jeg har fått noe tid å researche mer.

Jeg hadde link til han ene av de, som var han jeg tydeligvis har fått de sveitsiske papirene fra. Når det gjelder de andre to, så tror jeg ikke vi fikk svar fra han tyske, og den ukrainske er ikke samme bil; det er noe hjemme-bygd.

Utmerket research, jornheim!

Dauterich sin Tavria er av 1991-serien, samme som de sveitsiske papirene som jeg har.
Jeg tror de papirene kom fra denne fyren:
http://www.evalbum.com/2237
Det er svært mulig at Dauterich har flere papirer, siden bilen har gått over landegrenser før, fra Sveits til Tyskland. Bare sveitsiske og bare tyske papirer holdt ikke helt med forrige saksbehandler.

Når det gjelder Maass, så virker det som om nettsiden hans har vært "under construction" en god stund, men jeg skal få en villig oversetter til å kontakte han allikevel.
Det virkelige spørsmålet er hvordan i all verden du fant han. Fabelaktig arbeid. Eneste sammenhengen jeg kunne finne i etterkant var denne artikkelen:
http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:0RbUgdVQNP0J:suche.abendblatt.de:8000/article.php%3Furl%3D/ha/1994/xml/19940211xml/habxml940103_8798.xml+freimut+maass+tavria&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=firefox-a

Og der nevnes en hel masse tyske firmaer som har drevet med import/produksjon av elektriske Tavria. Hvis noen av de fremdeles finnes (iallefall én står nevnt som ikke-eksisterende i artikkelen) så har jeg noen enda flere å mase etter papirer fra. Pluss at det var nokså interessant å finne ut at ZAZ-1102 ble solgt som knock-down kit, som forklarer hvorfor den har vært populær som ombygd elektrobil.

Nå har jeg litt flere steder å lete etter papirer. Tusen takk for hjelpen!

electrolux:
Det virker som om døra har enten blitt bulket eller byttet, og siden varmeapparat og sånt har blitt byttet, regner jeg med at "100% original" ikke helt er tilfellet. I tillegg så er biltypen egentlig sveitsisk, og Sveits er ikke i EØS.
Det er bare delvis en "ombygd" bil, det var et sveitsisk bilmerke (Fridez Solar) som bygde hundrevis av disse. Ifølge de sveitsiske papirene så er det en "Pinguin Tavria" og ikke en "ZAZ-1102 Tavria med modifikasjoner". Det nærmeste er vel noe sånt VW sin Citystrohmer, som er en tungt modifisert Golf på noenlunde samme vis som denne modifiserte ZAZ-1102'en.
Det er mulig at den godkjennes under §15, men bare hvis de ser på det som at:
1. Bilen er en umodifisert sveitsisk Pinguin Tavria, og ikke en tungt modifisert ukrainsk ZAZ-1102 Tavria.
2. At det teller at den har vært godkjent i Tyskland, siden Sveits ikke er med i EØS.

Det virker som første samtale med Biltilsynet hadde den konklusjonen, siden vi ble bedd om å vise den frem. Så det er jo mulig, da...
Hvis tilfelle burde jeg kanskje spore opp bedre tyske papirer, som var det som fyren ville ha i den andre samtalen.

El rayo:
Biltypen den er bygd ut fra, ZAZ-1102, er en beryktet skranglete bil. Men denne er heldigvis ikke det, siden så mye av det mekaniske er byttet ut av særdeles kompetente tyskere. Det er også mulig at Fridez kjøpte eksportutgaven, hvis de hadde en; øst-europeiske bilprodusenter pleide å selge de "gode" bilene sine utenlands og de dårlige hjemme. Og med ryktet til deluxe-utgavene fra Lada her til lands, så sier det litt om hvor ille ryktet må være i hjemlandet.
Men jeg tviler grundig på at de ville godtatt en hjemme-modifisert Lada, hvis de ikke godtar en profesjonelt konvertert tidligere tysk-registrert Tavria. Uansett hadde det vært litt uaktuelt siden jeg har lite peil på å bygge bil sjøl, heh.
Batteriet har vel vært nesten utladet, og ble fullt oppladet for noen uker siden. Hvis jeg husker rett så var de nede i 4-5V (ut av 6, ikke 12) ifølge de batteri-målerne som funket. Forhåpentligvis så er de fremdeles i orden, hadde vært kjipt om de ble defekte. Bilen bevegte seg ihvertfall, så helt daue kan de ikke være. Men jo, skal passe på å holde batteriene ladd.

Jeg regnet med at det var det han mente ut fra sammenhengen, men et rart ord er det iallefall.
Uansett så er det ikke et ord jeg trenger å lære, siden fyren hadde mistet dekselet før han solgte bilen.

Howdy, folkens.
Har nettopp registrert meg her, som steg 1 i min lumske plan for å få min arvegods-elbil på veien. I Norge, iallefall.

Så jeg tenkte at jeg skulle begynne historien:
Jeg arvet en nokså interessant tidligere tysk elektrobil, kjøpt på eBay for en slikk og ingenting.
Bilen er en Tavria, der mange forskjellige produsenter har vært involvert.
Originalt var det en ZAZ-1102 Tavria, en ukrainsk skranglekasse produsert av AvtoZAZ, en levning fra gode gamle Sovjetunionen. Det er en billig kopi av Lada Samara, som sier litt. AvtoZAZ ble kjøpt av Daewoo etter at muren falt, og etter at Daewoo falt så fortsatte de på egenhånd. Og bare prøv å lese hjemmesiden deres uten intern Borat-stemme.
http://en.wikipedia.org/wiki/ZAZ_Tavria
http://www.avtozaz.com/en/

I 1991 omtrent så kjøpte et sveitsisk firma, Fridez Solar, et par hundre av disse på billigsalg, som ble ombygd til elektrisk av et tysk firma. I noen versjoner av Tavria-sagaen, ble dette arbeidet gjort i Ungarn, kanskje.
Sluttresultatet ble iallefall "Pinguin Tavria", en elektrobil for det sveitsiske bymarkedet.
Cirka 1994 gikk Fridez Solar dundrende konkurs, og de eneste etterlevningene er nyhetsutklipp om konkursboet. Men Tavria-eventyret fortsatte!
Bruno Fridez, som jeg rimelig antar hadde noen tilknytning til Fridez Solar, startet opp ny produksjon av elektrisk Tavria i 1996. Annet enn en annen produsent på motoren, så er bilen helt lik, og like skranglete, som før. Denne serien ble produsert i Tyskland, for Tyskland, og min Tavrtastiske Tavria er én av disse.
Om Bruno, så er alt historiebøkene vet om ham, at han fikk fengselstraff for underslag.

Etterhvert endte dette impulskjøpet fra eBay i Norge, (€3710!? Du taper penger hvis du ikke kjøper!) og etterhvert i mine hender, der den har stått i garasje og modnet seg.
Og nå litt om selve bilen:

Det er en todørs Golf-klon med 70-talls stil, slik man lagde biler i øst-Europa på 90-tallet. Alt som ikke er bytttet ut fra den forlot Ukraina, er skranglete som fy. Men det som er nytt, er tysk, og kvalitet. Motoren er på ~14kW, med imponerende tidlig regenerativ bremsing, koblet til den originale ukrainske girkassa, som har fått låst vekk 1. og 5. gir.
batterikapasitet er 14 store blybatterier á ~1kWh hver, som matematisk gir toppfart i én time. Totalvekt på batteriene er 580kg. De var visst et par år gamle, med lett bruk, og nå nesten et år i garasje.
Toppfart på autobahn er rapportert til 95km/h, og rekkevidde til 70-80 km. Medfølgende ladeapparat er 2kW, og jeg har tilogmed reserve av det. Full ladning skal visst ta 7-8 timer, så det blir snakk om over-natten. Etter egne prøver, så er én times lading nok til 200 meter nedoverbakke, og 190 meter oppover igjen.

For mer nøyaktige tekniske detaljer, så har jeg funnet noen andre med samme bil:
http://www.evalbum.com/1226
Jeg har ikke fått tatt noen bilder av den ennå, men det kommer nok etter hvert som jeg får tid (og gidda).

Og hvis dere har lyst å se akkurat denne bilen i aksjon, så hadde eBay-selgeren lagt ut noen videoer på nett. Advarsel: På veldig tysk!






Hvis/når jeg har tid kan jeg oversette sånn halvveis, hvis noen har lyst å forstå. Men "Schnubbnaffe" (?) er litt utenfor mine tysk-kunnskaper.

Jeg kan forøvrig tilføye at i tillegg til innregistreringsforbannelsene som hviler over denne bilen, så er det også en del rare tekniske små-forbannelser. En tidlig eier har byttet varmeapparatet til gass (for miljøet) og har klippet og herjet med batterilokkene for å få plass. I tillegg så er det installert diverse brytere og displayer i dashbordet, inklusive et panel med spenningsindikator for hvert eneste batteri, som tatt rett ut av en viss DeLorean i Tilbake Til Fremtiden. Videre, så har den tydeligvis ikke hatt godt av å stå i garasje, siden diverse ting ikke helt funker lengre: Batteri-indikatoren funket i begynnelsen og ga opp nylig, halvparten av LCD-displayene til hvert batteri er gåene, varmeapparatet som ikke funket begynte å funke igjen samtidig som viftene sluttet. Så det er nok noen av de utallige bilkyndige i familien som må ta en kikk på sikringer og sånt.

Prosjektet fremover med denne bilen, blir å få den godkjent til bruk på norsk vei. Ettersom såpass mange av firmaene har gått konkurs, gått konkurs med underslag og gått konkurs med kollaps av hele det omkringliggende økonomiske systemet, så har det ikke vært noen enkel sak å finne ut om noen noensted som har papirer på noe som helst med denne bilen. Men hvem liker ikke en utfordring...?
Og med en gjeng snille, snille norske elektrobilentusiaster med egenerfaringer på import av ymse elektrondrevne farkoster, så er det sikkert noen som er snille, snille nok å gi meg noen tips...
Jeg har lagt inn en tråd om å prøve å få den innregistrert under tekniske spørsmål, og jeg er takknemlig for innspill.
http://elbilforum.no/forum/index.php?topic=2686.0

Signing off
-Goggen240-

Halloen, folkens.

Jeg har arvet en uregistrert elektrobil med en komplisert forhistorie, egenimportert fra Tyskland, som dere kan lese mere om her:
http://elbilforum.no/forum/index.php?topic=2687.0

Kort fortalt:
Det er en ukrainsk bensinbil av lav, lav kvalitet, ombygd til elektrisk av et tysk firma etter spesifikasjoner etter sveitsiske ønsker.
Elektrisk finnes den i to versjoner: En tidlig sveitsisk fra 1991-1992, og en heltysk en fra 1996, som er det jeg har, men det er ingen nevneverdige forskjeller på de to.
Bilen er originalt en ZAZ-1102 Tavria, produsert av AvtoZAZ sånn cirka 1991-1994. I Sveits ble den solgt som Pinguin Tavria av sveitsiske Fridez Solar, og i Tyskland ble den solgt av Bruno Fridez.

Den første serien har sveitsisk typegodkjenning, og i den andre serien ble bilene godkjent hver for seg.
Denne bilen har vært innregistrert i Tyskland, og det har jeg papirer på, og jeg har kopier av de sveitsiske typegodkjenningspapirene på en bil i den første serien.

Så langt, som noen som aldri har hatt noe særlig med bil å gjøre, har jeg ikke møtt den helt store velviljen fra myndighetene om denne. I første omgang så godkjente de ikke de tyske papirene, siden det ikke var "typegodkjenning", og de sveitsiske papirene ble ikke godkjent fordi Sveits ikker i EU, og fordi (sitert) "vi ikke vet hva denne typegodkjenningen går ut på".
I første omgang ble jeg fortalt at papirene ikke helt var nok, og at jeg skulle ordne visning på nærmeste trafikkstasjon. I andre omgang så ble jeg fortalt å skaffe flere papirer til veie, og så får jeg lov å vise den frem.

Foreløpig research har gitt følgende vinkler, fra noen som egentlig ikke vet hvordan man innregistrerer en bil:

Bensinbil-utgaven var ukrainsk, Ukraina var medlem av FN på det tidspunktet, og at en ukrainsk bil dermed burde ha FNs ECE-Certificate of Compliance. Jeg har prøvd å kontake fabrikanten, AvtoZAZ, men nettsidene deres er ikke fungerende på engelsk, og jeg kan ikke ukrainsk. Gjenstående angrepsvinkel blir å spamme service-sentrene deres én etter én, til noen svarer og gir meg noen som helst papirer på bensindrevne ZAZ-1102.
Da den ble solgt i Sveits, hadde den typegodkjenning. Hvis det hadde gått an å finne en oversikt over hva sveitsiske typegodkjenningsregler var i 1991-92, kunne jeg ha levert inn de som en slags oversettelsesguide.
Da bilen ble solgt i Tyskland, var den godkjent. Noen papirer på det har jeg, og hadde jeg hatt flere så kunne det ha hjulpet.
Som en slags siste utvei, ble bensin-utgaven angivelig eksportert til Frankrike cirka 1993-1994. Hadde jeg hatt noen av de papirene, så er det iallefall noen utenfor øst-Europa og Sør-Amerika som mente at bilen er god nok for sine veier. Det finnes det kanskje papirer på.

I min erfaring med det offentlige, så pleier ting å bli godkjent bare du har nok papirer til at saksbehandler ikke gidder å lese det, men regner med at det er godt nok.
Er det noen som har noen andre gode tips til hvor jeg kan finne flere papirer, typegodkjenninger, og annet rusk og rask som kan godtas her?
Jeg har sett nevnt her på forumet enkelte firmaer som sporer opp papirer for en, er det noe å gå for? Jeg har også sett at man kan få dispensasjonsgodkjenning (i Drammen og Haugesund) ved fremvisning av bilen? Funker det?

Hvis det er noen som har noe å tilføye, eller har lyst til at jeg skal tilføye mer, så er jeg veldig takknemlig for innspill.

På forhånd takk
-Goggen240-